12.7.1 Overskridelse på kap. 1067 Trafikksentraler

Det er de senere år avdekket betydelige mangler ved økonomistyringen i Kystverket. Det er gjort mye for å styrke økonomiforvaltningen i Kystverket, og Fiskeridepartementet driver en tett og planmessig oppfølging. Gjennom budsjettet er etaten tilført midler øremerket dette området. Ved en bemanningsøkning er feltet tilført kompetanse og kapasitet til å skape en økonomiforvaltning med høy kvalitet og profesjonalitet. I utviklingsarbeidet er det lagt stor vekt på systemer, instrukser og rutiner. I tillegg er det tatt organisatoriske grep for å effektivisere, unngå dobbeltarbeid og redusere risikoen for feil. Dette har medført en betydelig styrking av økonomiforvaltningen i Kystverket.

I forbindelse med årsavslutningen av regnskapet for 1999 ble det likevel avdekket nok et uheldig forhold omkring Kystverkets økonomistyring. Som følge av manglende oppfølging og kontroll av bevilgninger på prosjektnivå, ble bevilgningen til Oslofjorden trafikksentral overskredet med om lag 9,5 mill. kroner og bevilgningen til etablering av meldings- og informasjonssystem overskredet med om lag 3 mill. kroner. Overskridelsene er belastet kap. 1067 Trafikksentraler post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold, og innebærer at om lag 12,5 mill. kroner av bevilgningen til bygging av Kvitsøy trafikksentral er benyttet til andre formål enn forutsatt.

Regjeringen vil vurdere konsekvenser for prosjektet, herunder inndekning av overskridelser, i forbindelse med statsbudsjettet for 2001.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

12.7.2 Oppgradering av standarden på anlegg i fiskeindustrien

Sammendrag

Fiskeridepartementet viser til næringskomiteens anmodning i Innst. S. nr. 48 (1999-2000) om å fremlegge en oversikt over aktive fiskerisamfunn og hvordan disse skal sikres et funksjonelt mottaksanlegg. Det vises også til kommunalministerens svar på spørsmål 7 i Stortingets spørretime 12. april 2000.

Stadig flere bedrifter oppgraderes nå til den hygienemessige standard som forutsettes for global markedsadgang. De fleste av de bedrifter som av råstoffårsaker eller økonomiske årsaker ikke er i stand til å etterkomme dagens hygienekrav, er etter departementets oppfatning lokalisert til steder som har alternative fiskebruk eller som ikke er aktive fiskerisamfunn. For enkelte samfunn vil imidlertid de distriktsmessige konsekvensene være betydelige dersom bedriften ikke klarer å opprettholde virksomheten.

Samlet sett har norsk fiskeindustri fortsatt overkapasitet i forhold til ressurstilgangen. Tatt i betraktning at ressurssituasjonen spesielt for torsk ikke er særlig lovende for de nærmeste år, bør det vises stor varsomhet med ytterligere kapasitetsoppbygging.

Når det gjelder avgrensning av begrepet aktive fiskerisamfunn påpeker Fiskeriforskning i en rapport til Fiskeridepartementet at dette som regel brukes uten nærmere definisjon. Videre heter det:

«Det er etter vår oppfatning avgjørende at begrepet fiskerisamfunn defineres i forhold til en kontekst. I problemstillingen rundt å sikre alle fiskerisamfunn et mottaksanlegg vil det etter vår vurdering være nødvendig å se både på flåtestrukturen i det bestemte lokalsamfunn, geografiske forhold i betydningen alternative leveringssteder for kystflåten, og næringsstruktur ellers, det vil si om øvrig infrastruktur er til stede.»

Fiskeridepartementet deler denne oppfatningen og mener at en vurdering av hva som er "aktive fiskerisamfunn", bør bero på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. I konkrete vurderinger om offentlig finansiell støtte til oppgradering av mottaksanlegg, bør det etter departementets syn legges vekt på en del kriterier i tillegg til de nevnte. Det bør finnes en egnet entreprenør/interessent med seriøse planer for å drive mottak på stedet, og lokale/regionale myndigheter bør prioritere utviklingen av det aktuelle lokalsamfunn, blant annet gjennom å forplikte seg til å besørge tilstrekkelige grunnlagsinvesteringer. I tillegg må offentlige lån og støtte til oppgradering av mottak holdes innen rammen av internasjonale forpliktelser.

Fiskeridepartementet har tidligere redegjort for Fiskeridirektoratets rapport fra høsten 1998 om oppgradering av fiskeindustrien. En oppdatert beskrivelse viser at listen over anlegg som står i fare for å måtte nedlegge virksomheten består av svært ulike typer virksomheter, fra de største filétfabrikkene til de minste mottaksanlegg. Tallmaterialet viser også at flere av bedriftene hadde negativ eller lav egenkapital ved inngangen til 1999. Årsaken til at disse bedrifter ikke har greid å oppgradere anleggene til nødvendig standard antas å skyldes økonomiske forhold. Med et lavt aktivitetsnivå og svak egenkapital er bedriftene ikke i stand til å forsvare investeringer i nye eller å oppgradere eksisterende anlegg.

Det er et mål å finne fram til løsninger for mottak av fisk i fiskerisamfunn der et eget fiskemottak er av avgjørende betydning for sysselsetting og bosetting, men der fiskemottaket selv vil ha vanskelig for å tilpasse seg nye hygiene- og kvalitetskrav. Kommunal- og regionaldepartementet har således i sitt tildelingsbrev til SND i år henstilt til SND om å bidra til dette innenfor de generelle retningslinjer som gjelder for virkemiddelbruken i SND. Tilsvarende anmodning er tatt inn i Fiskeridepartementets fiskeripolitiske retningslinjer til SND for inneværende år.

Fiskeridepartementet registrerer at SND har fulgt opp anmodningen bl.a. ved at fiskebruket i Akkarfjord i Finnmark har fått tilsagn om lån og tilskudd til etablering av nytt fiskebruk. Anlegget på Ingøy, også i Finnmark, fikk avslag på sin søknad, men SND er villig til å drøfte et mindre prosjekt for mottak av fisk der det samarbeides om videreforedling med andre aktører i regionen.

Det er fiskeridepartementets oppfatning at dagens ordinære virkemiddelapparat og de tiltak som allerede er iverksatt, er tilstrekkelig til at langt de fleste av de viktigste mottak av fisk blir hygienemessig oppgradert. Imidlertid tilsier situasjonen at utviklingen må følges nøye. Fiskeridepartementet tar derfor sikte på ha jevnlig kontakt med SND.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen ser med uro på utviklingen i fiskeindustrien. Fiskerinæringa er livsnerven i mange lokalsamfunn langs kysten, særlig i Nord-Norge. Fiskerinæringa har alltid hatt en global markedsvinkling og har alltid tilpasset seg de ulike krav fra ulike markeder. Mange samfunn står nå i fare for å miste livsnødvendige arbeidsplasser i og med at fiskebruket må legges ned pga. kravene fra ESA. De nye kravene til hygiene er et ledd i EØS-tilpasningen. Det blir derfor feil når departementet viser til globale krav til hygiene.

Flere av ESAs krav er lite hensiktsmessige når det gjelder å heve nivået for hygiene da disse ofte tar utgangspunkt i biologiske og klimatiske forhold som ikke finnes i Nord-Norge. Man tar heller ikke hensyn til ulike tradisjonelle produksjonsmåter og setter like krav til f.eks. tørrfiskproduksjon og ferdigmat. ESA krever også at deres hygieniske krav tilfredsstilles selv om produktene eksporteres til land utenfor EØS-området. ESA skiller heller ikke mellom små og mellomstore konvensjonelle bruk som produserer for et lokalt marked og store bedrifter som produserer ferdigmat for eksport.

Dette fører til den største omstruktureringen i kystnorge siden 2. verdenskrig med påfølgende sentralisering av bosetning og samling av foredlingsanlegg i store konserner. Når foredlingsanleggene slås sammen vil det også føre til en konsentrasjon av kvoterettigheter, og dermed omfordeles fiskeressursene fra lokalt eierskap til internasjonale aksjeselskaper. Det foregår en privatisering av det som skal bli Norges framtidige hovednæring og arvtaker etter oljeindustrien.

Dette medlem ser med bekymring på denne utviklingen og viser til at dette har vært satt på dagsorden i Stortinget både ved spørretimespørsmål og private forslag. Dette medlem er sterkt uenig i at det virkemiddelapparat og de tiltak som er iverksatt er tilstrekkelig for å ivareta kystfolkets interesser.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen med bakgrunn i rapporten om aktive fiskerisamfunn fra Fiskeriforskning nr. 16/32000 og Fiskeridirektoratets rapport fra høsten 1998, om å gi en omtale av hvordan lokalt eierskap i fiskerinæringen, samt opprettholdelse av bosettingsmønsteret skal ivaretas i forbindelse med ordinært budsjett 2001.»