Til Stortinget

Sammendrag

Tysvær likningskontor og folkeregister og Rogaland fylkesskattekontor har avslått søknad fra et ektepar i Tysvær om å bruke oppsparte midler gjennom Boligsparing for Ungdom-ordningen (BSU) til anskaffelse av en husbåt som helårsbolig. Etatene henviser til skatteloven § 44 og forskrift av 10. april 1992 nr. 297 om boligsparing for ungdom § 4. Etatene hevder ut fra disse bestemmelsene at en husbåt ikke kan betraktes som fast bolig, og at oppsparte BSU-midler derfor ikke kan benyttes. Finansminister Gudmund Restad kommer i sitt svar av 14. september 1999 på spørsmål nr. 391 fra undertegnede til samme konklusjon.

Regelverket det henvises til er imidlertid uklart. Dette omtales også i svarene fra henholdsvis skattemyndighetene i Rogaland og finansministeren. Rogaland fylkesskattekontor skriver i brev av 12. august 1999:

«Skatteloven har ikke en klar definisjon om hva som skal forstås med begrepet bolig."

Finansministeren skriver i sitt svar av 14. september 1999:

«Skatteloven § 44 ellevte ledd bruker uttrykket "egen bolig", og BSU-forskriften av 10. april 1992 bruker uttrykket "ny fast bolig". Rent språklig sett kan slike begreper isolert sett åpne for at også andre boenheter enn fast eiendom kan falle inn under ordningen. Det er heller ingen klar uttalelse i forarbeidene til BSU-reglene om at man kun har hatt fast eiendom i tankene."

Det er på denne bakgrunn behov for en presisering av dagens regelverk. Dagens tolkning fra skattemyndighetene fører etter forslagsstillers mening til en unødig forskjellsbehandling av ellers likeverdige boligformer. Ved tegning av BSU-avtale opplyses det fra bankene at pengene må brukes til boligformål. At boligen er flyttbar, bør ikke kunne være grunnlag for å nekte bruk av BSU-ordningen. Det er boligens bruk som bør være avgjørende for regelverket. Dette ivaretas ikke av dagens praksis.

Forslagsstiller kan derfor ikke se at det foreligger tungtveiende grunner til at en husbåt som er bygget med det formål å være helårsbolig, skal behandles forskjellig fra andre boligformer når det gjelder skattefordelene i BSU-ordningen. Det fremmes derfor forslag om presisering av regelverket slik at likebehandling kan sikres.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Berit Brørby, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Benn Mikalsen, viser til følgende svar frafinansminister Gudmund Restad på spørsmål fra saksordfører Øystein Djupedal 24. november 1999:

«Det vises til finanskomiteens brev av 24. november 1999 hvor ovenfor nevnte dokument er oversendt Finansdepartementet til uttalelse. Det foreslås i dokumentet at skattelovens bestemmelser om BSU bør klargjøres, slik at ulike typer helårsboliger likebehandles. Som bakgrunn for forslaget vises det til en konkret sak der et ligningskontor har avslått en søknad om å benytte oppsparte BSU-midler til anskaffelse av en husbåt.

BSU-reglene ble gitt for å motivere ungdom til sparing, og for å gi dem en lettere inngang i boligmarkedet. Ettersom løsøregjenstander som båter, bobiler m.v. ofte fort slites i verdi, vil det ikke i like stor grad som ved kjøp av fast eiendom være noen restverdi å hente ved utflytting. Dersom BSU-midler kunne ha blitt benyttet også til kjøp av slike gjenstander, ville dette stride mot formålet med BSU-reglene.

Det ville være betydelige kontrollproblemer knyttet til en løsning om at BSU-midler kan benyttes til kjøp av flyttbare boenheter. Det ville kunne være svært vanskelig å bringe på det rene når en slik bolig må anses å være tilflyttet, jf. vilkåret om at BSU-midlene kun kan brukes til erverv av bolig kjøpt og tilflyttet etter at sparekontrakten ble inngått. Det vil også kunne være vanskelig å føre tilstrekkelig kontroll med at boligen faktisk brukes som egen bolig.

Ligningsmyndighetenes manglende kontroll i forhold til andre objekter enn fast eiendom vil kunne undergrave formålet med BSU-ordningen, å stimulere ungdom til å spare til kjøp av egen bolig, ved at BSU-midlene kan brukes til erverv av objekter som først og fremst har karakter av å være et fritidsobjekt.

BSU-forskriften § 6 inneholder bestemmelser om spareinstitusjonens plikt til å tilby boliglån med pant i egen bolig. Det ville være urimelig å pålegge spareinstitusjonene en plikt til å tilby forbrukslån for kjøp av flyttbare boenheter, ettersom bankens sikkerhet ved kjøp av slike løsøremidler er vesentlig dårligere enn ved kjøp av fast eiendom.

Jeg vil på denne bakgrunn fraråde at BSU-reglene endres for å åpne for at sparemidlene også kan benyttes til erverv av flyttbare boenheter.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Dokument nr. 8:17 (1999-2000) - forslag fra stortingsrepresentant Gunnar Kvassheim om likebehandling av ulike typer helårsbolig i forhold til skattelovens bestemmelser om skattefordelen i Boligsparing for Ungdom-ordningen (BSU) - bifalles ikke.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og representanten Benn Mikalsen vil hevde at det er bruken av boligen som må være avgjørende for om en kan bruke midler som er oppspart gjennom ordningen Boligsparing for ungdom (BSU). Disse medlemmer vil vise til at en bolig skal dekke de behov og ønsker som den enkelte har. Disse medlemmer mener det ikke er en statlig oppgave å bestemme gjennom skatteloven hvilken boligtype en ungdom skal velge, hvor den skal ligge og om den skal være flyttbar eller ikke. I mange land er det vanlig med flyttbare boliger, både i form av store husvogner og husbåter.

Disse medlemmer mener at valget av boligform må baseres på den enkeltes behov og ønske. Det bør ikke ligge andre krav til boligen enn at den skal kunne nyttes som helårsbolig.

Disse medlemmer viser videre til at BSU-forskriftens § 6 inneholder bestemmelser om spareinstitusjonenes plikt til å tilby boliglån med pant i egen bolig. Disse medlemmer peker på at flyttbare boenheter som regel slites raskere i verdi enn faste boenheter. Spareinstitusjonens sikkerhet ved kjøp av slike boenheter kan derfor bli vesentlig dårligere enn ved kjøp av fast eiendom. Disse medlemmer er på denne bakgrunn enig i at det vil være urimelig å pålegge spareinstitusjonene plikt til å tilby boliglån til kjøp av flyttbare boenheter og mener plikten til å tilby boliglån bør bortfalle i slike tilfeller. På denne bakgrunn fremsettes følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endringer i skatteloven slik at ulike typer helårsboliger likebehandles i henhold til ordningen med boligsparing for ungdom. Spareinstitusjonene bør imidlertid ikke ha plikt til å tilby boliglån etter BSU-forskriftens § 6 ved kjøp av flyttbare boenheter.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og representanten Benn Mikalsen:

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endringer i skatteloven slik at ulike typer helårsboliger likebehandles i henhold til ordningen med boligsparing for ungdom. Spareinstitusjonene bør imidlertid ikke ha plikt til å tilby boliglån etter BSU-forskriftens § 6 ved kjøp av flyttbare boenheter.

Komiteens tilråding

Komiteen viser til dokumentet og det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument nr. 8:17 (1999-2000) - forslag fra stortingsrepresentant Gunnar Kvassheim om likebehandling av ulike typer helårsbolig i forhold til skattelovens bestemmelser om skattefordelen i Boligsparing for Ungdom-ordningen (BSU) - bifalles ikke.

Oslo, i finanskomiteen, den 14. desember 1999