11.28 Om håndtering av år 2000-problemet
År 2000-problemet skyldes at datorelaterte systemer ikke takler overgangen fra et århundre til det neste korrekt. Det ble iverksatt forebyggende tiltak for i størst mulig grad å forhindre eventuelle alvorlige konsekvenser av år 2000-problemet. Høsten 1999 ble det antatt at landet generelt ville være godt forberedt til tusenårsskiftet. Det ble likevel i nyttårshelgen iverksatt beredskap for å kunne håndtere eventuelle kritiske situasjoner. Det oppsto imidlertid ingen alvorlige år 2000-problemer, men det var en del mindre småfeil som raskt kunne rettes opp. Det grundige forebyggende arbeidet var en forutsetning for et fredelig tusenårsskifte. Feilene som oppsto viser at problemet var reelt og tyder på et prioriteringene som er gjort underveis i arbeidet har vært riktige. Det oppsto heller ingen alvorlige feil i forbindelse med skuddår, 29. februar 2000.
År 2000-arbeidet i statsforvaltningen var organisert i samsvar med den regulære formen for ansvarsdeling i statsforvaltningen. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har hatt ansvaret for å samordne det forebyggende arbeidet i departementer og statlige etater, på tvers av sektorene. Det ble iverksatt sentrale tiltak med etatene som målgruppe, blant annet nettverk av år 2000 kontaktpersoner, nettsted, workshops, informasjonspakker, etc. Departementer og etater gir generelt samordningen og organiseringen av forebyggende statlig år 2000-arbeid et godt skussmål.
En kartlegging viste at i oktober 1999 hadde 29 etater opplevd år 2000-feil. Det viste seg at disse feilene raskt kunne rettes på, og at de ulempene de medførte var minimale for virksomheten. En kartlegging i januar 2000 oppsummerte blant annet hvilke år 2000-feil statsforvaltningen opplevde under selve årsskiftet og i tiden etterpå. Generelt kan det sies at få feil er oppdaget. Totalt var det innrapportert 32 feil, og ingen av en slik art at de kunne karakteriseres som alvorlig for virksomhetens ytelse. Av problemer oppstått kan nevnes at kystvakten opplevde en mindre funksjonsfeil i databasene for fiskerioppsyn som satte disse ute av drift, rundt 40 000 personer over vernepliktig alder mottok i januar feilaktig krigstjenestekort, og det oppstod feil ved lønns- og trekkoppgaver. Statlig virksomhet hadde opplevd svært alvorlige problemer hvis det forebyggende år 2000-arbeidet ikke hadde vært gjennomført.
År 2000-problemets akutte og sektorovergripende natur har skapt nye former for samarbeid i statsforvaltningen, samtidig som enkelte gråsoner har blitt bedre avklart. År 2000-arbeidet har styrket forståelsen av IT-sårbarhet og ledelsesforankringen av virksomhetskritisk IT-utvikling på alle nivåer. Samtidig har beredskapsarbeidet fått økt oppmerksomhet, og blitt bedre integrert med resten av virksomheten. Virksomhetene har styrket sin inventarkontroll på IT-området, styrket samarbeidet med sine IT-leverandører, og til dels fått nye erfaringer med prosjektorganisering, kvalitetssikring og kvalitetsrevisjoner.
Ifølge en måling Norsk Gallup utførte for Aksjon 2000 i slutten av januar 2000, og som omfattet 90 kommuner i Norge, hadde alle kommunene forberedt seg på tusenårsskiftet. 7 pst. av kommunene hadde opplevd problemer ved tusenårsskiftet, men det dreide seg om mindre problemer. 66 pst. av kommunene oppga at de unngikk problemer som følge av forberedelsene, og 77 pst. mente det hadde vært nødvendig å forberede seg. De fleste av dem oppgir at de har hatt noe igjen for innsatsen ut over å avverge at år 2000-problemer skulle oppstå. De mener å ha fått bedre oversikt over sine IT-systemer og bedre beredskapsplaner. 64 pst. av dem mener de nå er bedre rustet til å håndtere kriser eller uforutsette situasjoner enn de var før årsskiftet.
En tilsvarende måling omfattet nærmere 900 bedrifter. Vel halvparten (58 pst.) av bedriftene oppga at de hadde forberedt seg på å møte år 2000-problemet. 6 pst. av alle bedriftene oppga at de opplevde problemer ved årsskiftet, men det dreide seg om små problemer. Av dem som hadde forberedt seg, oppgir 55 pst. at de unngikk problemer som følge av forberedelsene, og 64 pst. mente det hadde vært nødvendig å forberede seg.
Nærings- og handelsdepartementet har hatt ansvar for koordinering av Regjeringens håndtering av år 2000-problemet. Aksjon 2000 var et pådriverprosjekt under dette departementet. Aksjon 2000 trappet raskt ned sitt arbeid etter årtusenskiftet og prosjektperioden utløp 31. mars 2000. Aksjon 2000 har hatt en betydningsfull rolle som informasjonsformidler. De jevnlige statusmålingene var nyttige som ledesnor for Aksjon 2000 egne kampanjeaktiviteter, og var et godt virkemiddel for å fange medienes oppmerksomhet. Aksjon 2000 gjennomførte flere prosjekter og formidlet blant annet "verktøy" for håndtering av problemet overfor kommuner og små - og mellomstore bedrifter. Aksjon 2000 fungerte som en katalysator og "brobygger". Dette har stimulert til samarbeid og nye nettverk mellom aktører, samt bidratt til raskt å identifisere sentrale problemstillinger. Modellen Aksjon 2000 bygget på synes vellykket.
Innenfor beredskapsområdet var hver enkelt virksomhet ansvarlig for arbeid med beredskap, sikkerhet og informasjonshåndtering. Justisdepartementet hadde en pådriver- og samordningsrolle. Dette er tilsvarende den arbeidsdeling som man har til vanlig innenfor beredskapsområdet. Risikokartlegging og kriseplanlegging innenfor samfunnskritiske sektorer ble utført innenfor hvert departements ansvarsområde. Dette ble ansett som nyttig, og generelt har man innenfor alle sektorer fått en kvalitetsforbedring når det gjelder beredskap. Justisdepartementet etablerte også en egen Koordineringsgruppe for publikumsrettet informasjon og informasjonsberedskap.
Manglende plikt til å utføre beredskapsarbeid i kommuner og i mange virksomheter førte til at det måtte opprettholdes en høy pådriveraktivitet for å få prioritert arbeidet. Sluttresultatet var en meget god oppslutning i kommunene og innenfor samfunnskritisk virksomhet om beredskapsoppgavene. Årtusenproblemet ble innledningsvis sett på som et isolert IT-problem, og en vesentlig innsats ble derfor nedlagt for å få en større bevissthet om problemets samfunnsmessige karakter og behovet for et samarbeid.
En undersøkelse Asplan Viak utførte på oppdrag fra Direktoratet for sivilt beredskap, viser at selv om over halvparten av kommunene hadde god beredskap også før årtusenskiftet, førte årtusenskiftet til at 25 pst. flere utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyser, kriseplaner, øvelser og informasjonsplaner.
Komiteen tar dette til orientering.