Kulturdepartementet legger i meldingen fram en stortingsmelding om digitalt fjernsyn.

Meldingen vurderer i første rekke spørsmål knyttet til jordbundet digitalt fjernsyn. Meldingen drøfter rammene for statens rolle i en eventuell utbygging av et slik nett, herunder reguleringsmessige og økonomiske prinsipper for statens engasjement. Det vil fremdeles i overskuelig framtid eksistere en knapphet på frekvenser i jordbundne nett. Kulturdepartementet legger til grunn at det fortsatt vil være nødvendig å regulere bruken av slike nett.

Utbygging og finansiering av et jordbundet nett for kringkastingssendinger bør i prinsippet være basert på etterspørsel etter kapasitet i markedet. Det kan ikke være en statlig oppgave å stå for finansiering og utbygging av et slikt nett. Departementet legger imidlertid til grunn at det bør være en statlig oppgave å sørge for at norske allmennkringkastere får akseptable økonomiske rammevilkår for en satsning på digital distribusjon av sitt programtilbud.

Departementets/Regjeringens tilråding

Av hensyn til vår tradisjon for allmennkringkasting og eksistensen av et godt riksdekkende, norskspråklig fjernsynstilbud, stiller Kulturdepartementet seg i utgangspunktet positivt til digitalt jordbundet fjernsyn.

Det er en utbredt oppfatning at digitalt fjernsyn er framtidens fjernsyn. Et digitalt nett for jordbundet fjernsyn vil gi norske kringkastere muligheten til å markedsføre og dermed befeste sin posisjon som førstevalg overfor befolkningen. Regional oppdeling av en riksdekkende kanal vil dessuten bli langt rimeligere enn det alternative distribusjonskanaler kan tilby. I sum betyr dette at et slikt nett vil styrke tilbudet basert på norsk kultur og språk mot konkurransen fra et stadig større antall utenlandske nisjekanaler.

Et jordbundet nett vil ha fordeler med hensyn til beredskap (jf. kap. 6.3). Et jordbundet nett er dessuten den eneste digitale distribusjonsform som legger til rette for mobilt og portabelt mottak. Et siste vesentlig moment er at digitale mottakere for jordbundet mottak i de færreste tilfeller vil kreve installasjonskostnader eller en egen antenne.

Departementet forutsetter at det på forhånd skal foreligge en samlet nasjonal frekvensplan for utbygging av to sendernett og konsekvenser for nåværende konsesjonærer før det tas en endelig beslutning om tildeling av konsesjoner for digitalt jordbundet fjernsyn. Departementet antar at det vil ta noe tid å fremskaffe den dokumentasjon som er nødvendig. En frekvensplan og kostnadsoverslag for utbyggingen vil måtte baseres blant annet på resultatene av den forsøksvirksomhet som foregår og krav om hvor raskt ulike nivåer av dekningsgrad skal nås.

Det er derfor lite sannsynlig at en utlysing av konsesjoner vil kunne finne sted før 2000. Dersom en kunngjøring mot formodning skulle vise at det er liten interesse blant kommersielle aktører for sendinger i et digitalt jordbundet nett, vil departementet måtte vurdere det statlige engasjement i nettet på nytt.

Kulturdepartementet vil komme tilbake til disse spørsmålene i forbindelse med de årlige budsjettproposisjonene.

Departementet forutsetter at NRK minst skal få tildelt kapasitet i et jordbundet digitalt nett som gjør det mulig å formidle eksisterende programtilbud. NRKs kostnader forbundet med utvikling av et nytt og utvidet digitalt programtilbud bør i størst mulig utstrekning realiseres innenfor institusjonens normale budsjettmessige rammer.

Departementet legger til grunn at de ulike programforetakene ikke skal kunne avvikle analoge sendinger før dekningsgrad og utbredelsen av mottakerutstyr for digitalt fjernsyn svarer til dagens dekningsgrad for analoge sendinger. Analoge og digitale fjernsynssignaler vil høyst sannsynlig måtte sendes parallelt i minimum ti år. Det vil kunne være aktuelt å vurdere en trinnvis avvikling av analoge sendinger, enten for individuelle programkanaler, eller regioner enkeltvis, etter på forhånd fastsatte trinn i utbyggingen.

Departementet gjør i meldingen i kap. 2 kort rede for digital fjernsynsteknologi, hva som skiller analog og digital distribusjon og fordeler og usikkerhetsmomenter forbundet med utbygging av et digitalt jordbundet nett. Kapitlet omtaler dessuten de ulike alternative distribusjonskanalene for digitalt fjernsyn og problemstillinger knyttet til standardisering av digitalt fjernsyn. Digitalt fjernsyn forutsetter en omorganisering av måten distribusjonen av fjernsyn tradisjonelt har foregått. Kapitlet drøfter de ulike rollene og funksjonene i distribusjonskjeden for digitalt fjernsyn.

I kap. 3 oppsummeres status i Norge. Det gis en kort oversikt over hva som i dag er tilgjengelig av frekvenskapasitet for digitalt jordbundet fjernsyn og hva som kan gjøres tilgjengelig eller omdisponeres til digitalt fjernsyn i framtiden. Det gjøres dessuten rede for hvordan norske kringkastingsselskap og andre aktører forholder seg til en eventuell etablering av et digitalt jordbundet nett for fjernsyn.

I kap. 4 gjøres det rede for utviklingen innen digitalt jordbundet fjernsyn i enkelte andre land.

I kap. 5 gjør departementet rede for de reguleringsmessige rammene som gjelder for digitalt fjernsyn nasjonalt og internasjonalt.

I kap. 6 gjør departementet rede for statens rolle som reguleringsmyndighet, frekvensforvalter og konsesjonsmyndighet ved etablering av nett for jordbundet digitalt fjernsyn. Det gjøres dessuten rede for viktige hensyn som spiller inn i vurderingen av etablering av et jordbundet nett for digitalt fjernsyn i Norge.

Kap. 7 omhandler de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget departementet legger fram.

Departementet gjør i kap. 8 rede for sin tilråding om etablering av digitalt jordbundet fjernsyn.