Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

1. Sammendrag

Det legges i proposisjonen fram forslag til omgruppering av en del bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1999. De reviderte anslagene for folketrygdens utgifter i 1999 bygger i hovedsak på regnskapstall pr. 30. september 1999.

Det redegjøres i proposisjonen først for hovedforutsetningene som var lagt inn i budsjettet med hensyn til grunnbeløp, særtillegg, utvikling i antall stønadsmottakere m.v.

Det gis så en summarisk oversikt over hvilke tilleggsbevilgninger som er vedtatt av Stortinget hittil i år, samt en presentasjon av budsjetterte og faktiske (anslåtte) utgifter. Det framgår av oversikten at Sosial- og helsedepartementet nå foreslår bevilgningene under programområde 29 Sosiale formål redusert med 513 mill. kroner, herav 336 mill. kroner under kap. 2660 Uførhet bl.a. på bakgrunn av at antall uførepensjonister har økt mindre enn ventet i 1999. Bevilgningene under kap. 2663 Medisinsk rehabilitering m.v. foreslås samlet sett redusert med 117 mill. kroner. Samtidig foreslås bevilgningene under kap. 2650 Sykepenger økt med 271 mill. kroner. Merutgiftene under sykepengene skyldes både at innsparingen ved å øke minsteinntekten for rett til sykepenger er blitt mindre enn lagt til grunn i vedtatt budsjett, og at veksten i sykepengegrunnlaget er blitt høyere enn tidligere forutsatt. Under programområde 30 Helsevern foreslås bevilgningene økt med 472 mill kroner. De største økningene er under kap. 2711 post 70 Refusjon spesialisthjelp hvor bevilgningen foreslås økt med 144 mill. kroner og kap. 2752 post 70 Refusjon av egenbetaling hvor det foreslås en tilleggsbevilgning på 205 mill. kroner. Utslagene for frikortordningen av egenandelsøkningene er blitt større enn forventet. I budsjettet var det lagt inn en økning på ca. 340 mill. kroner fra 1998 til 1999. Økningen ser nå ut til å bli på 550 mill. kroner. Netto foreslås bevilgningene under Sosial- og helsedepartementets utgiftskapitler redusert med til sammen 41 mill. kroner.

Det redegjøres videre nærmere for de mer- og mindreutgiftene som det regnes med under folketrygdens utgiftskapitler og for mer- og mindreinntekter som forventes under Sosial- og helsedepartementets inntektskapittel 5701.

Kapittelvis er forslagene som følger:

Kap. 2600

Trygdeetaten foreslås økt med

36 mill. kroner

Kap. 2603

Trygderetten foreslås redusert med

1 mill. kroner

Kap. 2650

Sykepenger foreslås økt med

271 mill. kroner

Kap. 2660

Uførhet foreslås redusert med

336 mill. kroner

Kap. 2662

Yrkesskadetrygd gml. lovgivning foreslås redusert med

12 mill. kroner

Kap. 2663

Medisinsk rehabilitering m.v. foreslås redusert med

117 mill. kroner

Kap. 2670

Alderdom foreslås redusert med

95 mill. kroner

Kap. 2680

Etterlattepensjoner foreslås redusert med

73 mill. kroner

Kap. 2683

Stønad til enslig mor eller far foreslås redusert med

191 mill. kroner

Kap. 2686

Gravferdsstønad foreslås økt med

5 mill. kroner

Kap. 2711

Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v. foreslås økt med

215 mill. kroner

Kap. 2750

Syketransport m.v. foreslås redusert med

55 mill. kroner

Kap. 2751

Medisiner m.v. foreslås økt med

82 mill. kroner

Kap. 2752

Refusjon av egenbetaling foreslås økt med

205 mill. kroner

Kap. 2755

Helsetjeneste i kommunene foreslås økt med

34 mill. kroner

Kap. 2790

Andre helsetiltak foreslås redusert med

9 mill. kroner

Kap. 5701

Diverse inntekter foreslås økt med

125 mill. kroner

Avslutningsvis gis det en oversikt over hele folketrygdens inntektsside og en samlet oversikt over folketrygdens utgifter og inntekter etter de endringene som er vedtatt og foreslått i proposisjonen. Det vises til at mens en i det vedtatte budsjettet for 1999 regnet med et statstilskudd til folketrygden på 44262,4 mill. kroner for 1999, regner en nå med et statstilskudd på 45357 mill. kroner. I nysalderingsproposisjonen for 1999 vil en komme tilbake til folketrygdens inntekter og statstilskuddet.