15.16 Saker til orientering for Stortinget
- 15.16.1 Om fjellrev, jf. Stortingets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000)
- 15.16.2 Tapsutvikling og evaluering av forebyggende tiltak i rovviltforvaltningen
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2000 uttrykte stortingsflertallet bekymring for fjellrevens bestandssituasjon i Norge, og ba om at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett "skisserer tiltak, tidspunkt og finansieringsordning, slik at dette flertallet kan være sikker på at fjellreven fortsatt er en del av vår fauna".
Miljøverndepartementet har bedt Direktoratet for naturforvaltning utvikle en strategi for forvaltning av fjellrev med sikte på å unngå at fjellreven forsvinner fra Norge. Arbeidet med strategien vil være sluttført i løpet av første halvår 2000. Det er derfor for tidlig å redegjøre for eksakte tiltak i revidert nasjonalbudsjett. Imidlertid er det allerede klart at innfanging, avl og utsetting av fjellrev er ett av tiltakene direktoratet vil gå inn for. Slik utsetting vil tidligst kunne skje om to år. For øvrig vil overvåkingen av fjellrevbestanden og samarbeidet med Sverige og Finland fortsette. En redningsplan for fjellreven vil måtte gå over flere år dersom den skal ha effekt. Direktoratet anslår at det vil ta 5-10 år før eventuelle resultater kan tolkes.
Komiteen tar dette til orientering.
Det er i proposisjonen redegjort for saken.
Ordningen med iverksetting av forebyggende tiltak mot rovviltskader har så langt ikke ført til tapsreduksjon dersom man utelukkende vurderer tiltakene opp mot de samlede rovvilttap. Det er imidlertid viktig at slike vurderinger også tar hensyn til at rovviltbestandene har økt i perioden siden St.meld. nr. 35 (1996-1997) ble behandlet, og at både praktiske og økonomiske begrensinger finnes i forhold til hvilke tiltak det er mulig eller ønskelig å iverksette. Sett i lys av de økte rovviltbestandene, samt den store interesse som finnes blant brukere for å søke om prosjekter, er det sannsynlig at tapene ville økt ytterligere dersom ikke tiltakene hadde vært iverksatt.
All erfaring fra Norge og andre land viser at tiltak som skiller bufe/rein og rovdyr i tid og rom har meget god effekt. Erfaringer fra andre typer av tiltak kan variere noe mellom år og mellom områder. Hovedkonklusjonen er likevel at tiltakene bidrar til å forebygge skader, selv om effekten kan variere fra svært liten til meget god. Bruken av gjetere kombinert med hunder er et eksempel på tiltak som viser seg å gi sterkt reduserte tap. Tiltaket vurderes derfor å ha et visst potensiale i Norge. Tiltakets begrensing ligger først og fremt på den økonomiske siden, og i forhold til gjeter- og hundekompetanse. I områder der det ikke er aktuelt med endringer i produksjonsform kan større beitedrifter og mer organisert felles gjeting være aktuelle tiltak.
Departementet mener en i tiden fremover bør satse enda sterkere på tiltak som skiller bufe og rovdyr i tid og rom. Dette er ofte kostbare tiltak på kort sikt, mens tiltaket på lang sikt vil være vesentlig rimeligere enn årlige utbetalinger til erstatning og forebyggende tiltak. Slike tiltak er også aktuelle ifht. reindrift f.eks. i perioder med kalving. For områder med bare en aktuell rovviltart som skadevolder kan det iverksettes generelle forebyggende tiltak med dokumentert effekt. Eksempelvis kan tidlig nedsanking være aktuelt på ettersommeren der jerv er den viktigste skadevolder. For områder med flere aktuelle rovviltarter vil imidlertid slike tiltak ikke kunne målrettes tilstrekkelig. Dermed må antallet kontaktpunkter mellom rovvilt og bufe reduseres dersom man skal få til den ønskede tapsreduksjon. Det er under utarbeiding konkrete krav til bufeholdet i forhold til utmarksbeiting. Slike krav må omfatte bl.a. tilsynsomfang og frekvens, slik at det blir tydeligere hva som er den enkeltes ansvar, og hva som er ekstraordinære tiltak eller situasjoner der offentlige myndigheter må inn med tiltak og virkemidler.
Ordningen med omstilling fra sau til melkeproduksjon på ku eller geit har vært praktisert unødig tungrodd i forhold til det begrensede antall brukere det gjelder og i forhold til den begrensede mengde melk det dreier seg om. Miljøverndepartementet har derfor i samarbeid med Landbruksdepartementet tatt skritt for å forenkle prosedyrene ved at berørte fylkesmenn får et større ansvar som kontaktledd både til brukeren og til sentrale myndigheter og styringsgruppen. Det er viktig å sikre større nærhet til brukeren, og mulighet for sterkere samordning med andre landbrukspolitiske virkemidler på fylkesnivå, særlig med BU-midlene i jordbruket. Erfaringene fra årets sesong vil vise om disse hensynene i tilstrekkelig grad blir ivaretatt. Departementet tar sikte på å videreføre prinsippet om en sterk geografisk prioritering av denne type virkemidler til områder der slike virkemidler antas å ha stor og varig effekt.
Komiteen tar dette til orientering.