19.5.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Etablering av Labro Teknologisenter er igangsatt på bakgrunn av behov definert av vannkraft- og el-forsyningsrelaterte virksomheter, og skjer i samarbeid med regionale og sentrale høgskoler og universiteter. Bakgrunnen for etablering av senteret er et økende behov for bevaring og videreutvikling av nødvendig kompetanse innen vassdragsrelaterte teknologiområder. Bransjen har ved flere anledninger uttrykt bekymring over at kompetansen er i ferd med å forsvinne. Skolen skal være et opplæringssenterfor videre- og etterutdanning av personell knyttet til vannkraftproduksjon, vassdragsdrift og elektrisitetsdistribusjon. Senteret skal også benyttes av andre institusjoner til undervisning, informasjon og FoU knyttet til elforsyning. Olje- og energidepartementet støttet oppstart og planlegging av prosjektet med 0,7 mill. kroner i 1999.

Næringen vil selv eie og ha en aktiv deltagelse i senteret, samt sørge for at erfaringsoverføring og kompetansespredning får en sentral plass. Det er forutsatt at finansieringsbehovet for 2000 fordeles mellom bransjen og myndigheter etter samme mønster som i 1999. Etableringsfasen vil avsluttes i løpet av 2000. Når senteret settes i drift, forutsettes det at løpende driftsutgifter i sin helhet dekkes av inntekter fra kursvirksomhet. Det totale finansieringsbehovet i 2000 er anslått til 9,4 mill. kroner, hvorav egenfinansiering fra næringen og tilskudd fra Buskerud fylkeskommune, Norges forskningsråd og andre utgjør henholdsvis 4,4 og 1,9 mill. kroner.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det en tilleggsbevilgning på 3,1 mill. kroner til statlig støtte ved etablering av Labro Teknologisenter. Det settes som forutsetning for utbetaling av støttebeløpet at det foreligger tilsagn om støtte fra de øvrige aktørene i henhold til oppsatt budsjett. Bevilgningen under kap. 1830 post 21 øker med 3,1 mill. kroner, fra 12,5 til 15,6 mill. kroner, i 2000. Tilleggsbevilgningen foreslås inndekket gjennom økt uttak fra Konsesjonsavgiftsfondet, jf. omtalen under kap. 4829 post 50.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke kap. 1830 post 21 med 3,1 mill. kroner. Flertallet viser når det gjelder kap. 4829 post 50 til merknader under avsnitt 19.10.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under avsnitt 4.5.17.

19.5.2 Post 50 Norges forskningsråd, kan overføres

Sammendrag

På bakgrunn av økte utgifter knyttet til deltakelse i Nordisk energiforsknings nærområdevirksomhet og ETAP, foreslås det omdisponert 0,8 mill. kroner fra kap. 1830, post 50 til post 70, jf. omtalen under sistnevnte post.

Som et budsjettiltak for å dekke inn nødvendige utgiftsøkninger under andre budsjettområder i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, foreslås det videre å redusere bevilgningen til Norges forskningsråd med 5 mill. kroner. Kuttet vil hovedsakelig ramme brukerstyrt forskning. Totalt sett reduseres dermed bevilgningen under kap. 1830 post 50 med 5,8 mill. kroner, fra 176,5 til 170,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 19.5.2, kap. 1830 post 50

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 1830 post 50 med i alt 5,8 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

Disse medlemmer viser til merknad under avsnitt 4.5.17.

Komiteens medlemmer fra Høyre er av den oppfatning at forskning på utviklingen av en mer effektiv og miljøvennlig energiteknologi er av stor betydning både for å finne nye og bedre måter å utnytte energiressursene på, og for å sikre en lavere miljøbelastning på begrensede energiressurser. Disse medlemmer ønsker derfor å øke bevilgningen til energiforskning med 8 mill. kroner ut over Regjeringens forslag for å styrke forskningsinnsatsen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen peker på betydningen av forskning i arbeidet med å utvikle nye og alternative energiformer. Det er for det første av stor betydning at norsk industri blir konkurransedyktig med andre lands industri når dette markedet vokser i fremtiden.

Det er politisk enighet om at energiproduksjonen må gjøres mindre avhengig av fossile brennstoffer. Dette krever kommersiell tilgang på ny og alternativ energiteknologi. Slik teknologi kunne komme til å spille en meget viktig rolle for bedrifter i en fremtid der miljøvennlig og fornybar energi er en etterspurt vare, og flere nasjoner vil konkurrere om å erobre dette markedet. Forskning på nye energiformer vil stå helt sentralt i alle land, og dette medlem ønsker ikke at Norge skal sakke akterut.

Dette medlem går imot den foreslåtte reduksjonen på 5,8 mill. kroner på kap. 1830 post 50.

19.5.3 Post 70 Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres

Sammendrag

Gjennom vedtak i den Nordiske Embetsmannskomité for energi er det besluttet å bevilge 2,5 mill. kroner til Nordisk energiforsknings nærområdevirksomhet. Norges andel av utvidelsen utgjør om lag 0,55 mill. kroner. Nåværende bevilgning under kap. 1830 post 70, som blant annet dekker utgifter til Nordisk energiforskningsprogram, er ikke tilstrekkelig til å dekke denne utvidelsen.

EØS-komiteen har nå besluttet å delta i EUs program for studier, analyser, prognoser og annet tilknyttet arbeid i energisektoren (ETAP). ETAP er et av seks delprogrammer under det såkalte rammeprogrammet for tiltak innenfor energisektoren. Formålet med delprogrammet er etablering av et program for regulær overvåkning av utviklingen i energimarkeder, slik at energirelaterte policy-beslutninger kan treffes på grunnlag av en felles analyse.

Norge er en stor energilevarandør til Europa. Vår deltakelse i ETAP er viktig da det gir god innsikt i indre energimarkedsspørsmål, herunder politiske rammer for drøftelser av blant annet energiforsyningssikkerhet og energirelaterte miljøspørsmål. Vinklingen i delprogrammet sammenfaller godt med norske aktiviteter og interesser på området, og vil være et godt tillegg til aktivitetene innenfor forskning og deltakelsen i programmene SAVE og ALTENER, som er to andre delprogrammer i rammeprogrammet for tiltak innenfor energisektoren.

Beslutningen i EØS-komiteen innebærer at EØS/EFTA-landene har plikt til å ta del i finansieringen av delprogrammet som for Norges del anslås å utgjøre 0,25 mill. kroner i 2000.

Med bakgrunn i ovennevnte foreslås det å omdisponere 0,8 mill. kroner fra kap. 1830 post 50 til post 70. Dette innebærer at bevilgningen under kap. 1830 post 70 øker fra 7,4 til 8,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 1830 post 70 med 0,8 mill. kroner.