5.12 Toppidrett i videregående opplæring
Det vises til Stortingets vedtak ved behandlingen av statsbudsjettet for 2000, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000):
«Stortinget ber Regjeringa om å leggje fram ei sak for Stortinget i løpet av våren 2000 når det gjeld framtida for toppidrett i vidaregåande skule.»
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen viser til at Norges Idrettsforbund og Olympiske komité har utarbeidet en rapport vedrørende toppidrett i videregående skole. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet kan ikke se at det vil være mulig å opprette nye, omfattende tilbud ved siden av de tilbud som finnes i dag. Forslaget fra Norges Idrettsforbund og Olympiske komité ville derfor innebære en nedbygging av de eksisterende, fylkeskommunale tilbud innen toppidrett.
Dersom kapasiteten i fremtiden utnyttes fullt ut og det kan dokumenteres at det ikke er et tilstrekkelig antall plasser, bør det vurderes opprettet flere tilbud innen de rammene som allerede er lagt for toppidrettsutøvere.
Etter departementets vurdering må videregående opplæring for toppidrettsutøvere ses i sammenheng med øvrige differensieringstiltak for andre målgrupper med ulike behov for tilpasset opplæring. Satsingen på differensiering og fleksibel bruk av IKT danner et godt utgangspunkt for de private og fylkeskommunale skolene som ønsker å satse på alternative opplæringsformer for sine toppidrettsutøvere.
Forskjellene i tilskuddsreglene for private toppidrettsgymnas og landslinjer er begrunnet i forskjellige rammebetingelser for private skoler og fylkeskommunale skoler. Private toppidrettsgymnas mottar 85 pst. av tilskuddsgrunnlaget under tilskuddsregel 4 for private videregående skoler med paralleller i den offentlige videregående skolen. I tillegg mottar disse et ekstra tilskudd per elev til toppidrettsdelen i 2000. Landslinjer innen skiidrett mottar også driftstilskudd etter tilskuddsregel 4. Av tilskuddssatsen er 85 pst. knyttet til godkjent kapasitet, mens 15 pst. er knyttet til faktisk elevtall. Dette betyr at landslinjer med lav kapasitetsutnyttelse i gjennomsnitt får mer i tilskudd per elev enn landslinjer med høy kapasitetsutnyttelse. Elevtellingen for høsten 1999 viser at samtlige landslinjer innen skiidrett hadde et elevtall som var lavere enn kapasiteten. Alle disse landslinjene med unntak av én skole ville ha fått mindre i driftstilskudd dersom de hadde fått tilskudd etter de samme reglene som gjelder for toppidrettsgymnasene.
Dersom den totale kapasiteten på 1 110 elevplasser (jf. omtale ovenfor) hadde vært fullt utnyttet ved landslinjene og toppidrettsgymnasene, ville disse tilbudene kostet i underkant av 65 mill. kroner per år. I rapporten fra Norges Idrettsforbund og Olympiske komité foreslås det opprettet 1 500 elevplasser, med tilskuddssatser på henholdsvis 80 430 kroner (for 750 elever) og 100 610 kroner (for de resterende). En slik ordning ville gitt årlige totalkostnader på i underkant av 136 mill. kroner. Norges Idrettsforbund og Olympiske komité fremhever at samarbeidet om toppidrettstilbud er et offentlig ansvar og at innsatsområdet forutsetter statlig finansiering.
På bakgrunn av foreliggende opplysninger om dimensjonering, tilbud og kvalitet på tilbudene innen toppidrett, ser det ut til at dagens ordning tilfredsstiller de krav som opplæringsloven og privatskoleloven setter til opplæringen. I tillegg blir det dokumentert at samarbeidet mellom skolene og idrettsklubber og -kretser fungerer godt. Dersom det er behov for en satsing på toppidrett i den størrelsesorden som skisseres av Norges Idrettsforbund og Olympiske komité, bør dette behovet dokumenteres og begrunnes ytterligere. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet foreslår at det fortsatt gis tilskudd til toppidrett etter samme regler som i dag.
Komiteen tar dette til orientering.