Vedrørende Dokument nr. 3:2 (1999-2000) - Riksrevisjonens kontroll med statsrådens (departementets) myndighetsutøvelse i saker som gjelder statens interesser i selskaper, banker, mv for 1998

Jeg viser til deres brev av 3. februar i år om ovennevnte.

Virksomheten til NORFUND skal underbygge viktige målsettinger innenfor norsk utviklingspolitikk, jf Ot prp nr 13 (1996-97). På denne måten er fondet en integrert del av norsk utviklingssamarbeid. Ved oppnevningen av fondets styre i 1997 fant daværende regjering det viktig å sikre at etableringen av fondet ikke førte til en fragmentering av bistandspolitikken. Man så det som viktig å påse at fondets løpende aktiviteter ble sett i sammenheng med andre elementer av samarbeidet med utviklingslandene og at de var i overensstemmelse med hovedlinjene i norsk utviklingspolitikk.

Med denne målsettingen for øyet fant daværende regjering det formålstjenlig å oppnevne en av departementets embetsmenn som medlem av fondets styre. Dette er en vurdering jeg har delt siden NORFUND er et viktig virkemiddel i norsk utviklingspolitikk. Ordningen med en styrerepresentant fra departementet har derfor blitt videreført.

NORFUNDs organisasjonsmodell ble valgt blant annet ut fra at den norske stat ikke skulle komme i ubegrenset ansvar. I NORFUND-lovens § 2 heter det derfor: "Staten hefter ikke for fondets forpliktelser." I Ot prp nr 13 (1996-97) heter det at "Statens ansvar blir som om fondet hadde vært organisert som et aksjeselskap, …". Man kan dermed ta utgangspunkt i aksjeselskapsrettens regler om ansvar.

Jeg vil først bemerke at det ikke vil bli tale om arbeidsgiveransvar for departementets embetsmann for utøvelsen av dennes verv som styremedlem, jfr skadeserstatningsloven § 2-1(3). Derimot kan staten prinsipielt bli ansvarlig hvis departementet har medvirket til at dette styremedlemmet har handlet erstatningsbetingende uaktsomt eller forsettlig. For aksjeselskaper er denne forutsetningen kommet til uttrykk i aksjeloven § 17-1.

Det er min vurdering at en teoretisk mulighet for at ansvar kan gjøres gjeldende mot staten på det grunnlag som er skissert, ikke bryter med forutsetningen om at statens ansvar skal være begrenset. Departementets innspill til styremedlemmet gjelder koordinering av NORFUNDs virksomhet med norsk bistand og utenrikspolitikk for øvrig. Det er vanskelig å forestille seg en situasjon der ivaretakelsen av dette koordineringshensynet vil føre til et medvirkeransvar for staten. Dessuten vil jeg påpeke at statlig styrerepresentasjon i andre selskaper med begrenset ansvar, eksempelvis aksjeselskaper, har, så vidt jeg kjenner til, ikke vært ansett å bryte med forutsetningen om begrenset ansvar i disse selskapene.

En annen sak er at dersom styremedlemmet skulle handle erstatningsbetingende, vil departementet etter forholdene kunne føle et ansvar for å erstatte det påførte tap, selv om man ikke har rettslig plikt til dette. Men heller ikke dette skiller seg fra situasjonen i andre selskaper med begrenset ansvar og statlig styrerepresentasjon.

Jeg finner med andre ord at:

• 1. Det var og er vektige grunner til å oppnevne en av departementets embetsmenn til styret i NORFUND.

• 2. Det faktum at en embetsmann fra departementet er oppnevnt til styret undergraver ikke den norske stats begrensede ansvar i NORFUND.