Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak foreslo departementet å innføre en ordning med frivillig registrering i merverdiavgiftsmanntallet når det på dugnadsbasis eller lignende i privat regi opparbeides vann- og kloakkanlegg som overdras til kommunen etter ferdigstillelsen. Entreprenørers utbygging ble ikke foreslått omfattet. Det ble antatt at endringen ikke ville gi vesentlig provenytap.

I Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) ba finanskomiteens flertall om at departementet iverksetter tiltak slik at tomteselskaper får samme merverdiavgifts- og investeringsavgiftsbelastning som kommunene. En slik utvidelse kan gi et betydelig provenytap for staten.

Bakgrunnen for departementets forslag var at det etter gjeldende regelverk blir ulik avgiftsbelastning ved henholdsvis privat og kommunal utbygging av vann- og kloakkanlegg. Private utbyggere av vann og kloakk driver ikke avgiftspliktig virksomhet knyttet til omsetning av vann og bortføring av spillvann og overvann (kloakk). De vil derfor ikke ha fradragsrett for avgift påløpt i forbindelse med opparbeidingen av anlegget. Ved en senere overføring av anlegget til kommunen, vil heller ikke kommunen oppnå fradrag for merverdiavgiften som er betalt av de private utbyggerne. Dersom kommunen derimot hadde opparbeidet vann- og kloakkanlegget selv, ville kommunen hatt fradragsrett fordi kommunen har avgiftspliktig virksomhet knyttet til omsetning av vann og kloakk.

I en del tilfeller kan utbyggingen reelt anses foretatt av kommunen eller av kommunen og de private i fellesskap, f.eks. der anlegget opparbeides av de private og deretter overdras til kommunen. I enkelte tilfeller har kommunen garantert for banklån. Det har også forekommet at kommunen har deltatt og betalt utgifter til prosjektering av anlegget. Finansdepartementet var av den oppfatning at det var uheldig at fradragsretten er avskåret fordi private formelt sett står som utbyggere, selv om kommunen i realiteten har finansiert og stått for utbyggingen. På dette grunnlag foreslo departementet en ordning med frivillig registrering i merverdiavgiftsmanntallet når det på dugnadsbasis eller lignende i privat regi opparbeides vann- og kloakkanlegg som overdras til kommunen etter opparbeidingen. I den grad slike private utbyggere er organisert og blir betegnet som tomteselskap, har departementet lagt til grunn at de vil være omfattet av ordningen, jf. også omtale i St.meld. nr. 2 (1998-99) Revidert nasjonalbudsjett 1999.

Entreprenører er ikke omfattet av forslaget. Entreprenører som bygger ut boligområder, herunder vann- og kloakknett, vil være registrert i merverdiavgiftsmanntallet for oppføring av bygg for egen eller fremmed regning. Registreringen innebærer at entreprenøren har fradragsrett for inngående merverdiavgift. Mellom entreprenører og kommuner foreligger det derfor ingen avgiftsmessig forskjellsbehandling. På denne bakgrunn er det etter departementets mening ikke grunnlag for å utvide den frivillige registreringsordningen til også å omfatte entreprenører.

Omsetning av fast eiendom er ikke avgiftspliktig virksomhet etter merverdiavgiftsloven. Tomteselskaper, private profesjonelle eiendomsutviklere og andre som driver med omsetning av fast eiendom, herunder der selskapet tilrettelegger eiendommen for vann og kloakk, vil således ikke ha rett til fradrag for inngående merverdiavgift. Dette gjelder ikke bare merverdiavgift knyttet til kostnader for opparbeidelse av vann og kloakk, men også merverdiavgift på andre varer og tjenester selskapet anskaffer. Tilsvarende gjelder også for annen virksomhet som ikke er avgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven. Det følger således av lovens system at tomteselskapet ikke kan fradragsføre merverdiavgift på slike anskaffelser.

Departementet legger på denne bakgrunn, i likhet med det som ble foreslått i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, opp til å innføre en begrenset, frivillig registreringsordning og at dette gjøres i forskrift som fastsettes av Finansdepartementet med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70 eller § 75, eventuelt begge.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det etter gjeldende regelverk er ulik avgiftsbelastning ved henholdsvis privat og kommunal utbygging av vann- og kloakkanlegg. Utbygging av kommunale vann- og kloakkanlegg blir ikke belastet merverdiavgift fordi kommunen har fradragsrett for avgiften. Anlegg bygget i regi av private tomteselskaper blir belastet full merverdiavgift fordi det ikke foreligger fradragsrett.

Disse medlemmer viser til at bakgrunnen for denne forskjellsbehandlingen er at omsetning av vann og tjenester knyttet til bortføring av spillvann og overvann (kloakk) er merverdiavgiftspliktig, mens omsetning og utleie av fast eiendom ikke er omfattet av merverdiavgiften.

Dette fører til at det ved privat utbygging og oppgradering av vann- og kloakkanlegg påløper merverdiavgift. Dersom slike anlegg ved ferdigstillelse overføres til kommunen, vil heller ikke kommunen oppnå fradrag for merverdiavgiften. Dersom kommunen i stedet står for utbyggingen eller oppgraderingen, vil den få fradrag for merverdiavgift, siden kommunen driver avgiftspliktig virksomhet knyttet til vann og kloakk. Dermed bidrar merverdiavgiftsregelverket til høyere kostnader ved privat utbygging enn ved kommunal.

Forskjellsbehandlingen innebærer blant annet at en kommune som selv opparbeider vann- og kloakkanlegg (avgiftsfritt) på et tomteanlegg før salg, får lavere kostnader enn private utbyggere som kjøper tomt av kommunen for deretter å opparbeide vann og kloakkanlegg med full merverdiavgiftsbelastning.

Disse medlemmer viser til at et flertall i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) påpekte at denne forskjellsbehandlingen er uheldig, og at flertallet ba om at det ble iverksatt de nødvendige tiltak slik at merverdi-/investeringsavgiftsbelastningen blir lik for tomteselskapene og kommunen. Disse medlemmer viser også til at dette er i tråd med anbefalingen fra Det rådgivende utvalg for saker om konkurranseforvridning etter merverdiavgiftsloven.

Disse medlemmer viser til at departementets forslag kun retter opp forskjellsbehandlingen når "det på dugnadsbasis eller i lignende privat regi opparbeides vann- og kloakkanlegg som overdras til kommunen etter opparbeiding." Disse medlemmer finner dette i og for seg prisverdig, men er i tvil om det i særlig grad er utbredt med denne type dugnadsarbeid. Disse medlemmer mener hovedproblemet er knyttet til forskjellsbehandlingen mellom kommunal opparbeiding av tomter og privat opparbeiding av de samme tomtene, foretatt av private tomteselskap eller lignende foretak.

Disse medlemmer mener derfor hovedproblemet ikke er løst med departementets forslag, og ber Regjeringen komme tilbake i Statsbudsjettet for 2001 med forslag til endringer som løser denne forskjellsbehandlingen mellom kommuner og private tomteselskaper.

Disse medlemmer har for øvrig merket seg at departementet anfører at samme merverdiavgifts- og investeringsavgiftsbelastning for kommuner og tomteselskap kan gi et betydelig provenytap for staten. Disse medlemmer finner det naturlig at eventuelle provenytap som brukes som begrunnelse mot endringer blir tallfestet, og vil for øvrig peke på at det sentrale her er likebehandling. En løsning med avskåret fradragsrett for kommunene i de tilfeller der det er konkurranse mellom kommunale og private tiltak kan derfor være et alternativ som bør vurderes, dersom provenykonsekvensene ved fritak er for store.