11.21 GIEKs forretningsdel
Norge har på generelt grunnlag godtatt innholdet i EUs nye retningslinjer for kortsiktige eksportkredittforsikringer og forpliktet seg til å foreta tilpasninger til disse innen 1. januar 1999. I brev fra Nærings- og handelsdepartementet til EFTA Surveillance Authority (ESA) av 30. desember 1998 er det redegjort for hvordan Norge har tilpasset seg de nye retningslinjene. ESA utrykker i brev av 13. mars 2000 alvorlig tvil om Norges tilpasning av GIEKs kortsiktige eksportforsikringsvirksomhet tilfredsstiller retningslinjenes bestemmelser. I Nærings og handelsdepartementets svarbrev til ESA av 14. april 2000 er følgende anført:
– Imperfeksjoner i det norske markedet for kortsiktige eksportkredittforsikringer gjør at staten ønsker å opprettholde tilbudet av denne typer forsikringer. Norge vil tilpasse seg retningslinjene fra EU ved å skille ut den kortsiktige eksportforsikringsvirksomheten som et eget aksjeselskap underlagt GIEK.
– Den nye enheten vil bli tilført kapital slik at kravene i nasjonalt og internasjonalt regelverk for forsikringsselskaper oppfylles.
– Det legges opp til å etablere den nye enheten fra 1. januar 201.
Videreføring av et statlig tilbud av kortsiktige eksportkredittforsikringer er i samsvar med anbefalingen gitt i St.meld. nr. 41 (1997-1998) Næringspolitikk inn i det 21. århundret. Det nye selskapet vil kunne få behov for en egenkapitaltilførsel fra staten. Denne kapitalen kommer i tillegg til allerede opparbeidede midler under GIEKs forretningsdel etter 1. januar 1994. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om evt. bevilgning av midler til egenkapital i løpet av høsten 2000.
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteen viser til ordningen med garantier ved investeringer i og eksport til utviklingsland. Ordningen har for år 2000 en garantiramme på 900 mill. kroner og et tilhørende bevilget tapsfond på 300 mill. kroner.
Komiteen viser til at departementet i svar av 26. mai 2000 på spørsmål fra Høyres stortingsgruppe sier følgende:
«GIEK har foretatt en risikovurdering av porteføljen under U-landsordningen som viser et tapspotensial langt mindre enn dagens forhold på 1:3 mellom grunnfond og garantiramme tilsier. Tapspotensialet er vurdert til å ligge på 74 mill. kroner. Dette skulle tilsi et forholdstall på 1:7,6. I tillegg har GIEK vurdert risikonivået i landene ordningen dekker. Vurderingen viser at risikobildet på landene ordningen dekker har bedret seg gjennom de siste 10 årene.
Ordningen inneholder imidlertid en liten portefølje, slik at risikospredningen er liten og store engasjementer veier tungt. Etter en samlet vurdering har derfor Regjeringen kommet til at garantirammen for garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland ikke burde endres. Dersom en legger til grunn det samme risikobildet for nye garantier som for allerede gitte garantier, vil det imidlertid være mulig å øke garantirammen til 1,5 mrd. kroner uten endring i tapsfondet, gitt at GIEKs vurdering av tapsfondet er riktig. Dette forutsetter imidlertid at tapspotensialet forholdsmessig ikke øker.»
Komiteen legger til grunn at de samme kriterier for risikovurdering for nye garantier, som for allerede gitte garantier, legges til grunn. I følge departementet vil da garantirammen kunne økes til 1,5 mrd. kroner uten endring i tapsfondet.
Komiteen forutsetter at tapspotensialet med dette ikke økes.
Komiteen fremmer med dette følgende forslag:
«Stortinget samtykker i at det i år 2000 kan gi GIEK fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 1 500 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at GIEK har til behandling en søknad om å stille eksportkredittgarantier for leveranser fra Norge til Bujagali Vannkraftprosjekt i Unganda. Innvilgelse av garantien forutsetter at Stortinget aksepterer en endring i utnyttelsen av GIEKs tapsavsetningsfond for U-land. Nærings- og handelsdepartementet har innstilt overfor Regjeringen på å gi en slik endring, men dette er ikke foreslått i revidert nasjonalbudsjett.
Disse medlemmer viser til at saken ikke dreier seg om bevilgninger, men om økte garantirammer for investering i og eksport til et utviklingsland. En innvilgelse av garantien betyr ingenting for utgiftssiden i revidert nasjonalbudsjett. GIEK har tradisjonelt hatt svært lite tap på U-landsordningen. Tap gjeldende Uganda har ikke eksistert.
Disse medlemmer viser videre til at prosjektet i Uganda er et felles prosjekt med en rekke aktører både på entreprenør- og finanssiden. Store selskaper som Skanska, AAP, AIC, ABB, Hydro og Kværner i Sveits, Norge og Sverige er sentrale i prosjektet.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslår følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen snarest sørge for at GIEK kan avsette risikoen knyttet til omtalte prosjekt i Uganda mot tapsavsetningsfondet for U-land i samsvar med anbefaling fra Nærings- og handelsdepartementet.»