19.14 Kap. 5685 Aksjer i den norske stats oljeselskap a.s
I St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble det budsjettert med 2 250 mill. kroner i utbytte fra Statoil i 2000 for regnskapsåret 1999. Det ble understreket at endelig vedtak om utbytte fattes av Statoils generalforsamling våren 2000 basert på gjeldende utbyttepolitikk og faktisk resultat for 1999.
Konsernets realiserte årsoverskudd for 1999 ble 3 403 mill. kroner. Gjeldende utbyttepolitikk for Statoil tilsier at utbyttet skal tilsvare 50 pst. av resultatet etter skatt, jf. St.prp. nr. 1 og Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-1998). På denne bakgrunn ble utbyttet fra Stat-oil for regnskapsåret 1999 fastsatt til 1 702 mill. kroner i Statoils ordinære generalforsamling 2000. Dette er en reduksjon på 548 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 2000. Endringen medfører en netto reduksjon av statens kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten med 548 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 5685 post 80 med 548 mill. kroner.
Statnett SF ble etablert i 1992. Statnett eier ca. 80 pst. av sentralnettsanleggene, deler av regionalnettet og i hovedsak alle overføringsforbindelsene til utlandet. Selskapet er systemansvarlig for det norske kraftsystemet og har ansvaret for å utvikle og drive sentralnettet. Videre har Statnett også ansvaret for tilretteleggingen av kraftutvekslingen med utlandet.
Som et av foretakets styringsfunksjoner ble det opprettet et brukerråd der de viktigste gruppene som bruker sentralnettet deltar. Målet med brukerrådet er å sikre brukerne reelt innsyn i foretakets virksomhet, samt være et supplement til myndighetenes monopolkontroll. Brukerrådet skal primært ta opp og behandle saker som er av stor økonomisk betydning for brukerne av sentralnettet. Brukerrådet er nærmere beskrevet i St.prp. nr. 100 (1990-1991) Omorganisering av Statkraft.
Det har vært en betydelig utvikling i kraftmarkedet siden 1992. Olje- og energidepartementet ser det nå som hensiktsmessig å foreta en nærmere presisering av brukerrådets arbeidsområde, samt gjennomføre mindre endringer av virkemåte og sammensetning i forhold til hva som er beskrevet i St.prp. nr. 100 (1990-1991).
Brukerrådet har i dag fem medlemmer, og oppnevnes av foretaksmøtet for perioder på to år. Tre medlemmer oppnevnes etter innstilling fra Energiforsyningens Fellesorganisasjon (Enfo), ett medlem oppnevnes etter innstilling fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og ett medlem oppnevnes etter innstilling fra Forbrukerrådet. NHO innstiller normalt sin representant fra Prosessindustriens Landsforening (PIL).
Statnettkundenes Fellesorganisasjon (SFO) ble opprettet i 1993 av Statnetts direkte kunder for å ivareta medlemmenes felles forretningsmessige interesser overfor foretaket. SFO representerer de fleste produsentene og regionalnettseierne som er direkte tilknyttet sentralnettet. Til sammen står SFOs medlemmer i dag for om lag 80 prosent av sentralnettets inntekter. De øvrige direkte kundene representeres av PIL eller er uorganiserte. Olje- og energidepartementet legger nå opp til at SFO skal bli representert i brukerrådet.
Det er i dag ikke klare grenser for hvilke saker brukerrådet skal behandle. Olje- og energidepartementet ser det som hensiktsmessig å presisere de oppgavene som det er naturlig at brukerrådets arbeid skal omfatte. Målsetningen med brukerrådet er blant annet å bidra til effektiv kontroll av Statnetts monopolvirksomhet, jf. St.prp. nr. 100 (1990-1991).
Etter Olje- og energidepartementets vurdering bør brukerrådet gis anledning til å uttale seg om saker av prinsipiell betydning for foretakets ansvar for sentralnettsordningen, kraftsystemplanleggingen og systemansvaret slik disse er regulert i myndighetenes rammevilkår overfor foretaket. Dette er oppgaver som er tillagt Statnett, og som er regulerte monopoloppgaver. Prinsippet om at brukerrådet primært skal ta opp og behandle saker som er av stor økonomisk betydning for brukerene av sentralnettet legges fortsatt til grunn.
Brukerrådets leder har i dag møte- og talerett i Statnetts styre. Styret behandler imidlertid også saker som ligger utenfor hva som etter Olje- og energidepartementets oppfatning er å anse som brukerrådets arbeidsområde. Styret bør ha anledning til å diskutere saker uten at brukerrådets leder er til stede. Olje- og energidepartementet legger derfor opp til å erstatte leders møte- og talerett med andre former for kontakt og informasjonsutveksling mellom brukerrådet og Statnetts styre. Dette skal sikre en tilfredsstillende dialog mellom brukerrådet og styret. Det skal også legges vekt på at eventuelle avvikende syn mellom flertall og mindretall i brukerrådet skal komme fram.
Statnett skal være en nøytral servicebedrift for brukerne av det norske kraftsystemet. Olje- og energidepartementet legger til grunn at foretakets brukerråd skal ha en aktiv og effektiv påvirkning på foretakets beslutninger knyttet til områdene som er nevnt ovenfor, samt fortsatt være et supplement til myndighetenes monopolkontroll. Den direkte klageadgangen til departementet opprettholdes.
Endringene som skissert over krever små endringer av Statnetts vedtekter. Det legges opp til at vedtektene endres og nytt brukerråd oppnevnes på foretaksmøtet i juni 2000.
Regjeringen legger opp til at Olje- og energidepartementet innenfor de skisserte prinsipper kan foreta endringer knyttet til brukerrådet i framtiden.
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Statnett ble opprettet til erstatning for overføringsrådet som var brukerstyrt. Brukerrådet skulle sikre brukerne et reelt innsyn i foretakets virksomhet. Flertallet viser i den forbindelse til St.prp. nr. 100 (1990-1991).
«Etter departementets vurdering vil et brukerråd bidra til en effektiv kontroll av nettforetakets disposisjoner og være et viktig supplement til NVEs kontroll av nettmonopolene i kraftsektoren. Dette forutsetter at rådet har fullt innsyn i nettforetakets virksomhet. (...)
VI § 9): Statnett bør i motsetning til Statkraft pålegges relativt strenge begrensninger for sitt virkefelt. Nettforetaket vil være i en monopolsituasjon og som følge av denne stilling, ha en sentral rolle i kraftforsyningen. Foretakets monopolstilling medfører at en må begrense dets virkefelt slik at ikke dets økonomiske basis benyttes til ekspansjon på nye områder på bekostning av sentralnettbrukerne.»
Flertallet er enig i at kraftmarkedet har gjennomgått en betydelig utvikling siden 1992. Flertallet finner av samme grunn og Stortingets behandling av Eiermeldingen, St.meld. nr. 40 (1997-1998), tiden inne til en revurdering av St.prp. nr. 100 (1990-1991) og forutsetter en gjennomgang av både Statnetts roller, utøvelse av forvaltning og eierskap og brukernes plass i et nyorientert Statnett. Flertalletvil ikke kunne tilrå en endring av status til brukerrådets leder før en slik vurdering foreligger.
Flertallet finner det imidlertid rimelig at Statnett-kundenes fellesorganisasjon (SFO), som representerer hovedtyngden av Statnetts kunder, får en sentral plass i dagens brukerråd.
I St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble det varslet at forslag om langsiktig utbyttepolitikk for Statkraft SF ville bli fremmet på et senere tidspunkt.
I Budsjett-innst. S. I (1999-2000) ba flertallet i finanskomiteen om at forslag til langsiktig utbyttepolitikk for Statkraft SF blir fremlagt senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2000. I Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000) ga flertallet i energi- og miljøkomiteen sin tilslutning til dette.
Regjeringen ser det som viktig å fastsette langsiktig utbyttepolitikk for Statkraft SF, men har så langt ikke fått utredet og behandlet denne saken grundig nok på grunn av stort saksomfang. Regjeringen vil derfor komme tilbake med forslag til langsiktig utbyttepolitikk for Statkraft SF i St.prp. nr. 1 (2000-2001).
Komiteen tar dette til orientering.