6. Økonomiske konsekvenser
De investeringer som må gjøres i forbindelse med opprettelsen av Forsvarets innsatsstyrke er i hovedsak knyttet til opprettelsen av Hærens bidrag. Disse vil ligge på omkring 115 mill. kroner for reaksjonsstyrken og 270 mill. kroner for forsterkningsstyrken. En del av disse investeringene vil måtte foretas før reaksjonsstyrken vil kunne være operativ. Regjeringen anbefaler derfor at disse anskaffelsene foretas i 2001, senest i 2002. De øvrige investeringer vil kunne foretas over et noe lengre tidsrom.
Utover Hærens bidrag må det investeres i klimaanlegg til våre minesveipere, noe som innebærer ekstra utgifter på omkring 15 mill. kroner, samt i utrustning for Marinejegerkommandoen (MJK) på omkring 10 mill. kroner. Det legges opp til at denne investeringen foretas så snart det er praktisk mulig, senest i 2001. I tillegg kommer utgifter forbundet med Luftforsvarets NASAMS-avdeling som vil kunne påløpe i sammenheng med forsterkninger av Luftforsvarets avdelinger. Disse utgiftene vil måtte påløpe over et lengre tidsrom.
De totale driftsutgifter er umulig å forutsi i og med at de er avhengige av omfanget av og karakteren til de til enhver tid aktuelle engasjementer. Utgifter forbundet med FN-operasjoner er i utgangspunktet noe lavere enn de som er forbundet med NATO-operasjoner, i hovedsak som en følge av at FN refunderer deler av deltagernasjonenes utgifter.
Dersom innsatsstyrken opprettes som anbefalt, anslås de totale årlige kostnader for å sikre det nødvendige kontraktsgrunnlag å være som følger ut fra gjeldende satser.
Det bør påpekes at dette er grove overslag. De skisserte utgifter vil innebærer en økning på i overkant av 100 mill. kroner pr. år i forhold til de faktiske utgifter på 1998-budsjettet. Da var imidlertid ikke Telemark bataljon fullt oppsatt.
Utgiftene til beredskapsgodtgjøring for felleselementene er ikke endelig avklart, men vil ved normal beredskap vanligvis ligge på mellom 30 000 og 40 000 kroner pr. person pr. år.
De økte utgiftene som følger av etableringen av den anbefalte Forsvarets innsatsstyrke betyr at det for perioden 2001-2006 vil måtte foretas relativt betydelige omdisponeringer innenfor den totale planramme som er presentert i St.meld. nr. 23 (1998-1999). På grunn av presset på driftssiden antas en slik omdisponering fortrinnsvis å måtte foretas fra investeringssiden. Omdisponeringen innebærer en vridning av planlagt ressursforbruk i forhold til tidligere planer, men er ikke i seg selv så omfattende at hovedkursen for Forsvarets fremtidige utvikling endres.
I Innst. S. nr. 245 (1997-1998) ga Stortinget sin tilslutning til prinsippet om at deltakelse i internasjonale militære operasjoner skal tilleggsbevilges utenfor den ordinære forsvarsrammen. Grunnlaget for at Regjeringen anbefalte dette prinsippet er at disse utgiftene er vanskelige å forutse, og dermed også vanskelige å planlegge for. Prinsippet innebærer at utgifter som er knyttet til å opprettholde en struktur for deltakelse i internasjonale militære operasjoner dekkes innenfor forsvarsrammen, mens utgifter knyttet til spesifikke forberedelser for og driften av de konkrete operasjonene dekkes utenfor rammen.
Dette tilsier at følgende utgifter dekkes innenfor rammen: de initielle materiellinvesteringer for å opprette innsatsstyrken, godtgjøringsutgiftene knyttet til opprettholdelsen av innsatsstyrken samt øvrig drift hjemme.
Følgende utgifter dekkes utenfor forsvarsrammen som operasjonsrelaterte merutgifter: innsettingsutgifter (inklusive merutgifter "hjemme"), lønnsutgifter under operasjoner, øvrig drift og vedlikehold under operasjoner, gjeninvesteringer som må foretas i løpet av en konkret operasjon som følge av den slitasje og de tap denne operasjonen medfører, samt utgifter i forbindelse med avvikling av operasjonen.
De initielle materiellinvesteringer forbundet med å opprette den anbefalte innsatsstyrken beløper seg til anslagsvis i overkant av 500 mill. kroner, hvorav omkring 140 mill. kroner planlegges gjennomført i 2001, senest i 2002. Årlige driftsutgifter for å sikre kontraktsgrunnlaget for hovedkomponentene i styrken vil ligge på i underkant av 150 mill. kroner, men kan bli noe høyere.
Regjeringen legger opp til at utgiftene forbundet med å etablere Forsvarets nye beredskapsstruktur for internasjonale militære operasjoner dekkes innenfor forsvarsrammen. Utenfor rammen kommer utgiftene forbundet med igangsettelse, opprettholdelse og avslutning av konkrete operasjoner.
Komiteen peker på at det er en betydelig forskjell på kostnadsoverslaget for investeringsbehovet i meldingen, 520 mill. kroner, og i departementets svar på komiteens tilleggsspørsmål datert 31. januar 2000 og i brev til Stortingets presidentskap av 25. februar 2000 som følger som vedlegg til denne innstillingen. Her oppgis følgende investeringsbehov:
Hærens beredskapsstyrke .......... | 766 | mill. kroner |
Sjøforsvarets beredskapsstyrke | 25 | mill. kroner |
Luftforsvarets beredskapsstyrke | 312 | mill. kroner |
I alt ............................................. | 1 103 | mill. kroner |
Det er også en betydelig differanse i overslagene over årlige driftsutgifter.
Komiteen finner denne differansen som er blitt avdekket gjennom komiteens arbeide oppsiktsvekkende stor. De uavklarte kostnadsmessige konsekvensene i meldingen burde vært langt bedre gjennomarbeidet enn i dette tilfellet. Komiteen viser til at det i meldingen foreslås at utgiftene i forbindelse med etableringen av Forsvarets innsatsstyrke dekkes ved omdisponering fra investeringssiden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine merknader under punkt 4.5 over, og understreker nødvendigheten av at IRF- og RRF-styrken snarest gjøres fullt ut operativ og at innsatsstyrken utover dette bygges gradvis opp. Behov og økonomi må her tillegges avgjørende vekt.
Disse medlemmer peker her på den "doble ubalansen" i Forsvarets økonomi, dvs. ubalansen mellom mål/ressurstilgang og drift/investering, og at det å opprettholde investeringsevnen nå er et hovedproblem for Forsvaret. Greier man ikke det, vil Forsvarets operative evne, som allerede lider pga. manglende investeringer, forvitre i akselererende tempo. Disse medlemmer finner derfor den foreslåtte finansieringsmåten uforsvarlig. Nye oppgaver må finansieres med friske midler eller ved at andre oppgaver fases ut, ellers forverrer man bare ubalansen, med derav følgende konsekvenser. Det er utvilsomt fortsatt et betydelig rasjonaliseringspotensiale i Forsvaret. All erfaring tilsier imidlertid at man venter med å innkassere gevinsten av dette til den foreligger. I overskuelig framtid vil denne, for øvrig, gå med til å rette opp den eksisterende ubalanse.
Komiteen peker på at erfaringen også tilsier at Stortinget på en langt bedre måte må holdes orientert om krigsstrukturens operative status, herunder de avdelinger som er øremerket for internasjonal innsats. Komiteen mener at dette heretter bør skje på en systematisk måte i forbindelse med de årlige budsjettene. Dette også som grunnlag for utbyggingen av Forsvarets innsatsstyrke for internasjonale operasjoner.
På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:
«I forbindelse med de årlige budsjettene forelegges Stortingets forsvarskomité en oversikt over krigsstrukturens operative status, herunder også den operative status til Forsvarets innsatsstyrke for internasjonale operasjoner og eventuelle forslag til endringer i denne styrkens sammensetning.»