Departementet legger i meldingen fram en handlingsplan for rekruttering til læreryrket. Meldingen gjelder pedagogisk personale i grunnskole og videregående skole. Bakgrunnen er Stortingets vedtak i forbindelse med en interpellasjonsdebatt 12. mars 1998, da Regjeringen ble bedt om å legge fram en handlingsplan med vurdering av alle sider av lærernes arbeidsforhold og tiltak for å sikre ny rekruttering og stabilitet i læreryrket.

Departementet mener lærerrollen i en framtidig skole må ses i sammenheng med utviklingsperspektivet i skolen, og viser i den forbindelse til St.meld. nr. 28 (1998-1999) Mot rikare mål og St.meld. nr. 32 (1998-1999) Om videregående opplæring samt statsrådens utdanningspolitiske redegjørelse i mai 1999. Hva angår innholdet i lærerutdanningen, vises til Innst. S. nr. 285 (1996-1997). Mht. ansvarsdelingen mellom staten og kommunene/fylkeskommunene vurderer Regjeringen om det framtidige forhandlingsansvaret for lærerne skal beholdes i staten. Ulike mulige løsninger vil bli gjennomgått og saken avgjort før utgangen av gjeldende tariffperiode.

Ca. 6 pst. av lærerne i grunnskole og videregående skole mangler godkjent lærerutdanning. Departementet mener dette tallet er utilfredsstillende høyt. Vel halvparten mangler imidlertid bare praktisk-pedagogisk utdanning. For disse vil det dreie seg om tilleggskvalifisering. Departementet vil derfor arbeide for en god regional fordeling av tilbudet om praktisk-pedagogisk utdanning og vurdere avkortet utdanning for dem som har undervist lenge.

Ut fra den nåværende alderssammensetning i skolen vil det - dersom lærere i stort omfang går av med pensjon tidlig i 60-årene - være stort behov for lærere fra omkring 2005 og de nærmeste årene deretter. Dette gjelder både grunnskole og videregående skole. Departementet finner det urovekkende at mange lærere slutter før de når pensjonsalderen. Andelen kvinner i læreryrket stiger på alle nivåer i skolen. Langt på vei har vi i dag en skole med eldre mannlige og et stort antall unge kvinnelige lærere.

I sin vurdering av behovet for lærere viser departementet til Statistisk sentralbyrås framskrivning av tilbud og etterspørsel på arbeidsmarkedet for lærere fram mot 2010. Framskrivningene er gjort med en egen modell, LÆRERMOD, som er utviklet på oppdrag fra departementet. Modellforutsetninger og resultater er gjengitt i eget vedlegg til meldingen. Det er knyttet betydelig usikkerhet til flere av forutsetningene. SSB understreker derfor at resultatene av framskrivningene ikke må behandles som presise prognoser for utviklingen i forholdet mellom behov for og tilgang på lærere.

Departementet antar at tilbudet av lærere på nasjonalt plan om noen år vil dekke etterspørselen (forutsatt sysselsettingsmønstre som i 1997). Departementet mener man bør være varsom med å foreta store endringer i kapasiteten i lærerutdanningene. Kapasiteten bør holdes på omtrent samme nivå som i 1999. Samlet sett vil den nåværende utdanningskapasiteten trolig dekke skolens behov for lærere fram til 2010. Regionale forskjeller fins. Det er videre mangler på enkelte fagområder. Departementet vil derfor omdisponere kapasitet mellom lærerutdanningene og vurdere omdisponering mellom institusjonene i forbindelse med de årlige budsjettforslagene.

Departementet påpeker at det til de foreliggende framskrivningene er knyttet mange usikre faktorer, som i sum kan innebære en undervurdering av den samlede etterspørselen etter lærere. Det er vanskelig å forutsi arbeidsmønstrene for de lærerutdannede. Det samme gjelder framtidige lærerbehov knyttet til Kompetansereformen. Departementet vil derfor legge en oppdatert vurdering av det framtidige behovet for lærere til grunn for sine forslag i budsjettsammenheng.

Departementet finner det urovekkende at mange realfagslærere mangler utdanning i faget eller har mindre enn 10 vekttall. De yngste lærerne har de svakeste fagkunnskapene. I den videregående skolen er det rekrutteringsvansker i enkelte yrkesfag innenfor håndverk og industri. Departementet vil bl.a. oppnevne en arbeidsgruppe for å vurdere rekrutteringen til fagene matematikk, fysikk og IKT. Departementet vil også åpne for faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag ved ytterligere noen høgskoler. Tilskudd skal medvirke til å videreutvikle IKT-kompetansen ved lærerutdanningsinstitusjonene. Midler skal bevilges til etterutdanningsprogrammer for vitenskapelig personale innenfor allmenn- og faglærerutdanningen og den praktisk-pedagogiske utdanningen.

Departementet mener at lønns- og arbeidsforholdene for lærere og skoleledere kan innvirke på rekrutteringen til læreryrket. Departementet ser at avtaleverket som regulerer lærernes arbeidstid, er krevende å bruke og i utilstrekkelig grad fanger opp faktiske forskjeller i lærernes arbeidsbyrde. Fra 1. mai 1999 er det i hovedtariffavtalen åpnet for at arbeidsgiverne på visse vilkår kan lønne personalet bedre enn før. Departementet regner med at dette vil kunne ha gunstig innvirkning på rekrutteringen, og vil følge med i hvordan den nye avtalen blir praktisert og virker.

Departementet vil i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund ta initiativ til at SSB gjennomfører en bred kartlegging av lærernes arbeidsmiljø i forbindelse med den neste levekårsundersøkelsen i 2001. Det skal bli styrket rådgivning til skoleeierne om skoleanlegg. Utdanningskontorene skal redegjøre for utviklingen av lærernes arbeidsmiljø i sine tilstandsrapporter til departementet.

Departementet går inn for å videreføre og øke midlene til kompetanseutvikling, særlig innenfor IKT. Fleksible permisjonsordninger skal åpne for at lærere kan fordype seg i fag og områder der skolen trenger kompetanse. De som har rådgivningsoppgaver, skal få anledning til å hospitere i arbeidslivet lokalt. Egne tiltak skal styrke rekrutteringen til stillingene som skoleledere. For å lette overgangen fra utdanning til yrke skal nyutdannede lærere få egne oppfølgingstilbud ved høgskolene i Oslo og Nesna. Et praksisår før fjerde året i allmennlærerutdanningen skal prøves ut.

Departementet vil satse på utviklingsarbeid og ulike forsøk, bl.a. med elektronisk teknologi som pedagogisk hjelpemiddel. Departementet går også inn for å få prøvd ut ordninger med andre yrkesgrupper i skolen og med styrket lærertimetall i store klasser på ungdomstrinnet. Et seniorpolitisk prosjekt i fire fylkeskommuner skal følges opp.

Blant andre tiltak nevnes at departementet vil vurdere å foreslå endring i opplæringsloven for å gjøre det mulig å omdisponere ressurser, f.eks. slik at to assistenter kan erstatte den ene av de to pedagogene i 1. klasse/førskolen (når elevtallet er over 18). Departementet vil i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund vurdere tiltak for å oppmuntre dem med lærerutdanning til å komme tilbake til skolen, og i samarbeid med studentorganisasjonene se på hva som kan gjøres for å motivere ungdom, særlig menn, til å ta lærerutdanning.