9.1 Kap. 840 Tilskot til krisetiltak

Post 60 Tilskot til kommunar til krisetiltak

Samandrag

Statstilskuddet er et øremerket tilskudd til krisetiltak (krisesentre, incestsentre m.v.). I samsvar med Stortingets vedtak skal staten yte 50 pst. av budsjetterte utgifter til driften, såfremt budsjettet til krisetiltaket er i balanse og er godkjent av vertskommunen (den kommunen hvor krisetiltaket ligger). Kommunen(e) eventuelt sammen med andre bidragsytere, dekker de resterende 50 pst. Tilsvarende gjelder for etablering av nye tiltak.

Statstilskuddet utgjør halvparten av inntektene til krisetiltakene, og størrelsen på statstilskuddet følger således direkte av størrelsen på tilskuddene fra kommunen(e) og andre bidragsytere (fylkeskommune, private gaver o.l.). I dette ligger at dersom kommunalt bidrag til driften øker, øker det statlige tilskuddet tilsvarende. I snitt utgjør kommunalt driftstilskudd om lag 45 pst. av det samlede budsjett for krisetiltakene, mens tilskudd fra andre utgjør om lag 5 pst.

Størrelsen på det samlede tilskuddet har økt de siste årene. Dette skyldes i hovedsak at flere kommuner i dag yter tilskudd til drift av krisetiltak enn tidligere, og fordi kommunene i snitt har økt bidragene sine til driften. De kommunale prioriteringene kan tyde på at krisetiltakene har fått et bedre økonomisk fundament for driften.

Bevilgningen for 1998 ble av ovennevnte årsaker økt med 5,753 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 19 (1998-99). Denne økningen er ikke videreført i bevilgningen for 1999. Søknader om tilskudd viser at det i 1999 er et samlet merbehov i forhold til vedtatt budsjett på 10,920 mill. kroner. På denne bakgrunn gjøres det fremlegg om å øke bevilgingen under kap. 840, post 60 med 10,920 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 840 post 60 med kr10920000.

9.2 Kap. 856 Barnehagar

Post 60 Driftstilskudd til barnehager

Samandrag

Foreløpige tall fra SSB viser at det i 1998 ble etablert færre plasser enn måltallet i budsjettet og at det i løpet av 1998 er færre barn under tre år i barnehage enn ved utgangen av 1997. Disse barna mottar kontantstøtte og utløser dermed midler over kap. 844 Kontantstøtte. Kontantstøttesatsene i 1999 er noe lavere enn satsene for driftstilskudd til barnehager. Dermed vil økt bruk av kontantstøtte medføre en reell innsparing på ap. 856 på om lag 56 mill. kroner. Av disse 56 mill. kronene ønsker Regjeringen å bruke 40 mill. kroner på et engangstiltak for å styrke økonomien i private barnehager med dokumenterte økonomiske problemer.

Situasjonen for private barnehager

Foreløpige tall fra SSBs barnehagestatistikk viser at antallet barnehager er redusert med vel 200 i løpet av 1998. Det har vært en liten økning i antallet offentlig eide barnehager, mens antallet privateide er redusert med 225.

Departementet har mottatt signaler fra ulikt hold om at private barnehageeiere er i en utsatt økonomisk situasjon. Som årsak til dette vises det til lavere etterspørsel etter barnehageplasser etter innføringen av kontantstøtte, liten endring i statens tilskuddssatser og økte driftsutgifter som følge av lønnsoppgjøret i 1998. Andre undersøkelser viser også at innføringen av reform-97 har redusert etterspørselen etter barnehageplasser.

En undersøkelse som er foretatt av Opinion AS på vegne av Barne- og familiedepartementet, viser en sektor der omtrent halvparten av de barnehagene som var med i utvalget drev med underskudd i 1998. Spørreundersøkelsen som ble utført i begynnelsen av 1999, inkluderte 800 private barnehager. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge den økonomiske situasjonen i private barnehager. Opinion AS konkluderte med at så mange som 10 til 13 pst. av de private barnehagene står i fare for å bli nedlagt på lengre sikt. Dette til tross for at nesten alle disse nedleggingstruede private barnehagene hadde gjennomført kostnadsbesparende tiltak og hevet foreldrebetalingen.

Kortsiktig løsning for å avhjelpe den økonomiske situasjonen i private barnehager

Stortingsmeldingen som vil bli lagt fram høsten 1999 skal drøfte framtidige juridiske, økonomiske og faglige rammevilkår for barnehagesektoren. Meldingen vil også drøfte private barnehagers situasjon og plass i barnehagesektoren. En sentral problemstilling vil være hvordan en kan oppmuntre kommunene og private barnehageeiere til å få i stand et bedre samarbeid slik at den totale barnehagesektoren fremstår som mer samlet enn i dag. Regjeringen vil i stortingsmeldingen foreta en vurdering av hvordan en kan sikre økonomien til private barnehager som inngår i kommunenes totale barnehagetilbud.

Situasjonen for en del private barnehager synes å være såpass vanskelig at Regjeringen i påvente av mer permanente løsninger ønsker å fremme forslag om strakstiltak for å unngå ytterligere nedleggelser. Det fremmes derfor forslag om å styrke private barnehager i 1999.

Midlene skal primært tildeles private barnehager som kan dokumentere at de har økonomiske problemer. Kommunene må få seg forelagt budsjett, regnskap, opplysninger om foreldrebetaling o.l. slik at det kan gjøres en individuell vurdering av barnehagens behov for støtte.

Det foreslås at det settes av 37 mill. kroner til ordningen, og at den gjennomføres som et engangstiltak i 1999. Barne- og familiedepartementet vil fordele midlene til kommunene og kommunene vil forvalte ordningen. Det foreslås at kommunene tilføres 3 mill. kroner som en kompensasjon for merarbeidet som følger av å forvalte ordningen. Totalt vil dermed ordningen koste 40 mill. kroner over kap. 856 post 60 i 1999. Ordningen finansieres ved innsparing på samme post.

Med bakgrunn i ovennevnte foreslår departementet en nedjustering av anslaget for utbetaling av ordinært driftstilskudd med 56 mill. kroner, samt innføring av særtilskudd til private barnehager på totalt 40 mill. kroner. Samlet reduseres posten med 16 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Standpunkttabell, avsnitt 9.2, kap. 856 Barnehager post 60 Driftstilskudd til barnehager

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser med bekymring på den manglende satsingen på barnehager. På grunn av Regjeringens prioriteringer i den økonomiske politikken har barnehageutbyggingen stoppet helt opp, og målet om at alle som ønsker det skal ha et tilbud innen 2000 kan dermed ikke nås. Disse medlemmer vil understreke at barnehagene er det beste og tryggeste omsorgstilbudet barn kan få når foreldrene er i arbeid. Disse medlemmer vil derfor legge inn 5000 barnehageplasser i revidert nasjonalbudsjett for 1999, og i tillegg legge inn stimuleringstilskudd på 10000 pr. plass. Disse medlemmer ser viktigheten i at flest mulig av innvandrerbarn i barnehagealder får muligheten til å delta i barnehageprosjektet i Gamle Oslo. Disse medlemmer legger derfor inn ekstra midler for å utvide tilbudet til også å gjelde 4-åringene. Som er oppfølging av dette prosjektet vil disse medlemmer sette ned et forskningsprosjekt der barnehage og skole skal se på virkningene av denne form for tilbud til innvandrerbarn.

Disse medlemmer er klar over den vanskelige situasjonen i de private barnehagene, men vil likevel ikke støtte Regjeringens forslag om å kutte 56 mill. kroner på driftstilskuddet til barnehagene for å omdisponere til de private barnehagene. Dette løser ingen problemer. Disse medlemmer vil understreke viktigheten i at man finner permanente løsninger for å sikre videre drift i disse barnehagene. Samtidig er det viktig å understreke at det da vil være naturlig å stille krav til de private barnehagene bl.a. hva gjelder driftsform, inntak, arbeidsforhold og barn med spesielle behov på lik linje med de offentlige barnehagene.

Disse medlemmergår imot Regjeringens omfordeling til private barnehager med 40 mill. kroner og kuttet på 56 mill. kroner. Disse medlemmer vil i stedet foreslå en styrking av driftstilskuddet til barnehager med 51 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil subsidiært slutte seg til forslaget om å øke det statlige driftstilskuddet med 51 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til sine merknader og forslag under avsnitt 19.1 nedenfor, jf. kap. 856 post 64 og 71.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 856 post 60 med kr16000000 og fremjar følgjande forslag:

Komiteens medlemmer fra Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte har merket seg at de private barnehagene befinner seg i en utsatt økonomisk situasjon. Antallet private barnehager ble redusert med 225 i løpet av 1998. En undersøkelse Opinion AS har gjort blant 800 private barnehager i begynnelsen av 1999 viser at halvparten av disse drev med underskudd i 1998. I følge en undersøkelse Polarfakta AS har gjort for Private Barnehagers Landsforbund har bare 12 pst. av deres medlemsbarnehager budsjettert med overskudd for 1999.

Stortinget har forutsatt en utgiftsdeling for barnehagesektoren hvor staten dekker 40 pst., kommunene 30 pst. og foreldrebetalingen 30 pst. En vesentlig årsak til de private barnehagenes økonomiske problemer er at kommunene ikke følger opp dette. Kommunenes tilskudd til de private barnehagene utgjør i snitt bare i underkant av 10 pst. Det betyr at foreldrebetalingen blir tilsvarende høyere. Stortingets forutsetning om utgiftsdeling blir oppfylt for de kommunale barnehagenes vedkommende.

Disse medlemmer viser til at det i kontantstøtteavtalen mellom regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet ble forutsatt at Regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag som vil gi større grad av økonomisk likebehandling mellom kommunale og private barnehager som inngår i kommunenes totale barnehagetilbud.

Disse medlemmer har med skuffelse konstatert at departementets lenge varslede barnehagemelding, som skal adressere disse spørsmålene, etter flere utsettelser nå ikke kan ventes før høsten 1999.

Disse medlemmer viser til at departementet som et ekstraordinært tiltak frem til Stortinget får behandlet barnehagemeldingen foreslår å bevilge til sammen 40 mill. kroner til en støtteordning som skal administreres av kommunen og hvor midler "primært skal tildeles private barnehager som kan dokumentere at de har økonomiske problemer".

Etter disse medlemmers oppfatning svarer dette forslaget overhode ikke på de økonomiske vanskeligheter de private barnehagene står overfor.

Disse medlemmer støtter ikke departementets forslag om å bruke 40 mill. kroner på en ordning som medfører mye byråkrati for både barnehager og kommunene. For å styrke barnehagenes økonomi foreslår disse medlemmer å øke statstilskuddet til barnehagene med 75 mill. kroner. Dette finansieres over samme post ved å omdisponere 40 mill. kroner fra den foreslåtte ordningen med støtte til barnehager som kan dokumentere at de har økonomiske problemer. I tillegg til det innsparte beløp på 16 mill. kroner tilleggsbevilges 19 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at departementet i rundskriv om "Statstilskudd til drift av barnehager i 1999" endret tidspunktet for beregning av hvilke barn det skal gis høy eller lav sats for på en måte som gjorde at barnehagene kom dårligere ut enn hva som lå til grunn da de søkte om tilskudd for 1999 i forbindelse med årsmelding for barnehager 15. desember i fjor.

Konsekvensen for barnehagene er at tilskuddet for et årskull halveres i perioden august til desember 1999. Dette vil være spesielt merkbart for de private barnehagene, som ikke uten videre kan vente å få dekket dette inn igjen gjennom økt kommunal støtte. Foreldrebetalingen i disse barnehagene er også allerede svært høy.

Disse medlemmer viser til at statstilskuddet til drift av barnehager har stått stille i flere år. Disse medlemmer foreslår at satsene økes tilsvarende 75 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

a.

b.

"Stortinget ber Regjeringen øke satsene for statstilskuddet til drift av barnehager tilsvarende 75mill. kroner fra 1.august 1999."

Disse medlemmer forutsetter at departementet i barnehagemeldingen fremmer forslag som sikrer større grad av økonomisk likebehandling mellom kommunale og private barnehager som inngår i kommunenes totale tilbud.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietvil vise til kontantstøtteavtalen hvor regjeringspartiene sammen med Fremskrittspartiet og Høyre inngikk en avtale om at likestilling mellom private og kommunale barnehager skulle være et høyt prioritert området.

Disse medlemmer vil også vise til at Regjeringen ved flere anledninger forsikret at det skulle komme tiltak rettet mot de private barnehagene i revidert, også etter at behandlingen av barnehagemeldingen ble utsatt til høsten 1999. Med Regjeringens forslag om 37 mill. kroner "primært" til de private barnehagene som kan dokumentere økonomiske problemer i revidert mener disse medlemmer at Regjeringen bekrefter at de ikke har forstått alvoret i de private barnehagenes økonomiske situasjon. Disse medlemmer er av det oppfatning at Regjeringen ønsker å gi "et inntrykk" av å ville gjøre noe for de private barnehagene, men indirekte fører en praksis som medfører til en nedleggelse av de private barnehagene eller kommunal overtakelse. Disse medlemmer viser her til at flere kommuner legger planer for overtakelse av de private barnehagene ved "konkurs". At Regjeringen i tillegg ønsker å delegere til kommunene å være fordeler og kontrollør mener disse medlemmene er en direkte provokasjon mot de private barnehagene.

Disse medlemmer viser til at kommunene har hatt denne oppgaven gjennom 11 år uten å kunne føre en rettferdig fordeling, disse medlemmer vil her bare vise til at kommunene gir nesten alle overføringer til sine egne, og det er jo nettopp denne forskjellsbehandlingen Stortingets flertall vil ha bort.

Disse medlemmer vil også gjøre oppmerksom på at Regjeringen allerede har redusert overføringene til barnehagene med ca. 130 mill. kroner i 1999 gjennom å endre tilskuddet til barn født i 1996.

Disse medlemmer forutsetter at barn født i 1996 gis driftstilskudd som barn under 3 år i hele 1999. Disse medlemmer går mot Regjeringens forslag om å bevilge 40 mill. kroner som engangstiltak for å styrke de private barnehagene.

Disse medlemmer mener at satsene for driftstilskudd til barnehagene må økes med 6pst., tilsvarende ca. 100 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til tall fra Husbanken som sier at det så langt i år er søkt om lån til 822 nye barnehageplasser. I 1998 ble det opprettet 3200 nye plasser og i 1997 var antallet 16400 plasser. Stortinget har vedtatt at man skal ha full barnehagedekning innen utgangen av 2000. Pr. i dag er det et udekket behov på mellom 10000 og 30000 barnehageplasser, og med det tempo Regjeringen nå holder på barnehageutbygging og prioritering av denne, vil målet om full barnehagedekning være umulig å oppfylle. Dette på tross av Stortingets klare vedtak. Ut fra manglende satsing på utbygging og tilskudd som gjør kommunene i stand til å oppfylle Stortingets vedtak, gis ikke småbarnsforeldre noen reell mulighet til valg av barnehage som barnepassform.

Dette medlem vil påpeke at tilbudet om deltidsplasser i barnehager har blitt betydelig redusert i mange kommuner i løpet av de siste årene. Mange foreldre ønsker barnehageplass for sine barn noen timer pr. dag, og har ikke mulighet til å velge dette hvis de ikke er villige til å betale for full barnehagedekning.

Dette medlem mener det er viktig å gi mulighet for mer fleksible oppholdstider i barnehager, samt større mulighet for at foreldre kan redusere sin egen arbeidstid. Høye oppholdsutgifter i barnehagene er med på å gjøre dette teoretisk og ikke praktisk mulig.

Dette medlem ønsker å prioritere midler som gir mulighet til reelle valgmuligheter for småbarnsforeldre, og som samtidig gjør barnehagene til økonomisk tilgjengelige valg for alle barn. Barnehagene skal kunne være tilgjengelige for barn uten at foreldrene opplever oppholdsbetalingen i barnehagene som en økonomisk byrde.

Dette medlem ønsker en variert barnehagesatsing som også åpner for økt bruk av og satsing på naturbarnehager. I tillegg er det fremdeles viktig å integrere barn med innvandrerbakgrunn i barnehagene. Dette medlem vil understreke betydningen av at barn med innvandrerbakgrunn tilegner seg det norske språket tidligst mulig. Det er viktig å videreføre gratis korttidsbarnehagetilbud for 5-åringer i bydel6 i Oslo indre Øst. Tilbudet kan markedsføres bedre enn det man til nå har gjort, det viser en ny undersøkelser som er gjort blant småbarnsfamilier med innvandrerbakgrunn i Oslo indre Øst.

Dette medlem mener det er et helt feil signal i forhold til mål om full barnehagedekning innen utgangen av 2000 å kutte 16mill. kroner i bevilgningen driftstilskudd til barnehager. Det har ikke vært opprettet så få nye barnehageplasser siden 1974 som det som er tilfelle i 1998 og til nå i 1999. Hvis småbarnsforeldre skal ha reelle valg i forhold til valg av barnepass, er det av stor viktighet at opptrapping av opprettelse av nye barnehageplasser både for aldersgruppen under 3 år og aldersgruppen 3-5 år prioriteres og oppmuntres med statlige midler.

Disse medlemmer ser at kommunene har problemer med å oppfylle utbyggingsmål i forhold til full barnehagedekning innen utgangen av år 2000. For å kunne gi småbarnsforeldre reelle valgmuligheter i forhold til barnepass ønsker dette medlem å stimulere til økt utbygging. Dette må gjøres for at den økte utbyggingstakten skal oppnås, da kommuneøkonomien slik den er i dag i mange tilfeller ikke gir rom for økt utbyggingstakt. Kommunene må motiveres til å bidra til å skape gode barnepassordninger som gir småbarnsforeldre valgfrihet, og dette medlem mener barnehager er en meget god ordning både kvalitetsmessig og pedagogisk.

Slik situasjonen er pr. i dag mangler det et sted mellom 10000 og 30000 barnehageplasser.

Dette medlem ønsker en økt utbygging på 10000 barnehageplasser i 1999, og kommunene gis et ekstra tilskudd på 5000 kroner pr. utbygde plass som står ferdig innen 10.januar år 2000.

Dette medlem vil styrke kap. 856, post 60 med 900 mill. kroner. Midlene skal gå til 10000 nye barnehageplasser inkludert stimuleringstiltak og til å redusere foreldrebetalingen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

9.3 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

Post 79 Tilskot til internasjonalt ungdomsarbeid m.m.

Samandrag

Den største delen av posten går til dekning av Norges bidrag til deltakelse i EUs ungdomsprogrammer, som følger av EØS-avtalen. Størrelsen avhenger av Europaparlamentets budsjettvedtak.

Posten har et etterslep på 2,1 mill. kroner, som skyldes at økte kostnader ved deltakelse i EUs ungdomsprogrammer, ikke har blitt kompensert.

Videre har Europakommisjonen etter at budsjettet for 1999 ble lagt frem, besluttet at en andel av programbudsjettet skal benyttes til en spesiell ordning for samarbeid med middelhavslandene. For å kunne delta fullt ut i dette samarbeidet, forutsettes det at EFTA/EØS-landene bidrar med nasjonale midler til delfinansiering av prosjekter. Departementet anslår at det er behov for om lag 1 mill. kroner i tillegg for å møte denne forventningen.

Departementet anser det som nødvendig med en økning av bevilgningen for at Norge skal kunne møte sine forpliktelser i EØS- avtalen. En opprettholdelse av et sterkt norsk engasjement i forhold til internasjonalt ungdomsarbeid er avhengig av en styrking av posten. Departementet har ikke muligheter for å påvirke utgiftsrammen i forbindelse med deltakelse i EU-programmene.

Departementet gjør på bakgrunn av dette fremlegg om å øke bevilgningen under kap. 857 post 79 med 3mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 857 post 79 med kr3000000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til kap. 857 Barne- og ungdomstiltak post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomsarbeid, og går inn for å øke posten med 2,0 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader og forslag under avsnitt 19.1 nedenfor, jf. kap. 857 post 70, 71, 72, 73, 74 og 77.

9.4 Kap. 865 Forbrukarpolitisk forsking, forbrukartryggleik og internasjonalt samarbeid

Post 21 Spesielle driftsutgifter, forsking, utviklings- og opplysningsarbeid

Samandrag

Rådet for den europeiske union og Parlamentet vedtok i desember 1998 en beslutning om et rammeprogram for forbrukerpolitikk for 5-årsperioden 1999-2003. Slike rammeprogram er blitt etablert på en rekke områder i EU, men dette er det første rammeprogrammet på forbrukersektoren. Formålet med rammeprogrammet er først og fremst å gi en klarere hjemmel for at fellesskapet skal kunne finansiere aktiviteter på forbrukersektoren. Den budsjettmessige rammen for programmet er 112,5 mill. ECU, tilsvarende rundt 1 mrd. norske kroner eller 200 mill. kroner pr. år under 5-årsperioden.

Fra Regjeringens side er det et hovedpoeng at hjemlingen av EUs forbrukerpolitiske aktiviteter i et rammeprogram innebærer en vesentlig forbedret mulighet for norsk deltakelse og innflytelse. Midlene under programmet skal kunne brukes til å finansiere tiltak Kommisjonen setter i verk, til økonomisk støtte til europeiske forbrukerorganisasjoner, og til prosjekter innenfor programområdet som forbrukerorganisasjoner, andre uavhengige organisasjoner og enkeltpersoner søker støtte til. Kommisjonen skal stå for utarbeidelse av kriterier og utvelgelse av prosjekter med bistand av en rådgivende komité med representanter for medlemsstatene. Det er i fortalen til beslutningen direkte presisert at programmet vil være åpent for deltakelse fra EFTA/EØS-statene.

Deltakelse i programmet vil etter den faste nøkkelen for EFTAs andel beløpe seg til ca.44000euro pr. år. Den norske andelen vil, avhengig av kursen på euro, beløpe seg til mellom 3,5 og 4 mill. kroner pr. år. Deltakelse forutsetter at alle EFTA/EØS-landene deltar.

Programmet ble vedtatt like før årsskiftet 1998/99 og satt i verk fra 1.januar 1999. Det anses viktig å komme med i programmet så raskt som mulig, og av stor betydning at deltakelse kan innledes i løpet av året. Kostnaden for deltakelse fra annet halvår 1999 anslås til 2 mill. kroner.

Departementet gjør på bakgrunn av dette fremlegg om å øke bevilgningen under kap. 865 post 21 med 2mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 865 post 21 med kr2000000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som viktig at også Norge deltar i dette programmet, og at deltakelse allerede blir iverksatt i 1999. Deltakelse forutsetter at alle EFTA/EØS- landene deltar.

Disse medlemmer vil hevde at deltakelse her vil innebære en forbedret mulighet for norsk deltakelse i og innflytelse på EUs forbrukerpolitiske aktiviteter og støtter derfor bevilgningen.