16.10 Kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen
- 16.10.1 Fullmakt til å overskride byggebevilgninger
- 16.10.2 Post 31 Videreføring av byggeprosjekt, kan overføres. (Nytt Rikshospital)
- 16.10.3 Post 32 Prosjektering av nybygg, kan overføres. (Prosjektering av nytt operahus)
- 16.10.4 Post 36 Kunstnerisk utsmykking
Statsbygg fikk i 1999 overskridelsesfullmakt på fremmedkapitler mot tilsvarende innsparing på Statsbyggs kapitler, jf. St.prp. nr. 67 (1998-1999) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1999,og Innst. S. nr.236 (1998-99). Det foreslås at tilsvarende fullmakt også gis for 2000, jf. forslag til vedtak.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XVIII, under kap. 22 Komiteens tilråding.
Stortinget fastsatte i desember 1999 en kostnadsramme på 5 713 mill. kroner, prisjustert pr. juli 1999, jf. St.prp. nr. 5 (1999-2000) Om utvidelse av kostnadsrammen for Nytt Rikshospital - økning av bevilgningen for 1999, for prosjektet Nytt Rikshospital (NRH). Pr. desember 1999 gir dette en kostnadsramme på 5 744,5 mill. kroner, inkludert en reserve på 105 mill. kroner. Flytteprosessen startet i februar 2000, og vil være gjennomført i juni 2000. Hovedinnflytting vil finne sted i månedsskiftet mai/juni 2000. Utvidelsene vedtatt i 1996 (U-96) skal etter planen være ferdige ved årsskiftet 2000/2001.
Det er i løpet av våren gjennomført en ny gjennomgang av fremdrift og økonomi i prosjektet. Fremdriften er nå som planlagt. Det er imidlertid konstatert en økning i forventet sluttkostnad for de bygningstekniske arbeidene. På denne bakgrunn har Finansdepartementet i brev til Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 15. mars 2000 godkjent utløsning av 35 mill. kroner av reserven på 105 mill. kroner som er bevilget i 2000 (jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000). Tillegg nr. 8 Om økning av bevilgningen til Nytt Rikshospital). Det vil etter hovedinnflytting være behov for å utløse den resterende reserven på 70 mill. kroner for å dekke tidligere uforutsette utgifter som er oppstått etter flytting startet, og som påløper etter hovedinnflytting. I tillegg er det identifisert behov for tiltak knyttet til både hovedprosjektet og utvidelsen i 1996 som beløper seg til 102 mill. kroner. Disse tiltakene omfatter nødvendige utbedringer og justeringer av eksisterende bygninger og anlegg, samt tiltak som må gjennomføres for å sikre sykehuset tilfredsstillende funksjonalitet. Tiltakene omfatter utbedring av varme- og kjøleanlegg, ventilasjon, elektriske arbeider og komplettering av sentralt driftsanlegg. Utover de nevnte områdene er det behov for en rekke mindre modifikasjons- og ut-bedringsarbeider.
Det er usikkerhet omkring behovet for ytterligere tiltak ut over de som nå er identifisert. På grunnlag av erfaringene så langt, må man regne med å avdekke nye forhold i forbindelse med innflytting, idriftsetting og opptrapping til full drift ved sykehuset. Usikkerheten knytter seg særlig til varme-, kjøle- og ventilasjonssy-stemene. Videre er det fortsatt usikkerhet knyttet til valutaendringer i forbindelse med kjøp av medisinsk utstyr. Det er derfor behov for å avsette en ny reserve på 80 mill. kroner.
På denne bakgrunn foreslås prosjektets kostnadsramme, inkludert den foreslåtte reserven, økt med 182 mill kroner til 5 926,5 mill kroner (prisjustert pr. desember 99).
Bevilgningen under kap. 1580 post 31 i 2000 foreslås økt med 142 mill kroner. Bevilgningsbehovet i 2001 tas opp i forbindelse med statsbudsjettet for 2001. I tillegg er det behov for å styrke Rikshospitalets budsjett med 40 mill. kroner for at Rikshospitalet skal kunne gjennomføre egne prosjekter i forbindelse med driftsmessige tilpasninger i det nye sykehusbygget. Det vises til omtale under kap. 731.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 1580 post 31 med 142 mill. kroner. Komiteen viser når det gjelder kap. 731 til merknader under avsnitt 9.19.
Komiteen slutter seg videre til Regjeringens forslag til fullmakt om å utvide kostnadsrammen for Nytt Rikshospital med 182 mill. kroner, til 5 926,5 mill. kroner, jf. forslag XXII under kap. 22 Komiteens tilråding.
I St.prp. nr. 48 (1998 -1999) Om nytt operahus (II), er det anslått et behov på 50 mill. kroner til gjennomføring av arkitektkonkurranse og prosjektering frem til og med forprosjekt. På denne bakgrunn ble det satt av 15 mill. kroner til dette formålet i statsbudsjettet for 2000. Anslaget var basert på arbeidsrutiner og erfaringer fra Statsbyggs gjennomføringsmodell, der blant annet kostnadene til byggeadministrasjon ble forskuttert av Statsbygg frem til byggebevilgning ble gitt.
For å sikre et best mulig beslutningsunderlag, og for å redusere risikoen for forsinkelser og fordyrende arbeider i detaljprosjektering og byggefase, foreslås det nå lagt større ressurser i prosjektets tidligfase enn forutsatt i St.prp. nr. 48 (1998-1999). Budsjettmessig innebærer dette en vektforskyning mellom forprosjekt og detaljprosjekt, og ikke en økning i de samlede utgifter ved byggeprosjektet. Målsettingen er å avklare alle prinsippløsninger og valg av hovedløsninger i forprosjektfasen. Modellen innebærer redusert risiko for endringer, forsinkelser og fordyrende arbeid i byggefasen, og reservepåslaget i kostnadsrammen forutsettes å bli mindre. Omleggingen av belastningen av internadministrasjon til de faser hvor de hører hjemme, som følger av St.prp. nr. 84 (1998-1999) Om ny strategi for Statsbygg og etablering av Statens utleiebygg AS, samt en viss økning i de internadministrative kostnadene, medfører et økt bevilgningsbehov i fasen frem til godkjent forprosjekt. I forhold til opprinnelig anslag er det videre en kostnadsøkning i forbindelse med arkitektkonkurransen. Til sammen gir dette et samlet bevilgningsbehov for planfasen på om lag 90 mill. kroner. Det er da lagt til grunn at planarbeidet gjennomføres innen den tidsrammen som er skissert og at ingen spesielle problemer oppstår. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet knyttet til bevilgningsbehovet for planfasen, ikke minst fordi prosjekt ennå ikke er valgt. En av hovedforutsetningene for bevilgningsbehovet på 90 mill. kroner frem til godkjent forprosjektet, er at arkitektkonkurransens vinnerutkast kan legges til grunn for skisseprosjektet uten konseptuelle endringer av betydning, og at kontrahering av arkitekt og oppstart skisseprosjekt går som planlagt.
Som planleggingsramme for prosjektet legges fortsatt til grunn 1 800 mill. kroner (pr. januar 1999) som forutsatt i St.prp. nr. 48 (1998-1999), inklusive økningen på 40 mill. kroner til prosjektering. Merbehovet på kap. 1580 post 32 i 2000, tilsvarende om lag 6 mill. kroner, dekkes innenfor bevilgningen på kap. 1580 post 32 i 2000.
Det foreslås at Stortinget samtykker i at Statsbygg innenfor kostnadsoverslaget på 90 mill. kroner i løpet av 2000 kan inngå kontrakter om prosjekteringsarbeider jf. forslag til vedtak.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om fullmakt til å inngå avtale om forprosjektering, jf. forslag XXI under kap. 22 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen mener at prosjektering av et eventuelt nytt operahus ikke er et offentlig ansvar, og vil motsette seg at det disponeres midler fra denne posten til slikt formål.
Flere bygg som overføres til Statens utleiebygg AS inneholder utsmykninger som enten er avsluttet eller fortsatt er under utarbeidelse. I St.prp. nr. 84 (1998-1999) Om ny strategi for Statsbygg og etablering av Statens utleiebygg AS, heter det:
«Når det gjelder kunstnerisk utsmykking som allerede befinner seg i bygg som skal overføres Statens utleiebygg AS, vil Statsbygg i samråd med Utsmykkingsfondet for offentlige bygg vurdere hvorledes denne skal håndteres.»
I St.prp. nr. 1 (1999-2000). Tillegg nr. 10 Om etablering av Statens utleiebygg AS, heter det:
«Regjeringen legger til grunn at alle vesentlige forhold knyttet til den kunstneriske utsmykkingen må være avklart før eiendommene overføres Statens ut-leiebygg AS.»
I Innst. S. nr. 81 (1999-2000) sier familie-, kultur og administrasjonskomiteen:
«Flertallet viser til proposisjonens omtale av forholdet til arkitektur, estetikk og kunstnerisk utsmykking. Flertallet vil påpeke viktigheten av at Statsbygg og Statens Utleiebygg A/S, som statlige selskap har et spesielt ansvar for utsmykking av offentlige bygg.»
For å ivareta dette legges det opp til følgende prosedyre:
– Utsmykkingen følger med de bygg som overføres til Statens utleiebygg AS ved etableringen 1. juli 2000.
– Utsmykking som er integrert i bygningskroppen, og som ikke lar seg skille fra bygningen uten vesentlige inngrep og kostnader, er å betrakte som del av bygningen og således selskapets eiendom.
– Statens utleiebygg AS gis en vederlagsfri disposisjonsrett til den løse utsmykkingen så lenge bygningen er i selskapets eie og staten eier flertallet av aksjene i selskapet.
– Løs utsmykking tilbakeføres staten (v/Utsmykkingsfondet for offentlige bygg) ved et eventuelt framtidig salg av eiendommen, eller dersom det skulle skje et salg av flertallet av aksjene i Statens utleiebygg AS.
– Det vil ikke bli betalt vederlag til Utsmykkingsfondet for offentlige bygg for integrert utsmykking.
– Statens utleiebygg AS utarbeider avtaler om vedlikehold m.m. av utsmykkingene (gjelder både løs og integrert utsmykking) med sine leietakere etter modell av Utsmykkingsfondets brukeravtale. Det vil i avtalen refereres til reglene i Lov om opphavsrett til åndsverk av 12. mai 1961.
– Statens utleiebygg AS kan bruke Utsmykkingsfondet som rådgivende instans mot vederlag i spørsmål som angår håndteringen av utsmykkingen i byggene.
– Når det gjelder integrert utsmykking plikter Statens utleiebygg AS å gjøre eventuell ny eier oppmerksom på opphavsrettslige forhold.
– Når det gjelder utsmykkingssaker under utarbeidelse i bygg som overføres Statens utleiebygg AS, følger disse vanlig prosedyre under Utsmykkingsfondet.
Komiteen tar dette til etterretning.