7. Dagens rettshjelpstilbud
Reglene om fri rettshjelp er gitt i lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp. Fri rettshjelp kan gis i form av fritt rettsråd, fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr. Økningen i det offentliges utgifter til fri rettshjelp i perioden 1981-1998 er noe større enn den alminnelige prisvekst og økningen i den offentlige salærsatsen skulle tilsi. Utgiftsveksten har vært størst for fri sakførsel.
Ved fritt rettsråd dekker det offentlige utgiftene til juridisk bistand utenfor rettergang samt til forliksrådet. Rettsråd består primært i veiledning i tilknytning til juridiske problemer. I 1998 ble det gitt fritt rettsråd i omtrent 21 000 saker.
Fri sakførsel er fri rettshjelp under rettergang, og kan også gis for en del særdomstoler, domstolslignende organer og visse forvaltningsorganer. Bevilling til fri sakførsel kan begrenses til kun å omfatte fritak for rettsgebyr.
De økonomiske vilkår er hjemlet i rettshjelploven § 8 og i forskrift om fri rettshjelp § 1-1, der det fremgår at fri rettshjelp kan gis til personer som har formue og inntekt under bestemte grenser. Inntektsgrensen fra og med 1. januar 1997 varierer fra kr 150 000 til kr 170 000 brutto, avhengig av forsørgeransvar. Søker må heller ikke ha en nettoformue på mer enn kr 100 000.
Er søker gift eller samboer, blir som hovedregel ektefellens eller samboerens økonomiske stilling tatt med i beregningen, unntatt i ekteskapstvister og andre saker hvor særlige forhold medfører at det vil virke urimelig.
Det kan dispenseres fra lovens inntektsgrenser. I praksis dispenseres det sjelden fra inntektsgrensen dersom overskridelsen er større enn kr 15 000-20 000.
Etter rettshjelpsloven har borgerne krav på fri rettshjelp uten hensyn til inntekt og formue i noen sakstyper. I saker der det offentlige vil bruke tvang mot en borger etter lov om sosiale tjenester, lov om barneverntjenester, lov om psykisk helsevern og lov om vern mot smittsomme sykdommer har vedkommende således krav på advokatbistand på det offentliges bekostning. Tilsvarende gjelder bl.a. i saker om umyndiggjøring, i militærnektersaker og i visse saker om opphold i riket etter utlendingsloven.
Rettshjelpsloven skiller mellom prioriterte og uprioriterte sakstyper. Prioriterte saker er ekteskaps- og familiesaker, herunder saker om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast, samværsrett og felleseieskifte. Videre omfattes visse utlendingssaker, personskadesaker, saker vedrørende oppsigelse av bolig som leietaker bebor, oppsigelse av arbeidstaker samt trygde- og pensjonssaker.
I de prioriterte sakene er det i tillegg til at de økonomiske vilkår som hovedregel må være oppfylt, en betingelse for fri rettshjelp at det må anses nødvendig med advokatbistand og at det er rimelig at det offentlige yter fri rettshjelp i saken.
For de prioriterte sakstypene er hovedregelen at fri rettshjelp innvilges når de økonomiske vilkår foreligger. For de sakstyper som ikke er prioritert i rettshjelpsloven, er hovedregelen at fri rettshjelp ikke skal innvilges. I slike saker kan imidlertid fri rettshjelp gis i de tilfelle hvor det aktuelle problem åpenbart har så stor personlig og velferdsmessig betydning for søker at det etter en samlet vurdering er rimelig at det offentlige yter fri rettshjelp. Det er dessuten lagt til grunn at rettsråd ikke skal innvilges i saker der det offentlige har veilednings- eller undersøkelsesplikt.
Det tilligger fylkesmannen å avgjøre søknader om fritt rettsråd. Advokater har imidlertid en viss adgang til selv å innvilge fritt rettsråd. Denne adgangen er begrenset til å gjelde i de prioriterte sakstyper samt i enkelte utlendingssaker, og forutsetter at søkeren oppfyller både de generelle og spesielle vilkår for å få slik bistand. Justisdepartementet er klageinstans når det gjelder fylkesmannens avgjørelser.
Myndigheten til å avgjøre søknader om fri sakførsel tilligger dels fylkesmennene, dels domstolene og fylkestrygdekontorer, Rikstrygdeverket, fylkesnemndene og kontrollkommisjonene. Fylkesmannen har kompetanse til å innvilge fri sakførsel i alle sakstyper, også når de økonomiske vilkårene for fri rettshjelp ikke er oppfylt.
Dersom søkeren fyller de økonomiske vilkårene for fri rettshjelp, kan domstolene innvilge fri sakførsel i enkelte familiesaker, saker om utkastelse fra bolig, saker om oppsigelse av arbeidsforhold og erstatningssaker ved personskade.
Domstolene kan også innvilge fri sakførsel i de typer saker hvor rettshjelp kan gis uten behovsprøving.
Med unntak av de tilfellene hvor fri rettshjelp gis uten behovsprøving, må den som mottar fri rettshjelp betale en egenandel som består av en grunnandel på kr 300 og en tilleggsandel som utgjør 25 pst. av kostnadene ved rettshjelpen utover kr 300. Grunnandelen skal betales uavhengig av rettshjelpsmottakers inntekt og formue. Rettshjelpsmottakere som har en årlig bruttoinntekt eller tilsvarende næringsinntekt som på årsbasis overstiger kr 70 000-90 000 avhengig av forsørgelsesbyrde, skal betale tilleggsandel.
Rettshjelpsloven § 6 annet ledd gir departementet adgang til å iverksette særlige rettshjelpstiltak for grupper med spesielle behov. Slike tiltak er iverksatt for voldsofre, mishandlede kvinner og vernepliktige i førstegangstjeneste.
I tillegg til den vanlige bistanden finnes det en del spesielle rettshjelpstilbud. Oslo kommune fri rettshjelp er et offentlig advokatkontor underlagt Oslo kommune.
Rettshjelpskontoret Indre Finnmark ble etablert i 1987. Målsettingen med prosjektet var å utvikle en modell for rettshjelpstilbud i utkantstrøk, men det ble også lagt vekt på minoritetspolitiske hensyn.
Det finnes i dag fem studentrettshjelpstiltak: Juss-Buss, Jussformidlingen i Bergen, Juridisk rådgivning for Kvinner i Oslo, Jusshjelpa i Nord-Norge og Student Jus Hjelpa i Trondheim. Studentrettshjelpen opererer ikke med formelle inntektsgrenser, men tilbudene er rettet inn mot spesielle klientgrupper. Rettshjelpen er gratis og består av skriftlig og muntlig informasjon, samt partsrepresentasjon. Studentrettshjelpen har vist seg å nå frem til befolkningsgrupper som i liten grad har falt innenfor det ordinære rettshjelpstilbudet.
Rådgivningsgruppa for juridisk og sosialfaglig veiledning ble opprettet i Oslo i 1990 for å gi juridisk og sosialfaglig veiledning, og er et av flere rettshjelpstilbud knyttet til ulike bydeler.
Advokatvaktordningen hos Den Norske Advokat-forening er gratis for klientene, og konsultasjonene er begrenset til en H time.
I St.meld. nr. 17 (1996-1997) Om innvandring og det flerkulturelle Norge ble det foreslått å opprette en femårig prøveordning for å øke mulighetene for juridisk bistand til personer som utsettes for diskriminering. Senter mot etnisk diskriminering ble åpnet 15. februar 1999 og skal behandle saker om diskriminering fra hele landet.
Gjennom Forbrukerrådet er det også etablert et rettshjelps- og tvisteløsningssystem. Forbrukerrådets fylkeskontor gir rådgivning og behandler klager fra forbrukere ved megling mellom partene. Saken kan deretter eventuelt sendes videre til Forbrukertvistutvalget eller til en av 16 reklamasjonsnemnder.
Pasientombudene i landets fylkeskommuner arbeider for at det ikke blir gjort urett mot personer som bruker helsetjenester.
Forvaltningsloven § 11 fastslår en alminnelig veiledningsplikt for forvaltningen, og § 27 pålegger forvaltningen en særlig veiledningsplikt i forbindelse med underretning om forvaltningsvedtak.
Regelsettet omkring internasjonal fri rettshjelp er ikke særlig utbygget. Viktigst for Norge er Haagkonvensjonen om den sivile prosess av 1. mars 1954 som gjelder fri sakførsel. Etter konvensjonen skal borgere av alle de kontraherende statene ha samme adgang til fri rettshjelp i alle de øvrige kontraherende stater som landets egne borgere etter lovgivningen i den stat hvor rettshjelp søkes.
Norge har ratifisert Europarådskonvensjonen om oversending av søknader om fri rettshjelp av 27. januar 1977. Konvensjonen sikrer faste rutiner for oversendelse av søknader om fri rettshjelp mellom konvensjonslandene.
Utlendinger som søker fri rettshjelp her i landet blir behandlet på samme måte som norske statsborgere bosatt i Norge. I fri sakførselssaker er Norge traktatmessig forpliktet til dette, jf. Haagkonvensjonen.
Utlendingsloven åpner for et utvidet rettshjelpstilbud i enkelte utlendingssaker der det kan gis fri rettshjelp uten behovsprøving. Dette gjelder saker om bortvisning og utvisning, om tilbakekall av tillatelse og ved fremsettelse av asylsøknad. Utlendinger som fengsles ved mistanke om falsk identitet eller i forbindelse med iverksettelse av vedtak etter utlendingsloven har rett til fri sakførsel.
Fri sakførsel kan i utgangspunktet bare ytes i saker som behandles av norsk domstol eller forvaltningsorgan. Nordmenn som ønsker å anlegge sak i utlandet er i utgangspunktet avhengig av det rettshjelpstilbudet som eksisterer i det aktuelle landet. Rettshjelpsloven åpner imidlertid for at utgifter til rettshjelp ved utenlandsk domstol kan dekkes i særlige unntakstilfelle. Saker for den Europeiske Menneskerettighetsdomstol vil etter en konkret vurdering kunne innvilges.