Til Stortinget

Sammendrag

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• «1. Stortinget ber Regjeringen påse at fylkesmannsembetenes kontroll med kommuneregnskapene er reell, herunder at det ikke for noen kommune er innkrevet høyere avgift for vann, renovasjon, kloakk og feiing enn lov og forskrift tillater.

• 2. Stortinget ber Regjeringen sørge for at eventuelt for meget innbetalt avgift de tre siste år tilbakebetales til abonnentene med tillegg av renter av størrelse som forsinkelsesrente, jf. lov av 17. desember 1976 nr. 100."

Som begrunnelse for forslagene vises det til to uavhengige undersøkelser utført av Statistisk sentralbyrå og Norsk Familieøkonomi som avdekker svært store forskjeller i avgiftsnivået på vannavgifter, kloakkavgifter, renovasjonsavgifter og feieavgifter i Norge.

Dessuten hevder Huseiernes Landsforbund at flere kommuner bryter loven ved å skru opp avgiftene for å finansiere andre deler av kommunens drift.

Forslagsstillerne viser til en reportasje i Dagbladet hvor fylkesmannen i Hedmark uttalte at fylkesmannsembetet ikke har kapasitet til å drive med detaljkontroll av kommuneregnskapene, og at de rett og slett er nødt til å stole på at det underlagsmaterialet som kommer fra kommunene er riktig.

Forslagsstillerne understreker at skatte- og avgiftsbetalerne må ha sikkerhet for at lov og forskrifter følges slik at ingen betaler mer for en kommunal monopoltjeneste enn det den faktisk koster.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sylvia Brustad, Odd Eriksen, Aud Gaundal, Leif Lund og Signe Øye, fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og Ivar Østberg, fra Senterpartiet, Inga Kvalbukt, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, påpeker at det er kommunestyrets oppgave å behandle kommunens årsregnskap. Departementet v/fylkesmannen i det aktuelle fylket skal føre kontroll med lovligheten av kommunestyrets budsjettvedtak. Videre vil flertallet påpeke at det ikke er gitt noen bestemmelse om at fylkesmannen automatisk skal kontrollere årsregnskapet til kommunene. Flertallet mener kontrollen med riktigheten av årsregnskapet fortsatt bør ligge hos kommunerevisjonen og kontrollutvalget. Flertallet vil imidlertid påpeke at et mindretall i kommunestyret på tre representanter kan bringe et budsjettvedtak i kommunestyret inn til fylkesmannen for lovlighetskontroll. På samme måte kan fylkesmannen på egen hånd ta vedtak opp til lovlighetskontroll dersom det er tvil om vedtakets lovlighet. Flertallet anser det som lite ønskelig å innføre nye statlige godkjenningsordninger overfor kommunesektoren og støtter derfor ikke forslaget om at fylkesmannsembetet skal kontrollere kommuneregnskapene.

Flertallet viser til reglene for lovlighetskontroll av kommunale gebyrvedtak. Kommunestyrets budsjettvedtak er gyldig med mindre det oppheves av fylkesmannen som følge av lovlighetskontroll. Flertallet vil dessuten påpeke viktigheten av at kommunene må ha tilstrekkelig frihet og ikke detaljstyres av sentrale myndigheter. Flertallet viser til at innbyggerne gjennom sine representanter og de kontroll- og ankemuligheter som eksisterer skal ha den nødvendige sikkerhet i forhold til gebyrfastsettelser.

Flertallet vil understreke at kommunestyrets medlemmer har adgang til å påklage vedtaket om avgiftsfastsettelse til fylkesmannen. Det er dermed fullt mulig å få oversikt over hva som er lagt til grunn for avgiftsfastsettelsen.

Flertallet kan derfor ikke støtte forslaget om tilbakebetaling av avgift.

Flertallet foreslår på denne bakgrunn at forslaget i dokumentet avvises.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Lodve Solholm, vil peke på den betydelige økningen i de kommunale avgiftene i forhold til den vanlige prisutvikling som har funnet sted de senere år.

Disse medlemmer vil også understreke at de til dels store variasjoner i avgiftsnivå som finnes på samme type tjenester mellom flere kommunener er bemerkelsesverdige.

Disse medlemmer er av den oppfatning at så lenge kravet til størrelsen på de kommunale avgifter er at de skal dimensjoneres ut fra prinsippet om selvkost, det vil si kommunens faktiske kostnader knyttet til å produsere en spesifikk tjeneste, så må det være nøye kontroll med at kun relevante kostnadsfaktorer er tatt med i de respektive kommunale regnskaper.

Disse medlemmer mener det er gode grunner til å kreve en bedre kontroll med hvilke typer kostnadsfaktorer som blir innkalkulert i de kommunale regnskaper på de områder der tjenestene er finansiert gjennom avgifter fra innbyggerne.

Disse medlemmer kjenner få tilfeller der kommunerevisjonen og kontrollutvalget synes å ha oppdaget uregelmessigheter i kommuneregnskapene som har medført at kommuner har måttet tilbakebetale for mye innkrevde avgifter.

Disse medlemmer konstaterer også at for et vanlig kommunestyremedlem kan fortone seg som vanskelig å skaffe seg full oversikt over kostnadene som er tatt med i avgiftsgrunnlaget for de ulike kommunale områder for tjenesteyting. Hva som er relevante og ikke-relevante kostnadsfaktorer for et område er derfor ofte vanskelig og meget arbeidskrevende for et medlem av kommunestyret å kontrollere nøyaktig på egen hånd. Å avdekke om en kommune skriver ut for høye avgifter med bakgrunn i at man tar med kostnader som ikke er relevante for vedkommende avgiftsregnskap, er en krevende oppgave som ofte vil forutsette detaljerte kunnskaper om kommunale regnskapsprinsipper samt inngående kunnskaper om de gjeldende lover, forskrifter og regelverk for den kommunale virksomhet. Den kontrollvirksomheten som kommunestyret vil kunne utføre vedrørende kontroll av legaliteten ved nivået på de kommunale avgifter kan således bli illusorisk. Det vil derfor være viktig at fylkesmannen obligatorisk medvirker til at det utøves en reell kontrollvirksomhet med at de kommunale avgifter fullt ut er i henhold til det lov- og regelverk som er gjeldende.

Disse medlemmer viser for øvrig til innholdet i Dokument nr. 8:68 (1999-2000).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

• «1. Stortinget ber Regjeringen påse at fylkesmannsembetenes kontroll med kommuneregnskapene er reell, herunder at det ikke for noen kommune er innkrevet høyere avgift for vann, renovasjon, kloakk og feiing enn lov og forskrift tillater.

• 2. Stortinget ber Regjeringen sørge for at eventuelt for meget innbetalt avgift de tre siste år tilbakebetales til abonnentene med tillegg av renter av størrelse som forsinkelsesrente, jf. lov av 17. desember 1976 nr. 100."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sverre J. Hoddevik og Erna Solberg, vil vise til at prisen på kommunale tekniske tjenester ikke skal overstige kostnadene av tjenesteproduksjonen. De siste årene har gebyrene for denne type tjenester steget langt mer enn prisstigningen.

Disse medlemmer er kjent med at det tilligger fylkesmannen å kontrollere at kommunenes regnskap, inkludert de tekniske kommunale tjenestene, er i samsvar med lov- og forskriftsverk. Det er en realitet at fylkesmannsembetet ikke har rutiner til å kontrollere om kommunene ilegger forbrukerne høyere gebyrer for kommunale tekniske tjenester enn tillatt.

Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Dokument nr. 8:49 (1998-1999) der Høyre har fremmet tre forslag for å oppnå billigere kommunale tekniske tjenester:

• «1. Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag til revisjonsordning som kontrollerer at forbrukerne betaler riktig pris for kommunale tekniske tjenester.

• 2. Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag som pålegger kommunene å tilby forbruksavhengige priser på kommunale tekniske tjenester.

• 3. Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag som pålegger kommunene å benytte anbud innen kommunale tekniske tjenester.»

Dette er forslag som på en helhetlig måte tar fatt i problemene knyttet til stigende priser for kommunale tekniske tjenester.

Disse medlemmer mener at forbrukerne har rett til at instanser utenfor kommunen kontrollerer om gebyrene for tekniske tjenester er i samsvar med lov- og forskriftsverk, når det er kommunene selv som har ansvaret for å tilby denne type tjenester.

Disse medlemmer vil gi Fremskrittspartiets forslag om å pålegge Regjeringen å utarbeide forslag som fører til at det blir etablert revisjonsordninger for å sikre at prisen på kommunale tekniske tjenester ikke skal overstige kostnadene av tjenesteproduksjonen, sin subsidiære støtte hvis Høyres forslag ikke oppnår flertall.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag nr. 1

Stortinget ber Regjeringen påse at fylkesmannsembetenes kontroll med kommuneregnskapene er reell, herunder at det ikke for noen kommune er innkrevet høyere avgift for vann, renovasjon, kloakk og feiing enn lov og forskrift tillater.

Forslag nr. 2

Stortinget ber Regjeringen sørge for at eventuelt for meget innbetalt avgift de tre siste år tilbakebetales til abonnentene med tillegg av renter av størrelse som forsinkelsesrente, jf. lov av 17. desember 1976 nr. 100.

Komiteens merknader

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument nr. 8:68 (1998-1999) - forslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen om at ingen kommuner skriver ut ulovlig høye kommunale avgifter - bifalles ikke.

Oslo, i kommunalkomiteen, den 28. oktober 1999