Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigurd Grytten, Inger Lise Husøy, Laila Kaland og lederen Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Vidar Kleppe, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Oddbjørn Hanssen, fra Høyre, Svein Ludvigsen og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, viser til at Riksrevisjonens oppgaver er nedfelt i Grunnloven, og at lov og instruks er gitt av Stortinget. Komiteen understreker betydningen av å føre kontroll med at statens midler brukes og forvaltes på en økonomisk forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Komiteen har gjennomgått Riksrevisjonens melding om virksomheten i 1999. Komiteen viser til at det i 1999 har vært arbeidet med 51 forvaltningsrevisjonsprosjekter. Av disse ble 12 avsluttede prosjekter sendt Stortinget som Dokument nr. 3-saker. Fire er avsluttet med rapporter i den administrative rapportserien, åtte er avsluttet etter foranalysen. Av de påbegynte prosjektene videreføres 27 i 2000. I Riksrevisjonens antegnelser til statsregnskapet er det tatt opp 43 saker, hvorav 34 er antegnelser og ni saker er til orientering. Komiteen ønsker for framtidige meldinger at det framgår en kort omtale av saker som avsluttes etter foranalysen.

Når det gjelder de dokumenter som er blitt oversendt Stortinget til behandling i 1999, viser komiteen til sine merknader og Stortingets vedtak i de ulike sakene.

Komiteen er godt fornøyd med at det er små lønnsmessige forskjeller mellom kvinner og menn og at det i toppledergruppen er en kvinneandel på 50 pst. Komiteen er også fornøyd med turnoveren og regner med at det betyr at Riksrevisjonen har mindre problemer enn tidligere med å beholde kvalifisert og etterspurt arbeidskraft.

Komiteen har merket seg at det er tatt i bruk nytt økonomi- og personaldatasystem. Komiteen har videre merket seg at det arbeides løpende med revisjonsfaglige utviklingsprosjekter og er enige med Riksrevisjonen i betydningen av dette. Komiteen vil understreke betydningen av at Riksrevisjonen har et aktivt forhold til reviderte virksomheter, bl.a. for å gi veiledning i tilknytning til revisjonsarbeidet.

Komiteen har videre merket seg at det gjennom flere år har vært arbeidet med forslag til ny lov og instruks for Riksrevisjonen. Komiteen mener det er viktig at dette blir lagt fram for Stortinget for behandling i inneværende stortingsperiode.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har tatt opp hvordan regnskapene i forvaltningen er organisert med Finansdepartementet for å få en mer effektiv revisjon. Komiteen er enig i dette og viser for øvrig til merknader i fjorårets komitéinnstilling.

Komiteen er kjent med at Riksrevisjonen har tatt opp flere saker som omhandler til dels betydelig svikt i rutiner for regnskapsføring og økonomiforvaltning. I noen tilfeller var manglene så vesentlige at regnskapene ikke kunne godkjennes av Riksrevisjonen. Komiteen har merket seg at det kunne synes som om feil og mangler i hovedsak var knyttet til de regnskapssystemene som var valgt, og til manglende regnskapskompetanse i virksomhetene. I noen tilfeller var heller ikke tilstrekkelige ressurser til økonomifunksjoner prioritert. Komiteen er enig med Riksrevisjonen at det her påpekes meget alvorlige og kritikkverdige forhold og at de må følges opp av overordnet nivå i forvaltningen. Komiteen mener det var riktig og nødvendig av Riksrevisjonen å ta disse forholdene opp med Statsministerens kontor og Finans- og tolldepartementet, jf. Riksrevisjonens brev av 3. september 1999 samt Finansdepartementets svar av 3. desember 1999. Forholdene er også omtalt i Gul bok 2000, pkt. 7.1.1. Komiteen viser for øvrig til at disse forholdene også ble tatt opp i forbindelse med komiteens behandling av Dokument nr. 1 (1999-2000), jf. komiteens generelle merknader i Innst. S. nr. 107 (1999-2000).

Komiteen har merket seg Riksrevisjonens internasjonale aktiviteter og er tilfreds med det aktivitetsnivå det vises til. Komiteen viser videre til at IDI-sekretariatet ble etablert som en stiftelse og opprettet 16. august 1999.

Komiteen er godt fornøyd med Riksrevisjonens arbeid. Komiteen ønsker for framtidige meldinger en redegjørelse for Riksrevisjonens strategiske planer og utvelgelse av saker. Komiteen ønsker også en revisjonsfaglig vurdering av aktuelle utviklingstrekk og problemområder i forvaltningen i de årlige meldingene. Komiteen ber Riksrevisjonen vurdere hvorvidt den revisjonsfaglige begrunnelsen for risiko og vesentlighet, framlegges sammen med rapportene. Komiteen viser for øvrig til de forhold som er tatt opp i komiteens brev av 15. mai 2000 samt Riksrevisjonens svar av 18. mai 2000 som følger som vedlegg.