5. Rettslige og økonomiske rammebetingelser
I forbindelse med handel over Internett reises nye juridiske problemstillinger. Noen av disse dekkes ikke av eksisterende regelverk, og arbeidet med å tilpasse eller endre regelverket er allerede påbegynt. På andre områder hvor et dekkende regelverk eksisterer, mangler imidlertid en klar praksis på hvordan reglene skal tolkes. Denne mangelen skaper en usikkerhet for partene i markedet. Regjeringen tar sikte på å fjerne rettslige hindringer og redusere usikkerheten, samt intensivere det internasjonale arbeidet.
Regjeringen har som mål at elektronisk kommunikasjon og bruk av nett som infrastruktur for samhandling skal bli like akseptert, tillitvekkende og ha samme juridiske holdbarhet som tradisjonell skriftlig kommunikasjon og dokumentasjon. Alle departement skal innen 1. januar 2001 ha foretatt de nødvendige regelendringer for at elektronisk kommunikasjon skal tillegges samme rettsvirkning som papirkommunikasjon. Rapport med oversikt over nødvendige endringer skal være klar i løpet av våren 2000. Nærings- og handelsdepartementet vil gi videre oppfølging høyeste prioritet. For ytterligere informasjon om status i dette arbeidet, henvises til vedlegg.
For å sikre statens inntekter og konkurransenøytralitet er det viktig at handel over nettet blir skattlagt på lik linje med tilsvarende ordinær virksomhet innenlands. Dette er en stor utfordring for skatte- og avgiftsmyndighetene og berører særlig spørsmålet om ileggelse og oppkreving av særavgifter og merverdiavgift.
Tjenester som særlig synes aktuelle for levering via nettet er i noen grad tjenester som i dag ikke er avgiftsbelagt ved ordinær omsetning.
Det er i OECD-regi utarbeidet retningslinjer for beskatning av elektronisk handel. Utgangspunktet er at de skatte- og avgiftsrettslige prinsipper som ligger til grunn for ordinær handel også skal ligge til grunn for beskatningen av elektronisk handel.
Regjeringen er enig i OECDs foreløpige konklusjon, som er at beskatning best løses ved å bruke eksisterende nasjonale og internasjonale regler, men mener at enkelte tilpasninger kan være nødvendige for å likestille elektronisk handel med annen handel. For å få til en praktisk gjennomførbar beskatning kan f.eks andre vilkår for beskatning vurderes. Dette bør i så fall koordineres av OECD.
Liberaliseringen av bl.a. kapital og telekommunikasjonsmarkedet har ført til økt internasjonal handel med tjenester. Dette har skapt problemer i forhold til eksisterende merverdiavgiftssystemer. Problemene antas å bli betydelig forsterket som følge av økt elektronisk handel. I den forbindelse har departementet igangsatt arbeid med forskrifter om merverdiavgift ved innførsel av telekommunikasjonstjenester. Dette arbeidet er nå stilt i bero i påvente av merverdiavgiftsreformen som Regjeringen vil fremme for Stortinget, jf. vedlegg. Slike regler skal hindre at tjenester som er avgiftspliktige i Norge kan kjøpes avgiftsfritt fra utlandet. Videre skal man hindre konkurransevridning i disfavør av norske leverandører og at statens inntekter fra merverdiavgiften reduseres ved at avgiftsunderlaget undergraves. På merverdiavgiftsområdet står en også overfor betydelige utfordringer av kontrollmessig art. Ved internasjonal elektronisk handel, hvor varen overføres direkte til en norsk forbruker som laster "varen" ned på sin PC, er ikke gjeldende kontrollsystem tilstrekkelig. Etablering av kontrollsystemer på området kan best oppnås ved internasjonale avtaler om bistand i avgiftssaker og informasjonsutveksling.
Elektronisk handel stiller nåværende skatte- og avgiftssystemer overfor nye utfordringer av global karakter. Det er viktig at det arbeides internasjonalt med å etablere prinsipper og løsninger for beskatning av slik handel.
Komiteen viser til at elektronisk handel og forretningsdrift reiser nye juridiske problemstillinger bl.a. knyttet til opphavsrett, markedsføring, forbrukervern, personvern, elektroniske avtaler og regler knyttet til ansvar. I tilfeller der disse problemstillingene ikke dekkes tilstrekkelig av gjeldende lover og forskrifter er det behov for å endre eksisterende regelverk. Komiteen peker videre på nødvendigheten av at Norge arbeider aktivt for å samordne internasjonalt regelverk som berører elektronisk handel. Komiteen viser til den utsatte WTO-runden, og ber Regjeringen om å legge betydelig vekt på å oppnå enighet om et internasjonalt regelverk som kan fremme utviklingen av elektronisk handel.
Komiteen er kjent med at tradisjonelle formkrav til kontrakter og avtaler kan skape problemer for handel og forretningsdrift på Internett. Usikkerhet knyttet til gyldigheten av elektronisk inngåtte kontrakter kan bli en betydelig hindring for utviklingen av elektronisk handel og forretningsdrift. Komiteen understreker på denne bakgrunn viktigheten av arbeidet med å likestille elektroniske og tradisjonelle avtaler.
Komiteen viser til Regjeringens arbeid med å kartlegge skatte- og avgiftsmessige konsekvenser av veksten i elektronisk handel. For å sikre likebehandling med andre virksomheter og transaksjonsformer er det viktig at handel på nettet likebehandles med ordinær virksomhet. Komiteen har forståelse for at det er en særlig utfordring for skattemyndighetene å føre kontroll med omsetningen av varer og tjenester der også selve leveringen skjer på nettet. Komiteen understreker viktigheten av at medlemslandene i OECD og EØS finner fram til felles løsninger for beskatning av elektronisk handel og forretningsdrift.
Komiteen understreker samtidig at utformingen av toll-, avgifts- og skattesystemet ikke må legge særlige hindringer på elektronisk handel. Komiteen mener samtidig at tollklareringsrutiner og gebyrer heller ikke må påføre elektronisk handel konkurranseulemper sammenlignet med tradisjonell detaljhandel.
Komiteen er enige med Regjeringens utgangspunkt om at gjeldende rettslige prinsipper for handel også skal gjelde for elektronisk handel. Videre mener komiteen det vil være viktig at man iverksetter tiltak som er rettet mot å tilpasse det nasjonale regelverket til tilsvarende regelverk på internasjonalt nivå.
Komiteen vil understreke betydningen av at norske myndigheter deltar aktivt i det arbeidet som skjer i OECD og at en avventer utviklingen før en eventuelt vurderer å gjennomføre interne tiltak for å regulere og gjennomføre beskatning av elektronisk handel.
Komiteen er imidlertid enige med Regjeringen i at de skatte- og avgiftsrettslige prinsipper som ligger til grunn for beskatning av ordinær handel også skal ligge til grunn for beskatning av elektronisk handel.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil allikevel understreke betydningen av at elektronisk handel ikke må pålegges særnorske skatter og avgifter, i form av for eksempel nye import og tollavgifter, da dette vil svekke konkurranseevnen.