Generelle merknader

Komiteen viser til at da Statsbygg ble etablert som forvaltningsbedrift i 1993 fikk selskapet ansvaret for en stor andel av statens bygningsmasse i sivil sektor. I tillegg ble ansvaret for utviklings- og rådgivningsoppgaver samt planlegging og oppføring av nybygg for Staten tillagt selskapet. Komiteen konstaterer at Regjeringen mener det fortsatt er behov for et kompetent statlig organ som kan ta seg av disse oppgavene. Komiteen har merket seg de begrunnelsene som er gitt med hensyn til forvaltning (herunder vedlikehold), nøytral rådgivningskompetanse, planleggings- og utredningskompetanse samt profesjonell statlig byggherrefunksjon.

Komiteen har merket seg at utleiegraden i Statsbyggs bygningsmasse i 1998 var så høy som 98 pst. og at om lag 96,5 pst. av innsatsfaktorene i et prosjekt under selskapets ledelse består av private tjenester og leveranser.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, kan ikke se at Statsbyggs engasjement de senere årene rokker ved disse grunnleggende forhold og gir sin tilslutning til departementets vurderinger angående de nevnte virksomhetsområdene.

Dagens organisering av statens byggherrefunksjon og eiendomsforvaltning:

Komiteen har merket seg at det ved evalueringen av Statsbygg er fokusert på følgende virksomhetsområder: eiendomsforvaltning, rådgivning, byggherrefunksjon og plan- og utredningsvirksomheten. Komiteen tar evalueringsresultatet, slik det er beskrevet i proposisjonen, til etterretning. Når det gjelder prosjektstyringen ble det avdekket svakheter i overgangen mellom de ulike prosjektfasene. Det ble også påvist uklare ansvarslinjer internt i selskapet. Prosjektorganisering og kalkulasjonsprinsipper har heller ikke vært tilpasset prosjektenes størrelse og kompleksitet. Det er dessuten et problem at kostnadsrammene utarbeides i en meget tidlig prosjektfase.

Videre har komiteen merket seg at husleieordningen i stor grad har oppfylt de intensjonene en hadde ved innføringen, bl.a. har den sikret et økonomisk optimalt vedlikeholdsnivå. På dette grunnlag støtter komiteen departementets konklusjon om at ordningen videreføres. Departementet har imidlertid bemerket at de enkleste og mest konkurranseutsatte byggene kan forvaltes mer effektivt og komiteen forutsetter at dette forholdet blir iakttatt og fulgt opp ved omorganiseringen. Ifølge departementet tilsier erfaringene at eiendommer som mangler et klart skille mellom forvalter og bruker, og således ikke inngår i husleieordningen, lett pådrar seg et etterslep i vedlikeholdet. Dette etterslepet blir over tid kostbart for staten. Det pekes på at departementer og virksomheter ikke i tilstrekkelig grad prioriterer vedlikeholdet når de samtidig har behov for midler til deres primære formål. Regjeringen mener derfor det er riktig å skille forvaltningen av eiendommer og bygg fra departementenes og virksomhetenes primære oppgave. Komiteen støtter dette prinsipielle synet.

Komiteen har merket seg at Statsbygg ifølge departementene i enkelte tilfeller kommer i en uheldig dobbeltrolle både som rådgiver ved valg av lokaler og tilbyder av tilsvarende lokaler til staten. Komiteen har også merket seg at Statsbygg som statlig forvaltningsbedrift ikke har de samme betingelsene som private selskaper ved konkurranse i markedet og at dette ikke bare gjelder finansieringsmulighetene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at når det gjelder planleggings- og utredningsoppgavene har flertallet spesielt merket seg at flere av departementene har bekreftet behovet for å få utført slike oppgaver og at det er ønskelig at Statsbygg også har denne kompetansen. Ifølge departementet tilsier erfaringene fra kompliserte prosjekter at selskapet kan fylle rollen som planlegger, utreder og samordner på en god måte.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, støtter departementet i at det er formålstjenlig at Statsbygg tar hånd om store og komplekse utviklingsoppgaver på vegne av staten, herunder utvikling av statlige eiendommer som blir fristilt for nye formål. Dette flertallet gir sin støtte til denne konklusjonen.

Forslag til ny organisasjon

Komiteenhar merket seg at departementet på bakgrunn av evalueringen konkluderer med at det er behov for en omorganisering av Statsbyggs virksomhet for å:

• – skape et klarere skille mellom den forvaltningsmessige og den forretningsmessige delen,

• – skille selskapets rolle som rådgiver og tilbyder,

• – klargjøre de interne ansvarsforholdene,

• – etablere bedre rutiner for prosjektstyring.

Komiteen tar til etterretning at slike endringer iflg. Regjeringen er nødvendig for at Statsbygg skal oppnå den forutsatte leveringssikkerhet og tillit hos myndighetene og brukerne. Regjeringen mener videre at det er mest rasjonelt for Staten at selskapet har høy kompetanse på bygge- og eiendomssaker. Dermed unngår en at ulike deler av statsforvaltningen bygger opp egen kompetanse på dette området.

Som ledd i omorganiseringen foreslår departementet at den konkurranseutsatte delen av eiendomsforvaltningen skilles ut som en egen organisatorisk enhet, som i konkurranse med private skal tilby lokaler for statlig virksomhet. Med bakgrunn i departementets vurderinger av evalueringsresultatet samt ovennevnte målsettinger, finner komiteen en slik organisering hensiktsmessig og støtter Regjeringens forslag på dette punkt. Komiteen har merket seg forutsetningen om at det skal eksistere et fungerende marked for den type lokaler som den nye organisasjonen skal tilby.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, deler Regjeringens vurderinger.

Flertallet viser til at departementet foreslår videre at den gjenværende delen av Statsbygg skal gjennomgå en omfattende restrukturering. Det anbefales en organisering med fire virksomhetsområder, hvorav den nye organisasjonsenheten ivaretar det ene. Flertallet har ingen bemerkninger til dette, men vil spesielt understreke betydningen av at den selvstendige enheten, som skal ivareta de konkurranseutsatte byggene, gis rammebetingelser på linje med private aktører.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at når det gjelder tilknytningsform for den gjenværende delen støtter dette flertallet departementets vurderinger og konklusjoner. At den delen av selskapet som skal forvalte, planlegge og bygge såkalte formålsbygg fortsetter som en forvaltningsbedrift synes fornuftig ut fra de oppgaver selskapet skal ha ansvaret for. Dette flertallet har spesielt merket seg at selskapet bl.a. skal være et statlig redskap for utøvelse av miljø-, arkitektur- og konjunkturpolitikk. Dette flertallet er enig i at det må være en nær tilknytning til departementene som oppdragsgivere dersom Statsbygg skal kunne fylle sin tiltenkte rolle. Det er dette flertalls oppfatning av forvaltningsbedriftsformen i dette tilfelle vil sikre den beste balansen mellom behovet for politisk styring og selskapets behov for å drive forretnings- og servicevirksomhet. Tilknytningsformen gir statsråden den instruksjonsmyndighet som kan være nødvendig å utøve overfor selskapets ledelse.

Ut fra en samlet vurdering finner dette flertallet også å kunne støtte forslaget om statsaksjeselskap som tilknytningsform for den delen som skilles ut. Det forutsettes at dette selskapet blir selvstendig i forhold til Statsbygg. Dette flertallet har spesielt merket seg at departementet ved valg av tilknytningsform også har lagt vekt på statens eventuelle behov for privatisering og salg av eiendommer. Dette flertallet legger til grunn at disse spørsmål i tilfelle blir underlagt normal politisk behandling, men vil allerede nå gi uttrykk for en viss skepsis til ønskeligheten av å privatisere/delprivatisere et selskap som sikrer sine inntekter gjennom statlige husleiebevilgninger.

Nærmere om Statsbygg (statens formålsbygg)

Komiteen har merket seg de målsettingene departementet har satt for omorganiseringen. Komiteen vil spesielt understreke betydningen av at kostnadsoverslag og rammer som skal behandles av Stortinget blir utarbeidet på et bedre grunnlag enn tilfellet har vært fram til i dag. Det er også viktig at det blir etablert rutiner som sikrer fortløpende oversikter over framdrift, kvalitet og status i forhold til de kostnadsrammene som blir fastsatt.

Komiteen viser til at Statsbygg har hatt store problemer med enkelte større byggeprosjekter. Spesielt gjelder dette Rikshospitalet og forholdet til de fastsatte kostnadsrammene samt tidspunkt for ferdigstillelse. På dette grunnlag er det tvingende nødvendig at det etableres langt sikrere rutiner for prosjektgjennomføringen. Dette blir etter komiteens syn en helt avgjørende prøve på om den nye organisasjonsmodellen har blitt vellykket eller om en vil bli nødt til å foreta en fullstendig revurdering av Statsbyggs rolle og oppgaver. Uten at komiteen i denne omgang på noen måte vil berøre ansvarsforhold knyttet til Rikshospitalet, finner en grunn til å forsterke den understreking departementet foretar om at den vedtatte kostnadsrammen skal være styrende for prosjektene. Dette må bl.a. innebære, slik departementet også forutsetter, at eventuelle ønsker fra brukerne som ikke kan løses innenfor rammen, bare kan imøtekommes gjennom tilsvarende innsparinger i andre deler av prosjektet. Komiteen har også merket seg at usikkerhetsanalyser vil bli viet større oppmerksomhet.

Komiteen har merket seg at regionkontorene vil få et større ansvar for prosjektgjennomføringen og utviklingsoppgaver knyttet til eiendommene. Komiteen forutsetter at regionkontorene blir tilført den kompetanse som til enhver tid er nødvendig for å kunne ivareta dette ansvaret.

Komiteen støtter prinsippet om at det skal kreves inn kostnadsdekkende husleie fra leietakerne. Komiteen har merket seg at en slik ordning iflg. departementet kan føre til at utgifter til husleie over tid går på bekostning av departementenes primære driftsoppgaver. Komiteen forutsetter at Regjeringen iakttar dette forholdet ved utarbeidelsen av de årlige statsbudsjettene.

Komiteen har merket seg ambisjonen om at Statsbygg skal være et forbilde og en pådriver innen miljøsatsing, både som byggherre, eiendomsforvalter og kompetanse-organ. Videre skal selskapet initiere og drive FOU-virksomhet med sikte på forbedring av gjeldende standarder, forskrifter og regelverk.

Komiteen tar til etterretning de budsjettmessige konsekvensene reorganiseringen ifølge departementet vil få.

Komiteen viser til at hensynet til verneinteressene knyttet til Statsbyggs bygningsmasse bare er perifert berørt i proposisjonen.

Det framgår av proposisjonen at det har vært et nært samarbeid mellom ledelsen og de ansattes tillitsvalgte og at disse vil bli involvert gjennom drøftinger og forhandlinger i gjennomføringen av omstillingen. Dette er også bekreftet i de høringene som har vært med de ansattes organisasjoner. Komiteen understreker betydningen av at det etableres tilfredsstillende avtaler med de ansatte som gjennom omstillingen vil få nye arbeidsoppgaver. Slike avtaler bør også sikre nødvendig kompetanseutvikling.

Komiteen forutsetter at Statsbygg viderefører ordningen med antikontraktør-bestemmelser i sine kontrakter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, gir sin tilslutning til disse ambisjonene. I ei tid hvor presset til fordel for det økonomisk optimale er sterkt, er det viktig at offentlige myndigheter og virksomheter går foran når det gjelder de samlede miljøhensyn så som arkitektur, estetikk m.v.

Flertallet forutsetter imidlertid at det etableres gode rutiner for samarbeid med Riksantikvaren og at selskapet skaffer seg tilstrekkelig egenkompetanse innen kulturminnevern og antikvariske forhold.

Flertallet kan ikke se at Stortinget har det nødvendige grunnlaget for å foreta en selvstendig og enkeltvis vurdering av de bygningene som foreslås overført til det nye selskapet. Flertallet har merket seg departementets presisering i brev av 7. desember 1999, som vedlegges innstillingen, om at det vil bli tatt inn i en klausul i husleiekontraktene som sikrer de aktuelle virksomhetene tilhold i lokalene så lenge fagdepartementene ønsker det. Dette vil bl.a. gjelde en rekke tollsteder med bygninger. Statens Utleiebygg A/S vil også ivareta de antikvariske verdiene i den daglige driften.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at når det gjelder definisjoner og kategorisering av begrepet formålsbygg, ser dette flertallet departementets vurderinger som et godt utgangspunkt for fordelingen av bygningsmassen mellom forvaltningsbedriften og det nye statsaksjeselskapet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at når det gjelder salg av boliger viser disse medlemmer til den vanskelige situasjonen på boligmarkedet i de større byene, herunder også behovet for for student-/ungdomsboliger. Disse medlemmer konstaterer at Statsbygg i løpet av 90-årene har solgt halvparten av sin boligmasse og at Regjeringen forutsetter ytterligere salg. På denne bakgrunn ber disse medlemmer om at det snarest blir foretatt en vurdering om i hvor stor grad en del av Statsbyggs gjenværende bolig- og eiendomsmasse kan bidra til å løse problemene for vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette gjelder også de eiendommene som skal overføres til Statens utleiebygg A/S.

Nærmere om Statens utleiebygg A/S

Komiteen viser til sine merknader under foregående kapitler.

Komiteen har for øvrig merket seg at bedriften ikke skal konkurrere om oppføring av nye eiendomsprosjekter for private oppdragsgivere. Det primære formål skal være å dekke statens behov for lokaler i det konkurranseutsatte markedet.

Videre har komiteen merket seg at departementet forutsetter at spørsmålet om salg eller utleie av ledige lokaler til andre enn staten skal være et rent forretningsmessig spørsmål.

Komiteen finner det naturlig at statsråden i Arbeids- og administrasjonsdepartementet utøver funksjonen som generalforsamling og støtter Regjeringens forslag om dette.

Komiteen har også merket seg at Regjeringen ikke utelukker en delprivatisering av selskapet. Komiteen viser i den anledning til sine merknader foran.

Komiteen har merket seg at det kan bli aktuelt å justere husleien for enkelte eiendommer som overføres til det nye selskapet og at departementet forutsetter at fagdepartementene skal gis økonomisk kompensasjon dersom husleienivået oppjusteres.

Når det gjelder verdisetting av eiendeler og forslag til åpningsbalanse m.v. viser komiteen til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 og sin innstilling i den forbindelse.

Når det gjelder forholdet til de ansatte, har komiteen merket seg at det legges opp til at alle de som i dag er ansatt i den delen som skilles ut vil få tilbud om å fortsette. Tilsettingsforholdet vil da bli videreført i det nye selskapet. Regjeringen foreslår også at man viderefører pensjonsavtalene fra Statens Pensjonskasse. Komiteen har ingen bemerkninger til dette.

For lovspørsmål viser komiteen til Ot.prp. nr. 83 (1998-99) om lov om omdanning av deler av Statsbyggs eiendomsvirksomhet til aksjeselskap, og innstillingen i den forbindelse.

Komiteen forutsetter at også Statens utleiebygg A/S viderefører ordningen med anti-kontraktørbestemmelse i sine kontrakter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til departementets brev av 23. november 1999, som vedlegges innstillingen, der det bl.a. presiseres at selskapet ikke vil ha som formål å engasjere seg i nye eiendomsprosjekter for å tiltrekke seg private leietakere. Av samme brev framgår at Stortinget vil bli orientert hvis selskapets styre og generalforsamling på et senere tidspunkt skulle komme til at en endring i hovedstrategien vil være hensiktsmessig. Flertallet forutsetter at en slik orientering blir gitt på en slik måte at Stortinget gis anledning til å drøfte forholdet, all den tid det eventuelt vil bli snakk om vesentlige endringer i premissene for selskapsdannelsen.

Flertallet vil understreke betydningen av at også Statens utleiebygg A/S ivaretar verneinteressene på en tilfredsstillende måte. Også dette selskapet må derfor etablere gode samarbeidsrutiner med Riksantikvaren. Flertallet forutsetter at forretningsmessige hensyn ikke får gå på bekostning av viktige verneinteresser. Dersom noen bygninger vanskelig lar seg drive på forretningsmessig måte samtidig som verneinteressene ivaretas bør det vurderes om bygningen skal tilbakeføres til Statsbygg.

Flertallet viser til proposisjonens omtale av forholdet til arkitektur, estetikk og kunstnerisk utsmykking. Flertallet vil påpeke viktigheten av at Statsbygg og Statens Utleiebygg A/S, som statlige selskap har et spesielt ansvar for utsmykking av offentlige bygg.

Flertallet støtter forslaget om at Statens Utleiebygg A/S skal følge de retningslinjene som er gitt i veilederen "Estetikk i statlige bygg og anlegg", på lik linje med Statsbygg. Flertallet kan imidlertid ikke støtte forslaget om at leietakere innen Statens Utleiebygg A/S skal ha endelig beslutningsmyndighet når det gjelder omfanget av den kunstneriske utsmykkingen. Det er Statens Utleiebygg A/S som eier som har ansvar og plikt til å følge de retningslinjene som er gitt i ovennevnte veileder, og som må legge dette inn som sine investeringskostnader.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enig i at Staten på denne måten vil oppnå den mest effektive utnyttelsen av sin eiendomsmasse, men vil likevel forutsette at spørsmål om avhending av eiendom blir forelagt statsråden som generalforsamling, da dette dreier seg om reduksjon av selskapets substansverdier. Det kan også tenkes at det foreligger sterke politiske argumenter mot eventuelt salg. Om nødvendig bør dette tas inn i selskapets stiftelsesdokument eller de retningslinjer som definerer statens rolle som eier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen i St.prp. nr. 84 legger frem forslag om å omorganisere Statsbygg og skille ut en del av virksomheten til et statlig heleid aksjeselskap.

Disse medlemmer ser at hensikten med de endringer som er foreslått er å få til endringer som skal ivareta både det politiske styringsbehovet, avklare de ulike roller som er tillagt Statsbygg, legge til rette for en reorganisering av Statsbygg som statlig kompetanseorgan og å sikre bedre rammevilkår for den konkurranseutsatte delen av virksomheten.

Disse medlemmer er av den oppfatning at Regjeringens konklusjoner delvis er et skritt i riktig retning. Forslaget om å utskille en del av eiendomsmassen i eget aksjeselskap er bra, men disse medlemmer mener det bør foretas langt kraftigere grep i Statsbyggs organisering.

Disse medlemmer anser det som unødvendig at staten står som eier av en koloss som Statsbygg. Disse medlemmer vil vise til at det er flere momenter som taler imot dette, som bl.a.

- De erfaringer man har gjort seg med Statsbygg i byggeprosjekter i den senere tid taler for at staten engasjerer andre i dette arbeidet.

- Statsbygg rår over en betydelig bygningsmasse. En slik oppsamling av eiendom på statens hånd er ikke heldig.

- Ved å fristille staten fra Statsbygg vil staten med sitt enorme arealbehov og langsiktig være en særdeles interessant kontraktspartner for private eiendomsbesittere. Staten vil da kunne oppnå gode priser på utleiemarkedet og det vil oppstå konkurranse mellom de store eiendomsaktørene i landet for å få staten som leietaker.

- Få forhold taler for at staten ikke skal kunne få sitt behov dekket på det private utleiemarkedet.

- Ved å legge statens utleiebehov ut på det åpne markedet så vil dette tilføre det private eiendomsmarkedet ressurser.

Disse medlemmer vil foreslå at det opprettes et selskap, som foreslått av Regjeringen, Statens utleiebygg AS. I dette selskapet må all den eiendomsmasse som ikke helt spesielle hensyn taler for at staten står som eier av legges inn. Selskapet bør deretter noteres på Oslo Børs og staten bør deretter selge seg gradvis helt ut av selskapet.

Videre mener disse medlemmer at det opprettes et ytterligere selskap, Statens formålsbygg AS, dette selskapet får som oppgave å forvalte den bygningsmassen som det er helt nødvendig at staten står som eier av. Disse medlemmer mener at hvilke eiendommer dette er må vurderes svært kritisk. Her må det i tillegg stilles økte krav til økt kommersiell utnyttelse av denne bygningsmassen. I dette selskapet må det åpnes for at det tas med en eller flere eksterne partnere slik at statens eierandel blir lavest mulig, om mulig kun 51 pst.

Disse medlemmer vil så foreslå at det opprettes et tredje selskap, Statsbygg prosjekt AS, hvor virksomhetsområder som forvaltning, drift, vedlikehold, rådgivning, plan og utredning legges inn. Staten bør deretter selge seg helt ut av dette selskapet. Dersom staten ønsker å ha tilgang på denne typen kompetanse, da må den inngå avtale på det frie markedet om dette.

Disse medlemmer viser til at dette innebærer at Statsbygg, slik vi kjenner det i dag, opphører å eksistere. Løsningen, som skissert ovenfor, vil etter disse medlemmers mening frigjøre betydelige beløp for staten, som kan plasseres andre steder, eller kanaliseres inn i andre deler av statens virksomhet.

I tillegg mener disse medlemmer at dette må det gjennomføres en svært kritisk gjennomgang av statens totale eiendomsportefølge for å finne ut av hvilke eiendommer som kan overføres til Statens utleiebygg AS. Som prinsipp bør ikke staten stå som eier av flere eiendommer enn av de det er helt nødvendig at den står som eier av.

Disse medlemmer anser at den organiseringen som fremskrittspartiet her har foreslått vil føre til at staten vil kunne få mest mulig ut av de verdiene som i dag ligger i Statsbygg.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

1. "Stortinget ber Regjeringen om å organisere Statsbygg etter følgende prinsipper i tillegg til Statens utleiebygg AS:

• – Det opprettes et selskap, Statens formålsbygg AS, som skal forvalte den bygningsmassen som ikke legges inn under Statens utleiebygg AS.

• – Det opprettes et selskap, Statsbygg prosjekt AS, hvor virksomhetsområder som forvaltning, drift, vedlikehold, rådgivning, plan og utredning legges inn.

• 2. Stortinget ber Regjeringen om å notere Statens utleiebygg AS på Oslo Børs for deretter å selge aksjene gradvis, og å selge Statsbygg prosjekt AS til høystbydende.

• 3. Stortinget ber Regjeringen finne en eller flere eksterne partnere som kan tas opp i Statens formålsbygg AS.»

Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til Regjeringens forslag om å skille ut Statsbyggs virksomhet når det gjelder konkurransebygg i et eget aksjeselskap som skal drives på forretningsmessig grunnlag og på like vilkår som private konkurrenter tilby lokaler til statlig virksomhet.

Disse medlemmer viser til at departementet forslår å overføre et bygningsareal på til sammen 0,64 mill. m2 til Statens utleiebygg AS, mens et bygningsareal på 2,2 mill. m2 blir igjen i forvaltningsbedriften Statsbygg.

Disse medlemmer har merket seg at departementet definerer formålsbygg som bygninger med sentrale funksjoner i statsforvaltningen der sikkerhets- eller symbolhensyn tilsier at staten bør stå som eier, samt bygninger der særlige nasjonale, kulturelle eller historiske hensyn tilsier statlig eierskap, og spesialtilpassede bygninger og bygninger uten et aktivt leverandørmarked. Etter disse medlemmers oppfatning er dette en vid definisjon. Blant de bygg som fortsatt er tenkt forvaltet av Statsbygg, er en rekke boligeiendommer og kontorlokaler. Disse medlemmer mener en rekke av disse burde vært overført til Statens utleiebygg AS, slik at Statsbygg i større grad kan konsentrere seg om forvaltningen av bygg hvor virkelig tunge hensyn tilsier at staten står som eier.

Disse medlemmer understreker at Statens utleiebygg AS står fritt til å selge eller leie ut bygg til private aktører, dersom det ikke lenger foreligger statlige behov knyttet til enkelte av eiendommene.

Disse medlemmer har merket seg at departementet vil komme tilbake til avkastningskrav og utbyttepolitikk i statsbudsjettet for 2001.

Disse medlemmer viser til at Statens utleiebygg blir en statlig aktør i det ordinære eiendomsmarkedet. Statlige leietakere kan like gjerne ivareta sine behov for lokaler gjennom avtaler med private aktører. Disse medlemmer har merket seg at departementet ikke vil utelukke at private interessenter på sikt bør få kjøpe seg inn i selskapet. Disse medlemmer ser ingen grunn til at Statens utleiebygg skal forbli statlig eid, og mener at selskapet på sikt bør privatiseres fullt ut.

Disse medlemmer har merket seg departementets forslag til omorganisering av Statsbygg. Bakgrunnen for disse forslagene er sterk kritikk mot Statsbygg for håndteringen av en rekke større prosjekter, i første rekke Nytt Rikshospital og ombyggingen av Slottet. Disse medlemmer slutter seg til forslagene til omorganisering, men åpner på at det kan bli nødvendig å komme tilbake til dette etter Stortingets behandling av Riksrevisjonens rapport om prosjektet Nytt Rikshospital.

Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen har kommet med sterk kritikk av Arbeids- og administrasjonsdepartementet for ikke å ha ivaretatt sitt kontrollansvar overfor Statsbygg. Når det gjelder Nytt Rikshospital mener disse medlemmer at stortingsflertallet, som først vedtok å bygge ut et sykehus som åpenbart var dimensjonert for lite og deretter vedtok utvidelser på rekke og rad, må ta på seg et betydelig medansvar for overskridelsene.

Disse medlemmer mener den foreslåtte omorganisering internt i Statsbygg ikke vil være tilstrekkelig for å møte den kritikken som har blitt reist av blant andre Riksrevisjonen. Disse medlemmer mener Statsbyggs oppgaver når det gjelder planlegging, organisering og prosjektledelse av statlige byggeprosjekter bør konkurranseutsettes, og at også denne delen av Statsbygg organiseres som et AS. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget egen sak om konkurranseutsetting av Statsbyggs oppgaver når det gjelder planlegging, organisering og prosjektledelse av statlige byggeprosjekter, samt organisering av Statsbygg som aksjeselskap.»