Til Stortinget

1. Samandrag

Det blir i proposisjonen fremja forslag om regulering av grunnbeløpet i folketrygda og om auka løyvingar på statsbudsjettet for 2000 som følgje av dette.

Det blir gjort greie for drøftingane mellom staten, Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Landsorganisasjonen i Noreg. Drøftingsmøta om regulering av grunnbeløpet blei haldne 30. og 31. mai 2000.

Under drøftingane la organisasjonane fram eit felles krav om justering av grunnbeløpet med kr 250 per 1. mai 2000 for å dekke opp for avviket mellom utviklinga i grunnbeløpet og årslønn for alle grupper i 1999, og med kr 2 620(4,9 pst.) frå 1. mai 2000 ut frå retningslinene for regulering av grunnbeløpet og resultata i årets inntektsoppgjer for yrkesaktive. Organisasjonane krevde òg at partane skulle bli samde om ein opptrappingsplan for grunnbeløpet for å kompensere for tidlegare underregulering.

Gjennom drøftingane vart staten og organisasjonane samde om at grunnbeløpet vert auka med kr 2 140 med verking frå 1. mai 2000. Som en følgje av dette forslaget vil pensjonen for dei einslege minstepensjonistane auke med kr 3 828 i året. For eit minstepensjonistektepar vert auken i pensjonen kr 6 600 per år. Meirutgiftene for 2000 av auken i grunnbeløpet vert omlag 3 610 mill. kroner, inkludert reguleringa av statspensjonane per 1. mai 2000.

Tabellen nedanfor viser utviklinga i minstepensjonane og pensjonane for unge uføre frå 1. januar 1990 etter forslaget til pensjonsregulering.

Utvikling av minstepensjonane og pensjonane for unge uføre i perioden 01.01.90-30.04.01. Kroner.

1 Frå 1.1.1991

2 Frå 1.1.1992

3 Frå 1.1.1993 (Pga. hevinga av aldersgrensa)

4 Fødde før 1943 (1.1.26-31.12.42)

5 Heving av sats for særtillegget for ektepar frå 01.01.94. Ny sats 2x60,5 pst. av grunnbeløpet, dvs. dobbelt av ordinær sats og ny minstesats.

6 Heving av særtilleggssatsen frå 01.01.95. Ordinær sats utgjorde 61,55 pst. av grunnbeløpet.

7 Heving av særtilleggssatsen frå 01.05.97. Ordinær sats utgjer 63,2 pst. av grunnbeløpet (minstesats 57,5 pst.).

8 Auking av garantert poengtall frå 3 til 3,3.

9 Heving av særtilleggssatsen frå 01.05.98. Ordinær sats utgjer 79,33 pst. av grunnbeløpet, medan minstesats utgjer 74 pst. av grunnbeløpet.

10 Med atterhald om vedtak i Stortinget.

Kjelde: Sosial- og helsedepartementet

Frå 1998 til 1999 auka grunnbeløpet og tilleggs­pensjonane med 4,5 pst. medan minstepensjonen for einslege auka med 7,6 pst. og for ektepar med 8,1 pst. Ifølgje Det tekniske berekningsutvalet for inntektsoppgjera var lønsveksten frå 1998 til 1999 på om lag 4,9 pst. for alle grupper under eitt.

I Revidert nasjonalbudsjett 2000 er det lagt til grunn ein gjennomsnittleg vekst i løningane frå 1999 til 2000 på om lag 3 3/4pst. for alle grupper under eitt og ein prisvekst på 2,6 pst.

Årsgjennomsnittet for grunnbeløpet og tilleggspensjonane i folketrygda vil som følgje av reguleringane i fjor og i år auke med 4,2 pst. frå 1999 til 2000. Minstepensjonen vil auke med kr 3 828 til kr 88 032 for einslege og med kr 6 600 til kr 151 512 for ektepar per 1. mai 2000.

Det blir i proposisjonen gjort greie for dei særlege skattereglane for pensjonistar som i 2000 i hovudsak er ei vidareføring av skattereglane frå 1992.

Reguleringa har òg konsekvensar for krigs­pensjoneringa, og for 2000 blir det rekna med meirutgifter på 9 mill. kroner for krigspensjoneringa for militærpersonar og på 22 mill. kroner for krigspensjoneringa for heimestyrkepersonell og sivilpersonar. Krigspensjon blir samordna med pensjonar frå folketrygda. Det blir gjort framlegg om at løyvinga under kap. 660 Krigspensjonering aukar med 31 mill. kroner.

På bakgrunn av at avtalefesta pensjon og pensjonstrygda for sjømenn skal regulerast i høve til ytingane frå folketrygda, blir det gjort framlegg om at statstilskottet til avtalefesta pensjon (kap. 666) aukar med 13 mill. kroner, og at løyvinga til pensjonstrygda for sjømenn (kap. 664) aukar med 6 mill. kroner.

Det blir rekna med at det er eit meirbehov under attføringspengar på 128 mill. kroner grunna auken i grunnbeløpet. Det blir derfor foreslått at løyvinga for 2000 under kap. 2543 Ytingar til yrkesretta attføring post 70 Attføringspengar aukar med 128 mill. kroner.

Det blir i proposisjonen gjort greie for endringar i den sjablongutrekna levekostnadsfaktoren som blir nytta ved utrekning av attføringsstønad. Endra grunnbeløp og justering av levekostnadsfaktoren reknar ein med isolert sett vil medføre eit meirbehov på om lag 9 mill. kroner under løyvinga for attføringsstønad i 2000. På bakgrunn av dette blir løyvinga for 2000 under kap. 2543 Ytingar til yrkesretta attføring post 71 Attføringsstønad foreslått auka med 9 mill. kroner.

2. Komiteen sine merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Reidun Gravdahl, Asmund Kristoffersen, Karin Lian, Nils A. Røhne og Gunhild Øyangen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Are Næss, fra Høyre, Annelise Høegh og Sonja Irene Sjøli, fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, har med glede merket seg at det er oppnådd enighet mellom Norsk Pensjonistforbund (NPF), Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Regjeringen i drøftingene om årets trygdeoppgjør. Avtalen mellom NPF; FFO, LO og Regjeringen innebærer en økning av grunnbeløpet med kr 2 140 til kr 49 090 med virkning fra 1. mai 2000.

Flertallet vil peke på at Stortinget høsten 1999 i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet vedtok nye retningslinjer for regulering av pensjonistenes inntekter, og at det fremkommer av protokollen fra drøftingene at disse retningslinjene er lagt til grunn.

Flertallet har videre merket seg at det i protokollen fra drøftingene framkommer at "Partene legger til grunn at den forventede årslønnsvekst for alle grupper i 2000 vil bli 3,9 pst." og at resultatet av drøftingene "gir en vekst i grunnbeløpet på årsbasis på 4,2 pst."

Flertallet viser for øvrig til proposisjonen og slutter seg til forslagene der.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil vise til at organisasjonene krevde en økning av grunnbeløpet på kr 2 870 for å ta igjen etterslepet på lønnsveksten fra 1998 til 1999 og for å følge opp inntektsveksten for lønnsmottagere i 2000. Disse medlemmer vil videre vise til at organisasjonene krevde at det ved årets trygdeoppgjør skulle være enighet mellom partene om en opptrappingsplan for grunnbeløpet.

Disse medlemmet har merket seg med interesse at organisasjonene og staten denne gang er blitt enige om trygdeoppgjøret på tross av at grunnbeløpet bare økes med kr 2 140, og at det ikke er blitt enighet om noen opptrappingsplan for grunnbeløpet.

Disse medlemmer vil vise til oversikten i proposisjonen over inntektsutviklingen for minstepensjonistene i perioden 1994-1999 som viser at trygdeoppgjørene i 1998 og 1999 var de beste trygdeoppgjørene i denne perioden. Disse medlemmer vil understreke at det store inntektsløftet som ble foretatt ved trygdeoppgjøret i 1998, var nødvendig for å gi minstepensjonistene en inntekt som sikrer en brukbar levestandard.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, viser til sine merknader i Innst. S. nr. 235 (1998-1999) der disse medlemmer peker på det manglende samsvar mellom utviklingen i inntektsnivået for lønnsmottakere og pensjonister med rett til ytelser fra folketrygden gjennom mange år. Dette er en utvikling som etter disse medlemmers mening er i strid med intensjonene som lå til grunn for utbyggingen av folketrygdens pensjonssystem, og et løftebrudd overfor landets pensjonister som har stolt på at folketrygden ville gi dem en trygghet for en pensjonsinntekt til å leve av - en inntekt som skulle stå i et visst forhold til inntekten som yrkesaktiv.

Disse medlemmer viser til de forhandlinger som ifølge St.prp. nr. 77 (1999-2000), er ført mellom staten og pensjonistenes organisasjoner - Norsk Pensjonistforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. Ifølge proposisjonen er det oppnådd enighet mellom organisasjonene og staten om det tilbud staten har lagt frem, og disse medlemmer vil påpeke at organisasjonenes krav var kr 2 870, mens det aksepterte tilbudet fra staten var på kr 2 140. Organisasjonenes krav er etter disse medlemmers mening i tråd med retningslinjene for utviklingen av grunnbeløpet, idet det er tatt hensyn til avviket mellom reguleringen av grunnbeløpet og utviklingen for lønnsmottakerne i perioden 1998-99 samtidig som den vedtatte og forutsatte vekst i perioden 1999-2000 er medregnet. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at grunnbeløpet økes med kr 2 870 fra 1. mai 2000.

Disse medlemmer vil også påpeke den mangel på representativitet som ligger i det faktum at Norsk Pensjonistforbund, som den eneste organisasjonen for alderspensjonister i Norge med forhandlingsrett med staten, bare representerer en svært liten del av norske pensjonister. Dette fører etter disse medlemmers mening til at det store flertall av norske pensjonister ikke blir hørt i spørsmålet om utviklingen av grunnbeløpet som er grunnleggende for de fleste norske pensjonisters levekår og økonomiske utvikling. Disse medlemmer mener at den forhandlingssituasjonen som pensjonistenes organisasjoner befinner seg i ved de årlige trygdeoppgjør, er lite reell, ettersom organisasjonene og deres medlemmer ikke har noen muligheter til å sette makt bak sine krav, slik tilfellet er når det gjelder inntektsoppgjørene for yrkesaktive. Etter disse medlemmers menig har derfor Stortinget og de folkevalgte representanter et særlig ansvar for å sørge for en rettferdig og fornuftig utvikling for norske pensjonisters levekår og inntektsutvikling.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Grunnbeløpet i folketrygden økes med kr 2 870 til kr 49 820 med virkning fra 1. mai 2000.

På statsbudsjettet for 2000 gjøres følgende endringer:

3. Framlegg frå mindretal

Framlegg frå Framstegspartiet:

Grunnbeløpet i folketrygden økes med kr 2 870 til kr 49 820 med virkning fra 1. mai 2000.

På statsbudsjettet for 2000 gjøres følgende endringer:

4. Komiteen si tilråding

Komiteen viser til merknadene og proposisjonen og rår Stortinget til å gjere følgjande

vedtak:

I

Grunnbeløpet i folketrygda blir sett til kr 49 090 med verknad frå 1. mai 2000.

II

På statsbudsjettet for 2000 blir det gjort følgjande endringar:

Oslo, i sosialkomiteen, den 8. juni 2000