4.1 Kap. 730 Helsetenesta i fylkeskommunane

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at tilskuddene til sykehussektoren har økt utover hele 1990-tallet. Staten har økt sin finansieringsandel, særlig gjennom innsatsstyrt finansiering som ble innført i 1997. Fylkeskommunen har fulgt opp med å øke aktiviteten. Siden 1997 er utbetalingene til innsatsstyrt finansiering økt med 1,8 mrd. kroner utover det som er omdisponert fra rammebevilgningene til kommunene.

Flertallet viser til at det er helt nødvendig å ha sterk og kontinuerlig oppmerksomhet på optimal utnyttelse av de samlede ressursene i sykehus. Det er i denne sammenheng bekymringsfullt at det i sykehusene i 1998 bare ble behandlet to pasienter mer i uken for hvert nytt legeårsverk.

Flertallet har merket seg at for 1999 har Regjeringen foreslått for Stortinget en økning av de vedtatte bevilgninger til sykehusene på til sammen 433 mill. kroner for å dekke opp økt aktivitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, legger vekt på at intensjonen ved innføringen av innsatsstyrt finansiering er et viktig tiltak for å stimulere til bedre bruk av sykehusenes ressurser. Innsatsstyrt finansiering har gitt en god stimulans til et høyt aktivitetsnivå på sykehusene. Aktiviteten i inneværende år er også blitt langt høyere enn det Regjeringen la opp til i St.prp. nr. 1 (1998-1999). Den økonomisk vanskelige situasjonen som har oppstått må sees i lys av dette.

Flertallet viser til at den situasjonen som har oppstått blir tatt på alvor. Det vil true Regjeringens målsetting om fortsatt vekst i behandlingsaktiviteten dersom sykehusene må redusere sitt tilbud til pasientene på grunn av et økonomisk etterslep til neste år. Det er derfor viktig når sosialkomiteen i samråd med Regjeringen har lagt et bedre grunnlag for neste års aktivitet gjennom 254 mill. kroner ekstra til sykehussektoren utover opprinnelig foreslåtte tilleggsbevilgninger for 1999.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Sosial- og helsedepartementet legger opp til at det raskt skal foretas en bred gjennomgang av sykehusenes økonomiske situasjon, med framleggelse i Stortinget.

Flertallet vil også vise til at det som grunnlag for den tilbakemelding som skal gis Stortinget, vil bli etablert en samarbeidsgruppe med Kommunenes Sentralforbund, og at det også legges opp til bred deltakelse fra fylkeskommunen og sykehusene i denne samarbeidsgruppen. Helseministeren har signalisert at han særlig vil gå inn på tiltak for å bedre beslutningsgrunnlaget i budsjettforslagene, både i innhold og omfang når det gjelder ISF. I samarbeid med KS vil en legge til rette for en større forutsigbarhet i de økonomiske rammebetingelsene når det gjelder sykehusdrift. Dette vil bli sett i sammenheng med utviklingen av en ny konsultasjonsordning mellom stat og kommunesektor. Videre vil sykehusøkonomien gjennomgås i samarbeid med KS og sykehuseierne. Eksterne helseøkonomiske miljøer og berørte departementer vil trekkes inn i arbeidet. I tillegg vil det være drøftinger med KS om hvordan en kan bidra med større samsvar mellom beskrivelse av virkninger og faktiske forhold mellom stat og kommunesektor. Dette vil munne ut i en oppsummering av erfaringene med ISF basert på evalueringsrapportene som ventes inn.

Flertallet legger vekt på at denne organiseringen av arbeidet vil sikre at synspunkter fra sykehusene og fylkeskommunen kommer inn i arbeidet og vil bedre grunnlaget for at alle sider ved sykehusenes økonomi og driftssituasjon kan komme fram.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til merknader fra medlemmene fra Arbeiderpartiet i Innst. S. nr. 70 (1999-2000) og i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1999-2000).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den informasjon som den siste tiden er fremkommet gjennom pressen om sykehusenes økonomiske situasjon mot slutten av budsjettåret 1999. På bakgrunn av henvendelser til landets 19 fylkeshelsesjefer har disse medlemmer mottatt tilbakemeldinger fra samtlige, som til sammen indikerer et samlet underskudd for 1999 i underkant av 1 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser også til de opplysninger som er fremkommet i pressen etter møter mellom ledere for de fire regionsykehusene. Disse medlemmer viser til Aftenposten den 2. desember d.å. der styreleder Jorhill Andreassen ved Regionsykehuset i Tromsø uttaler at samarbeidet med Universitetet i Tromsø må kuttes ut dersom ikke sykehuset får midler til normal drift. Disse medlemmer viser også til uttalelse fra direktør Schrøder ved RiTØ om at det medisinske studium står i fare. Disse medlemmer kan ikke akseptere en slik utvikling ved regionsykehuset. Disse medlemmer har også registrert at lederne ved de øvrige regionsykehusene har gitt uttrykk for at de vil ha betydelige overskridelser på sine budsjetter mot slutten av 1999. Disse medlemmer vil også peke på at regionsykehustilskuddet ikke har vært prisjustert siden 1995.

Disse medlemmer viser også til at regelverket for den innsatsbaserte finansieringen for år 2000 er endret og gjort budsjettnøytralt med kutt i enhetsprisene og reduserte DRG-vekter. Dette mener disse medlemmerer i strid med Stortingets forutsetning, nemlig at sykehusenes inntekter skulle økes i takt med økt produksjon. Den innsatsbaserte finansieringen kan etter disse medlemmers skjønn ikke være en budsjettpost med øvre tak. Da er vi, i tilfelle, slik disse medlemmerser det, tilbake til rammefinansiering av sykehusene.

Disse medlemmer frykter at situasjonen ved mange av våre sykehus i år 2000 kan føre til en alvorlig nasjonal helsekrise dersom ikke sykehusenes økonomi blir rettet opp for driftsåret 1999 og ved at regelverket for ISF for år 2000 endres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan ikke akseptere at Norge, når bl.a. uventede inntekter fra oljeutvinningen i Nordsjøen i økende grad bedrer landets økonomiske situasjon og gjør Norge til ett av verdens rikeste land, skal la norske pasienter stå overfor alvorlige problemer i helsevesenet, ikke kunne få nødvendig behandling og risikere å dø i helsekø.

Disse medlemmer vil foreslå at kap. 760 post 60 økes med kr 600 000 000 utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 13 (1999-2000) til dekning av sykehusenes underskudd ved utgangen av 1999. Kr 300 000 000 fordeles til regionsykehusene og kr 300 000 000 til de øvrige sykehusene i fylkene.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser for øvrig til merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1999-2000) fra sosialkomiteen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til den informasjonen som er framlagt fra regionsykehuseierne angående manglende budsjettdekning, og der disse har anslått at det på kort sikt behøves ca. 850 mill. kroner for å dekke forventet underskudd.

Årsakene til det opparbeidede underskuddet framstår som sammensatte. Nye behandlingsteknikker og bruk av nye og dyrere implantater (f.eks. hofteproteser, pacemakere), og der kostnadene ikke kompenseres helt ut gjennom statlige rammeoverføringer eller gjennom den innsatsstyrte finansieringen, er etter dette medlems syn en av flere årsaker.

Etter dette medlems syn bør man finne fram til en annen finansieringsordning for medikamentkostnader knyttet til sykehusbehandling, ved at alle medikamentkostnader dekkes av Rikstrygdeverket, og ikke av det enkelte sykehus. Dagens ordning medfører et kunstig skille mellom behandling i sykehus og utenfor sykehus, blant annet ved at et medikament som forskrives på blå resept når pasienten utskrives, ikke dekkes av sykehuset, mens det enkelte sykehus må bære kostnadene dersom behandlingen skjer i sykehus. Dermed skapes det et uheldig incitament til å la eksempelvis cellegiftbehandlingen av kreftpasienter skje utenfor sykehus, eller at sykehuset ser seg tvunget til ikke å velge optimal behandling for derigjennom å spare kostnader til den medikamentelle behandlingen.

Også når det gjelder ulike implantater, bør utgiftene til anskaffelse av disse etter dette medlems syn bæres av Rikstrygdeverket.

Begge disse tiltakene vil lette utgiftsutviklingen særlig ved regionsykehusene, men også ved øvrige sykehus, ved at det ikke tilkommer uventede utgiftsvekster på dette området.

Dette medlem vil imidlertid peke på at samtidig som så vel regionsykehusene som øvrige sykehus har fått en kostnadsvekst betinget av nye og mer kostnadskrevende behandlingsmetoder, så er det fortsatt grunn til å reise spørsmål ved om all den diagnostikk og behandling som i dag finner sted i sykehus, skjer på riktig nivå. Dette synliggjøres gjennom svært høye andeler av akuttinnleggelser ved flere sykehusavdelinger, der innleggelsene er forårsaket av et akutt oppstått pleiebehov som forutsatt lokale ressurser til det, i stedet kunne vært ivaretatt i pasientens hjemkommune. En del pasienter blir også liggende i sykehusavdelinger i påvente av et rehabiliteringstilbud utenfor sykehus, med de konsekvenser dette har for redusert behandlingskapasitet for ventelistepasienter, og økte kostnader for sykehusenes drift (brudd med LEON-prinsippet).

Etter dette medlems syn er det derfor viktig å se hele behandlingskjeden under ett, og der det også er behov for en betydelig styrking av kommunehelsetjenesten, for å sette denne i stand til å ta hånd om den medisinske behandlingen samt det omsorgstilbudet som ikke behøver innleggelse ved sykehus, men som nå altså likevel skjer fordi det stedlige tilbudet mangler.

I den økonomiske situasjonen som har oppstått, ser dette medlem likevel ingen snarlige alternativer til at det allerede nå finner sted en budsjettmessig kompensasjon for opparbeidede underskudd. Dette medlem mener imidlertid at kompensasjonen må skje også ved øvrige sykehusenheter enn regionsykehusene, idet man ellers vil risikere innskrenkninger på lokal- og sentralsykehusnivå, som i sin tur fører til en ytterligere kostnadsvekst ved regionsykehusene gjennom innskrenkninger i de primære og sekundære ledd i behandlingskjeden. Man har sett en slik konsekvens gjennom reduksjon av sykestuene i Finnmark, og det er all mulig grunn til å tro at tilsvarende konsekvenser vil sees i andre fylker der man må skjære ned på lokalsykehustilbudet.

Dette medlem viser til Innst. S. nr. 70 (1999-2000) fra sosialkomiteen om endringer under enkelte kapitler på statsbudsjettet for 1999, der Sosialistisk Venstreparti som strakstiltak foreslo at det på inneværende års budsjett legges inn en ekstrabevilgning på 600 mill. kroner, som fordeles på 300 mill. kroner mellom regionsykehusene, samt 300 mill. kroner til de ulike fylkeskommuner til reduksjon av opparbeidede underskudd ved øvrige sykehus.