3. Finans- og tolldepartementet
- 3.1 Oslo og Akershus skattefogdkontor - regnskapsføring
- 3.2 Svakheter og mangler ved Toll- og avgiftsdirektoratets regnskap
- 3.3 Nye rutiner for regnskapsføring av merverdiavgift
- 3.4 Petroleumsskatteregnskapet
Skattefogdkontorene er bl.a. regnskapsførere for skatt, merverdi- og arveavgift. Regnskapsføringen av inntektene foretas sammen med skattefogdkontorenes eget driftsregnskap under betegnelsen firma 1 (F1) i økonomisystemet. Kontorene utfører også regnskapsføring på vegne av andre statlige virksomheter som i henhold til økonomireglementet skal føres med egne regnskapsførernummer i statsregnskapet. Oslo og Akershus skattefogdkontor er betydelig større enn de 17 andre skattefogdkontorene i landet. Kontoret utgjør om lag en fjerdedel av hele skattefogdetaten. Overføringen av virksomhetene til egne regnskapsførernummer har av ulike årsaker strukket seg over noen tid, og virksomheter som fremdeles inngår i skattefogdkontorenes kasserapporter under skattefogdkontorenes regnskapsførernummer, regnskapsføres i økonomisystemet under betegnelsen firma 0 (F0).
Riksrevisjonen er for øvrig kjent med at Skattedirektoratet i 1998 har bidratt med kompetanse og regnskapsmessige løsninger ved skattefogdkontoret. I brev av 23. juni 1999 til direktoratet har Riksrevisjonen tatt opp flere av de forholdene som ikke er tilfredsstillende ved skattefogdkontorets regnskapsførsel.
Direktoratet opplyser videre at de avvik og mangler som Riksrevisjonen har avdekket, i all hovedsak er korrigert i regnskapene for 1998 og 1999. Ifølge direktoratet har avvikene oppstått som en følge av feil bruk av økonomisystemet. Direktoratets gjennomgang av avvikene har ikke avdekket vesentlige feil i innrapportert resultat til statsregnskapet for 1998.
Riksrevisjonen bemerker:
Riksrevisjonen er kritisk til den regnskapsføringen som er gjennomført ved Oslo og Akershus skattefogdkontor for 1998. Riksrevisjonen ser det bl.a. som kritikkverdig at det ikke foreligger endelig utskrift av kasserapport for 1997. Kasserapporten er blant regnskapssystemets hovedregnskapsbøker som ifølge økonomireglementet alltid skal oppbevares. Med bakgrunn i at kasserapport ikke kan rekonstrueres, stiller Riksrevisjonen spørsmål ved kontorets backuprutiner for økonomisystemets regnskapsdata. Det er likeledes kritikkverdig at skattefogdkontoret har foretatt posteringer i regnskapet etter at regnskapsperioder og -år er endelig innrapportert til Finansdepartementet.
Riksrevisjonen viser til at de tiltakene som er satt inn overfor skattefogdkontorene i forbindelse med mangelfulle avstemminger og innføring av nytt økonomisystem, ikke har ført til tilfredsstillende forbedring av situasjonen ved Oslo og Akershus skattefogdkontor. Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil motta fortløpende informasjon og følge situasjonen nøye, og at det fra direktoratets og skattefogdkontorets side er satt i verk ytterligere tiltak for å bedre driftsproblemene.
Finansdepartementet har svart:
«[...] Riksrevisjonen peker på at det er kritikkverdig at det ikke foreligger endelig utskrift av kasserapport for 1997. Med bakgrunn i at kasserapport ikke kan rekonstrueres stiller Riksrevisjonen spørsmål ved kontorets backuprutiner for økonomisystemets regnskapsdata. Skattedirektoratet har i brev av 15. september 1999 opplyst at backup av regnskapsdata ikke foretas ved hvert enkelt skattefogdkontor, men sentralt i Skattedirektoratets lokaler på Helsfyr…
[...]Riksrevisjonen peker videre på at tiltak som er satt inn overfor skattefogdkontoret i forbindelse med mangelfulle avstemminger og innføring av nytt økonomisystem ikke har ført til tilfredsstillende forbedring ved Oslo og Akershus skattefogdkontor. Departementet vil her vise til at tiltakene Skattedirektoratet har iverksatt overfor kontoret er både av kortsiktig og langsiktig art… Videre er økonomitjenesteavdelingen ved kontoret omorganisert med virkning fra 1. september 1999. I omorganiseringen er det lagt vekt på økt spesialisering, med egne seksjoner for lønn og regnskap…
Skattedirektoratet har opplyst at flere av tiltakene allerede har hatt positiv effekt, og at flere feil ved regnskapsføringen nå er identifisert og oppklart. Direktoratet antar at tiltakene som er iverksatt vil kunne gi et stabilt driftsmiljø ved skattefogdkontoret i løpet av 1999.
Finansdepartementet følger løpende Skattedirektoratets tiltak overfor Oslo og Akershus skattefogdkontor gjennom Kontaktforum for økonomitjenesteprosjektet og ekstraordinære møter. Departementet legger til grunn at Skattedirektoratets oppfølging av Oslo og Akershus skattefogdkontor vil sikre betryggende kvalitet på arbeidet ved økonomitjenesteavdelingen i løpet av 1999.»
Riksrevisjonen uttaler:
Riksrevisjonen har merket seg at Finansdepartementet ser alvorlig på forholdene ved Oslo og Akershus skattefogdkontor. Riksrevisjonen ser fortsatt kritisk på regnskapsføringen for 1998, og forutsetter at departementets løpende oppfølging av Skattedirektoratets tiltak overfor skattefogdkontoret og gjennomføring av kortsiktige og langsiktige tiltak vil bidra til sikring av kvaliteten på arbeidet. Riksrevisjonen foreslår: "Kan passere»
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen fortsatt ser kritisk på regnskapsføringen for 1998. Komiteen konstaterer at Finansdepartementet ser alvorlig på forholdene ved Oslo og Akershus skattefogdkontor. Komiteen forutsetter at departementets løpende oppfølging av Skattedirektoratets tiltak overfor skattefogdkontoret og gjennomføring av kortsiktige og langsiktige tiltak vil bidra til sikring av kvaliteten på arbeidet. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon "Kan passere".
Svakheter og mangler ved Toll- og avgiftsdirektoratets (med 11 tolldistrikter) regnskapsføring og interne kontroll har over lengre tid medført betydelig usikkerhet knyttet til regnskapets inntektsside.
I brev av 11. februar 1999 til Toll- og avgiftsdirektoratet tar Riksrevisjonen blant annet opp at det ikke foreligger revisjonsspor i direktoratets regnskap som kan verifisere fullstendigheten av inntekter fra varer importert og lagret på private tollagre.
Toll- og avgiftsdirektoratet bekrefter i brev av 26. mars 1999 til Riksrevisjonen at en fullstendig kontroll med henblikk på om alle varer omfattet av et godsnummer er tollekspedert, vil måtte foretas i tollagerholders regnskaper. Direktoratet uttaler videre at sanksjonsmuligheter overfor tollagerholder hvis uregelmessigheter avdekkes, gir en preventiv effekt som etter direktoratets syn tilsier at tollagerholdernes regnskap ikke nødvendigvis må kontrolleres hvert år eller for hele virksomhetens driftsperiode.
I brev av 15. mars 1999 og 25. mai 1999 til Oslo og Akershus tolldistrikt har Riksrevisjonen pekt på at det synes å hefte usikkerhet ved distriktets restanserapportering pr. 31. desember 1998. Distriktet uttaler i brev at enkelte restanseområder synes beheftet med usikkerhet.
Riksrevisjonen tok opp manglende revisjonsspor for avskrivningstransaksjoner i reskontrosystemet TVINN Innkreving. Direktoratet uttalte i brev av 28. juni 1999 til Riksrevisjonen at en ny rapport er under utarbeiding, og at denne vil sikre nødvendig revisjonsspor fra avskrevet beløp til underliggende bilag på kunden.
Riksrevisjonen har i brev av 30. juni 1999 til Toll- og avgiftsdirektoratet pekt på at det av regnskapet pr. 31. desember 1998 framgår at 393 mill. kroner er ført på inntektsrelaterte interimskonti. Av dette synes 262 mill. kroner å være etterslep på registrering av særavgiftsoppgaver. Når særavgiftsoppgaver av ulike årsaker ikke er registrert i AFS, har innbetaling av særavgift ingen motpost, og blir ikke inntektsført i Toll- og avgiftsdirektoratets regnskap. Disse inntektene kommer ikke fram i statsregnskapet for 1998.
I henhold til økonomireglementet anses bilagsjournal, hovedbok og reskontrorapporter som obligatoriske og skal foreligge periodisk på papir eller annet lesbart medium. Riksrevisjonen har i brev av 22. mars 1999 til direktoratet pekt på at det ved Oslo og Akershus tolldistrikt, som utgjør en vesentlig del av direktoratets totale regnskap, ikke foreligger slike rapporter for regnskapsåret 1998. Direktoratet uttaler i brev av 22. april 1999 at det systemmessig er mulig å ta ut slike rapporter, men at rapportene ikke foreligger på grunn av den utskriftsmengden dette representerer. Det framgår videre at det arbeides med en løsning med å lagre rapporter på CD-rom.
I brev av 25. mai 1999 til Oslo og Akershus tolldistrikt har Riksrevisjonen tatt opp at det er vesentlige mangler vedrørende fullstendig og hensiktsmessig bilagsarkivering, noe som har vanskeliggjort gjennomføringen av revisjonen. Ifølge distriktets svar av 18. juni 1999 skyldes manglene i hovedsak forhold av systemteknisk art og feilarkiverte bilag. Riksrevisjonen har i brevet også pekt på at det avlagte regnskapet for 1998 bare kan godkjennes med forbehold vedrørende de nevnte forhold, herunder svakheter og mangler ved MASYS som ble utfaset i november 1998.
Departementet viser til at hovedårsaken til de store beløpene på interimskonti pr. 31. desember 1998, er knyttet til feil deklarering av miljø- og grunnavgift på emballasjen på brennevin og vin. Departementet framhever direktoratets opplysninger om at interimsposteringer vedrørende registrering av særavgifter pr. 30. juni 1999, er redusert.
Riksrevisjonen har merket seg at en fullstendig kontroll av om alle varer som omfattes av et godsnummer er tollekspedert, etter dagens regelverk må foretas gjennom tollagerholders lagerregnskaper. Forskriftsendringen i 1998 medførte at Riksrevisjonen ble avskåret fra å utføre slik kontroll, men direktoratet har adgang til tollagerholders lagerregnskaper. Riksrevisjonen har imidlertid erfart at det i flere distrikter utføres få tollagerkontroller, og har merket seg opplysningen om at rapporter fra utført lagerkontroll samlet sett ikke har gitt tilstrekkelig informasjonskvalitet som grunnlag til etatens kontrollanalyse. Riksrevisjonen kan etter dette, for 1998, vanskelig bygge på Tollvesenets kontroll ved verifisering av disse inntektene. Det anses derfor av vesentlig betydning at det etableres rutiner som sikrer tilfredsstillende opplysninger som grunnlag for å bekrefte inntektene på området.
Riksrevisjonen ser kritisk på at svakheter og mangler ved Toll- og avgiftsdirektoratets regnskapsføring og interne kontroll har medført betydelig usikkerhet knyttet til regnskapets inntektsside.
Finansdepartementet har svart:
«[...] Riksrevisjonen peker på at det ikke foreligger revisjonsspor som kan verifisere fullstendige inntekter fra varer lagt inn på private tollagre. Departementet vil bemerke at varer lagt inn på private tollagre ikke er gjenstand for inntektskrav, og det først er ved uttak fra tollagre de blir gjenstand for fortolling, det vil si at varene blir gjort til gjenstand for toll- og avgiftskrav. Toll- og avgiftsdirektoratet opplyser at alle innførselsekspedisjoner blir registrert i TVINN. Det vil si at alle fortollede varer er gjenstand for revisjon.
I tillegg kan det opplyses at ufortollede varer lagt inn på private tollagre etter hovedregelen i tollovforskriften skal godsregistreres og regnskapsføres. Regnskapet skal inneholde opplysninger over innlegg/uttak av varer, hvor varene er lagret, samt når og hvor tollekspedisjon har funnet sted. Tidligere ble all informasjon om godsregistreringen sendt til Tollvesenet. I dag kan Tollvesenet gjennom innsyn i tollagerholders regnskaper kontrollere godsregistreringen. I den grad Riksrevisjonen har behov for innsyn i disse kan Riksrevisjonen, som tidligere, gis adgang til regnskapene gjennom Tollvesenet. Etter departementets syn innebærer ikke forskriftsendringen av 1998 at Riksrevisjonen ble avskåret fra å utføre kontroll av tollagerholders lagerregnskaper.
Det vurderes å øke kontrollhyppigheten og bedre kvaliteten på rapporteringen fra utført lagerkontroll.»
Riksrevisjonen uttaler:
Det er gjennomført få tollagerkontroller med begrenset informasjonskvalitet som samlet sett ikke har sikret tilfredsstillende opplysninger som grunnlag for å bekrefte inntektene på området. Riksrevisjonen har i den sammenheng merket seg at det ifølge Finansdepartementet vurderes å øke Tollvesenets kontrollhyppighet og bedre kvaliteten på rapporteringen fra utført lagerkontroll ved private tollagre.
Riksrevisjonen viser til at kontrollen med tollagerholdernes regnskaper tilligger Tollvesenet, og at Riksrevisjonens vurderinger normalt forutsettes å kunne bygge på Tollvesenets egne regnskaper og utførte kontroller. Riksrevisjonen har for øvrig merket seg at forskriftsendringene av 1998 etter departementets syn ikke innebærer at Riksrevisjonen er avskåret fra å utføre kontroll av tollagerholders lagerregnskaper, men som tidligere gis adgang til regnskapene gjennom Tollvesenet.
Riksrevisjonen ser fortsatt kritisk på at svakheter og mangler ved Toll- og avgiftsdirektoratets regnskapsføring og interne kontroll har medført usikkerhet knyttet til regnskapets inntektsside. Riksrevisjonen foreslår: "Kan passere»
Komiteen ser alvorlig på at kritiske svakheter og mangler ved Toll- og avgiftsdirektoratets regnskapsføring og interne kontroll har medført usikkerhet knyttet til regnskapets inntektsside. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon "Kan passere".
Det er fra 1. juli 1998 innført nye rutiner for bokføring, avstemming og rapportering av sentralt innbetalt merverdiavgift. Disse rutinene er basert på en funksjonsdeling mellom Skattedirektoratet, de enkelte skattefogdkontorene og skattefogdkontoret i Oslo og Akershus. De sentrale OCR-innbetalingene skal i henhold til de nye rutinene rapporteres til statsregnskapet fra det enkelte skattefogdkontor gjennom kasserapportene. Bokføringen hos det enkelte skattefogdkontor skjer på grunnlag av posteringsliste for de sentrale OCR-innbetalingene, framstilt av MVA-2 systemet (reskontrosystem for merverdiavgiften), som igjen produseres på grunnlag av maskinell overføring av informasjon om innbetalinger fra Skattedirektoratet. Norges Banks konto for OCR-innbetalinger innrapporteres til statsregnskapet fra skattefogdkontoret i Oslo og Akershus gjennom kasserapport derfra og skal undergis den ordinære sentrale avstemming av konsernkonti.
Skattedirektoratet ble i brev fra Riksrevisjonen bedt om å framlegge avstemming pr. 30. juni 1998 for den sentrale OCR-innbetalingen. Det ble antatt at rutineomleggingen var innført etter en samlet avstemming av den gamle ordningen. Riksrevisjonen mottok intet svar på denne henvendelsen. I nytt brev til direktoratet ba Riksrevisjonen om å få lagt fram avstemminger pr. 30. juni 1998 og 31. desember 1998. Direktoratet opplyser i brev til Riksrevisjonen bl.a. at det er utviklet et nytt edb-basert avstemmingssystem, og at nye avstemmingsrutiner er utarbeidet og iverksatt 19. februar 1999. Direktoratet opplyser videre at det er foretatt en fullstendig manuell avstemming pr. 31. desember 1998, men at det er feil i denne avstemmingen. Det er dessuten opplyst at det ikke er mulig å foreta en avstemming pr. 30. juni 1998 i ettertid. Riksrevisjonen har ikke mottatt nevnte avstemming pr. 31. desember 1998 og tok i brev til Skattedirektoratet opp den manglende avstemmingen.
Riksrevisjonen har for 1998 ikke mottatt noe avstemmingsmateriale vedrørende de sentrale innbetalingene formidlet gjennom direktoratet, herunder bl.a. bankavstemming, fylkesvis fordeling av innbetalingene og kvantifisering av beløpet for ikke identifiserte innbetalinger.
Riksrevisjonen tok opp forholdene i brev av 28. juni 1999 til Finansdepartementet. Med bakgrunn i økonomireglementet ble det bedt om å få opplyst hvilke kontrolltiltak departementet har iverksatt vedrørende egen utført regnskapsføring av merverdiavgiftsinntektene, og om departementet har fulgt opp regnskapsoppgavene etter overføringen av oppgavene til Skattedirektoratet med underliggende etater. Departementet ble samtidig informert om at Riksrevisjonen foreløpig ikke hadde grunnlag for å verifisere inntektsføringen av merverdiavgiften i statsregnskapet på ca. 85 mrd. kroner, fordi det ikke har vært lagt fram reviderbart regnskapsmateriale.
Finansdepartementet uttaler i brev til Riksrevisjonen at det har vært til dels store problemer knyttet til avstemmingen av de sentrale innbetalingene for 1997 og 1998, og at dette i hovedsak skyldes problemer med å få oversikt over saldo for uidentifiserte manuelle transaksjoner og oppfølgingen av disse. Det opplyses videre at direktoratet har søkt å avklare saldo for uidentifiserte manuelle transaksjoner, og at det fra februar 1999 er innført en maskinell oppfølging som avløser den tidligere manuelle oppfølgingen. Departementet opplyser at gjennomgåelsen som eksterne konsulenter har foretatt for direktoratet, har vist at det er behov for ytterligere rutiner på området, og slike rutiner er fastsatt med virkning fra 1. juli 1999. Departementet uttaler at direktoratet har avlagt en dokumentert avstemming av merverdiavgiften pr. 30. juni 1998, 31. desember 1998 og 30. juni 1999 som er vedlagt departementets brev til Riksrevisjonen.
Det er videre opplyst i departementets brev at en eventuell videre gjennomgåelse for å oppklare differansene vil være svært ressurskrevende, og at direktoratet har foreslått at regnskapsført saldo på interimskontoen justeres for det uavklarte beløp pr. 30. september 1999.
Riksrevisjonen viser til økonomireglementet hvor det framgår at virksomheten for hver periode og ved årsslutt skal foreta avstemminger/spesifisering av regnskapsførte tall som benyttes bl.a. til innrapportering til det sentrale statsregnskapet. Videre framgår det at virksomheten for hver periode skal avstemme det innrapporterte eksternregnskapet mot det oppdaterte sentrale statsregnskapet og sørge for at avstemmingene er dokumentert. Det er også stilt krav om at liste med spesifikasjon av saldo på interimskonto i det minste skal spesifiseres med bilagsnummer, transaksjonsdato, tekst, beløp og eventuelle kommentarer.
Riksrevisjonen viser videre til direktoratets avstemminger mottatt som vedlegg til departementets brev av 19. juli 1999. Avstemmingene er ved dette dokumentert for så vidt angår kontoutskrifter fra Norges bank, DnB og Postbanken, men Riksrevisjonen har ikke mottatt spesifikasjoner over uoppklarte innbetalinger som inngår i saldo på interimskonto pr. 30. juni 1998 og 31. desember 1998.
Finansdepartementet har svart:
«[...] Departementet legger til grunn at Skattedirektoratet nå har etablert rutiner og systemer som sikrer at disse kravene blir oppfylt for sentralt innbetalt merverdiavgift. Rutinene og systemene omfatter bl.a. en maskinell løsning for behandling av uidentifiserte beløp på interimskontoen, og bedre rutiner for avstemming i forbindelse med periodeavslutning og rapportering til statsregnskapet. Skattedirektoratet vil i tillegg foreta løpende evaluering av rutinene, samt kontroll med etterlevelsen av rutinene. Fra og med juli 1999 rapporterer direktoratet månedlig til departementet om resultatet av denne evalueringen og kontrollen…
Riksrevisjonen viser i sine merknader til saldo på interimskonto… Uidentifiserte innbetalinger forekommer relativt ofte, og det vil derfor normalt være en saldo på interimskonto ved utløpet av en regnskapsperiode. Problemet i forhold til de sentrale merverdiavgiftsinnbetalingene er imidlertid at man ikke har hatt fullstendig oversikt over hvilke transaksjoner som inngår i disse saldoene. [...]
Når departementet endelig får bekreftet at de nye rutinene for bokføring og avstemming av merverdiavgift fungerer etter forutsetningene, vil de nødvendige korrigeringer bli foretatt for å føre eventuelt gjenstående uavklart beløp på interimskonto ut av regnskapet.»
Riksrevisjonen uttaler:
Riksrevisjonen har merket seg at departementet legger til grunn at Skattedirektoratet har etablert rutiner og systemer som sikrer at økonomireglementets krav om avstemming og spesifikasjon av de transaksjoner som inngår som saldo på interimskonto, blir oppfylt for sentralt innbetalt merverdiavgift. Riksrevisjonen har videre merket seg at det i juli og august ikke er inntruffet uforutsette endringer i den uoppklarte saldoen på interimskontoen pr. 30. juni 1999.
Riksrevisjonen er fortsatt kritisk til at avstemmingene for 1998 først er lagt fram i juli 1999. Riksrevisjonen foreslår: "Kan passere»
Komiteen har merket seg at departementet legger til grunn at Skattedirektoratet har etablert rutiner og systemer som sikrer at økonomireglementets krav om avstemming og spesifikasjon av de transaksjoner som inngår som saldo på interimskonto, blir oppfylt for sentralt innbetalt merverdiavgift. Komiteen er enig i Riksrevisjonens kritikk over at avstemmingene for 1998 først er lagt fram i juli 1999. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon "Kan passere".
Regnskapsføring og innkreving av petroleumsskatt ble fra og med 1. september 1998 overført fra Oslo kemnerkontor til Oslo og Akershus skattefogdkontor. Petroleumsskatt er en ren statlig inntekt, og innbetalt beløp utgjorde ca. 20,1 mrd. kroner i 1998.
Revisjonen av petroleumsskatteregnskapet for perioden 1. september til 31. desember 1998 har påvist flere regnskapsmessige feil og mangler. Forholdene ble tatt opp med Oslo og Akershus skattefogdkontor samt Skattedirektoratet i Riksrevisjonens brev av 6. mai 1999, og svar er avgitt hhv. 25. mai og 15. juni 1999.
Ved revisjonens avstemming av petroleumsskatteregnskapet framkom en differanse på ca. 49,7 mill. kroner. Differansen har bl.a. sammenheng med at ca. 49,8 mill. kroner ble overført til feil selskap. Forholdet har pga. feilpostering medført at statsregnskapet for 1998 viser ca. 49,8 mill. kroner mer enn netto innbetalt ifølge det særskilte petroleumsskatteregnskapet. Beløpet er korrigert i april 1999.
Det foreligger ikke skriftlige rutinebeskrivelser slik som forutsatt ved overføringen av regnskaps- og innkrevingsfunksjonen fra kemnerkontoret til skattefogdkontoret.
Skattedirektoratet opplyser i brev av 15. juni 1999 til Riksrevisjonen at gjeldende retningslinjer og instruks for Oslo kemnerkontor om innfordring og føring av petroleumsskatteregnskapet gitt av Finansdepartementet den 21. oktober 1980 skal gjelde tilsvarende for Oslo og Akershus skattefogdkontor inntil nytt regnskapssystem er implementert i Agresso. Direktoratet anser gjeldende instruks som god nok for dette formål, og anser det ikke formålstjenlig å utarbeide ny instruks før det nye regnskapssystemet foreligger. Det framgår at ny instruks forutsettes utarbeidet parallelt med det nye regnskapssystemet.
Departementet uttaler i brev av 16. juli 1999 til Riksrevisjonen at det ser alvorlig på at overføringen av innkrevingen av petroleumsskatten til Oslo og Akershus skattefogdkontor i en overgangsperiode har medført enkelte feil og mangler ved regnskapsføringen. Feilene anses uheldige ettersom de også har fått konsekvenser for riktigheten av statsregnskapet for 1998. Det framgår videre at departementet ikke er tilfreds med at det har tatt lengre tid enn forutsatt å få ferdigstilt en løsning for innkrevingen av petroleumsskatten etter overføringen av ansvaret til Oslo og Akershus skattefogdkontor. Nytt system skal etter planen være driftsklart 15. september 1999. Når det gjelder rutinebeskrivelse, har departementet i brev av 16. juli 1999 til direktoratet presisert at det med frist til 1. oktober 1999 skal utarbeides skriftlige retningslinjer for skattefogdkontorets arbeid med regnskapsføring og innkreving av petroleumsskatt. Departementet har videre med bakgrunn i de feil og mangler som er avdekket ved regnskapsføringen for 1998 anmodet direktoratet om at det foretas særskilt kontroll av skattefogdkontorets regnskaps- og reskontroføring fram til nytt system foreligger 1. oktober 1999. Departementet opplyser at petroleumsskatten vil bli skilt ut som et eget regnskap i Agresso. Det vil bli opprettet egne oppgjørskonti i Norges Bank og egne arbeidskonti hos kontofører for petroleumsskatten.
Riksrevisjonen bemerker at Skattefogdkontorets rutiner for regnskapsføringen og inn- og utbetaling har ikke vært tilfredsstillende. De forhold som Riksrevisjonens kontroll har avdekket, tyder på at det er behov for nærmere retningslinjer/rutinebeskrivelser for skattefogdkontorets arbeid med petroleumsskatten. Riksrevisjonen konstaterer videre at en feilføring/feilpostering har medført at kapittel for skatt og avgift av utvinning av petroleum i statsregnskapet for 1998 viser ca. 49,8 mill. kroner mer enn netto innbetalt ifølge det særskilte petroleumsskatteregnskapet.
Finansdepartementet har svart:
«[...] Kvaliteten på oppgaveløsningen påvirkes av flere elementer, både tilgjengelig system, de fastsatte retningslinjer og rutiner og den faktiske gjennomføringen (etterlevelsen).
«[...] Retningslinjer og rutinebeskrivelser for føring av petroleumsskatteregnskapet må ses i lys av departementets instrukser om økonomiforvaltning til skattedirektøren, bl.a. innkrevingsinstruksen av 10. juni 1998. Inntil en Agresso-løsning forelå vurderte Skattedirektoratet det som hensiktsmessig å bruke det samme regelverket ved Oslo og Akershus skattefogdkontor som kemnerkontoret tidligere brukte i sitt arbeid med petroleumsskatten. Det var på det tidspunkt ikke kjent at det ville ta så lang tid før det ble etablert en løsning i Agresso.
Departementet er av den oppfatning at det, tross problemene som er nevnt foran, særlig er forhold ved den faktiske oppgaveløsningen som har ført til de feil og mangler Riksrevisjonen påpeker…»
Riksrevisjonen uttaler:
Riksrevisjonen anser det som viktig å sikre korrekt regnskapsføring av petroleumsskatten, og har merket seg de tiltak departementet har iverksatt.
Riksrevisjonen foreslår: "Kan passere»
Komiteen vil understreke viktigheten av å sikre korrekt regnskapsføring av petroleumsskatten. Komiteen har merket seg de tiltak departementet har iverksatt. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon "Kan passere".