11.2 Andre forslag til bevilgningsendringer under Nærings- og handelsdepartementet
Regjeringen legger vekt på å øke verdi- og nyskapingen i næringslivet. En aktiv, fleksibel og tidsriktig næringspolitikk med satsing på forskning, utvikling og innovasjon vil være viktige elementer for å gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig. Regjeringen vil understreke at en sterk og stabil økonomi basert på en ansvarlig finanspolitikk er en nødvendig forutsetning og et sentralt rammevilkår for å få ønsket effekt av næringspolitikken. Når det gjelder gjennomføringen av næringspolitikken, blir det stadig viktigere og ha et fleksibelt virkemiddelapparat som kan tilpasse seg de utfordringer og raske endringer som skjer i markedene, både nasjonalt og globalt. I denne forbindelse er det nødvendig at virkemiddelapparatet er omstillingsdyktig og kan arbeide mer mål- og prosjektrettet enn i dag.
Regjeringen vil løpende evaluere organiseringen av virkemiddelapparatet. Det vil bli lagt vekt på tilpassing til fremtidens behov med økt vekt på bl.a. teknologi og kompetanse.
Det er tvingende nødvendig å utvikle kompetanse som vårt næringslivs fremste konkurransefortrinn. For å generere en mer kunnskapsbasert næringsstruktur og å øke teknologiinnhold og kunnskapsinnhold i produkter og tjenester er det nødvendig å satse sterkere på både kortsiktige og langsiktige FoU-virkemidler. Stortinget har ved behandlingen av Forskningsmeldingen gått inn for en betydelig opptrapping av de offentlige forskningsbevilgninger. Regjeringen mener det allerede i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er nødvendig å øke denne innsatsen. Innsatsen foreslås spesielt rettet inn mot å styrke kompetansegrunnlaget for de nye næringene og mot økt anvendelse av nye IT-baserte verktøy og løsninger i små og mellomstore virksomheter. Samlet foreslås en økning av de IT- og SMB-rettede forskningsmidler over Nærings- og handelsdepartementets budsjett økt med 20 mill. kroner under kap. 920 Norges forsk-ningsråd, kap. 922 Norsk Romsenter og kap. 926 Spesielle IT-tiltak.
Disse endringene er en del av den kommende opptrappingsplanen for FoU. Vi viser for øvrig til omtale på annet sted av denne planen. Denne inneholder også en foreløpig omtale av forslagene fra utvalget som har vurdert tiltak for økt FoU i næringslivet (Hervik-utvalget).
Investeringsfondet for Sentral- og Øst-Europa ble etablert i 1997. Formålet med fondet er å styrke samarbeidet mellom norsk næringsliv og bedrifter i virkeområdet. Det har vært stor aktivitet og investeringslyst fra norsk næringslivs side til å etablere virksomhet innen fondets virkeområde, og bedriftene påpeker at det er enklere å foreta investeringer i dette området når man har med et statlig fond som medinvestor. Regjeringen vil ved å tilføre fondet ytterligere 50 mill. kroner bidra til at flere norske investeringer blir gjennomført i Sentral- og Øst-Europa.
Komiteen viser til merknader til bevilgningsforslagene under de enkelte avsnitt nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til at det er et hovedmål i næringspolitikken å legge til rette for nyskaping og innovasjon, som basis for sysselsetting og inntekter nødvendig for å opprettholde velferdsstaten. Særlig vesentlig for å oppnå dette, er å legge til rette for at enkeltmennesker kan utnytte sin kunnskap, skaperevne og ideer som grunnlag for nyetableringer. Det må satses spesielt på utvikling av kunnskap og kompetanse, som vil bli de avgjørende faktorene for de fleste bedrifters konkurranseevne i årene framover. Det må også legges til rette for at både små og store norske bedrifter kan lykkes i en globalisert økonomi, hvor stadig flere bedrifter har sitt marked også utenfor landets grenser.
Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett bidrar til å svekke disse målsettingene, gjennom systematiske og til dels kraftige nedskjæringer på en rekke tiltak som er viktige for den nasjonale evnen til nyskaping og omstilling.
Disse medlemmer konstaterer også at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett ikke tar konkrete initiativ til å følge opp Hervik-utvalgets forslag om nye virkemidler for å stimulere til økt FoU-innsats i næringslivet, men at man tvert imot går på tvers av anbefalinger fra utvalget ved å redusere rammene for SNDs virkemidler. Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett fører også til redusert aktivitet i samarbeidsprosjekter mellom forskingsmiljøer og småbedrifter, og i etableringen av lokale inkubatorer for forskings- og kunnskapsbaserte bedrifter. Disse medlemmer mener dette er uheldig, og samsvarer dårlig med Stortingets klart uttrykte vektlegging av forskningens betydning for fremtidig verdiskaping i Norge.