Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigurd Grytten, Inger Lise Husøy, Laila Kaland, og lederen Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Vidar Kleppe, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra Høyre, Svein Ludvigsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, viser til at komiteen i denne innstillingen har valgt å behandle både Dokument nr. 3:11 (1997-1998) Riksrevisjonens undersøkelse av Sosial- og helsedepartementets oppfølging av de helsepolitiske forutsetningene for byggingen av nytt Rikshospital og Dokument nr. 3:7 (1999-2000) Riksrevisjonens undersøkelse av styring og oppfølging av prosjektet Nytt Rikshospital. Komiteen viser til at bakgrunnen for at man valgte å utsette behandling av Dokument nr. 3:11 (1997-1998) var bl.a. at Riksrevisjonen etter planen våren 1999 i utgangspunktet ville komme med en rapport vedrørende gjennomgåelse av utstyrsanskaffelser ved nytt Rikshospital. Komiteen var av den oppfatning at da Riksrevisjonens bebudede rapport vedrørende utstyrsanskaffelser ved nytt Rikshospital ventelig ville behandle enkelte spørsmål som også var omtalt i Dokument nr. 3:11 (1997-1998) var det riktig å vente til denne forelå.

Komiteen viser videre til St.prp nr. 37 (1998-1999) Om utvidelse av kostnadsrammen for Nytt Rikshospital fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet hvor departementet i tillegg til å foreslå å utvide kostnadsrammen for Nytt Rikshospital ønsket å foreta en uavhengig og omfattende gjennomgang av prosjektet Nytt Rikshospital. Komiteen tilskrev Riksrevisjonen 29. januar 1999 med spørsmål om hvorvidt Riksrevisjonen hadde vurdert å gå igjennom hele sakskomplekset vedrørende Nytt Rikshospital da dette ville kunne ha betydning for komiteens videre behandling av en rekke spørsmål som knytter seg til prosjektering og bygging av Nytt Rikshospital. Komiteen viser til at Riksrevisjonen 9. desember 1999 oversendte Dokument nr. 3:7 (1999-2000) Riksrevisjonens undersøkelse av styring og oppfølging av prosjektet Nytt Rikshospital som bl.a. fokuserte mer på prosjektstyringen, administrative systemer samt etatsoppfølgingen av Statsbygg fra departementets side.

Komiteen viser for øvrig til at komiteen tidligere har behandlet saker vedrørende Nytt Rikshospital, Innst. S. nr. 218 (1996-1997) jf. Dokument nr. 3:10 (1996-1997) Riksrevisjonens gjennomgåelse av overordnet organisering av prosjektet Nytt Rikshospital.

Komiteen registrerer at prosjekteringen og byggingen av Nytt Rikshospital har skjedd over lang tid og at det er foretatt en rekke endringer i det opprinnelig prosjektet som har utløst betydelige merkostnader og store forsinkelser.

Komiteen konstaterer at Riksrevisjonens undersøkelser av styring og oppfølging av prosjektet "Nytt Rikshospital" og høringene som er gjennomført avdekker at styringen av prosjektet ikke har vært tilstrekkelig sett i forhold til prosjektets størrelse og kompleksitet.

Komiteen vil også vise til at Riksrevisjonen i Dokument nr. 3:10 (1996-1997) reiste spørsmål vedrørende ansvars- og myndighetsforhold i prosjektet, som ble vedtatt av Stortinget, ikke innebar noen unntak i forhold til de ansvarsforhold som er vanlige ved statlige prosjekter og hvor Statsbygg er byggherre. Dette innebærer blant annet at statsråden for Arbeids- og administrasjonsdepartementet har det konstitusjonelle ansvaret for de feil som er begått av Statsbygg ved planleggingen og gjennomføring av byggeoppdraget fra oppstart til avslutningen av prosjektet. Komiteen viser for øvrig til at Finansdepartementet også har et selvstendig ansvar for de økonomiske rammene som er gitt.

Komiteen er av den oppfatning at hverken Arbeids- og administrasjonsdepartementet eller Sosial- og helsedepartementet i tilstrekkelig grad har ivaretatt sitt ansvar for å følge opp prosjektet "Nytt Rikshospital".

Komiteen konstaterer i likhet med Riksrevisjonen at de ulike aktørene ikke har hatt god nok oversikt over fremdriften og kostnadene i prosjektet. Man har manglet kontrollordninger som ville sikret at disse alvorlige svakhetene ved økonomiforvaltningen ble avdekket i tide.

Komiteen mener at Stortinget og Stortingets komiteer ikke har blitt tilstrekkelig orientert om problemene med å holde planer og budsjetter, etter at Stortinget i 1988 besluttet at nytt Rikshospital skulle lokaliseres til Gaustad.

Komiteen viser til Riksrevisjonens rapport og til at det i de åpne høringene er slått fast at et sentralt punkt for å forklare overskridelsene til det nye Rikshospitalet er den utvidelsen på 11 200 m2 som Stortinget vedtok høsten 1996. Vedtaket ble gjort uten at det samtidig ble vedtatt en kostnadsramme for utvidelsen.

Komiteen har merket seg statsråd Tore Tønnes og ekspedisjonssjef i Helsedepartementet Vidar Oma Steines synspunkter under høringen mandag 3. april 2000, hvor de bl.a. uttaler:

Ekspedisjonssjef Vidar Oma Steines: "For meg er det et par punkter som er sentrale. Det ene er det veldig sjeldne at det i dette Tillegg nr. 3 til forslag til statsbudsjett for 1997 ble tillatt fremmet et budsjettforslag som ikke også inneholdt en kostnadskalkyle. Min diagnose er at når dette skjedde, så måtte det være et betydelig «trøkk» i systemet på at det her var viktig å drive fram sakene. En visste jo – det var ikke et skudd i natten – hvor stort dette skulle være, altså tilleggsfunksjoner, nye kvadratmeter og ombyggingskvadratmeter, men det var veldig spesielt. At dette var uvanlig, tror jeg også ble registrert i Stortinget. Saken framstod for så vidt som uvanlig der, og jeg tror alle aktører visste hva de gjorde. Og så var det altså – kall det – en praktisk planleggingsperiode fra desember 1996 og til kommunikasjonen begynte mellom Statsbygg og Finansdepartementet i mars 1997 som brakte saken fram. Jeg tror ikke det er riktig at jeg som embetsmann skal gå inn i vurderinger av hvor grensen går for Regjeringens informasjonsplikt overfor Stortinget.»

Statsråd Tore Tønne: "For meg må dette nødvendigvis bli en ettertidsvurdering. Det er mye lettere å gjøre slike vurderinger i ettertid enn det er på det aktuelle tidspunkt, så det er relativt lett for meg å si at slik denne saken nå behandles, ville det vært bra om det hadde vært gitt noe mer informasjon om dette. Det er en ettertidsvurdering.»

Komiteen viser til at under hele beslutningsprosessen var en betydelig politisk drakamp om hvor stort det nye Rikshospitalet skulle være. Komiteen mener derfor at Stortinget selv har et betydelig ansvar for at den siste utvidelsen ikke ble besluttet før høsten 1996. Prosjektet var da kommet så nær ferdigstillelse at det viktigste argumentet for å vedta utvidelsen uten å samtidig vedta kostnadsramme, var at ytterligere forsinkelser ville bety større overskridelser og mer omfattende ombygginger. Komiteen mener at dersom Stortinget ikke hadde vedtatt endringer og utvidelser underveis i byggeprosjektet ville det ferdige hospitalet vært lite funksjonelt før det ble åpnet. Komiteen viser til at en stor utfordring for framtidige prosjekter på dette området vil være å takle nye teknologiske løsninger og nye krav til behandling av pasienter som oppstår mens byggeprosjektet er i gang - og samtidig gjennomføre en forsvarlig kostnadskontroll.

Komiteen viser til at budsjettvedtaket for den utvidelsen som Stortinget vedtok høsten 1996, ble gjort i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1997. Komiteen viser til at Statsbygg etter drakamp med Finansdepartementet fikk den kostnadsrammen de i utgangspunktet ba om. Komiteen konstaterer at Stortinget ikke ble informert om at det ikke forelå et skisseprosjekt på dette tidspunktet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at en slik opplysning ville vært hensiktsmessig, men konstaterer at det ikke var avgjørende for saken fordi Stortinget - med åpne øyne - hadde vedtatt utvidelsen et halvt år tidligere uten å samtidig å vedta en kostnadsramme.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre presiserer at selv om utvidelsene har vært kjent gjennom ulike vedtak i Stortinget ble aldri Stortinget og Stortingets komiteer noen gang informert om at det fra Statsbyggs side ikke forelå byggeprogram eller skisseprosjekt for kostnadskalkylen for utvidelsen som ble vedtatt i 1996.

Disse medlemmer viser til at det under de åpne høringene har fremkommet at Finansdepartementet ved finansministeren ikke har ivaretatt sitt ansvar når det gjelder informasjonen om at det ikke forelå byggeprogram eller skisseprosjekt da fastsettelsen av den økonomiske rammen på kr 337 mill. for 1996-utvidelsen ble fastsatt av Finansdepartementet til å være tilstrekkelig. Dette mener disse medlemmer at Stortinget skulle vært informert om. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til brev av 25. mai 1981 fra statsministerens kontor til departementene vedrørende Anvarsforhold i forbindelse med bygg og anlegg som utføres i regi av Statens bygge- og eiendomsdirektorat (Eiendomsdirektoratet) hvor det står i pkt. 3:

«Finansministeren har et konstitusjonelt ansvar for feil og forsømmelser som kan tilbakeføres til Finansdepartementets egen behandling av byggesaken.»

Brevet ligger som vedlegg til innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at spørsmålet om utvidelsen av behandlingskapasiteten fra 30 til 33 000 innleggelser pr. år m.v. og kostnadene forbundet med dette har stått sentralt under komiteens høring. Ifølge Statsbygg som var ansvarlig for utbyggingen, var kostnadene forbundet med dette beregnet til kr 337 mill. basert på utført skissearbeid og erfaringstall. Dette beløp ble – riktignok etter noe diskusjon mellom Statsbygg og Finansdepartementet, foreslått bevilget i revidert i juni 1997. Flertallet kan ikke se at det er grunnlag for kritikk mot finansministeren for at diskusjonen omkring tallstørrelsene ikke ble videreformidlet til Stortinget da det var faginstansens eget beløp som ble foreslått og bevilget. Flertallet vil for øvrig presisere at det i Riksrevisjonens rapporter ikke har fremkommet kritikk mot finansministeren eller finansdepartementet.

Flertallet kan ikke se at en informasjonsplikt som også skulle omfatte foreløpige diskusjoner mellom ulike etater og/eller departementer er hensiktsmessig.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen også påpeker at den modell som var valgt gav Sosial- og helsedepartementet svakere styringsmuligheter enn hva flertallet i Sosialkomiteen opprinnelig forutsatte, jf. Innst. S. nr. 215 (1991-1992). Komiteen vil påpeke at det den gangen ble fremhevet av Riksrevisjonen at uklarheter knyttet til ansvars- og myndighetsforhold i prosjektet "Nytt Rikshospital" kunne bidra til svak politisk styring og dårlig effektivitet. Komiteen registrerer at Sosial- og helsedepartementet imidlertid forsikret Riksrevisjonen om at organisasjonen fungerte og at departementet ved en eventuell irregulær utvikling i prosjektet hadde tilstrekkelig styringsmuligheter blant annet gjennom arbeid i kvalitetsrådet. Komiteen viser for øvrig til sin behandling av Riksrevisjonens Dokument nr. 3:10 (1996-1997), jf. Innst. S. nr. 218 (1996-1997), der det ble konstatert at det var for sent å endre organisasjonsmodell på dette tidspunktet i byggeprosjektet.

Komiteen konstaterer at det ikke foreligger dokumentasjon på at kvalitetsrådet på et tidlig nok tidspunkt har tatt initiativ til forbedrende tiltak.

Komiteen merker seg videre at tidligere helseminister Gudmund Hernes under den åpne høringen mandag 3. april 2000 forsikret følgende:

«kalkylene ble ikke gjennomført endelig våren 1997, det som skjedde i stedet var at man i diskusjoner med finansdepartementet forsøkte å lage en realistisk kostnadsramme.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Høyrevil understreke at Finansdepartementet skulle ha informert Stortinget om de diskusjoner og avveininger som foregikk mellom Statsbygg og de involverte departementer forut for utvidelsesbeslutningen våren 1997, herunder at det ikke forelå byggeprogram eller skisseprosjekt som grunnlag for kostnadskalkylen. Disse medlemmer viser her til at Finansdepartementet i brev til Statsbygg datert 25. april 1997 ber Statsbygg komme tilbake med et byggeprogram eller skisseprosjekt så snart det foreligger. Stortinget fikk seg aldri forelagt noen slik oversikt.

Disse medlemmer konstaterer videre at tidligere helseminister Gudmund Hernes mener at usikkerheten i prosjektet var avklart og avsluttet i forbindelse med det arbeidet som Finansdepartementet sammen med Statsbygg gjennomførte våren 1997. Allikevel førte usikkerheten om kostnadene til at Sosial- og helsedepartementet ikke la frem et budsjettforslag for Stortinget høsten 1996, men utsatte det til revidert nasjonalbudsjett våren 1997.

Komiteen er kritisk til at Statsbygg ikke synes å ha hatt tilstrekkelig oversikt over fremdriften i prosjektet og dermed ikke kunne holde overordnet myndighet tilstrekkelig orientert.

Komiteen konstaterer at den informasjonen Stortinget har fått fra Regjeringen vedrørende utvidelsen i 1996 fremtil 1998 har vært at arbeidene gjennomføres i samsvar med planer og budsjetter eksempelvis i St.prp. nr. 1 (1997-1998) for Sosial- og helsedepartementet samt St.prp. nr. 1 (1997-1998) Planleggings- og samordningsdepartementet.

Komiteen viser til at det var nødvendig å foreta tilpasninger mellom bygg og medisinsk-teknisk utstyr og at dette ikke var samordnet godt nok samt at ansvaret ikke var klart plassert i prosjektorganisasjonen.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonenes syn om at Sosial- og helsedepartementets oppfølging av de helsepolitiske forutsetningene for byggingen av nytt Rikshospital ikke har vært god nok.

Komiteen konstaterer at det regionale helsesamarbeidet på 90-tallet bare delvis fungerte etter hensikten og at oppfølgingen av de helsepolitiske forutsetningene led under dette.

Komiteen mener at departementet på et betydelig tidligere tidspunkt i byggeprosessen enn våren 1996 skulle ha gjort seg kjent med hva fylkeskommunene i helseregion 2 ville øke sykehuskapasiteten i tråd med hva som var forutsatt ved dimensjoneringen ved det nye sykehuset. Dette har departementet et overordnet nasjonalt ansvar for, selv om viktige tjenester er lagt til fylkeskommunen.

Komiteen konstaterer at det nå er lovfestet krav til regionale helseplaner og at departementet har forskriftsfestet krav til hva planen skal inneholde.

Komiteen vil også stille spørsmålstegn ved om ressursbruken i Helse- og sosialdepartementet ved bruk av inntil 1 1/2 årsverk på arbeidet med Nytt Rikshospital var tilstrekkelig for å ivareta en effektiv oppfølging av de helsepolitiske forutsetningene sett i forhold til prosjektets størrelse og kompleksitet.

Når det gjelder brukermedvirkningen viser komiteen til at Stortinget har lagt stor vekt på betydningen av aktiv brukermedvirkning i gjennomføringen av prosjektet. Komiteen har registrert at enkelte aktører er uenig i at dette er tilfredsstillende gjennomført i forbindelse med byggingen av nytt Rikshospital.

Komiteen konstaterer at mye har gått galt i forbindelse med byggingen av nytt Rikshospital. Komiteen viser til at daværende statsråd Høybråten under de åpne høringene bekreftet at alle rapporter frem til august/september 1998 tilsa at man var i rute og at man kunne flytte inn på den planlagte innflyttingsdato høsten 1998. Komiteen registrerer at Nytt Rikshospital pr. mai 2000 ennå ikke har avsluttet flyttingen og at en endelig ferdigstillelse etter plan først vil være høsten 2000.

Komiteen vil også påpeke at det opprinnelige prosjektet på 109 000 m2 har hatt flere utvidelser underveis. Komiteen vil imidlertid understreke at dette har skjedd igjennom ordinære budsjettvedtak der Stortinget har sluttet seg til forslagene.

Komiteen registrerer her at følgende utvidelser ble foretatt; 1994 3 310 m2 til sykehotell, 1 730 m2 til diverse utvidelser og 7 100 m2 til PK3 Universitetsområdet. 1995 3 350 m2 intervensjonssenter økt behandlingskapasitet, kontorer m.m. 1996 11 200 m2 til økt behandlingskapasitet og kontorer til totalt 135 096 m2. Dette viser etter komiteens oppfatning at arealene til nytt Rikshospital i utgangspunktet har vært for lite og at kostnadene med utvidelsene har blitt dyrere enn om sykehuset i utgangspunktet hadde blitt planlagt bygget med større areal. Komiteen viser til at Rikhospitalet fra å være regionsykehus for helseregion 2 for fylkene Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder, det vil si for nærmere 1, 5 millioner mennesker i tillegg skulle planlegges å ha lokalsykehus-funksjoner, landsfunksjoner, medisinsk spisskompetanse på mange områder, Universitetssykehus, undervisning og forskning i samarbeid med Universitetet i Oslo.

Komiteen vil understreke viktigheten av at man får en full gjennomgang av alle de ulike sider ved byggingen av nytt Rikshospital. Komiteen viser i denne forbindelse til St.prp nr. 37 (1998-1999) Om utvidelse av kostnadsrammen for Nytt Rikshospital fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet hvor departementet ønsket å foreta en uavhengig og omfattende gjennomgang av prosjektet Nytt Rikshospital, jf. Innst. S. nr. 158 (1998-1999). Komiteen viser videre til St.prp. nr. 67 (1998-1999) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger for statsbudsjettet 1999 hvor departementet viser til St.prp. nr. 37 (1998-1999) og uttaler bl.a. at:

«utviklingen bl.a. ved at Riksrevisjonen har startet sin egen gjennomgang av prosjektet, innebærer at departementet i stedet tar sikte på å gjennomføre en analyse av utvalgte deler hvor erfaringsgrunnlaget kan være av stor nytte også for igangsatte og nye prosjekter. Det foreslås bevilget kr 1 000 000 til dekning av kostnader knyttet til gjennomgangen.»

Jf. Innst. S. nr. 23 (1998-1999).

Komiteen ber Regjeringen i denne forbindelse å fremlegge denne gjennomgangen for Stortinget på en egnet måte. Komiteen vil understreke viktigheten av at Regjeringen i denne prosessen vurderer om ansvar skal gjøres gjeldende overfor firmaer og/eller enkeltpersoner som ikke har utført arbeidet i henhold til kontrakten.

Komiteen viser i denne forbindelse til problemene med sideordnede entrepriser og samordningen av disse. Under de åpne høringene er det fremkommet at man valgte en gjennomføringsmodell for prosjektet med sterk oppsplitting i entrepriser ved å inngå avtale med om lag 170 ulike aktører, noe som medført betydelig risiko og et formidabelt samordningsansvar. Komiteenpresiserer at Statsbygg hadde ansvaret for å administrere grensesnittet mellom de sideordnede entreprisene. Etter komiteens oppfatning et svært komplisert arbeide bl.a. fordi en del av prosjekteringen og byggingen foregikk parallelt samt at det kom endinger underveis som i ulik grad påvirket entreprisene. Dette krevde et svært godt oppfølgingssystem, noe Statsbygg etter komiteens mening ikke hadde. Komiteen har merket seg at Statsbygg ved Administrerende direktør Halvor Stormoen under den åpne høringen slo fast at den lærdom man vil trekke er at funksjonsansvaret for fremtiden bør kjøpes samlet.

Komiteen viser til de nye retningslinjer for store statlige byggeprosjekt som er beskrevet i Gul bok for 2000. Komiteen vil sterkt understreke kravet om ekstern kvalitetssikring forut for stortingsbehandlinger slik de nye retningslinjene legger opp til.

Komiteen vil be Regjeringen orientere Stortinget om oppfølging av retningslinjene slik at erfaringer i forbindelse med bl. a. arbeidsdeling og samordningen som er høstet i foreliggende sak kan unngås for fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at tidligere statsråd Dagfinn Høybråten under høringen i komiteen la vekt på at det ble gjort et meget grundig arbeid, ikke bare ved at Statsbyggs anbefalinger av kostnadsrammen ble lagt til grunn, men det ble også foretatt en ekstern kvalitetssikring fra departementets side før forslaget om endelig ny kostnadsramme ble lagt fram for Stortinget. Disse medlemmer konstaterer at heller ikke den endrede rammen holdt og at det fortsatt påløper kostnader man ikke har hatt oversikt over.