20.1.1 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at opposisjonspartiene gjennom arbeidet med denne innstillingen danner flertall mot en rekke av de budsjettiltak Regjeringen foreslår. Disse medlemmer viser til at budsjettrevisjonen bør holdes innenfor de rammer som er lagt til grunn i det økonomiske opplegget fra Regjeringen. Av denne grunn har disse medlemmer funnet det riktig å støtte enkelte inndekningsforslag foreslått av andre partier slik at disse forslagene får flertall.

Disse medlemmer viser til svar fra finansministeren av 4. juni om det er grunnlag for å kutte i bevilgningen på dette området. I svaret heter det:

«Låne- og tilskuddsordningen under EØS-avtalen, kap 116, post 71, har gitt finansieringsbistand til utvikling og strukturtilpasning i Hellas, Irland, Portugal og deler av Spania. Det er bevilget 187,4 mill kroner til dette formålet i 2000.

Forhandlingene mellom mottakerlandene og EFTA/EØS landene om den konkrete utformingen av den nye ordningen er blitt forsinket slik at utbetalingene først kan finne sted i 2001. Dette ble klart 22 mai. Midlene vil imidlertid komme til utbetaling i 2001. Det er derfor grunnlag for å sette ned posten i 2000 med 187,4 mill kroner."

20.1.2 Kap. 228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at dagens skole ikke godt nok oppfyller de krav som elevene og framtida krever av den. Et område dette medlem finner rom til å spesielt løfte fram i sitt budsjettalternativ er IT-satsingen i ungdomsskolen. Krittets tidsalder i skolen er nå over. Framtidas skole er en skole hvor tavle og kritt suppleres av datamaskiner og multimedia.

Dette medlem vil fremheve at framtidas skole kommer ikke av seg selv. Skal Norge ligge i forkant, krever det at vi bruker menneskelige og materielle ressurser på å få det til. Dagens PC-er i norsk skole, er utstyr som ikke er tilpasset skoleverket. Det gjelder både maskiner og programmer. En satsing på datamaskiner i skolen, må derfor stille krav til bedre maskiner og bedre programmer

Dette medlem vil påpeke at framtidas skole stiller nye krav til læreren. Han eller hun vil i større grad være veileder for den enkelte elevs arbeid. Lærerne trenger etterutdanning, både for å lære seg nye måter å lære bort på og for å kunne utnytte de muligheter IT i skolen gir. Lærere trenger ikke å finne opp hjulet flere ganger. Det må lages møteplasser på nettet hvor lærere kan utveksle ideer. Det kan være forelesningsnotater, god eksempler og illustrasjoner, advarsler mot dårlige lærebøker og lignende. På den måten kan de spare seg selv og andre for mye arbeid. Undervisningen av lærere må tilpasses dataalderen og ikke kritt-tida. Lærerskolestudenter som begynner sin utdannelse neste år, må sikres en undervisning som er tilpasset bruk av IT i ungdomsskolen.

Dette medlem går derfor inn for et program for investeringer i IT-satsing i grunnskolen, og setter av 600 millioner. Programmet skal rette seg inn mot følgende tiltak:

• – Alle lærere i ungdomsskolen skal ha egen bærbar PC.

• – Lærerne skal tilbys etterutdanning i bruk av informasjonsteknologi i undervisningen.

• – Skolene og klasserommene må få bedre tilknytning til internett.

• – Økt tetthet av PCer for elevene i ungdomsskolen.

Skolene skal etter søknad få bevilget midler til å gjennomføre disse tiltakene.

Dette medlem vil også påpeke at en slik kjempesatsing på IT vil få positive ringvirkninger til IT-næringene. Dette forslaget må sees i sammenheng med dette medlems forslag om å doble konsesjonsavgiften for tildeling av etablering og drift av tredje generasjons system for mobilkommunikasjon som i alt vil innbringe 800 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

20.1.3 Kap. 238 Kvalitetsutvikling i videregående opplæring

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg for 2000 foreslo å øke bevilgningene til etterutdannelse for lærere i videregående opplæring med 125 mill. kroner. Disse medlemmer mener at det fortsatt er viktig å styrke innsatsen på dette område, og vil øke post 21 med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under avsnitt 5.6, jf. kap. 228 post 21, og fremmer følgende forslag:

20.1.4 Kap. 239 Andre formål i videregående opplæring

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre viser til at utlånsordningen for skolebøker i videregående skole ennå ikke er iverksatt. Disse medlemmer viser til behovet for omprioriteringer på budsjettet, og foreslår at ordningen ikke settes i verk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2001 legge frem forslag om avvikling av ordningen med utlån av skolebøker.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at behandlingen av revidert nasjonalbudsjett skal være en revidering av inneværende års budsjett, og ikke en arena for ny budsjettbehandling eller omkamp av tidligere behandle saker. For disse medlemmer er det viktig at de som skal motta tilskudd eller arbeider i sektorer som er avhengig av vedtak i Statsbudsjettet eller revidering av statsbudsjettet, skal kunne budsjettere og planlegge for et år av gangen. For å oppnå dette vil disse medlemmer ved enkelte anledninger måtte stemme mot noe de er for. Dette vil være tilfelle når det gjelder utlånsordningen for skolebøker. Departementet har sendt ut tilsagnsbrev til de respektive fylkeskommuner, slik at planlegging av innkjøp og innkjøp allerede vil være i gang i den enkelte fylkeskommune.

Disse medlemmer stemte imot innføringen av denne ordningen når den var til behandling i Stortinget, disse medlemmer registrer at enkelte av de partier som stemte for en innføring av ordningen nå har snudd og ønsker å fjerne ordningen.

20.1.5 Kap. 273 Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 3273)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,viser til den vanskelige situasjonen ved Kunsthøyskolene i Oslo og Bergen. Kunstutdanningen bør opp på samme nivå som i Finland. Bergen ligger etter Oslo og det bør derfor legges opp til en opptrappingsplan for Kunsthøyskolen i Bergen over 3 år. Flertallet vil derfor øke bevilgningene til Kunsthøyskolen i Oslo med 3 mill. kroner og Kunsthøyskolen i Bergen med 3,5 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

20.1.6 Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Vannakademiet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med stiftelsen Vannakademiet på Abildsø. Denne nystartede forskningsstiftelsen har som formål å forske på og formidle forskningsresultater til land der vann er en minimumsfaktor. Komiteen viser til at Norge på denne måten kan bidra aktivt med faktakunnskaper i land der vannressurser er en knapphetsfaktor og dermed årsak til konflikter. Vannakademiet har tidligere fått noe midler fra KUF-budsjettet for året 1999. Flertallet foreslår at det bevilges 2 mill. kroner til Vannakademiet for år 2000.

Flertallet viser til forslag nedenfor.

Andøya rakettskytefelt

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at et bredt flertall i Stortinget, ved flere anledninger og senest i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1999, har gitt utrykk for at aktiviteten knyttet til Andøya rakettskytefelt (ARS) er av stor betydning for romrelatert virksomhet nasjonalt. I de senere år har ARS igangsatt omfattende virksomhet innefor forskning og opplæring. Denne virksomheten støtter opp under primærvirksomheten. Flertallet er kjent med at ARS har søkt KUF, NHD og KRD om midler til å videreføre opplæringsaktivitetene. Disse medlemmene ønsker å gi opplæringsaktiviteten knyttet til ARS rom for videre drift og foreslår at det bevilges 1 mill. kroner til dette prosjektet.

Flertallet viser også til merknad foran om Vannakademiet og fremmer følgende forslag:

20.1.7 Kap. 294 Kirkelig administrasjon (jf. kap. 3294)

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til Den norske kirkes behov for å bygge opp sitt medlemsregister. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 2 mill. kroner til kirkens medlemsregister.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil foreslår å øke bevilgningen til Kirkerådet med 3 mill. kroner. Bevilgningen fordeles med 2 mill. kroner til arbeidet med kirkens medlemsregister og 1 mill. kroner til informasjonstiltak knyttet til menighetsrådsvalget i 2001.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

20.1.8 Kap. 320 post 73 Allmenne kulturformål

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen vil vise til merknader fra flere år tilbake, som omhandler prosjektet Jugendsenteret i Ålesund. Disse medlemmer vil peke på at et flertall allerede i behandlingen av statsbudsjettet for 1998 uttalte m.a.:

«Dette flertallet har merket seg det grundige arbeidet fra arbeidsgruppens side med utarbeidingen av prosjektbeskrivelsen, og mener dette er et godt utgangspunkt".

Disse medlemmer vil peke på at prosjektbeskrivelsen la opp til en kostnadsfordeling til investeringer til et Jugendsenter med hhv. stat 60 pst., kommune 20 pst. og fylkeskommune 20 pst. Prosjektbeskrivelsen omtaler et totalbeløp av 27,2 mill. kroner, der Statens andel er anslått til kr 16 320 000. Disse medlemmer vil peke på at det til tross for flertallets positive omtale og bevilgningsforslag, fortsatt ikke har lykkes for Jugendsenteret å få realisert planene. Disse medlemmer vil vise til innstillingen fra finanskomiteen fra behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1999, der flertallet uttaler:

«Komiteens medlemmer fra Høyre, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til Innst. S. nr. 246 (1997-1998) der det ble slått fast at Tusenårsstedene i fylkene skal finansieres over post 73 Nasjonale kulturbygg. Disse medlemmer viser til at både Ålesund kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune har gjort forpliktende vedtak for å få realisert Jugendsenteret i Ålesund. Det haster nå med å få realisert dette prosjektet. Prosjektet vil bidra til å øke kunnskapene om og forståelsen for den spesielle jugendarkitekturen. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen over kap. 320 post 73 med 1,5 mill. kroner i forhold til forslaget i proposisjonen.»

Disse medlemmer viser til at til tross for disse klare uttalelsene fra Stortingets flertall, ikke har realisering av Jugendsenterets etablering seg i eget bygg. Disse medlemmer vil sterkt råde Regjeringen til å få fortgang i saken, og vil fremme forslag om å øke bevilgningen til senteret med 1 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

20.1.9 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og design

Post 50 Utsmykking av offentlige bygg

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen vil peke på betydningen av ordningen med utsmykkingsmidler til fylkeskommunale og kommunale bygg. Ordningen har bidratt til at barn og unge kan møte kunst og oppleve estetiske kvaliteter i hverdagen, og at billedkunstnere og kunsthåndverkere har fått arbeidsoppgaver der de bor. Disse medlemmer vil minne om at et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1999-2000) pekte på at ordningen ble nesten halvert i 1999 og ba om at ordningen blir trappet opp. Flertallet viste til at dette vil være et viktig kulturpolitisk tiltak i Distrikts-Norge.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

20.1.10 Kap. 323 Musikkformål

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen viser til at Rikskonsertene på grunn av budsjettkutt ikke vil arrangere konserter i barnehagene høsten 2000. Barnehagebarn i fylkene som til nå har nytt godt av tilbudet, mister dermed muligheter til å få gode musikkopplevelser. Disse medlemmer mener at det er et overordna mål at barn og unge skal kunne få gode kunst- og kulturopplevelser, og at det er viktig å styrke tilbudet i barnehagene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

20.1.11 Kap. 324 Teater- og operaformål

Post 71 Region-/landsdelinstitusjoner

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen vil peke på at Hordaland Teater har en spesiell stilling som nynorskteater med produksjoner for barn og unge. Teateret har de siste årene hatt flere nyskrevne stykker for barn og ungdom. Teateret har gjennom flere år hatt mange produksjoner til tross for svært knappe rammer, men teateret kan ikke lenger opprettholde drifta på et tilfredsstillende nivå dersom det ikke tilføres mer midler.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

20.1.12 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

Kristelig Pressekontor

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtale mellom de samme partiene i forbindelse med behandlingen av budsjettramme 3 for år 2000, jf. merknad i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1999-2000), om å bevilge kr 300 000 til Kristelig Pressekontor ved å øke kap. 326 post 78 med samme sum i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000). Ved en inkurie ble ikke dette tallet lagt til under kap. 326 post 78 i tilrådingen. Derved er ikke pengene blitt overført til formålet.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Bjørnsonfestivalen m.v.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen peker på at bibliotektilbud er en viktig del av det totale rehabiliteringstilbudet i norske fengsler. I St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving, vises det til at bare 44 pst. av soningsplassene i norske fengsler har bibliotektilbud. Disse medlemmer viser til at de innsattes store etterspørsel etter bøker og andre medier tilsier en økning allerede i år.

Disse medlemmer viser til at Bjørnsonfestivalen i Molde gjør et viktig arbeid for presentasjon av norske og utenlandske forfattere generelt, og i et ytringsfrihetsperspektiv spesielt. Disse medlemmer er kjent med at festivalen sliter økonomisk, og mener at driften må sikres ved mer midler.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

20.1.13 Kap. 335 Pressestøtte

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet. Disse medlemmer henviser også til at Høyre er imot pressestøtte på et prinsipielt grunnlag, og fremmer følgende forslag:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Dagspresseutvalget i sin utredning peker på behovet for økte bevilgninger til pressestøtte. Dette medlem er enig iat pressestøtta er avgjørende for eksistensen til lokalaviser, nr. 2-aviser og de riksdekkende meningsbærende avisene som ikke har mektige eiere i ryggen. Dette medlem vil peke på at det er stor politisk enighet om målet om å sikre ytringsfriheten, demokratiet og kulturlivet gjennom et mangfold av uavhengige medier med god geografisk spredning. Dette medlem mener at dette målet er truet ved at stortingsflertallet har skåret ned pressestøtta to år på rad. Situasjonen for flere aviser er nå så alvorlig at det trengs tiltak straks.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

20.1.14 Kap. 450 Sivile vernepliktige

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer følgende forslag:

20.1.15 Kap. 463 Datatilsynet (jf. kap. 33463)

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til behovet for oppfølging av personregisterloven for å sikre at den nye loven kan tre i kraft, og foreslår å bevilge 2,5 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

20.1.16 Kap. 541 Tilskudd til samisk formål

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at tidligere myndigheters fornorskingspolitikk har medført store problemer for mange av de samene som vokste opp og fikk sin skolegang i denne tiden. Mange av dem fikk en mangelfull skolegang og har fått liten formell utdanning.

Flertallet mener det bør opprettes et eget fond som en kollektiv erstatning for de skadene og den urett fornorskningspolitikken har påført det samiske folk. Det fremmes derfor forslag om å bevilge 75 mill. kroner til et slikt fond.

Flertallet mener avkastningen av fondet bør forvaltes av Sametinget. Avkastningen av fondet skal gå til forskjellige tiltak som vil styrke samisk språk og kultur. Lag, foreninger og enkeltpersoner skal kunne søke om midler fra fondet. Det forutsettes at Regjeringen utarbeider vedtekter for fondet.

Flertallet viser for øvrig til merknader under kap. 526 post 90.

Flertallet fremmer følgende forslag:

20.1.17 Kap. 550 Lokal næringsutvikling

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og til merknad under 8.10, og fremmer følgende forslag:

20.1.18 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke den store mangelen av billige utleieboliger. Etter flere år med kraftig stigning både i leie- og eiepriser, er det nå blitt så dyrt å leie at også en rekke husholdninger med normale inntekter ikke har råd til bolig. Norge har svært få allmennyttige utleieboliger sammenlignet med det som er vanlig i andre europeiske land og dette skaper store levekårs- og gjeldsproblemer for mange. Andelen allmennyttige utleieboliger må økes kraftig. Dette kan skje både gjennom bygging og gjennom kjøp i ordinær boligmasse.

Dette medlem vil fremme følgende forslag:

20.1.19 Kap. 600 Sosial- og helsedepartementet (jf. kap. 3600)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer følgende forslag:

20.1.20 Kap. 604 Etat for rådssekretariater og enkelte helse- og sosialfaglige oppgaver m.v.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer følgende forslag:

20.1.21 Kap. 610 Rusmiddeldirektoratet

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

20.1.22 Kap. 710 Statens institutt for folkehelse (jf. kap. 3710)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer følgende forslag:

20.1.23 Kap. 713 Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (jf. kap. 3713)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer følgende forslag:

20.1.24 Kap. 714 Statens tobakksskaderåd (jf. kap. 3714)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer følgende forslag:

20.1.25 Kap. 719 Helsefremmende og forebyggende arbeid

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke det spenningsforhold som ligger i organisasjonen AANs målsetning; det overordnede mål om å verne det ufødte liv og redusere antall aborter, samtidig som målet for rådgivningssamtalene er å gi et bredest mulig beslutningsgrunnlag for det valg som kvinnen/paret må ta. Dette medlem mener at denne typen informasjon bør skje i regi av helsevesenet som en mest mulig ensartet og verdinøytral informasjon, og at midler brukt til denne typen informasjonsvirksomhet ikke bør tilføres AAN, men det ordinære helsevesenet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

20.1.26 Kap. 730 Fylkeskommunens helsetjeneste

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.prp. nr. 47 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 241 (1999-200) Om sykehusøkonomi og budsjett 2000, samt merknad i Budsjett-innst. S. II (1999-2000). Flertallet mener det er behov for å styrke sykehusøkonomien betydelig.

Flertallet fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader og forslag fra Fremskrittspartiet i innstillingen til St.prp. nr. 47 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 241 (1999-2000) Om sykehusøkonomi og budsjett 2000. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilleggsbevilge et større beløp for å opprettholde den økningen av tjenesteproduksjonen i norske sykehus som Stortinget og Regjeringen har ønsket.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen.

Disse medlemmer viser for øvrig til forslag om økning av bevilgningen under kap. 730 post 62 med 100 mill. kroner, jf. avsnitt 7.18.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt prinsipielle syn på innsatsstyrt finansiering i helsevesenet. Dette medlem tar til etterretning flertallets syn for inneværende budsjettår, og vil bidra til å oppfinansiere den underdekningen som nå er knyttet til ordningen. Dette medlem vil derfor forhøye bevilgningen på kap. 730 post 60 med 300 mill. kroner.

20.1.27 Kap. 750 Statens legemiddelkontroll (jf. kap. 3750 og 5578)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer følgende forslag:

20.1.28 Kap. 800 Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer følgende forslag:

20.1.29 Kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak

Komiteens medlemmer fra Høyre mener støtte til foreldreveiledning ikke bør være en prioritert offentlig oppgave, og fremmer følgende forslag:

20.1.30 Kap. 847 Kompetansesenter for likestilling

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer følgende forslag:

20.1.31 Kap. 856 Barnehager

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det må tas et krafttak for å opprettholde tidligere vedtak fra Stortinget om full barnehagedekning. I tillegg ønsker dette medlem en styrking av overføringene til barnehager, slik at kommunene gis muligheter til å opprette flere barnehageplasser fremfor å legge plasser ned for å få kommunebudsjettene til å strekke til.

Dette medlem mener man må bidra til å gjøre flere barnehager mer økonomisk tilgjengelig for flere barn, ved at foreldre har råd til den oppholdsbetaling som kreves. Barnehagene skal være tilgjengelige for barn uten at foreldrene opplever oppholdsbetalingen som en stor økonomisk byrde.

Dette medlem vil påpeke aten OECD-rapport fra 1999 viser at Norge har barnehager med høy foreldrebetaling som favoriserer barn av velstående foreldre. Rapporten viser også at kontantstøtten forverrer situasjonen. For at foreldrene skal ha reel valgfrihet må prisen for barnehageplass reduseres.

Dette medlem viser til at deti dag er det et behov for mellom 10 000 og 30 000 plasser for å oppnå full barnehagedekning innen utgangen av år 2000.

Dette medlem viser til opplysninger fra Norsk Lærerlag, som sier at mellom 50 og 60 barnehager kan bli nedlagt i 2000, samt at en rekke kommuner har planer om å legge ned avdelinger i enkelte barnehager. Foreldrebetalingen er foreslått økt i halvparten av kommunene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

20.1.32 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer følgende forslag:

20.1.33 Kap. 860 Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer følgende forslag:

20.1.34 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Komiteens medlemmer fra Høyre mener kompetanseheving og rekruttering av kvinner til fiskerinæringen best oppnås gjennom det ordinære utdanningstilbudet og virkemiddelapparatet til SND.

Disse medlemmer viser for øvrig til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og fremsetter følgende forslag:

20.1.35 Kap. 1107 Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 4107)

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til at Norge ikke lenger har et høyt nivå på dyrevern og dyrevelferd. Dette arbeidet må styrkes i åra framover, både for å følge opp internasjonale krav og forbrukerkrav, men spesielt for å bedre dyrevelferden. Det er akutt behov for å styrke dyrehelsetilsynet og spesielt dyrevernsnemndene. Flere fylkesveterinærer rapporterer om at kontrollvirksomheten er betydelig redusert og dette er stikk i strid med behovet for et styrket dyrevern. Dette er nødvendig først og fremst fordi dyrevelferdshensyn tilsier at det er nødvendig. Etisk produksjon av mat er også et viktig forbrukerkrav som vil øke i tida framover. Hvis ikke dette tas på alvor mister norsk landbruk nødvendig troverdighet og tillit hos forbrukerne. God dyrehelse er ikke kun et spørsmål om etikk hos den enkelte bonde, men også et viktig ansvar for myndighetene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

20.1.36 Kap. 1060 Kystadministrasjon

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Bastesen vil understreke Redningsselskapets store betydning for sikkerheten på kysten. Disse medlemmer mener at samfunnet må trygge aktørene innen de maritime næringene og småbåtflåten bedre. Derfor ønsker disse medlemmer bl.a. å styrke beredskapen langs kysten. Redningsselskapet er en viktig aktør for å skape tryggere forhold til havs og særlig langs de nære kystfarvannene.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunnen at kap. 1060 post 70 økes med 6 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser for øvrig til St.prp. nr. 1 (1999-2000) og til sin merknad om å ikke tildele midler til WWF og IUCN utover kontingenten over Statsbudsjettet.

20.1.37 Kap. 1145 Jordskifteverket (jf. kap. 4145)

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at formålet med jordskifteinstituttet er å omforme eiendoms- og rettighetsforhold slik at de eiendommene som inngår i et jordskifte skal kunne utnyttes på en bedre måte. I henhold til § 3 i jordskifteloven skal jordskifte ikke fremmes "dersom kostnadene og ulempene blir større enn nytten for kvar einskild eiendom". Jordskifteloven har således et klart privatøkonomisk siktemål. Jordskifteloven skal fremme økonomisk hensiktsmessige driftsenheter og bidra til klart avgrensede eiendomsrettigheter. På bakgrunn av flere enkeltsaker der grunneiers eller rettighetshavers nytte av jordskiftet har vært neglisjerbar, finner disse medlemmer grunn til å understreke at det må foreligge en klar og påviselig privatøkonomisk gevinst for at det skal holdes jordskifte. Disse medlemmer mener jordskifteretten må foreta en strengere prioritering mellom ulike jordskiftesaker, og unnlate å behandle saker der den privatøkonomiske nytten av et skifte er marginal.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

20.1.38 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen

Post 50 fondsavsetninger

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

Post 74 direkte tilskudd

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres forslag til endringer i tilskuddsordningene for landbruket bl.a. gjengitt i Innst. S. nr. 167 (1999-2000) vil bidra til omstilling i retning av flere økonomisk robuste driftsenheter. Det betyr en sterkere prioritering av bruk der landbruksinntekten utgjør en vesentlig del av familiens skattbare inntekt. Disse medlemmer mener dette er nødvendig for å sikre fremtidig rekruttering av profesjonelle utøvere i landbruket. En fortsatt strukturutvikling er nødvendig for å utnytte potensialet for mer effektiv drift og et lavere kostnadsnivå i næringen. Disse medlemmer går derfor inn for en omlegging av støtteordningene slik at støtten blir mer lik per dekar dyrket mark og per husdyr, uavhengig av produksjonsvolum og brukets størrelse. Tilskuddsordningene bør utformes slik at de stimulerer til arbeidsinnsats og effektiv drift enten bruket er stort eller lite. En slik omlegging er spesielt aktuell innenfor grovfôrbaserte produksjonsområder som melk og sauekjøtt. Disse medlemmer minner om at Høyre ved behandlingen av St.meld. nr. 19 (1999-2000) motsatte seg innføringen av det ekstraordinære inntektsfradraget på 36 000 kroner pr. gårdsbruk som kompensasjon for reduserte målpriser. Høyre mente et slikt fradrag vil gi uheldige strukturvirkninger sammenlignet med løsninger som i større tar hensyn til det enkelte bruks størrelse og avkastning. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å heve bunnfradraget i støtteordningene i landbruket fra 5 000 til 15 000 kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

20.1.39 Kap. 1410 Miljøvernforskning

Post 52 Rekrutteringsstipend til kvinnelige miljøvernforskere

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer følgende forslag:

20.1.40 Kap. 1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer følgende forslag:

20.1.41 Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)

Post 39 Opplysningsplikt

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen er opptatt av de mange skipsvrakene som ligger langs kysten og utgjør en potensiell stor trusel mot miljø, fiskeinteresser og folks helse. Dessuten er det et beklagelig faktum at den meget farlige miljøgiften PCB er brukt i industriell virksomhet i mange havner. Norges Naturvernforbund har avdekket store mengder PCB på sjøbunnen langs hele kysten, og estimerer kostnadene for å rydde opp i dette problemet med mange hundretalls millioner kroner. PCB er en klororganisk gift som akkumuleres oppover i næringskjeden, og representerer en meget stor fare for både mennesker og dyr. Dermed representerer denne situasjonen også en trusel mot lokal industri som fiskeriinteresser så vel som folks helse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

20.1.42Kap. 1442 Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, foreslår at kap. 1442 post 1 Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet reduseres med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Flertallet fremmer følgende forslag:

20.1.43 Kap. 1463 Regional og lokal planlegging

Post 74 Lokal Agenda 21

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer følgende forslag:

20.1.44 Kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til at disse medlemmer har gått mot det statlige engasjementet i IT-Fornebu.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen fremmer følgende forslag:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen viser til at Sosialistisk Venstreparti helt siden forslaget om å plassere et IT-senter på Fornebu har advart sterkt mot dette, og gått imot ved alle korsveger i Stortinget. Forslaget om IT-Fornebu har fått flertall med Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiets støtte - mot alle faglige anbefalinger, med unntak av en håndfull mennesker i selskapet Investorforum. Disse medlemmer vil fortsatt advare mot at et slikt senter blir etablert på Fornebu, og vil gå imot bevilgninger til dette.

20.1.45 Kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre konstaterer med tilfredshet at arbeidsledigheten er lav. På grunn av det høye sysselsettingsnivået har det oppstått press i arbeidsmarkedet og enkelte bransjer opplever mangel på arbeidskraft og lønnspress. Derfor finner disse medlemmer å kunne redusere bevilgningene til kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak med 150 mill. kroner. Selv med en slik reduksjon vil antallet tiltaksplasser i annet halvår 2000 være høyere enn det regjeringen Bondevik foreslo i statsbudsjettet for 2000.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet konstaterer at Sentrumspartiene foreslår å redusere bevilgningene på kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak med 150 mill. kroner. Dette tilsvarer et kutt på 3 000 tiltaksplasser i annet halvår. Disse medlemmer viser til at innenfor det opprinnelige tiltaksnivået var det en forutsetning at det skulle anvendes 3 000 tiltaksplasser til innsats i verkstedindustrien. Dersom en opprettholder disse tiltaksplassene, slik Arbeiderpartiet og Sentrum var enige om i budsjettet for år 2000 vil tiltaksnivået for de øvrige tiltakene være svært lavt resten av året. Disse medlemmer mener at et så lavt tiltaksnivå vil gi klare negative virkning for arbeidsmarkedspolitikken og gå utover langtidsledige, sosialhjelpsmottakere og innvandrere.

Disse medlemmer vil bemerke at dette er stikk i strid med det Sentrumspartiene har gått inn for i Utjamningsmeldingen som regjeringen Bondevik la fram.

Disse medlemmer mener at det nivået vi har hatt på arbeidsmarkedstiltak i 1. halvår er også helt avgjørende for å greie å få oppfylt det et enstemmig Storting har bedt om, nemlig å få flyktninger og innvandrere raskere ut av mottak og raskere i aktivitet ute i kommunene.

20.1.46 Kap. 1600 Finansdepartementet

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer følgende forslag:

20.1.47 Kap. 1700 Forsvarsdepartementet

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer følgende forslag:

20.1.48 Kap. 1719 Fellesutgifter under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4719)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer følgende forslag:

20.1.49 Kap. 1720 Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 4720)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer følgende forslag:

20.1.50 Kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760)

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen mener fortsatt at det er feil prioritering å bygge et nytt skytefelt på Østlandet, og foreslår derfor å redusere i kap 1760 post 47 med til sammen 21,5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

20.1.51 Kap. 1790 Kystvakten (jf. kap. 4790)

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen vil peke på at Kystvakten ivaretar i dag mange viktige oppgaver, ikke minst knyttet til miljø- og ressursforvaltning. Disse medlemmer vil styrke dette arbeidet og fremmer følgende forslag:

20.1.52 Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Post 21 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer følgende forslag:

20.1.53 Kap. 1810 Oljedirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer følgende forslag:

20.1.54 Kap. 2603 Trygderetten

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

20.1.55 Kap. 2683 Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer følgende forslag:

20.1.56 Kap. 2750 Syketransport m.v.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen vil vise til dokument 8-forslaget fra representantene Ballo og Alvheim angående dekning av utgifter for tilbaketransport med luftambulanse. Disse medlemmer mener at utgiftene skal dekkes av Rikstrygdeverket når andre transportformer framstår som så belastende begrunnet av lang reiseavstand i kombinasjon med pasientenes nedsatte helsetilstand, at alternative transportformer i praksis ikke vil kunne benyttes. I påvente av at dokument 8-forslaget blir behandlet, mener disse medlemmer at de løpende kostnader fortsatt skal dekkes av Rikstrygdeverket, og at utgiftene ikke skal belastes den enkelte fylkeskommune. Til inndekning for dette formålet legger disse medlemmer inn 5 mill. kroner i sitt alternative budsjettforslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

20.1.57 Kap. 2751 Medisiner m.v.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer følgende forslag:

20.1.58 Auksjonering av UMTS-konsesjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til erfaringene fra Storbritannia vedrørende auksjonering av konsesjoner for etablering og drift av tredje generasjons system for mobilkommunikasjon (UMTS) som innbrakte rundt 300 mrd. kroner og at dette nå kopieres av andre land ved tildeling av slike konsesjoner. Disse medlemmer mener at også Norge bør benytte seg av auksjon etter mønster av Storbritannia, men at myndighetene først må utarbeide konsesjonsbestemmelser, herunder dekningsgrad og den tidsperiode som skal gjelde for utbyggingen. På grunn av en annen befolkningstetthet og topografi kan en ikke forvente de samme inntekter som i Storbritannia, men i Norge er mobiltettheten sannsynligvis større enn i Storbritannia, slik at det å beregne en inntekt på 10 mrd. kroner ved auksjonering av disse konsesjoner skulle være oppnåelig.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen tildele UMTS-konsesjoner basert på auksjonsprinsippet etter mønster av Storbritannia og forhåndsbestemte konsesjonskrav, herunder utbyggingsgrad, tidsperiode for utbygging, med mer.»