7.6 Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten
- 7.6.1 Post 1 Driftsutgifter
- 7.6.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter
- 7.6.3 Nye stillinger til politi- og lensmannsetaten
- 7.6.4 Schengenimplementering
- 7.6.5 Effektivisering i politi- og lensmannsetaten
- 7.6.6 Handlingsplan om vold mot kvinner
- 7.6.7 Rådgivningskontor for kriminalitetsofre
- 7.6.8 Fordelingen mellom sentrale avsetninger, faste utgifter og frie driftsmidler
- 7.6.9 Ny budsjettfordelingsmodell for politi- og lensmannsetaten
Justisdepartementet har tidligere (i 1995 og 1997) rammeoverført midler fra kap. 440 post 1 til kap. 711 Statens rettstoksikologiske institutt (SRI) post 1 til dekning av utgifter i forbindelse medanalyser som SRI har utført for politidistriktene. Fra og med 1. januar 2000 fakturerer imidlertid SRI politidistriktene direkte. Beløpene som tidligere er rammeoverført fra kap. 440 post 1 til kap. 711 post 1 skal derfor nå føres tilbake til politibudsjettet. Omregnet etter utviklingen i konsumprisindeksen utgjør den samlede tilbakeføringen 8,185 mill. kroner.
Justert for utestående beløp på 2,4 mill. kroner for analyser foretatt i 1999, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 5,785 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 711 post 1, jf. omtale under kap. 711 post 1.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
Kap. 440 | Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440): | ||
1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyesmed fra kr 4 536 621 000 til kr 4 602 406 000 | kr 65 785 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 5,785 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
Kap. 440 | Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440): | ||
1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med | kr 5 785 000 | |
fra kr 4 536 621 000 til kr 4 542 406 000 | |||
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til Budsjett-innst. S. nr. 4 hvor en samlet justiskomité uttalte:
«I St.prp. nr. 1 (1999-2000) anslår departementet et behov for opprettelse av 200-250 nye stillinger til nyutdannede studenter i år 2000. Komiteen merker seg at Regjeringen vil komme tilbake til behov for midler til nye stillinger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for neste år. Komiteen legger her til grunn at alle nyutdannede politihøgskolestudenter i år 2000 kan sikres arbeid i etaten.»
Disse medlemmer registerer at dette løftet ikke er fulgt opp av Regjeringen. Disse medlemmer mener den ekstra innsatsen for politiet som har skjedd de siste par årene må videreføres, slik at etaten blir ennå bedre i stand til å forebygge og bekjempe kriminaliteten. Det er nå noen positive utviklingstrekk i kriminalitetsbildet, bl.a. er det en tilbakegang i antallet vinningsforbrytelser, men det er fortsatt store utfordringer i forhold til grov vold, internasjonal og organisert kriminalitet og narkotikasmugling. Disse utfordringene krever et stadig sterkere politi med gode mannskapsressurser. Disse medlemmer mener at et stort flertall av de som uteksamineres fra politihøgskolen bør begynne å arbeide i etaten. I alle fall bør man ikke utdanne noen til arbeidsledighet, det blir sløsing med menneskelige ressurser. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at alle son uteksamineres fra politihøgskolen bør tilbys en stilling i politi- og lensmannsetaten. Disse medlemmer viser til forslag foran om en tilleggsbevilgning på kap. 440 post 1 med 60 mill. kroner til politi- og lensmannsetaten for å oppfylle denne garantien.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen ikke fant å kunne foreslå å opprette nye stillinger i inneværende år i et slikt omfang at det kunne sikre arbeid til alle nyutdannede politihøgskolestudenter.
Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har måttet finne inndekning på en rekke andre områder i denne innstillingen for å balansere komiteens flertallsinnstilling. Dette gir Arbeiderpartiet rom for å kunne følge opp merknaden fra Budsjett-innst. S. nr. 4 (1999-2000). Disse medlemmer viser til forslag foran om å styrke kap. 440.1 Politi- og lensmannsetaten med 60 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 4 (1999-2000) hvor justiskomiteen la til grunn opprettelse av nye stillinger som skulle sikre stillinger til politistudentene. Disse medlemmer er overrasket over at ikke de nødvendige midler er lagt inn i revidert budsjett, både fordi behovet er åpenbart, og fordi det var en så klar forutsetning fra justiskomiteens side. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om nødvendig bevilgning for å gjennomføre de nødvendige stillingsopprettelser.
Komiteen viser når det gjelder kap. 711 post 1 til merknader under avsnitt 9.13.
Bevilgningen på posten dekker politiets sideutgifter på asyl- og utlendingsområdet.
Ved behandlingen av Innst. S. nr. 80 (1999-2000) vedtok Stortinget en tilleggsbevilgning på kap. 440 post 1 på 17 mill. kroner. Midlene skulle dekke politiets merutgifter i forbindelse med en særskilt nedarbeidingsaksjon av asylrestansesaker. I St.prp. nr. 10 (1999-2000) ble det anslått at asylrestanseaksjonen trolig også ville føre til en økning i politiets sideutgifter under kap. 440 post 21 på om lag 10 mill. kroner. Disse utgiftene ville i hovedsak først påløpe i 2000, og det ble derfor varslet om at bevilgningsbehovet under post 21 ville bli vurdert i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2000.
Asylrestanseaksjonen er gjennomført etter planen, og med godt resultat. Som følge av aksjonen har politiets sideutgifter økt med 10 mill. kroner.
Overføring av asylavhør fra politiet til Utlendingsdirektoratet vil bli gjennomført fra 1. juli 2000. Det er videre knyttet betydelig usikkerhet til ankomsttallene for asylsøkere i 2000. Det er på denne bakgrunn vanskelig å gi et godt anslag på hvor store politiets sideutgifter på asyl- og utlendingsområdet faktisk vil bli i 2000. Bevilgningen på kap. 440 post 21 foreslås med dette utgangspunkt økt med ytterligere 10 mill. kroner. Regjeringen vil måtte følge utviklingen nøye, og vil vurdere bevilgningsbehovet også senere i år.
På denne bakgrunn foreslås det en samlet bevilgningsøkning under kap. 440 post 21 på 20 mill. kroner, hvorav 10 mill. kroner dekkes inn ved reduksjoner på henholdsvis 1 mill. kroner under kap. 400 Justisdepartementet, 3 mill. kroner under kap. 410 Herreds- og byrettene, 3 mill. kroner under kap. 430 Kriminalomsorg og 3 mill. kroner under kap. 443 Innsynsloven, jf. også omtalene under disse kapitlene.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 440 post 21 med i alt 20 mill. kroner. Komiteen viser når det gjelder kap. 400 til merknader under avsnitt 7.2, når det gjelder kap. 410 til merknader under avsnitt 7.3, når det gjelder kap. 430 til merknader under avsnitt 7.4 og når det gjelder kap. 443 til merknader under avsnitt 7.7.
Justiskomiteen la i Budsjett-innst. S. nr. 4 (1999-2000) til grunn at alle nyutdannede politihøgskolestudenter i 2000 kan sikres arbeid i etaten.
Regjeringen finner ikke å kunne foreslå å opprette nye stillinger i inneværende år.
Komiteen viser til sine respektive merknader og forslag om bevilgningsøkning under 7.6.1
De nordiske land arbeider hver for seg med de nasjonale forberedelsestiltak. Det er imidlertid iverksatt et nært og strukturert nordisk samarbeid for å sikre at alle landene er ferdige til samme tid. Den felles nordiske målsetningen er at alle tiltak er sluttført i oktober 2000, slik at Norden som ett område på det tidspunkt er klar til å delta fullt ut i samarbeidet. Alle de nordiske land melder at forberedelsesplanen vil bli fulgt uten forsinkelser.
Før noe land gis tillatelse fra Rådet til å anvende Schengenregelverket, og derigjennom slutte seg aktivt til samarbeidet, må landets forberedende tiltak evalueres. Til det formål anvendes ekspertgrupper ledet av organet Schengen Evaluation Working Party, som er et fellesorgan mellom EU, Island og Norge. I henhold til organets vedtatte milepælsplan skal evalueringen av de nordiske lands forberedende tiltak finne sted i ulike sekvenser i løpet av inneværende år. Evalueringen planlegges avsluttet med en beslutning i EUs Råd sent i november 2000, som forhåpentligvis godkjenner de fem nordiske lands forberedende tiltak og derved deres fulle operative deltakelse i Schengensamarbeidet.
Deltakelsen i Schengensamarbeidet er først fullt ut gjennomført når personkontrollen oppheves for reisende over de indre grenser fra Norden til de øvrige Schengenland. Rådet treffer avgjørelsen om å oppheve grensekontrollen. Av hensyn til de internasjonale flyselskapenes omlegging av reiseruter ved skifte fra vintertid til sommertid, følger EU den praksis å iverksette opphevet grensekontroll samtidig med denne type tidsendring. Det er som følge av dette grunn til å forvente at beslutningen om å fullføre de nordiske lands operative deltakelse i Schengensamarbeidet først vil bli iverksatt fra 26. mars 2001, som er tidspunktet for første skifte fra vintertid til sommertid etter at beslutningen er tatt.
Komiteen tar dette til orientering.
Justisdepartementet legger stor vekt på at de samlede ressursene i politi- og lensmannsetaten anvendes på en mest mulig effektiv måte for å sikre en god måloppnåelse.
Som et viktig ledd i dette arbeidet er det besluttet å opprette et eget Politidirektorat som skal være i drift fra 1. januar 2001, jf. Ot.prp. nr. 7 (1999-2000) og Innst. O. nr. 40 (1999-2000). Det legges til grunn at det nye direktoratet skal ha en flatere og mer dynamisk struktur enn den linjeorganisasjon som et departement nødvendigvis vil måtte representere. Direktøren for Politidirektoratet vil bli gitt en sentral plass i den videre ansettelses- og etableringsprosess.
Justisdepartementet har hatt et forslag fra en arbeidsgruppe om å opprette et Råd for samordnet bekjempelse av grenseoverskridende organisert kriminalitet (ROK) ute på høring hos statsadvokatembetene, politimestrene og organisasjonene innen politietaten. Høringsinstansene stiller seg i hovedsak positive til å etablere ROK som et ledd i arbeidet for å bekjempe den organiserte kriminaliteten. Departementet finner det naturlig å se en eventuell opprettelse av ROK i sammenheng med etableringen av Politidirektoratet.
I Danielsenutvalget (NOU 1998:4) ble det anbefalt at det iverksettes endringer i overvåkingstjenestens organisasjon og oppgaver. Overvåkingstjenestens regionale og lokale organisering vil bli omtalt i kommende stortingsmelding om politiet, mens bestemmelser om lovfesting vil bli lagt fram i ny odelstingsproposisjon i løpet av høsten.
Justisdepartementet har vurdert enkelte andre forhold av organisasjons- og oppgavemessig karakter, og det ble tidligere i år besluttet at ansvar for livvakttjenesten og organisering av denne, skal flyttes fra overvåkningstjenesten og bli samlet i Oslo politidistrikt fra 1. oktober 2000.
Justisdepartementet prioriterer høyt arbeidet med å redusere saksbehandlingstiden i straffesakskjeden, og det ble i juni 1999 nedsatt to arbeidsgrupper til dette formål, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000), side 14. Enkelte av gruppenes forslag om regelendringer er allerede under bearbeidelse i departementet. Det er forventet at arbeidsgruppene vil komme med forslag som kan grupperes i følgende kategorier:
– Interne instrukser og arbeidsrutiner
– Regelendringer
– Kompetansehevende tiltak
– Spørsmål vedrørende systemstøtte
– Ressursspørsmål
Arbeidsgruppenes rapporter skal fremlegges på et straffesakssymposium i juni 2000. Justisdepartementets oppfølgingsplan vil også bli fremlagt på dette symposiet.
Komiteen tar dette til orientering.
Regjeringen Bondevik ferdigstilte høsten 1999 en handlingsplan med tiltak mot vold mot kvinner for å styrke bekjempelsen av vold i hjemmene. Handlingsplanen inneholder 20 tiltak for bekjempelse av vold mot kvinner og oppfølging av voldsofre. Flere av tiltakene er allerede igangsatt og videreføres innenfor de respektive departementers budsjettrammer. Departementet arbeider nå med oppfølging og videreutvikling av handlingsplanen.
Komiteen tar dette til orientering.
Prøveprosjektet med rådgivningskontorer for kriminalitetsofre er nå under evaluering av Politihøgskolen. Evalueringen skal være ferdig innen 1. mai 2000.
Prøveprosjektet har vært et samarbeidsprosjekt mellom Justisdepartementet og Sosial- og helsedepartementet. Fem rådgivningskontorer, opprettet i samarbeid med lokalt politi, har inngått i prosjektet. Erfaringene hittil har vært gode, og prosjektet er utvidet med fire nye kontorer, jf. Handlingsplan om vold mot kvinner.
På bakgrunn av evalueringen av prosjektet vil det bli tatt nærmere stilling til videreføring av kontorene, herunder om kontorene bør ha en uavhengig stilling i forhold til politiet.
Komiteen tar dette til orientering.
I Budsjett-innst. S. nr. 4 (1999-2000) ba justiskomiteen om en nærmere redegjørelse i Revidert nasjonalbudsjett for 2000 om fordelingen mellom sentrale avsetninger, faste utgifter og frie driftsmidler på politi- og lensmannsetatens budsjett.
De sentrale avsetningene på politibudsjettet utgjør i 2000 totalt om lag 930 mill. kroner, som kan fordeles på 3 ulike kategorier.
a) Sentrale avsetninger som forvaltes av departementet: Denne kategorien utgjør om lag 10 pst. av de sentrale avsetningene i 2000.
b) Øremerkinger og andre midler som fordeles til etaten i løpet av året: Denne kategorien utgjør om lag 39 pst. av de sentrale avsetningene i 2000. En stor del av utgiftene blir fordelt til etaten ved årets start, og resten tildeles i løpet av året.
c) Tekniske fellesutgifter for etaten: Denne kategorien utgjør om lag 51 pst. av de sentrale avsetningene i 2000, hvorav store deler går til å dekke arbeidsgiveravgift for etaten.
Samlet utgjør de faste driftsutgiftene for politidistriktene i 2000 om lag 2,8 mrd. kroner. De variable driftsmidlene for politidistriktene utgjør i 2000 om lag 400 mill. kroner, inkludert øremerkede midler og skjønnsmidler.
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til at de frie variable driftsmidlene er viktige for at politi- og lensmannsetaten kan ha fleksibilitet i tjenesten. På denne måten kan man sette inn ekstra ressurser på tider eller i situasjoner hvor det er nødvendig. Disse medlemmer viser til at det er et klart signal fra etaten om at det er behov for større andel av frie driftsmidler. Disse medlemmer mener utfordringen fremover blir å sikre økte frie driftsmidler til politi- og lensmannsetaten.
Oslo politidistrikt har fra og med 2000 eget budsjettkapittel. Departementet benytter en såkalt rammefordelingsmodell ved beregning av budsjettet. Oslo politidistrikts budsjett inngår derfor ikke i departementets oversikter over faste og variable midler i etaten, og er således også holdt utenfor i sammenligningene som er foretatt i beskrivelsen ovenfor. En ny rammefordelingsmodell vurderes også innført for de øvrige politidistriktene. Hensikten er i hovedsak å utvikle en budsjettfordelingsmodell som stimulerer distriktene til bedre ressursutnyttelse. En slik modernisering av budsjettforvaltningen i etaten vil også innebære at skillet mellom faste og variable midler oppheves, og at det blir mer fokus på totalbudsjettet for det enkelte distrikt.
Komiteen tar dette til orientering.