1. Innledning
Meldingen er delt inn i to hoveddeler.
Meldingens første del tar opp spørsmålet om tilgang til mobilnett for andre enn de aktørene som er tildelt konsesjon for å etablere og drive mobilnett.
Meldingens andre del drøfter innføringen av tredje generasjons system for mobilkommunikasjon i Norge.
Spørsmålene som drøftes i denne meldingen er av stor betydning for den videre utviklingen av markedet for mobilkommunikasjon i Norge. Begge spørsmålene er nå aktuelle også ellers i Europa, både i enkeltland som Sverige, Danmark og Storbritannia, og i Europakommisjonen. Av meldingen går det fram at spørsmålene også henger sammen på den måten at vegvalget for tilgang vil være av betydning for viljen til å satse på utbygging av egen infrastruktur for UMTS som er et tredje generasjons system for mobilkommunikasjon. (UTMS=Universal Mobil Telecommunications Sy-stem.)
Norge har på både operatør- og brukersiden ligget helt i forkant når det gjelder å ta i bruk mobilkommunikasjon, og det er utviklet en høy kompetanse på utbygging og drift av nett og tjenester for mobilkommunikasjon. Sammen med de andre nordiske landene ligger Norge i fremste rekke i andel av befolkningen som har mobiltelefon. Det er Regjeringens mål at Norge fortsatt skal ligge helt i front når det gjelder pris og kvalitet og evne til å ta i bruk nye teletjenester. Dette er et viktig bidrag til norsk næringsliv og dets konkurranseevne, og av avgjørende betydning for at hele landet skal kunne ta del i informasjonssamfunnet.
Prisnivået for ulike mobiltjenester varierer sammenlignet med andre land, men er jevnt over lavt. Slik departementet ser det, kan det pr. i dag likevel ikke fullt ut sies å være tilfredsstillende konkurranse i alle deler av mobilmarkedet. Mobilmarkedet er preget av at de to aktørene følger hverandre når det gjelder tjenestetilbud, abonnementsklasser og prisnivå. Konsekvensen av dette kan være at enkelte av sluttbrukerprisene er for høye, og at sluttbrukerne får et mindre variert tjenestetilbud enn man ville hatt i en situasjon med mer virksom konkurranse.
Det kan på denne bakgrunn reises spørsmål om ivaretagelsen av de telepolitiske mål, jf. St.meld. nr. 24 (1998-1999) og Innst. S. nr. 198 (1998-1999), er avhengig av at også tilbydere uten eget nett gis krav på tilgang til de eksisterende mobilnett.
Et viktig virkemiddel for å nå formålene bak det telespesifikke regelverket er å legge forholdene til rette for virksom konkurranse. For å oppnå dette, eventuelt for å oppnå mål som konkurransen ikke viser seg egnet til å ivareta, kan det i visse tilfeller være nødvendig å gripe inn med aktiv regulering. I regelverket er det av denne grunn bl.a. sett på som hensiktsmessig å pålegge aktører med sterk markedsstilling særlige forpliktelser. Gjeldende regelverk karakteriseres derfor ofte som asymmetrisk. Sentrale elementer i dette regelverket er krav til objektivitet, ikke-diskriminering og kostnadsorienterte priser. Et eventuelt pålegg overfor de eksi-sterende tilbyderne om å gi tilgang til sine mobilnett for andre vil inngå som en del av dette asymmetriske regelverket.
Samtidig legges det vekt på at myndighetene må opptre på en måte som sikrer tilstrekkelig investering i infrastruktur, slik at Norge fortsatt kan ligge i første rekke når det gjelder satsing på og evne til å ta i bruk stadig nye løsninger for mobilkommunikasjon. Herunder er det viktig å skape et rammeverk som legger til rette for innføringen av tredje generasjons system for mobilkommunikasjon.
Post- og teletilsynet arbeider med å utvikle prinsippene for kostnadsorientering med det formål å i størst mulig grad realisere telepolitiske mål om bl.a. lave sluttbrukerpriser, samtidig som en sørger for motiver til videre investering og en effektiv utnyttelse av ressursene som settes inn i telesektoren.
I forbindelse med forarbeidet til stortingsmeldingen om tilgang til mobilnett og innføring av tredje generasjons system for mobilkommunikasjon, har Samferdselsdepartementet utarbeidet et høringsbrev hvor berørte aktører ble bedt om å gi sine merknader og innspill. En oversikt over de viktigste høringssvarene finnes i vedlegg 1 og 2 til meldingen.
Til innstillingen er vedlagt (vedlegg 2) brev av 28. mars 2000 fra Samferdselsdepartementet v/statsråden vedrørende fast forvalg i mobile nett.
I forbindelse med behandlingen av sammenslåingen av Telenor og Telia, ble det fra EU-kommisjonens side satt som en betingelse for at sammenslåingen kunne godtas i henhold til EUs konkurranseregler at selskapene forpliktet seg til å tilby konkurrerende aktører å leie de faste aksesslinjene fra abonnentsiden av endesentral/fordeler og frem til abonnenten. Ved behandlingen av dette spørsmålet har det vist seg at en har funnet løsninger på forhold som en tidligere har ansett som problematisk ved et slikt tilbud, herunder å kunne opprettholde kvaliteten og sikkerheten i nettet. Spørsmålet om tilgang til aksessnett som innehas av tilbyder med sterk markedsstilling er et sentralt teleregulatorisk forhold i tilknytning til å oppnå virksom konkurranse. På denne bakgrunn ser Samferdselsdepartementet det som en hensiktsmessig videreføring av tilbudet om såkalt "fast aksess", som er omtalt i St.meld. nr. 24 (1998-1999), å forskriftsfeste en plikt for tilbyder med sterk markedsstilling å tilby andre aktører å leie faste aksesslinjer som angitt ovenfor.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Eirin Faldet, Gard Folkvord, Sverre Myrli, Gunn Olsen og Ola Røtvei, fra Fremskrittspartiet, Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Kofoed-Larsen og Jan Sahl, fra Høyre, Ellen Gjerpe Hansen og lederen Oddvard Nilsen, fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, og fra Venstre, May Britt Vihovde, vil understreke IKT-sektorens viktighet for den fremtidige verdiskapningen. IKT vil få økt betydning for bedriftene og husholdningene i fremtiden. At hele landet har kvalitativt gode teletjenester til lavest mulig pris er en avgjørende forutsetning for sysselsetting og næringsutvikling. Særlig viktig er dette for distriktene, der et godt IKT-tilbud vil bidra å redusere avstands-ulempene.
Komiteen vil peke på at for å skape nyvinninger og vekst er det viktig å være positive til å ta ny teknologi i bruk. I tillegg er det avgjørende med virksom konkurranse for å skape grunnlag for effektiviseringer og innovasjon.
Komiteen vil peke på at det å ligge i forkant av den regulatoriske utvikling som finner sted i EØS-området og verden for øvrig, og slik måtte forholde seg til nye markedssituasjoner og ny teknologi, kan gi aktører i det norske telemarkedet et konkurransefortrinn i forhold til andre aktører i markedet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. S. nr. 198 (1998-1999) hvor det ble uttrykt:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at telemarked og teleteknologi er på full fart inn i multimediaalderen, mens telereguleringen i hovedsak er blitt hengende fast i forhold primært knyttet til fast og mobil telefoni. En slik regulering kan bli til hinder for den teknologiske utviklingen. Flertallet vil også framheve at slik regulering er hemmende for de land som søker å ligge lengst fremme når det gjelder å ta ny teknologi i bruk. Dette fratar aktørene i slike land incitament til å investere i slik utvikling.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. S. nr. 198 (1998-19 99) hvor det også ble uttrykt:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at regulering er en viktig konkurransefaktor på teleområdet. Disse medlemmer ser det derfor som et mål for norske myndigheter å legge til rette for en fremtidsrettet teleregulering og derved stimulere teleoperatører til innovasjon og investering i Norge. Disse medlemmer ber regjeringen følge opp dette gjennom snarlig tilpasning av reguleringsregimet.
Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av at norske myndigheter bidrar aktivt i forhold til EU/EØS’ 1999-reguleringsrevisjon slik at reguleringene tilpasses forholdene i vårt land.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at konkurransen på telemarkedet ikke er tilfredsstillende. På fastnettet har Telenor en meget sterk markedsstilling, mens vi på mobilmarkedet har en utilfredsstillende konkurranse med et duopol bestående av Telenor og NetCom GSM.
Utviklingen som har funnet sted i det norske telemarkedet har i stor grad vært teknologidrevet og i mindre grad vært forårsaket av konkurranse. Norge har vært seine med å åpne opp for konkurranse og har først gjort dette når internasjonale avtaler har tvunget oss til å foreta denne type liberalisering.
Komiteen konstaterer at Regjeringen foreslår å øke konkurransen på fastnettet ved å innføre LLUB.
Komiteen støtter forslaget og mener dette vil bidra til å øke konkurransen på fastenettet. Spørsmålet om LLUB ble også diskutert ved behandlingen av St.- meld. nr. 24 (1998-1999).
Komiteen vil vise til at ved behandlingen av St. meld. nr. 24 (1998-1999) advarte departementet mot å innføre LLUB fordi det kan forringe kvaliteten og sikkerheten i telenettet. Etter at EU-kommisjonen stilte krav om innføring av LLUB for å akseptere fusjonen mellom Telia og Telenor, konstaterer komiteen at Telenor få måneder senere har utviklet løsninger på de tekniske og sikkerhetsmessige forhold.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at i Innst. S. nr. 198 (1998-1999) heter det i merknader fra Fremskrittspartiet og Høyre:
«Disse medlemmer mener at aksessnettet skal åpnes for alle tilbydere i telemarkedet på like vilkår. Ut fra et konkurransepolitisk synspunkt ville det være fordelaktig om aksessnettet var adskilt fra Telenors øvrige organisasjon.
Disse medlemmer har imidlertid merket seg departementets vurdering om svekkede incentiver rundt videre investeringer i nettet ved å separere dette fra Telenor, og registrerer at Samferdselsdepartementet som alternativ ønsker å pålegge Telenor å la konkurrerende tilbydere leie faste aksesslinjer fra endesentralen og fram til abonnenten.
Disse medlemmer merker seg at Regjeringen åpner for mulighet til fornyede vurderinger på senere tidspunkt om de valgte løsninger ikke viser seg tilstrekkelige for å sikre virksom konkurranse. Disse medlemmer slutter seg til disse forbehold og vil holde muligheten åpen for å komme tilbake til LLUB eller andre løsninger om markedsutviklingen krever dette."
Disse medlemmer forutsetter at LLUB blir innført i løpet av første tertial 2000 og at vilkårene er slik at det er kommersielt interessant for aktører uten eget aksessnett.