Departementet uttaler at antall tilsyn gikk noe ned i 1998, og at Arbeidstilsynets målsetting i noen tilfeller har ligget høyere enn hva etaten har klart å gjennomføre. Dette henger blant annet sammen med de økte kravene til hva tilsyn skal omfatte. Innføringen av internkontroll på 90-tallet har vært en krevende reform. Det er mer komplisert å gjennomføre tilsynet enn før, og det stiller større kompetansekrav til inspektørene. Det samlede volumet på tilsynet er også opprettholdt, selv om antallet tilsyn er noe redusert.

Departementet påpeker at Arbeidstilsynets budsjett som er økt med ca. 14 mill. kroner i perioden 1995-1998, ikke innebærer noen reell styrking av etatens budsjett, men har i all hovedsak vært lønns- og prisjusteringer, parallelle økninger av inntekter og utgifter samt midler til tidsbegrensede prosjekter.

Anslaget om at Arbeidstilsynet bare bruker 24 pst. av sine ressurser på tilsyn er basert på en noe snever definisjon av tilsynsbegrepet. Etaten utfører også mange andre utadrettede oppgaver, som informasjon/veiledning, behandling av klager og søknader, utvikling av regelverket m.v. Det er videre ikke tatt høyde for at etaten i den aktuelle perioden har gjennomført en avgrensning av tilsynsbegrepet som innebærer at informasjonsmøter med virksomheter, bransjer m.v. ikke lenger regnes som tilsyn.

Arbeidstilsynet er en desentralisert etat, med til sammen 48 distrikts- og avdelingskontorer, som bidrar til nærhet og større brukervennlighet overfor virksomhetene, men er mer krevende administrativt enn en sentralisert løsning. Det arbeides med å overføre en større del av ressursene til den utadrettede virksomheten, blant annet gjennom et planmessig effektiviseringsarbeid for at organiseringen til enhver tid skal være så rasjonell som mulig.

Arbeidet med risikobasering av tilsynet har vært en prosess i Arbeidstilsynet gjennom flere år og har blant annet bestått i å kartlegge distriktenes lokale risikovurdering. Det er nå utviklet en konseptuell modell som vil være grunnlaget for et felles system for risikovurdering. Modellen vil bli implementert i løpet av året og tatt i bruk for 2001. Dette vil være et viktig bidrag til en mer enhetlig etat.

Arbeidstilsynets egne retningslinjer, som Riksrevisjonen viser til i analysen, er implementert i etaten i 1999, og Departementet mener at det ikke kan vises til brudd på de interne retningslinjene i den grad undersøkelsen er basert på tilsyn gjennomført før den tid. Departementet fremhever at Arbeidstilsynet kontinuerlig arbeider med å forbedre de interne prosesser og oppgaver for å kunne utføre sin aktivitet på en mest mulig hensiktsmessig måte. Det er blant annet innført et ressursstyringssystem, og en første versjon av etatens "tilsynshåndbok" er utarbeidet.

I etatens planbrev for år 2000 er det gitt føringer i tilknytning til oppfølging av tilsynsaktiviteten som vil være en direkte oppfølging av Riksrevisjonens påpekinger.

Departementet viser til at Arbeidstilsynet de siste årene har lagt mye arbeid i å utarbeide felles retningslinjer og styrende dokumentasjon for etatens arbeid. Etaten er inne i en prosess hvor dette er viktige elementer i utviklingen av Arbeidstilsynet som tilsyns- og forvaltningsorgan.

Aktuelle tiltak vil på kort sikt være implementeringen av de nye retningslinjer og styringssignaler som foreligger, herunder det felles system for risikovurderinger, retningslinjer for tilbakemeldinger og tilsynshåndboken. Departementet vil følge opp dette arbeidet gjennom de ordinære styringssystemer. Det vises videre til prosjekter for å bedre resultatene av Arbeidstilsynets innsats og helse-, miljø- og sikkerhetstilstanden i virksomhetene: Det utarbeides felles styrende dokumentasjon og regelverk, og tilsyn samordnes. I 2000 skal det gjennomføres en substansiell gjennomgang av forskriftene med sikte på en forenkling og modernisering, spesielt med hensyn til små og mellomstore virksomheters situasjon. I 2000 skal Arbeidstilsynet også foreta en vurdering av utviklingen på arbeidsmiljøområdet gjennom 90-tallet, og så langt som mulig knytte denne til effekter av etatens prioriteringer og innsats.

Departementet vil vurdere å gjennomføre en mer omfattende evaluering av Arbeidstilsynets organisering og resultater. En slik evaluering bør imidlertid ikke gjennomføres før de pågående tiltakene for å øke etatens effektivitet, innsats og interne samordning har fått tid til å virke, og man har kommet lengre med hensyn til regelverksutvikling og vurdering av arbeidsmiljøsituasjonen. En evaluering av Arbeidstilsynet kan tenkes igangsatt i løpet av 2001 eller 2002.