Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

2. Komiteens merknader

Når det gjelder de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til de framlagte forslagene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arnesen, Gravdahl, Hildeng, Kristoffersen, Skogholt og Øyangen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, lederen Alvheim og Nesvik, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Næss og Woie Duesund, medlemmene fra Høyre, Høegh og Sjøli, og medlemmet fra Senterpartiet, Gløtvold, har merket seg at prosjektet "kjøp av helsetjenester" har hatt et større omfang enn forutsatt bl.a. som følge av at de ulike fylkesprosjektenes aktivitetsnivå. Flertallet har merket seg at både rekrutteringen av pasienter og gjennomstrømmingen nå er høyere enn hva man på forhånd antok. Flertallet viser til at dette henger sammen med gode organisatoriske løsninger i fylkene.

Flertallet viser til at forslag om økte bevilgninger på 9 mill. kroner foreslås dekket inn ved tilsvarende reduksjon av utgifter til sykepenger.

Flertallet legger vekt på at ordningen med kjøp av helsetjenester ikke må fortrenge pasienter på de ordinære ventelistene.

Flertallet viser til at forventet innsparing på 26 mill. kroner som følge av endringer i trygdeutbetalingsmåte ved at utbetalingene skulle skje direkte til mottakerens konto, er uteblitt. Flertallet viser til at rammevilkårene for å få dette til ikke var til stede da den foreslåtte innsparingen ble vedtatt. Flertallet har videre merket seg at rammekonsesjonen fra Datatilsynet fortsatt ikke foreligger.

Flertallet vil understreke betydningen av at administrative rammevilkår er tilstrekkelig klargjort når nye ordninger bygges inn i budsjettet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Ballo, vil påpeke at dette medlem har gått mot bevilgninger til prosjektet "kjøp av helsetjenester" i regi av trygdeetaten, fordi ordningen etter dette medlems syn medfører en prioritering av sykemeldte i helsekøen, som ut fra begrenset totalkapasitet vil redusere tjenestetilbudet til andre pasienter enn de sykemeldte. Dette medlem vil vise til sine budsjettmerknader for foregående og inneværende år knyttet til denne ordningen, der det etter dette medlems syn bør utvikles en annen tilnærming til prosjektet, som sidestiller pasienter i helsekøen, uavhengig av om vedkommende er sykemeldt eller ikke. Dersom dette gjøres, har dette medlem ingen innvendinger mot at trygdemidler brukes i behandlingsøyemed.

Siden forslaget til endret bevilgning er en konsekvens av at ordningen er innført, og slik sett medfører en inndekning for utførte tjenester, går dette medlem ikke mot bevilgningen for inneværende år, men altså mot at ordningen videreføres i sin nåværende form.

Komiteen viser til at utgiftene til behovsprøvd gravferdsstønad er lavere enn opprinnelig antatt. Komiteen stiller seg undrende til dette og lurer på om dette kan ha sammenheng med at ordningen er for lite kjent. Komiteen har imidlertid merket seg at Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 2000 har varslet en gjennomgang og vurdering av ordningen

Komiteen har merket seg at regnskapstallene pr. september 1999 viser at utgiftene til private laboratorier og røntgeninstitutt har hatt en nominell økning på 19 pst. fra samme periode i fjor. Denne økningen er høyere enn forventet, og bevilgningen til post 76 foreslås forhøyet med 55 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, stiller seg undrende til denne veksten da en i liten utstrekning har fått seg forelagt bakgrunn og årsak til den. Flertallet ber Regjeringen i egnet form å redegjøre for bakgrunnen for veksten i utgiftene til private laboratorier og røntgeninstitutt.