Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

8. Sosial- og helsedepartementet

Det gjennomføres nå et omfattende sett av utvik­lingstiltak for å modernisere det offentlige helse- og sykehusvesenet. Forslaget til fem nye helselover er til behandling i Stortinget og de nye oppleggene for henholdsvis regionalt helsesamarbeid og fordeling av legespesialister iverksettes fra i år. Et viktig element i utviklingsarbeidet er tiltak knyttet til ledelse og organisering i sykehus. I NOU 1997:2 Pasienten først! Ledelse og organisering i sykehus, ble det påpekt at det var behov for og muligheter for betydelige forbedringer innen områdene ledelse og organisering i sykehus. Tilrådingen er fulgt opp ved at:

  • – Det over Sosial- og helsedepartementets budsjett (kap. 739 post 21) bevilges midler til utviklingsarbeid (10 mill. kroner i 1998 og i størrelsesorden 7 mill. kroner i 1999).

  • – Sosial- og helsedepartementet og Kommunenes Sentralforbund har sammen nedsatt et Forum for organisasjonsutvikling i sykehus som med utgangspunkt i vurderingene og tilrådingene fra NOU 1997:2 skal stimulere til og bidra til utvik­lingsarbeid i sykehusene. Forumet har 20 med­lemmer fra departementene, Kommunenes Sentralforbund, fylkeskommunene, sykehusene, Statens helsetilsyn og pasientorganisasjonene. En viktig del av Forumets arbeid er å gi råd om hvordan de bevilgede midlene over Sosial- og helsedepartementets budsjett skal disponeres. I tillegg har Kommunenes Sentralforbund og fylkeskommunene avsatt 9 mill. kroner i 1998 til utviklingsarbeidet. Det arbeides for at det også i 1999 blir stilt midler til disposisjon.

Forumets arbeid baseres på utviklingstiltak som besluttes og gjennomføres lokalt i sykehusene, og der det kan ytes økonomisk bistand. Sosial- og helsedepartementet beslutter hvilke prosjekter det skal gis statlig støtte til. Det legges vekt på å finne fram til prosjekter som kan gi positive effekter ved det aktuelle sykehuset og som kan gi erfaringer og kunnskap for andre sykehus. Sentrale elementer i arbeidet er derfor dokumentasjon og evaluering av prosjektene, og at det skjer formidling av resultatene - blant annet i ulike former for nettverksarbeid. Det overordnede målet er at det blant sykehusene skal utvikles et faglig fundert læringsmiljø som kan bidra til at disse på en bedre måte fyller sin samfunnsmessige rolle og at tjenestene leveres med et "pasienten først"-preg. Det er lagt vekt på å koordinere arbeidet med utviklingsprogrammet som gjennomføres av Statens helsetilsyn: Nasjonal strategi for kvalitetsutvikling i helsetjenesten.

I Forumets strategi er det identifisert seks områder der det særlig er ønskelig med utviklingstiltak:

  • – ledelse i sykehus,

  • – hvordan sykehusene trekker pasientene med i tjenesteytingen og sykehusets kommunikasjon med pasientene,

  • – samhandling mellom sykehus og primærhelsetjeneste,

  • – hvordan arbeidskraften i sykehus brukes, med vekt på å finne fram til bedre og mer fleksible arbeidsordninger,

  • – at systemer og organisasjonsløsninger i større grad baseres på pasientenes samlede behandlingsforløp, og

  • – sykehusenes rammebetingelser og styringsform.

Sykehusene har blitt oppfordret til å komme med innspill til utviklingsprosjekter. Det er pr. april 1999 inngått samarbeid og gitt tilsagn om økonomisk støtte til 42 prosjekter. Foreløpig er ett prosjekt avsluttet: Nord-Trøndelag fylkeskommune og Namdal og Innherad sykehus som har kartlagt legespesialistenes tidsbruk. Det vurderes nå hvordan denne kunnskapen kan brukes for å bedre arbeidsoppleggene i sykehusene. Det er i proposisjonen redegjort for noen typer prosjekter som er under arbeid.

Etter hvert som prosjekter avsluttes vil formidlings- og nettverksarbeid få økt betydning i Forumets arbeid. I dette arbeidet samarbeider Forumet med de ulike offentlige forsknings- og utviklingsmiljøene på helsetjenesteområdet – både for å kartlegge hvilke nye initiativ som bør tas og for å bidra til spredning av dokumenterte resultater. Forumet utgir også et eget magasin som orienterer om arbeidet og om prosjektene. Sosial- og helsedepartementet mener at et bredt samarbeid om utviklingstiltak innen ledelse og organisering i sykehus mellom alle involverte aktører er nødvendig, og legger vekt på at dette skjer som et organisert samarbeid mellom statlig og fylkeskommunal sektor. Med den omleggingen som gjøres i den helsepolitiske virke­middelbruken stilles sykehusene overfor nye utford­ringer, med blant annet større krav til omstillinger, og det er da avgjørende at de organisatoriske og ledelsesmessige forutsetningene er tilpasset denne nye situasjonen. Departementet vil i budsjettforslaget for 2000 komme tilbake til videreføringen av arbeidet.

Komiteen tek dette til orientering.

Utvalget la fram sin utredning 23. mars 1999 "Hvor nært skal det være? Tilknytningsformer for offentlige sykehus". Utvalget sto samlet i sin påpeking av et generelt reformbehov i styringen av de offentlige sykehusene.

Flertallet går inn for at det gis mulighet til å velge mellom flere organisasjonsmodeller. Foruten organisering av offentlige sykehus som forvaltningsorgan, foreslår flertallet at det skal være anledning til å bruke også andre typer tilknytningsformer. Flertallet tilrår dess­uten at det fremmes forslag til ny lov om kommunalt og fylkeskommunalt selskap med henblikk på at fylkeskommunene skal kunne organisere sine sykehus som kommunalt selskap. Mindretallet frarår at det fremmes slikt lovforslag.

Utredningen er sendt på høring til de berørte parter med høringsfrist 16. juli 1999. På bakgrunn av Sørensen-utvalgets utredning og høringen vil Regjeringen sette i gang arbeid med sikte på å følge opp utredningen overfor Stortinget i høst.

Komiteen tek dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre forventer at departementet følger opp Sørensen-utvalgets innstilling når det gjelder sykehuseiernes adgang til å fritt velge tilknytningsform for sykehusene uten at dette skal overprøves av departementet. I Sørensen-utvalgets innstilling heter det:

"Flertallet mener følgelig at kommunalt selskap, statsforetak, aksjeselskap og stiftelse alle bør være tilgjengelige tilknytningsformer for offentlige sykehus."

Utvalgets flertall mener sykehuseierne selv må få vurdere og velge tilknytningsform, og legger "avgjørende vekt på sykehuseiernes organisasjonsfrihet som et grunnleggende demokratisk og forvaltningsmessig hensyn."

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be om at departementet ikke legger i hindringer i veien for at Oslo kommune kan få gjennomføre sitt prinsippvedtak om å omdanne Ullevål og Aker sykehus til kommunalt eide aksjeselskaper.

Disse medlemmer viser til at Sørensen-utvalget særlig anbefaler en ny modell, såkalt "kommunalt selskap". For at denne skal bli tilgjengelig for sykehuseierne, krever det imidlertid ny lov. Disse medlemmer forventer at Regjeringen følger opp utvalgsinnstillingen og legger frem forslag til slik lov. Det bør imidlertid ikke være til hinder for at sykehuseierne allerede nå kan utnytte de tilknytningsformer som er tilgjengelige, herunder aksjeselskapsformen.

Som en oppfølging av Stortingets behandling av St.meld. nr. 37 (1997-98) og den nye helseregioninndelingen er det satt i gang et arbeid med en samordning av regionsykehustjenestene for Sør-Østlandet. Samordningsprosessen er en eierstyrt prosess med god kontakt til Helseregion Sør og Helseregion Øst og Universitetet i Oslo.

I det overordnede mandatet for samordningsprosessen er følgende målsettinger skissert:

  • – Å sikre en god kvalitet og kapasitet i regionsykehustjenestene for Helseregion Øst og Helseregion Sør basert på en optimal funksjonsfordeling mellom regionsykehusene. Videre funksjonsfordeling skal baseres på eksisterende fagprofiler hos sykehusene.

  • – Å få en mer kostnadseffektiv og kvalitetsmessig bedret pasientbehandling.

  • – Å legge til rette for en god regionsykehusfunksjon knyttet til fagutvikling, forskning, undervisning og faglig veiledning, basert på en funksjonsfordeling mellom sykehusene.

  • – En institusjonell ordning som kan ivareta behovet for samordning på permanent basis.

Man har startet med de fagområdene som er karakterisert ved 1) et høyt pasientvolum og eksisterende problemer med kapasitet/ventetider, og 2) høye investeringskostnader. Ut fra dette er følgende fagområder prioritert: ortopedi, kreftbehandling, nevrokirurgi og medisinsk genetikk.

Det er til nå framlagt enstemmige konklusjoner fra arbeidsgrupper i berørte fagmiljøer for en overordnet modell for organiseringen av stråleterapitilbudet på regionsykehusnivå innen kreftbehandlingen, samt en faglig samordningsmodell for ortopedi.

For kreftbehandlingen er forslaget at Ullevål sykehus (med ekstra strålekapasitet i henhold til kreftplanen) skal dekke befolkningen i Oslo, Hedmark, Oppland og Østfold. Radiumhospitalet skal dekke Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Funksjonsfordelinger innen spesifikke områder i kreftbehandlingen utredes videre med tidsfrist for løsningsforslag innen 15. mai 1999.

For ortopedien er hovedtrekkene i forslaget å samle all vesentlig elektiv kirurgi i en avdeling lokalisert til Sophies Minde og Kronprinsesse Märthas Institutt, og at den nye konstruksjonen (avdelingen) betraktes som både Rikshospitalets og Ullevål sykehus’ ortopediske avdeling. Traumatologi (øyeblikkelig hjelp) vil etter forslaget foregå ved en seksjon ved Ullevål sykehus. Det er lagt opp til en prøveperiode på 2 år for å teste ut en modell for et slikt samarbeid.

Utredningene har blitt forelagt de berørte helseregionene (kreftutredningen), sykehusdirektørene og Statens helsetilsyn.

Regjeringen vil ta endelig stilling til samordningsmodellene for regionsykehustilbudet i Oslo når de overordnede faglige anbefalingene for organiseringen av kreftbehandlingen og ortopedien og videre utredning av økonomiske/administrative konsekvenser, og utredninger på øvrige fagområder foreligger. Det tas senere sikte på å presentere sentrale elementer i samordningsarbeidet for Stortinget.

I Sosial- og helsedepartementets budsjettproposisjon for 1999 er det på side 25 gitt en orientering om ansvarsfordelingen mellom sosialministeren og helseministeren i 1999. Etter en ny gjennomgang av saksområdene er ansvaret for kap. 797 Helse og sosialberedskap flyttet over fra sosialministerens til helseministerens ansvarsområde. Videre er det i denne proposisjonen foreslått opprettet en ny post 72 Sykebehandling i utlandet under kap. 2790 Andre helsetiltak. Helseministeren har ansvaret for posten.

Komiteen tek dette til orientering.

Komiteen viser når det gjeld kap. 2790 ny post 72 til merknader under avsnitt 8.32.

I St.prp. nr. 46 (1998-99) Om salg av aksjer i Norsk Medisinaldepot A/S er Stortinget invitert til å samtykke i avtale om salg av aksjer. Utgiftene i forbindelse med å tilrettelegge salg av aksjene vil bli på om lag 5,5 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 5,5 mill. kroner.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 600 post 01 med kr5500000.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Innst. S. nr. 193 (1998-99) om salg av aksjer i Norsk Medisinaldepot AS, kor føringane som vart lagde frå komiteen si side vektlegg følgjande :

  • – Staten beheld ein eigarandel på minimum 34 pst.

  • – Breiast mogleg spreiing av eigarskapet på norske hender.

  • – Oppnå best mogelg pris.

  • – Sikre kjøparar/alliansepartnarar som bidreg til auka konkurranse og effektiv ressursbruk i legemiddelmarknaden.

  • – Styrke bedrifta sin markedsposisjon og trygge arbeidsplassar.

  • – Sikre forsvarleg beredskap av legemidlar.

Desse medlemene har merka seg at fleirtalet i sosialkomiteen meiner at avtala om salg av aksjar i Norsk Medisinaldepot ligg godt innafor dei føresetnadene som Stortinget har gjeve.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

Kap. 600

Sosial- og helsedepartementet

01

Driftsutgifter,

økes med

kr 2 500 000

fra kr 148 303 000 til kr 150 803 000

Komiteen viser elles til merknader under kap. 5332 post 90, jf. avsnitt 8.33.

Det foreslås at bevilgningen forhøyes med kr 12 550 000 mot tilsvarende reduksjon under kap. 676 Kompe­tansesentra for funksjonshemmede post 01 Driftsutgifter. Beløpet tilsvarer budsjettet for andre halvår 1999 for Trenings- og rådgivningssenteret (TRS) og inkluderer både nye administrative oppgaver for etaten og kjøp av tjenester fra Sunnaas sykehus.

TRS ved Sunnaas sykehus blir fra og med 1. juli 1999 en statlig institusjon, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99). Etat for rådssekretariater vil fra dette tidspunkt overta administrasjonen av TRS. På bakgrunn av dette foreslås det at midlene for annet halvår 1999 til dette formålet bevilges under kap. 604 post 01 Driftsutgifter.

Det foreslås i eget romertallsvedtak om merinntektsfullmakt at bevilgningen under kap. 604 post 01 Driftsutgifter kan overskrides mot tilsvarende merinntekt i forbindelse med oppdragsvirksomhet under kap. 3604 post 02 Salgs- og leieinntekter.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til framlegg XII.

Fleirtalet sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 604 post 01 med kr12550000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

Kap. 604

Etat for rådssekretariater og enkelte helse- og sosialfaglige oppgaver m.v. (jf. kap. 3604)

01

Driftsutgifter,

økes med

kr 9 550 000

fra kr 20 018 000 til kr 29 568 000

Sosial- og helsedepartementet foreslår at det bevilges ytterligere midler til det landsdekkende tilbudet om metadonassistert rehabilitering. Både antall klienter og utgiftene forbundet med medikamentet og utlevering av metadon har økt mer enn forutsatt. I tillegg er det behov for midler til forsøk med buprenorfin i behandling av rusmiddelmisbrukere.

Pr. februar 1999 var det om lag 280 klienter som fikk behandling med metadon. I henhold til rapporter fra sentrene for metadonassistert rehabilitering forventes det totale antallet metadonklienter ved utgangen av 1999 å være om lag 600. Sosial- og helsedepartementet legger etter dette til grunn for utgiftsberegningen, behandling av 450 klienter med helårsvirkning i 1999. Med en forventet klientøkning og økte utgifter til medi­kamentet og utlevering av metadon, anslås tilleggsbehovet for midler til metadonassistert rehabili­tering i 1999 å utgjøre 7,6 mill. kroner.

Sosial- og helsedepartementet foreslår at det settes i verk et forsøk med buprenorfin i behandling av rusmiddelmisbrukere. Som et ledd i arbeidet med å rehabilitere rusmiddelmisbrukere og redusere antallet overdosedødsfall, er det ønskelig å prøve ut mulige alternativer innen medikamentell behandling/rehabilitering av rusmiddelmisbrukere. Det kan være aktuelt å sette i gang et slikt forsøk med "ventelisteklienter" til metadonbehandling i Oslo og Bergen som målgruppe. Realistisk oppstart er august/september 1999, og aktuelt klientantall vil kunne være om lag 150. Utgiftene i tilknytning til et slikt forsøk (medikamenter/utlevering) anslås til 2,4 mill. kroner.

Sosial- og helsedepartementet foreslår at bevilgningen under kap. 614 post 63 forhøyes samlet med 10 mill. kroner til dekning av økte utgifter til metadon og utgifter til forsøk med buprenorfin.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 614 post 63 med kr10000000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er fornøyd med at departementet nå går inn for å øke bevilgningen til metadonassistert behandling. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets medlemmer i sosialkomiteen tidligere ved flere anledninger har påpekt behovet for en utvidelse av metadonprosjektene. I Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99) uttrykte Fremskrittspartiets medlemmer Alvheim og Nesvik bekymring for utviklingen av senteret i Oslo. Disse medlemmer regner med at dette senteret nå vil bli tildelt tilstrekkelige midler til å kunne betjene 350 klienter, som planlagt.

Disse medlemmer vil også vise til merknaden fra sosialkomiteens medlemmer Alvheim og Nesvik i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1989-99) der man uttrykker bekymring for at for stor del av midlene går med til oppbygging av en organisasjon med 80 ansatte og be Regjeringen vurdere nødvendigheten av et så stort antall ansatte i forbindelse med metadonprosjektet i Oslo.

Disse medlemmer vil også støtte Regjeringens forslag om å sette i gang forsøk med buprenorfin i behandlingen av rusmiddelmisbrukere og regner med at dette vil bli et effektivt hjelpemiddel for brukerne.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går mot en bevilgning på 2,4mill. kroner til forsøksvirksomhet med bufrenorfin (Subutex). Dette medlem mener at det er viktig å høste erfaringer med bruken av metadon til tunge rusmiddelmisbrukere før det introduseres flere sentralt virkende medikamenter i rusmiddelomsorgen. Dette medlem vil i tillegg understreke at så vel metadon samt buprenorfin er stoffer som disponerer for misbruk, både alene og i kombinasjon med andre narkotiske stoffer, og at det derfor er viktig med en streng tilnærming, begrenset til grupper med et langvarig misbruk av rusmidler, og der andre behandlingsformer med målsetning om full rusfrihet fra narkotiske stoffer først har vært tilstrekkelig utprøvd på forhånd. Dette medlem går i stedet inn for en generell styrking av det rusmiddelforebyggende arbeidet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 614

Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v.

63

Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak, kan overføres,

forhøyes med

kr 7 600 000

fra kr 115 150 000 til kr 122 750 000

I vedtak VIII (Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99)) ber Stortinget Regjeringen innskjerpe overfor kommunene at de øremerkede bevilgninger til eldresatsinga blir brukt til økt innsats for de eldre og ikke til andre kommu­nale formål.

Omsorgstjenestetilskudd utbetales på grunnlag av kommunens planer for styrking av pleie- og omsorgstjenesten. Kommunene må dokumentere at: 1) tilskudd utbetalt i 1998 ble brukt til å igangsette nye tiltak etter vedtatt plan, 2) tjenestetilbudet videreføres på det aktivitetsnivået som er etablert i 1998, 3) økningen i de øremerkede tilskuddene i sin helhet nyttes til å etablere nye tiltak og dermed skape reell vekst i aktiviteten i 1999. Dette er krav som ble innskjerpet gjennom Stortingets behandling av årets statsbudsjett. Innenfor et samlet kommuneopplegg som stiller krav til omstilling og effektivisering medfører dette at en del kommuner i første omgang ikke får tildelt fullt tilskudd. Av til sammen 1,89 mrd. kroner bevilget under post 61 som generelt driftstilskudd til styrking av pleie- og omsorgstjenesten er pr. 4. mai 1999 1,67mrd. kroner stilt til rådighet for kommunene. 347 kommuner er tildelt fullt tilskudd. 88 kommuner får foreløpig kun utbetalt avkortet driftstilskudd fordi kravene knyttet til tilskuddet ikke er innfridd.

Fylkesmannen og fylkeslegen vil bistå kommunene i prosessen med å innfri kravene og har nå nær kontakt med kommunene. Regjeringen vil fortsatt følge situasjonen nøye. Det forventes at et stort antall kommuner i løpet av de nærmeste måneder vil innfri kravene knyttet til tilskuddene og få utbetalt midlene. I enkelte kommuner vil det kreve omprioriteringer og innsparinger i andre kommunale sektorer for å oppnå nødvendig budsjettbalanse. Dette er prosesser som tar tid både i forhold til beslutninger og gjennomføring. Derfor vil noen kommuner ha behov for lengre tid til å innfri kravene knyttet til tilskuddene.

Komiteen tek dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til vedtak VIII i forbindelse med Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99) hvor Stortinget ber Regjeringen innskjerpe overfor kommunene at de øremerkede bevilgninger til eldresatsingen blir brukt til økt innsats for de eldre og ikke til andre kommunale formål. Disse medlemmer er kjent med at en del kommuner etter denne innskjerpingen har problemer med å dokumentere aktivitetsvekst etter de kriterier som gjelder for utbetaling av Tilskudd til omsorgstjenester (dvs. eldreomsorg).

Disse medlemmer viser til brev fra kommunal- og regionalministeren av 11.mai 1999 hvor det framgår at det pr. 1.mai 1999 til sammen var holdt tilbake 218mill. kroner av kap. 670-61 "Tilskudd til omsorgstjenester" og at dette dreide seg om 88 kommuner.

Disse medlemmer viser til at fylkesmennene og fylkeslegene i samarbeid med de berørte kommunene går gjennom eldreplanene og kommer med innspill og forslag slik at kriteriene kan oppfylles, tilskuddene utbetales og eldreomsorgen styrkes. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av arbeidet mellom de berørte kommuner, fylkesmennene og fylkeslegene med henblikk på å finne fornuftige og rettferdige løsninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den nylig fremlagte rapport fra Statens Helsetilsyn om elendige forhold innen eldreomsorgen mange steder i landet og anser det som helt påkrevet at Regjeringen, som øverste ansvarlige myndighet, sørger for at det blir iverksatt tiltak umiddelbart for å bedre forholdene. Det er etter disse medlemmers syn ikke tilstrekkelig å vente på at den vedtatte plan for utviklingen av eldreomsorgen skal virke.

Disse medlemmer er selvfølgelig klar over at det dreier seg om kommunalt ansvar for denne sektoren, men kan ikke akseptere at Regjeringen lar denne utviklingen fortsette. Dersom det er påkrevet for å bedre forholdene mener disse medlemmer at Regjeringen må gå inn med tiltak direkte overfor kommunene.

Disse medlemmer viser ellers til Fremskrittspartiets tidligere forslag om at Staten skal overta ansvaret for eldreomsorgen slik at det blir mulig å gi et tilnærmet likt tilbud til alle deler av landet. Med et statlig ansvar mener disse medlemmer at den situasjonen eldreomsorgen svært mange steder i landet befinner seg i kunne vært unngått og disse medlemmer vil derfor på nytt be Regjeringen vurdere en statlig overtakelse av ansvaret i tråd med Fremskrittspartiets forslag i bl.a. Dokument nr. 8:54 (1990-91).

Det foreslås en reduksjon i bevilgningene til forsk­ning og utvikling på 15 mill. kroner innenfor Sosial- og helsedepartementets budsjett. Bevilgningen foreslås som ledd i dette redusert med 3 mill. kroner. Det er overført 4,7 mill. kroner under post 62 fra 1998 til 1999. Reduksjonen fører ikke til redusert aktivitet i geriatriprogrammet.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 670 post 70 med kr3000000.

De øremerkede midlene som bevilges til vertskommunene for tidligere HVPU-institusjoner går i det alt vesentlige til dekning av lønnsutgifter for kommunale tjenester til psykisk utviklingshemmede. Den mang­lende prisomregning av de øremerkede tilskuddene til kommunesektoren har medført at vertskommunene ikke er gitt noen kompensasjon for den økte pris- og lønnsveksten. Til dekning av vertskommunenes merutgifter fremmes forslag om en økning av vertskommunetilskuddet med 18 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 673 post 61 med kr18000000.

Stortinget har bedt regjeringen om å fremme forslag til tiltak slik at unge uføre, som i dag oppholder seg i eldreinstitusjoner, og som ønsker å flytte ut, får flytte ut så raskt som mulig.

En undersøkelse foretatt av Sosial- og helsedepartementet viser at det fortsatt bor rundt 160 fysisk funksjonshemmede under 67 år på alders- og sykehjem som ønsker tilbud om egen bolig. Undersøkelsen viser også at individuelt botilbud er kostnadskrevende for denne gruppen.

Som ledd i styringen av arbeidet med utskriving av unge funksjonshemmede foreslår Sosial- og helsedepartementet følgende: Innsatsen konsentreres om de 160 personene som ifølge undersøkelsen ønsker et individuelt botilbud. Personer innskrevet etter 1. januar 1999 kommer ikke inn under tilskuddsordningen. Det vises her til uttalelse fra Stortinget om at ingen skal flyttes inn på eldreinstitusjoner mot egen vilje. (Innst. S. nr. 114 (1997-98) s. 14.)

Kommunene gis mulighet til å søke tilskudd i 1999 og år 2000. Deretter avvikles tilskuddsordningen.

Individuelle botilbud kan være kostnadskrevende for sterkt fysisk funksjonshemmede. Tilskuddet foreslås derfor hevet fra kr600000 til kr1000000 for de kommuner som får førstegangstilskudd i 1999.

For de kommuner som allerede har foretatt utflytting, foreslås det at disse kompenseres med kr100000 slik at samlet tilskudd blir kr700000.

Det foreslås at fylkesmennenes og fylkeslegenes rådgivningsvirksomhet styrkes. Det stilles til rådighet for fylkesmennene kr10000 pr. person som ønsker å flytte. Dette vil medføre en kostnad på om lag 1,5 mill. kroner i 1999.

Økningen av tilskuddet til kommunene for utflytting av yngre funksjonshemmede som har uttalt at de ønsker å flytte i egen bolig, finansieres innenfor vedtatt bevilgning. Dersom det skulle bli knapphet på midler, vil man prioritere de yngre, dvs. personer på 50 år og yngre.

Komiteen tek dette til orientering.

Komiteen er positiv til forslag frå Regjeringa om å fremja tiltak slik at unge uføre, som i dag oppheld seg i eldreinstitusjon mot sin vilje, får flytte ut så raskt som mogleg.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til merknadene fra sosialkomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99) og er fornøyd med at Regjeringen vil øke tilskuddet til kommunene til utskriving av unge uføre fra aldersinstitusjonene. I merknaden uttalte komiteens flertall følgende:

"Flertallet mener derfor at departementet ikke bare passivt må sitte å vente på at søknad fra kommunene om støtte til utflytting av unge funksjonshemmede skal komme, men departementet må være en pådriver overfor kommunene for at så skjer."

Komiteen vil be Regjeringen påse at informasjonen til kommunene om tidsbegrensningen i tilbudet om forhøyet tilskudd blir tilstrekkelig bekjentgjort.

Det foreslås at kr12550000 av bevilgningen overføres til kap. 604 Etat for rådssekretariater m.v. post 01 Driftsutgifter. Beløpet tilsvarer budsjettet for andre halvår 1999 for Trenings- og rådgivningssenteret (TRS) og inkluderer både nye administrative oppgaver for etaten og kjøp av tjenester fra Sunnaas sykehus. Det vises før øvrig til omtalen under kap. 604 post 01.

Bevilgningen under post 01 Driftsutgifter foreslås redusert med kr12550000.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Bevilgningen foreslås økt med 1,2 mill. kroner til dekning av økte utgifter til husleie for helsetilsynet og fylkeslegene. Økt tilgang på helsepersonell er en grunnleggende faktor for videre utbygging av helsetjenesten og gjennomføring av planene for eldre, psykiatri og kreftomsorg. For å styrke fylkeslegen i Oslo sitt arbeid med godkjenning av utenlandsk helsepersonell, foreslås bevilgningen økt med 1,5 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 2,7 mill. kroner.

Standpunkttabell, avsnitt 8.10, kap. 700 Statens helsetilsyn, post 01

Kap.

Post

Betegnelse

Regj. forslag mill. kroner

AP

KrF, Sp, V

FrP

H

SV

TF

700

01

Statens helsetilsyn

1

Husleie

+ 1,2

+ 1,2

+ 1,2

+ 1,2

0

+ 1,2

+ 1,2

2

Fylkeslegen i Oslo

+ 1,5

+ 1,5

+ 1,5

+ 1,5

0

+ 1,5

+ 1,5

3

Kutt

- 9,6

Sum

+ 2,7

+ 2,7

+ 2,7

+ 2,7

- 12,3

+ 2,7

+ 2,7

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 700 post 01 med kr2700000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.

Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige justeringer i årets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

Kap. 700

Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 3700)

01

Driftsutgifter,

nedsettes med

kr

12 300 000

fra kr 202 892 000 til kr 190 592 000

Bevilgningen foreslås redusert med 2,7 mill. kroner, til dekning av merutgifter under kap. 700.

Det foreslås en reduksjon i Sosial- og helsedepartementets bevilgning til forskning og utvikling på totalt 15 mill. kroner. Denne bevilgningen foreslås redusert med 4 mill. kroner.

Videre vil Sosial- og helsedepartementet orientere om at 1,5 mill. kroner av bevilgningen under posten vil bli nyttet til tilskudd til Norsk institutt for genøkologi for å bidra til økt kunnskap innen genøkologi.

I alt foreslås bevilgningen under post 21 redusert med 6,7 mill. kroner.

Standpunkttabell, avsnitt 8.11, kap. 701 Forsøks- og utviklingsverksemd, post 21

Kap.

Post

Betegnelse

Regj. forslag mill. kroner

AP

KrF, Sp, V

FrP

H

SV

TF

701

21

Forsøks- og utviklingsvirksomhet

1

Til kap. 700

- 2,7

- 2,7

- 2,7

- 2,7

- 2,7

- 2,7

- 2,7

2

Reduksjon

- 4,0

- 4,0

- 4,0

- 4,0

- 4,0

- 4,0

- 4,0

Sum

- 6,7

- 6,7

- 6,7

- 6,7

- 6,7

- 6,7

- 6,7

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 701 post 21 med kr6 700000.

Posten foreslås redusert med 1,5 mill. kroner til dekning av merutgifter under andre poster.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Et prosjekt vedrørende utdanning av stråleterapi­assistenter var planlagt med oppstart på Ullevål sykehus høsten 1998. Sykehuset og kommunen kom likevel ikke i gang etter tidsplanen. Prosjektet har fått tilsagn om tilskudd på 1 mill. kroner, likt fordelt på 1998 og 1999. Utsettelsen medfører at beløpet må dekkes i sin helhet i 1999.

Bevilgningen foreslås økt med 0,5 mill. kroner til utdanning av stråleterapiassistenter.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Bevilgningen foreslås redusert med 2 mill. kroner til delvis dekning av bevilgningen under post 21 Formidlingsvirksomhet, se omtale nedenfor.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 710 post 01 med kr2000000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

Kap. 710

Statens institutt for folkehelse (jf. kap. 3710)

01

Driftsutgifter,

nedsettes med

kr 7 000 000

fra kr 191 114 000 til kr 184 114 000

I forbindelse med statsbudsjettet for 1997 ble kap. 710 post 21 styrket med 6,8mill. kroner til gratisvaksinasjon av alle ungdomsskoleelever mot en bestemt type hjernehinnebetennelse (meningokokk B og C).

Folkehelsas smittevernråd har på sitt møte den 11. november 1998 gjort følgende vedtak:

"Basert på den nåværende epidemiologiske situasjonen vil rådet ikke anbefale å starte et vaksinasjonsprogram med meningokokk BC-vaksine i ungdomsskolen i dag i hele eller deler av landet. Arbeidet med å ferdigstille en gruppe B-vaksine fortsetter. Den epidemiologiske situasjonen følges nøye og dersom den igjen endrer seg til det verre, vil rådet komme tilbake til saken og vurdere å anbefale innført et vaksinasjonstilbud i hele eller deler av landet."

Sosial- og helsedepartementet har tatt vedtaket til etterretning. Arbeidet med å ferdigstille meningokokk B-vaksinen av beredskapsmessige årsaker fortsetter.

I forbindelse med Statsbudsjettet for 1998 ble bevilgningen under posten styrket med 12 mill. kroner for å ta i bruk ny kikhostevaksine (DtaP) i barnevaksinasjonsprogrammet. Årsbehovet er om lag 195 000 doser à kr 107 inkl. mva., til sammen om lag 21 mill. kroner. Det foreslås derfor omdisponert om lag 3,9 mill. kroner innen posten fra meningokokk- til kikhostevaksine. I tillegg foreslås posten styrket med 5 mill. kroner ved omdisponering fra andre kapitler og poster til dekning av utgiftene til et helt års forbruk av kikhostevaksinen.

Bevilgningen under post 21 Formidlingsvirksomhet foreslås økt med til sammen 5 mill. kroner.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 710 post 21 med kr5000000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

Kap. 710

Statens institutt for folkehelse (jf. kap. 3710)

21

Formidlingsvirksomhet,

økes med

kr 1 000 000

fra kr 94 800 000 til kr 95 800 000

Komiteen viser til proposisjonen og forutsetter som departementet at arbeidet med å ferdigstille meningokokk B-vaksinen av beredskapsmessige årsaker, fortsetter. Komiteen vil be om at Stortinget får en redegjørelse om saken i statsbudsjettet for år 2000.

I forbindelse med at Troms og Finnmark kom med i mammografiscreeningen i 1998, er det behov for en mammografibuss til en kostnad av 7 mill. kroner for å kunne undersøke flertallet av de aktuelle kvinnene i de to fylkene. Det er store geografiske avstander i disse to fylkene og for å få en størst mulig oppslutning om screeningen er det nødvendig å bruke buss. Stortinget har gitt bestillingsfullmakt på 6 mill. kroner ved behandlingen av Innst. S. nr. 71 (1998-99). Bussen vil være leveringsklar i desember 1999, og vil kunne settes i drift i januar/februar 2000.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 7 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 712 post 45 med kr7000000.

Statens strålevern utfører oppdragsvirksomhet for andre institusjoner. Sosial- og helsedepartementet foreslår at det opprettes en ny post 21 Spesielle driftsutgifter under kap. 715 og en ny post 05 Oppdragsinntekter under kap. 3715.

Videre foreslås merinntektsfullmakt som gir Sosial- og helsedepartementet adgang til å overskride bevilgningen under kap. 715 Statens strålevern post 21 Spesielle driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3715 Statens strålevern post 05 Oppdragsinntekter.

I tråd med det som står ovanfor gjer komiteen følgjande framlegg:

"Det vert oppretta ny post 21 Spesielle driftsutgifter under kap. 715 og ny post 05 Oppdragsinntekter under kap. 3715. Under begge postane vert det løyvd kr 0."

Komiteen sluttar seg dessuten til framlegget til meirinntektsfullmakt, jf. framlegg XII pkt. 2.

Det foreslås bevilget 2 mill. kroner til dekning av utgifter i forbindelse med flytting av strålemedisinsk avdeling. Avdelingen har hatt sitt tilholdssted i Rikshospitalets lokaler i Pilestredet 46. Pga. flyttingen av Rikshospitalet kan disse lokalene ikke lenger benyttes. Det ble bevilget 2 mill. kroner under post 45 for å dekke flyttingen av strålemedisinsk avdeling i 1998. Planen var en etablering ved Ullevål sykehus. Grunnet interne behov måtte Ullevål sykehus den gang trekke tilbudet tilbake. Flytting ble følgelig ikke gjennomført i 1998. Etter at Statens strålevern nå har undersøkt flere alternativer, fremstår Ullevål sykehus nok en gang som et hensiktsmessig alternativ. Flere alternativer utenfor sykehuset er også vurdert, men faglige grunner tilsier en lokalisering i et sykehusmiljø, jf. Wist-utvalgets konklusjoner. Etableringskostnader ved oppføring av brakker på Ullevål sykehus estimeres av Statens strålevern til 4 mill. kroner. Ullevål sykehus bidrar med gratis leie av tomt.

Det foreslås bevilget 2 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å løyve kr2000000 under kap. 715 post 45 (ny).

Posten foreslås redusert med 7,2 mill. kroner til dekning av økte utgifter til refusjoner under folketrygdens kap. 2711 post 75 Opptreningsinstitusjoner og 1 mill. kroner til dekning av utgifter til kikhostevaksine under kap. 710 Statens institutt for folkehelse post 21 Formidlingsvirksomhet. Se nærmere omtale under disse postene. Videre avsettes 0,5 mill. kroner til virksomheten ved Institutt for fysikalsk medisin 3Tas, jf. vedtak IX under Stortingets behandling av budsjettet for 1999 Rammeområde 16 - Folketrygden.

Bevilgningen foreslås redusert med til sammen 8,2 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 718 post 60 med i alt kr8200000.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner til delvis dekning av kikhostevaksine, jf. kap. 710 post 21. Det foreslås en reduksjon i bevilgningene til forsk­ning og utvikling på 15 mill. kroner av Sosial- og helsedepartementets bevilgninger. Bevilgningen foreslås redusert med 2 mill. kroner.

I alt foreslås bevilgningen under post 21 redusert med 2,5 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 719 post 21 med kr2500000.

Bevilgningen for 1999 ble økt med 8 mill. kroner til oppstart av screening i 4 nye fylker. Et minimumsbeløp for å kunne starte screening er nå anslått til 3,5 mill. kroner pr. fylke, slik at det totale behov i 4 fylker samlet er 14 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 6 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa under kap. 719 post 6.1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Innst. S. nr. 146 (1997-98) der komiteen enstemmig i en merknad gikk inn for at det skulle kunne inngås avtaler med private institutter for å få til en nasjonal helhetlig plan for mammografiscreening i hele landet. Disse medlemmer vil be om at dette blir fulgt opp, da disse medlemmer er blitt gjort oppmerksom på at det mange steder finnes ledig kapasitet som ikke blir utnyttet.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner til delvis dekning av utgifter til kikhostevaksine i barnevaksinasjonsprogrammet, jf. kap. 710 post 21.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

I forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for 1997 (Budsjett-innst. S. nr. 11 (1996-97)) minnet sosialkomiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet om følgende stortingsvedtak fra 5. januar 1988:

"Stortinget ber Regjeringen legge forholdene bedre til rette for at offentlig ansatt helsepersonell kan utnytte sin arbeidskapasitet og sykehusenes utstyr og lokaliteter til privat virksomhet utenfor ordinær arbeidstid. Regjeringen bes utarbeide forslag til standardreglement og standardavtale for slik virksomhet."

Sosial- og helsedepartementet har etter drøftelser med Kommunenes Sentralforbund sendt et rundskriv til landets fylkeskommuner og sykehus, der departementet peker på at det er en sentral helsepolitisk målsetning å bedre den samlede tilgangen på helsetjenester, og at en bedre utnyttelse av medisinsk utstyr og annen infrastruktur vil være en god og kostnadseffektiv måte å nå denne målsetningen på. Det er fylkeskommunene som etter bestemmelsene i sykehusloven (§2 første ledd, jf. §1 første ledd) skal sørge for planlegging, utbygging og drift av spesialisthelsetjenester slik at behovet for nødvendig undersøkelse og behandling blir dekket for befolkningen. I rundskrivet gjør departementet fylkeskommuner og sykehus spesielt oppmerksom på at det innenfor gjeldende refusjonssystemer og avtaleverk ­ligger flere muligheter for å utnytte ledig kapasitet i sykehusene utenfor ordinær arbeidstid.

I rundskrivet peker Sosial- og helsedepartementet på 3 muligheter fylkeskommuner og sykehus har til å utnytte utstyr og annen infrastruktur. For det første gjennom avtaler med sykehusets ordinært ansatte leger om utvidet arbeidstid og overtid. For det andre gjennom overenskomsten om fylkeskommunal avtalepraksis for legespesialister hvor en kan la leger med fylkeskommunal driftsavtale benytte en del av sin arbeidsinnsats som deltidsansatte ved sykehusene. Som en tredje mulighet kan en leie ut lokaler og utstyr til avtalespesialister eller privatpraktiserende legespesialister. Sosial- og helsedepartementet viser til at det primært er opp til fylkeskommunen hvilke virkemidler fylkeskommuner og sykehus benytter for å få til en bedre utnyttelse av medisinsk utstyr og annen ledig kapasitet.

Departementet fremhever likevel at det ved privat legepraksis i offentlige sykehus finnes gråsoner når det gjelder bl.a. ansvar og informasjonsutveksling som gjør at en må være særlig nøye med avtalene mellom den enkelte legespesialist og fylkeskommune/sykehus om privat legepraksis i offentlige sykehus. I rundskrivet gjøres det nærmere rede for hvilke punkter en avtale mellom fylkeskommuner og legespesialister bør inneholde for å hindre at det oppstår tvil om ansvar, instruksjonsmyndighet og lignende.

Komiteen tek dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at stortingsflertallet har bedt Regjeringen legge bedre til rette for at offentlig ansatt helsepersonell kan utnytte sykehusenes utstyr og lokaliteter til privat virksomhet utenfor ordinær arbeidstid.

Disse medlemmer har merket seg at departementet i et rundskriv til landets fylkeskommuner og sykehus har pekt på ulike muligheter disse har til å sørge for bedre utnyttelse av utstyr og annen infrastruktur ved sykehusene, og redegjort for hvilke punkter en avtale mellom fylkeskommuner og legespesialister bør inneholde for å hindre at det oppstår tvil om ansvar, instruksjonsmyndighet og lignende.

Disse medlemmer ser ingen grunn til at dette bare skal gjelde de fylkeskommunale sykehusene, og ber departementet ta initiativ for å medvirke til at slike ordninger også kan gjennomføres ved de statseide sykehusene.

Det samlede bevilgningsbehov som fremmes i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett på kap. 730 post 60 er 448 mill. kroner. Av disse er 315 mill. kroner til dekning av høyere aktivitet i 1998 og videreføring av dette aktivitetsnivået i 1999. Statssykehusene endrer utgiftsføring av DRG-refusjoner og utbetalingene vil følge kalenderåret. Det vil utbetales 133 mill. kroner mer gjennom ordningen innsatsstyrt finansiering (ISF) i 1999, og tilsvarende mindre under budsjettkapitlene til Rikshospitalet og Radiumhospitalet.

Det ble bevilget totalt 8 313 mill. kroner på kap. 730 post 60 for 1998, jf. St.prp. nr. 65 (1997-98). I dette beløpet var det inkludert en nominell vekst på 802 mill. kroner for å dekke aktivitetsøkning og prisjustering for 1998. Det ble utbetalt à konto beløp til fylkeskommunene i henhold til de plantall som ble innrapportert, i alt 8283 mill. kroner inkl. utbetalinger til Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Det er også utbetalt sluttoppgjør for økt aktivitet 2. halvår 1997, videre er det utbetalt midler til prosjekt "ventelistedugnad" og til evaluering av ISF.

Det foreligger nå materiale som gir grunnlag for endelig avregning for 1998. Dette viser at aktiviteten har økt betydelig i 1998 og gir totalt behov for en etterbetaling på 205 mill. kroner til fylkeskommunene. Det er allerede tatt høyde for 95 mill. kroner i budsjett for 1999. Det fremmes derfor forslag om å øke kap. 730 post 60 med 110 mill. kroner for å isolert sett kunne foreta den nødvendige avregningen for 1998.

Den nye informasjonen for aktiviteten i 1998 gir grunnlag for ytterligere å øke bevilgningen for 1999 med til sammen 205 mill. kroner. Denne oppjusteringen skyldes videreføring av det høyere aktivitetsnivået i 1998 samt at det nå legges til grunn en noe større aktivitetsvekst (fra 0,75 pst. til 1,5 pst.) fra 1998 til 1999.

Standpunkttabell, avsnitt 8.18, kap. 730 Fylkeskommunenes helsetjeneste, post 60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus

Kap.

Post

Betegnelse

Regj. forslag mill. kroner

AP

KrF, Sp, V

FrP

H

SV

TF

730

60

Fylkeskommunenes helsetjeneste

1

Innsatsstyrt finansiering (ISF)

+ 133

+ 133

+ 133

+ 133

+ 133

+ 133

+133

2

Etterbetaling for 1998

+ 110

+ 110

+ 110

+ 110

+ 110

+ 110

+110

3

Ytterligere økning 1

+ 205

+ 205

+ 205

+ 205

+ 205

+ 205

+205

4

Ytterligere økning 2

+ 190

+ 190

Sum

+ 448

+ 448

+ 448

+ 638

+ 638

+ 448

+444

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 730 post 60 med kr448000000.

Komiteens medlemmerfra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen foreslår endelig avregning for innsatsstyrt finansiering ved forslag om å etterbetale 205 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til at Kommunenes Sentralforbund i brev av 27.mai 1999 hevder at det etter avregningen fortsatt mangler 386 mill. kroner i refusjon over ISF.

Disse medlemmer viser til den forvirring og usikkerhet som er skapt omkring ISF-ordningen, og minner om at disse medlemmer gjentatte ganger har etterlyst en grunnleggende evaluering av hele ordningen. Den siste tids utvikling forsterker behovet for dette. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig med forutsigbart regelverk og rammebetingelser for styring av sykehussektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre har merket seg at helseminister Dagfinn Høybråten i brev av 2.juni 1999 til stortingsrepresentant Gunhild Øyangen opplyser at det gis betaling for all registrert aktivitet som faller inn under ordningen, og at reduksjon av utbetalingene skyldes korrigeringer av feil for å sikre en rett forvaltning av ISF-ordningen. Disse medlemmer forutsetter på bakgrunn av helseministerens opplysninger at staten ikke har endret "spillereglene" for ISF.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har registrert at det er dialog mellom departementet og fylkeskommunene om gjennomføring av avregningen for 1998, og med betydning også for 1999. Helseministeren konkluderer i sitt brev av 2.juni 1999:

"På bakgrunn av disse møtene har SHD så langt ikke grunn til å tro at det skulle være uenighet om justeringene under kategori 1."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet legger på denne bakgrunn til grunn at Regjeringen har ansvaret for å komme frem til en forståelse mellom staten og fylkeskommunene om praktiseringen av regelverket for ISF.

Disse medlemmer forutsetter at det blir en aktivitetsvekst på 1,5pst. fra 1998 til 1999, slik Regjeringen fastslår i revidert budsjett for 1999.

Dersom Regjeringen kommer frem til at det er behov for økte ressurser til pasientbehandling, forutsetter disse medlemmer at Regjeringen omgående varsler Stortinget om dette.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Høgre, Senterpartiet og Venstre, har merka seg at departementet har føreteke ei justering av ISF-avregninga for 1998 og som for enkelte fylkeskommunar inneber at ISF-oppgjøret blir lågare enn venta. Fleirtalet har vidare merka seg at dette dels har bakgrunn i feilkoding og at tenester utanfor ISF er inkludert i fylkeskommunane sine krav, dels at ein har justert for markerte registreringsmessige omleggingar. Fleirtalet har notert seg at departementet har ein dialog med dei berørte fylkeskommunane om gjennomføring av dei justerte avrekningane. Fleirtalet legg til grunn at fylkeskommunane i tråd med intensjonane for ISF-ordninga får oppgjer for all reell aktivitetsauke som ligg innanfor ordninga.

Fleirtalet meiner at departementet i oppsummering av dialogen med fylkeskommunane bør kunne gje oppgjer også for effekt av registreringsomlegging og legge dette til grunn for det endelege oppgjer og utbetaling for 1998. Desse medlemene meiner ISF-ordninga har utprega karakter av å være ei overslagsløyving, og gjer framlegg om at kap. 730 post 60 får tilførd stikkordet "overslagsbevilgning".

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Høgre, Senterpartiet og Venstre, legg til grunn at Regjeringa kjem tilbake til Stortinget med forslag til naudsynt løyving hausten 1999.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre legg vidare til grunn at kodingsfeil og aktivitet som feil er ført som ISF-aktivitet ikkje gjev utteljing.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med bekymring på den situasjon som har oppstått i forbindelse med den reduserte etterbetalingen til enkelte fylkeskommuner i forbindelse med oppgjøret for den innsatsbaserte finansieringen av sykehusene i 1998. Det er etter disse medlemmers mening beklagelig at systemet for registrering av pasienter, diagnoser og behandlingsopplegg ikke er så klart at feil kan unngås. Disse medlemmer vil be Regjeringen sørge for at registreringen i fremtiden blir entydig og tilgjengelig slik at sykehusenes og fylkenes budsjetteringsprosesser kan gjennomføres med nødvendig grad av sikkerhet for overensstemmelse med resultatet.

Det er etter disse medlemmers mening sterkt beklagelig at uoverensstemmelse mellom registrering og utbetaling i 1998 vil føre til en redusert behandlingskapasitet i 1999 i forhold til den planlagte vekst i virksomheten. Med sykehuskøer, der om lag 300000 pasienter er plassert, er det viktig å opprettholde og øke kapasiteten i helsevesenet.

Disse medlemmer er også bekymret for at den usikkerheten som nå er skapt i forhold til utbetalingene etter ISF kan bidra til å skade den innsatsbaserte finansieringens omdømme, noe som ville være sterkt beklagelig, urettferdig og skadelig for norsk helsevesen.

Disse medlemmer viser til forslaget i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99) fra sosialkomiteens medlemmer Alvheim og Nesvik der man ber om at den innsatsbaserte finansieringen av sykehusene utbetales direkte til sykehuset/behandlingsstedet. Disse medlemmer vil peke på at en slik direkte kanalisering av midlene til behandlingsinstitusjon sannsynligvis ville kunne bidra til et mindre komplisert system og til et mer forutsigbart budsjetteringsopplegg for sykehusene.

Det er disse medlemmers mening at for å få full effekt og mer forutsigbar utvikling for både pasienter og for sykehusene må bevilgningene til ISF gjøres om til overslagsbevilgninger. Dersom oppgjørene til fylkeskommunen skal kunne begrenses av bevilgningens faste størrelse vil man stadig risikere redusert virksomhet på slutten av året eller store underskudd ved årsregnskapene. Det er etter disse medlemmers mening umulig å forutsi antall pasienter som vil trenge behandling og omfanget av behandlingen. Disse medlemmer mener det er få kapitler i de årlige statsbudsjetter som egner seg bedre som overslagsbevilgning enn nettopp de som omhandler finansiering av sykehus og helsetjenester og slik budsjetteringen foregår i dag mener disse medlemmer at det fører til en rasjonering av helsetjenester som er uakseptabel. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at kap. 730 post 60 gjøres om til en overslagsbevilgning.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at innføringen av innsatsstyrt finansiering (ISF) og forbedring av ordningen gjennom økt stykkprisandel, har ført til en betydelig økning av aktivitetsnivået ved sykehusene. Disse medlemmer mener det kan legges til rette for ytterligere aktivitetsøkning ved at stykkprisandelen økes til minst 60pst. og at den innsatsstyrte finansieringen går direkte til sykehusene.

Disse medlemmermerker seg at Heltefs evaluering så langt ikke indikerer uønskede vridningseffekter innenfor sykehussektoren som følge av at ISF er innført.

Disse medlemmer understreker betydningen av at ordningen med innsatsstyrt finansiering følges opp med nødvendige bevilgninger. Disse medlemmer viser til uenigheten mellom fylkene og staten vedrørende beregningene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen ved fremleggelsen av Statsbudsjettet for år 2000 gjøre kap. 730 post 60 om til en overslagsbevilgning."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

Kap. 730

Fylkeskommunenes helsetjeneste

60

Innsatsstyrt finansiering av sykehus,

forhøyes med

kr 638 000 000

fra kr 10 300 000 000 til kr 10 938 000 000

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens bevilgningsforslag, idet det er viktig at sykehusene opplever forutsigbarhet knyttet til aktivitetsveksten. Dette medlem vil samtidig påpeke at den kostnadsveksten som har kommet etter økning av ISF har vært større enn forventet, og uten at årsakene til dette er tilfredsstillende avklart. Dette medlem vil anmerke at Sosialistisk Venstreparti har gått mot den prosentvise økningen av ISF som ble vedtatt av stortingsflertallet ved busjettbehandlingen for inneværende år, og dette medlem mener at det nå er viktig å foreta en konsekvensanalyse av ISF før ordningen på ny utvides, som ledd i å oppnå en mest mulig optimal ressursbruk knyttet til driften av sykehusene.

Hensikten med innsatsstyrt finansiering (ISF) er å øke aktiviteten i sykehusene, for derigjennom å redusere ventetiden for behandling. I 1998 tilsvarte refusjonssatsen 45 pst. av den gjennomsnittlige behandlingskostnad. Utover statlige tilskudd til styrking av sektoren, ble bevilgningen finansiert ved trekk i rammetilskuddene. Uttrekket ble gjort slik at fylkeskommunene ville motta det samme i statlige overføringer med samme aktivitet som i basisåret. Dette uttrekket er gjort på grunnlag av registreringspraksis i 1995.

Samlet sett får fylkeskommunene etterbetalt 205 mill. kroner for meraktivitet i 1998 i forhold til plantall. Dette beløpet er imidlertid mindre enn det enkelte fylkeskommuner hadde regnet med. ISF er en betydelig helsepolitisk reform, hvor 1998 var det første hele året ordningen var i drift. Usikkerheten som knytter seg til implementeringen av en slik stor reform, burde tilsi en viss forsiktighet i den fylkeskommunale budsjetteringen. Fylkeskommunene har i ulik grad gjort dette. Fylkeskommunene får likevel full økonomisk uttelling for økt aktivitet, men ikke nødvendigvis for endret regist­reringspraksis.

Når Sosial- og helsedepartementet har funnet å måtte redusere refusjonsgrunnlaget for enkelte fylkeskommuner, skyldes det i hovedsak to forhold:

  • – Ved innføring av ISF var det en betydelig underregistrering av hva sykehusene faktisk utførte av pasientbehandling. Underregistreringen innebar at fylkenes rammetilskudd ble tilsvarende mindre redusert. Fylkeskommunene har derfor fått betalt for all pasientbehandling. Etter at ISF ble innført er kvaliteten på registreringen blitt bedre og mer i samsvar med retningslinjene. Endret registrering vil kunne gi urimelig høy økonomisk uttelling i forhold til faktiske kostnader. Dette gjelder særlig registrering av dagpasienter og observasjonspasienter. Fylkeskommunene er orientert i informasjonsskriv i januar 1998 om at bl.a. registrering av dagpasienter vil kunne bli håndtert særskilt ved fastsettelse av utbetalingsgrunnlaget. Sosial- og helsedepartementet har derfor funnet å måtte redusere utbetalingene der disse klart overstiger faktiske kostnader. I noen tilfeller ville fylkeskommunene ellers fått en kostnadsdekning på mellom 200 og 400 pst., mot 45 pst. som har ligget til grunn for ordningen i 1998.

  • – Registreringspraksis som ikke er i tråd med gjeldende regler. Et eksempel er pasientbehandling som ikke omfattes av ordningen med innsatsstyrt finansiering (legevakt og poliklinikk).

Departementet har dialog med de aktuelle fylkeskommunene om gjennomføring av den justerte avregningen for 1998.

Komiteen viser til sine respektive merknader til post 60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus.

Førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo Terje P. Hagen har gjennomført en analyse av effektene av innsatsstyrt finansiering (ISF) på fylkeskommunal ressursbruk. Analysen fokuserer primært på hvilken effekt øremerkede tilskudd knyttet til ISF og andre øremerkede tilskudd innenfor den somatiske sektoren har på prioriteringer i ressursbruken mellom helsesektoren, videregående opplæring og samferdselssektoren.

Analysene viser at den mest effektive utformingen av øremerkede tilskudd er å utforme tilskuddet som et prisvridende tilskudd. ISF er et slikt tilskudd. Et pris­vridende tilskudd senker prisen på en tjeneste, og påvirker dermed direkte de lokale kostnadsforhold. Fylkeskommunen vil da bruke mer av de subsidierte tjenestene og ressursbruken på området øker.

Analysene så langt viser at ressursbruken er vridd mot somatiske helsetjenester som følge av innføringen av ISF. Det er samferdselssektoren som svakt nedprioriteres parallelt med økningen i somatiske helsetjenester. I analysene er det ikke funnet at fylkeskommunenes utgifter til undervisningssektoren er påvirket av ISF. ISF ble innført med virkning fra 1. juli 1997. Ettersom det er relativt kort tid siden ISF ble innført, vil disse konklusjonene kunne bli endret når man kan gjøre analyser på grunnlag av erfaringsmateriale over en lengre tidsperiode.

Komiteen tek dette til orientering.

SHD involverte ved innføringen av innsatsstyrt finansiering en rekke eksterne forskningsmiljøer for å evaluere ulike sider ved den nye finansieringsordningen. Resultater av evalueringsarbeidet vil i hovedsak foreligge mot slutten av 1999. Det som foreligger tidlig i 1999 er observasjoner som baseres på datamateriale for 2. halvår 1997.

De foreløpige resultatene fra Heltef (Stiftelsen for helsetjenesteforskning) indikerer ingen uønskede vridningseffekter innenfor sykehussektoren som følge av innføringen av ISF, verken når det gjelder utbygging/opprettelse av tilbudet eller behandlingspraksis for enkelte pasientgrupper som kunne fryktes nedprioritert ved innføring av ISF.

Senter for helseadministrasjon har sett på fylkeskommunenes tilpasning til ISF i tråd med statlige ønsker og retningslinjer. I 1999 er det 18 fylkeskommuner som har innført aktivitetsbaserte kontrakter, mens Sogn og Fjordane diskuterer endringer fra 1. juli 1999. Vel 20 pst. av sykehusene viderefører de aktivitetsbaserte refusjonene til avdelingsnivå. Det er økende grad av fokus på bruk av DRG som måltall for sykehusene.

En foreløpig analyse fra Folkehelsa, basert på informasjon fra skaderegisteret, viser at det ikke har skjedd en økning av innleggelse av pasienter med skader etter oppstart av ordningen.

Sintef Unimed, Oslo har sett på indikatorer innen tilgjengelighet, tjenestetilbud, pasientflyt og klinisk kvalitet. Den nye finansieringsformen har virket for kort til å si noe om mulige endringer i tjenestetilbudet. Sintef Unimed, Oslo beskriver og tallfester kvalitetsindikatorer som kan danne basis for senere sammenligninger.

Sintef Unimed, NIS (Norsk institutt for sykehusforskning) skal se på om innføringen av ISF endrer produktiviteten og kostnadseffektiviteten ved landets sykehus. Resultatet at denne evalueringen vil først foreligge ultimo 1999.

Komiteen tek dette til orientering.

Aktivitetsutvikling i antall sykehusopphold over null liggedager økte med 2,5 pst. fra 1996 til 1997 og 2,8 pst. fra 1997 til 1998. Veksten i 3. tertial 1998 er større enn de to første tertial. Videre har det vært en reell økning i antall dagpasienter utover den aktivitetsrapportering som nevnes her.

Effekten av økt DRG refusjon fra 45 pst. til 50 pst. antas å stimulere til økt aktivitet. Aktivitetsvekst i sykehus vil blant annet avhenge av kapasitetsutnyttelse, og marginalkostnadene vil variere innenfor hvilke områder aktivitetsøkninger finner sted. Det er foreløpig vanskelig å si noe om effekten av en økning av refusjonssatsen fra 45 pst. til 50 pst. utover det som aktivitetstallene viser.

Komiteen tek dette til orientering.

I St.prp. nr. 1 (1998-99) uttales det at:

"Det er stor usikkerhet knyttet til de samlede utgiftene til denne posten. Departementet vil vurdere en eventuell takstjustering når tallgrunnlaget gir grunn for det."

I 1998 var veksten i den polikliniske aktiviteten større enn forventet og medførte et merforbruk på 81 mill. kroner i forhold til budsjettet. Departementet regner med at denne høye aktiviteten vil fortsette i 1999. Ut fra de midler som er bevilget og forutsetninger om volumvekst, ble takstene satt ned med 4 pst. med virkning fra 1. april 1999. Dette tilsvarer 2,5 pst. på årsbasis.

Det har tidligere vært foretatt til dels store forandringer i de polikliniske takstene. I 1989 ble det gjennomført en omfattende økning av de polikliniske takstene som et ledd i en større omlegging. Utgiftene til de offentlige poliklinikkene økte betraktelig, og i de påfølgende årene var det nødvendig å sette ned takstene. I 1997 ble det på nytt foretatt en betydelig økning av refusjonen til poliklinikkene. Dette innebar en kraftig oppjustering av de fleste takstene i tillegg til innføring av en rekke nye takster. Fra 1997 økte utbetalingene med mer enn 25 pst., eller mer enn 550 mill. kroner i forhold til året før. Pasientens egenandel for legehjelp økte med 7 pst. fra 25. januar 1999.

For poliklinikkene utgjør denne økningen rundt 35 mill. kroner i merinntekter.

Den gjennomførte takstendringen fra 1. april innebærer for sykehusene en redusert inntekt på 33 mill. kroner i forhold til de inntektene de ville hatt med uendrede takster og samme egenandeler som i 1998.

Sosial- og helsedepartementet arbeider med å få bedre prognoser for virksomheten ved poliklinikkene.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Senterpartiet og Venstre tek dette til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, fremmer følgende forslag:

Kap. 730

Fylkeskommunenes helsetjeneste:

61

Refusjon poliklinisk virksomhet ved

sykehusene m.v.,

forhøyes med

kr 33 000 000

|

fra kr 2 728 000 000 til kr 2 761 000 000

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke posten med 33 mill. kroner til økt pasientbehandling gjennom å øke takstene til opprinnelig nivå. Disse medlemmer viser til at reduksjonen i polikliniske takster gir lite forutsigbarhet for sykehusene, medfører uheldige virkninger for pasientene og er dårlig helseøkonomi for samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan ikke akseptere den reduksjon av takstene som er gjennomført overfor de offentlige poliklinikker. Det er etter disse medlemmers mening helt urimelig at volumvekst, dvs. økt innsats og flere behandlede pasienter, skal føre til en reduksjon av takstene som gjør at poliklinikkenes innsats ikke står i forhold til inntektene og som gjør det vanskelig å lage realistiske budsjetter.

Disse medlemmer mener at poliklinisk virksomhet bidrar til å redusere utgiftene i helsevesenet som helhet og at økt aktivitet bidrar til å redusere de lange køene. Det må derfor slik disse medlemmer ser det ikke foretas grep som reduserer forutsigbarheten og muligheten til full kapasitetsutnyttelse på dette området. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at post 61 økes med 33 mill. kroner og mener at satsene bør tilbakeføres. Disse medlemmer vil også fremme forslag om at post 61, i likhet med post 60 under kap. 730, gjøres om til en overslagsbevilgning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen, ved fremleggelsen av Statsbudsjettet for år 2000, gjøre kap. 730 post 61 om til en overslagsbevilgning."

I forbindelse med overføring av midler til utprøvende behandling og forskning fra kap. 739 post 65 Tilskudd til kreftbehandling til omleggingen av regionsykehustilskuddet for 1999 ble det teknisk overført 18 mill. kroner for mye.

Det foreslås derfor at bevilgningen settes ned med 18 mill. kroner hvorav 17 mill. kroner tilbakeføres til tiltak knyttet opp til kreftplanen, jf. forslag under kap. 274 (KUF), kap. 705, kap. 712 og kap. 719 post 61.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 730 post 62 med kr18000000.

Telemedisin

Stortinget har gjennom vedtak XVI i sosialkomiteens budsjettinnstilling (Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99)) vedtatt at:

"Stortinget ber Regjeringen utrede etablering av et nasjonalt telemedisinsk senter ved Regionsykehuset i Tromsø, også finansiert med statlige midler."

Videre ble gjennom interpellasjonsdebatt om telemedisinsk senter den 12. januar 1999 enstemmig vedtatt:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere særskilt bevilgning til senteret i forbindelse med revidert budsjett for 1999 eller statsbudsjettet for 2000."

Telemedisin er i dag i bruk i alle landets helseregioner. Telemedisinsk avdeling ved Regionsykehuset i Tromsø er nasjonalt kompetansesenter for telemedisin. En arbeidsgruppe har nylig undersøkt den faglige nytten av telemedisin og Tromsø-miljøets rolle. Departementet vil benytte kompetansen i Tromsø for å hente inn råd ved videre utbygging av telemedisin og oppstart av telemedisinprosjekter andre steder i landet. Arbeidsgruppen konkluderer med at den medisinske nytteverdien av telemedisin er reell, og kan ha betydelige økonomiske innsparingsvirkninger. De næringsmessige og kommersielle sidene knyttet til et telemedisinsk senter bør utredes videre.

I 1998 ble Telemedisinsk avdeling ved regionsykehuset i Tromsø finansiert gjennom rammetilskuddet for regionsykehusene med 4,5 mill. kroner. I tillegg kommer prosjektfinansiering fra eksempelvis Norges forsk­ningsråd. Sosial- og helsedepartementet brukte i 1998 til sammen 19,3 mill. kroner på telemedisinrelaterte prosjekter over hele landet gjennom statsbudsjettets kap. 730 post 66.

Sosial- og helsedepartementet har satt i gang et forprosjekt for å forberede region Nord på å etablere telemedisinske løsninger i stor skala både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Dette prosjektet er satt i gang uavhengig av planene for et telemedisinsk senter som regionsykehuset og Troms fylkeskommune har. Tiltaket er en konkret oppfølging av arbeidsgrupperapporten om telemedisin fra januar i år.

Det er videre satt i gang en utredning av de næringsmessige og kommersielle sidene ved et telemedisinsk senter. Dette arbeidet er i regi av Nærings- og handelsdepartementet. Sosial- og helsedepartementet samarbeider også med Kommunal- og regionaldepartementet når det gjelder oppfølging av planene om et telemedisinsk senter. Videre har også Troms fylkeskommune og regionsykehuset blitt bedt om å utarbeide mer konkrete planer for hva et slikt senter skal inneholde. Sosial- og helsedepartementet vil komme tilbake i Statsbudsjettet for 2000 til oppfølgingen av telemedisinarbeidet med utgangspunkt i Stortingets vedtak og status for utrednings- og planarbeidet.

Komiteen tek dette til orientering.

I forbindelse med flytting av hovedflyplassen fra Fornebu til Gardermoen har Akershus fylkeskommune i samarbeid med Ullensaker kommune og Oslo Lufthavn AS etablert en beredskapstjeneste ved flyplassen knyttet til driften av en transittstasjon for ambulansetjenesten. Tjenesten er foreløpig opprettet som et prosjekt for inntil to år, hvor Sosial- og helsedepartementet står for finansieringen. Til dekning av driftsutgifter for 1999 er det bevilget 8,4 mill. kroner.

Det er også nødvendig at staten dekker ombyggingsarbeider og inventar/utstyr. Bevilgningen foreslås økt med 3,1 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 730 post 67 med kr3100000.

I forbindelse med at Rikshospitalet og Radiumhospitalet fra 1. januar 1999 er blitt forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, må det foretas avsetninger i 1999 til dekning av feriepenger, pensjon og arbeidsgiveravgift på i alt 168,7 mill. kroner som kommer til utbetaling i år 2000. Det er ikke anledning til å benytte disse midlene til drift i 1999. Dette er utgifter som ikke påvirker den underliggende utgiftsveksten. Tilskuddet foreslås økt med 168,7 mill. kroner.

Rikshospitalet får merinntekter av to ekstra terminer med refusjon pga. teknisk omlegging av ordningen med innsatsstyrt finansiering (ISF) på 105 mill. kroner, jf. omtale under kap. 730 post 60 Innsatsstyrt finansiering. Tilskuddet foreslås redusert med 105 mill. kroner, og bevilgningen på kap. 730 post 60 foreslås økt tilsvarende.

Det nye Rikshospitalet vil stå ferdig den 1. juni d.å. Dette innebærer en ytterligere forsinkelse på vel 2 måneder. Stortinget ble i et eget brev fra arbeids- og administrasjonsministeren, den 26. februar d.å, orientert om ulykken med hetvannskjele på nytt Rikshospital og i april d.å. orientert om ny ferdigstillelsesdato som er 1. juni 1999. Det vises for øvrig til omtalen under Arbeids- og administrasjonsdepartementet og til St.prp. nr. 37 (1998-99). Rikshospitalets styre har fastsatt nye flyttedatoer til 20. - 21. november 1999.

Etter forslag fremmet i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1998-99) ble det bevilget 70 mill. kroner til dekning av merutgifter til flytting pga. utsatt flyttetidspunkt fra oktober 1998 til september 1999. Den ytterligere utsettelsen på 2H måned medfører økte kostnader for flytteprosjektet. Merkostnadene i 2H måned er beregnet til 22,8 mill. kroner.

I de tidligere flytteplanene var det forutsatt utflytting fra Revmatismesykehuset (OSR) i mai måned. Det var i budsjettet for 1999 beregnet husleie t.o.m. juni 1999. Rikshospitalet vil nå få behov for å forlenge leieavtalene med Oslo Sanitetsforening vedrørende OSR. Merutgiftene vedrørende forlenget husleieperiode er beregnet til 3,9 mill. kroner. Samlede merutgifter for Rikshospitalet i forbindelse med utsatt overtakelse og flyttetidspunkt er beregnet til 27 mill. kroner.

I alt foreslås bevilgningen økt med 90,7 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 731 post 50 med netto kr90700000.

I forbindelse med at Rikshospitalet og Radiumhospitalet fra 1. januar 1999 er blitt forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, må det foretas avsetninger i 1999 til dekning av feriepenger, pensjon og arbeidsgiveravgift som kommer til utbetaling i år 2000 på i alt 75,5 mill. kroner. Det er ikke anledning til å benytte disse midlene til drift i 1999.

Det norske Radiumhospital får merinntekter av to ekstra terminer med refusjon pga. teknisk omlegging av ordningen med innsatsstyrt finansiering (ISF) på 28 mill. kroner, jf. omtale under kap. 730 post 60. Tilskuddet foreslås redusert med 28 mill. kroner, og bevilgningen på kap. 730 post 60 foreslås økt tilsvarende.

I alt foreslås bevilgningen økt med 47,5 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 734 post 50 med netto kr47500000.

Ressurser som går med til utredninger basert på observasjon og registrering av hjerneaktivitet under epileptiske anfall, har økt betydelig. Dette har sammenheng med utviklingen i utrednings- og behandlingsmulighetene for denne pasientgruppen. "Intensivavsnittet" er derfor blitt en flaskehals ved senteret, og det er behov for å utvide kapasiteten.

Bevilgningen foreslås derfor økt med 1 mill. kroner til utvidet drift i eksisterende lokaler.

Det pågår drøftelser mellom staten og Oslo kommune om samordning av regionsykehustjenestene i Oslo. Epilepsikirurgi vurderes i tilknytning til nevrokirurgi og utvidelse av den totale behandlingskapasiteten vurderes i denne sammenhengen. Sosial- og helsedepartementet vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2000.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 735 med kr1000000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i januar 1999 gjennom avisoppslag kom frem at manglende utredningskapasitet ved Statens senter for epilepsi utgjorde en betydelig flaskehals for utredning og behandling av epileptikere. Departementet ga da uttrykk for at de var kjent med problemet og ville se nærmere på saken med stort alvor. Disse medlemmer viser til at Høyre tok opp forholdet i brev til helseministeren og påpekte at departementet ikke hadde redegjort for disse forholdene i budsjettproposisjonen.

I svarbrev til Annelise Høegh datert 19.januar 1999 ga helseministeren uttrykk for at departementet ville vurdere alle forhold som kan øke den totale behandlingskapasiteten og utnyttelse av den samlede kompetansen, og at man ville vurdere å komme tilbake til dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer har merket seg at departementet nå erkjenner behovet for å øke kapasiteten ved Statens senter for epilepsi, og støtter forslaget om å øke bevilgningene til senteret med 1mill. kroner.

Disse medlemmermerker seg at departementet vil komme tilbake til saken i statsbudsjettet for år 2000, og forventer at det der gis en grundig redegjørelse av alle forhold knyttet til kapasitetsproblemene ved Statens senter for epilepsi, herunder organisering av tilbudet og behovet for en mer langsiktig oppbygging av utredningskapasiteten.

Bevilgningen foreslås satt ned med 6,0 mill. kroner for å finansiere merutgifter under andre kapitler. Videre foreslås bevilgningen redusert med 4 mill. kroner, jf. samlet reduksjon av FoU-virksomhet med 15 mill. kroner.

I sosialkomiteens innstilling om Statsbudsjettet for 1999 (Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99)), uttalte komiteen under kap. 731 Rikshospitalet vedrørende medisinsk historisk museum:

"Komiteen viser til at Sosial- og helsedepartementet, etter vedtak i Stortinget våren 1998, arbeider med å vurdere muligheten for å etablere et nasjonalt medisinsk-historisk museum i lokaler i Rikshospitalets bygninger. Komiteen mener det er behov for å få fortgang i disse planene og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1999 redegjøre for planer og fremdrift for å etablere et nasjonalt medisinsk-historisk museum i lokaler i Rikshospitalets bygninger."" (Forslag XIX)

En arbeidsgruppe oppnevnt av Sosial- og helsedepartementet vil i sin rapport komme med anbefalinger om museets innhold, målsetting, prosjektering, rehabilitering av bygning, etablering og drift, organisasjonsform og finansiering. Det finnes en rekke mindre lokale/landsdekkende medisinske museer/samlinger i Norge. Det tas sikte på utvikling av samarbeid mellom disse og det planlagte museet.

Departementet tar sikte på å legge frem en samlet vurdering i statsbudsjett for 2000 basert på bl.a. kostnadsoverslag fra Statsbygg.

Den store samling av gjenstander som allerede finnes på Rikshospitalet er planlagt flyttet til egnet lager høsten 1999. Utgifter til flytting, lagerleie m.v. er beregnet til kr 950 000 for inneværende år.

Bevilgningen foreslås redusert med 9,05 mill. kroner.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 739 post 21 med netto kr9050000.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil stemme imot Regjeringens forslag under kap. 732 post 21.

Det vises til St.prp. nr. 1 (1998-99), kap. 739 post 64 og kap. 281 post 60 og Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99), kap. 739 post 64 og Budsjett-innst. S. nr. 12. (1998-99), kap. 281 post 60.

Stortinget ble i budsjettproposisjon for 1999 orientert om at Sør-Trøndelag fylkeskommune hadde varslet at kostnadsrammen for RiT 2000 er stram, og at Fylkestinget i juni 1998 hadde vedtatt "at det blir foretatt ytterligere kvalitetssikring av kostnadsrammen i samarbeid med staten". I budsjettproposisjonen ble det også varslet at "Videre gjennomføres en vurdering av framdrift, organisering og styringsformer".

Ved behandlingen av St.prp. nr. 67 (1996-97), jf. Innst. S. nr. 281 (1996-97), vedtok Stortinget bygging av ny universitetsklinikk i Trondheim (RiT 2000), med basis i følgende hovedtall:

  • – Bruttoarealramme: 167 500 m2, herav 45000 m2 til universitets- og høgskoleformål.

  • – Totalkostnadsramme: 4 250 1996-kroner (indeksjustert iht. avtale utgjør dette 4600 mill. oktober-1998-kroner), herav 1 100 mill. kroner til universitets- og høgskoleformål (indeksjustert iht. avtale utgjør dette 1 190 mill. kroner).

Sør-Trøndelag fylkeskommune er byggherre. Byggherren er ansvarlig for at utbyggings- og utviklingsprosjektet gjennomføres innenfor vedtatte rammer.

RiT 2000 vil i henhold til utviklingsplanen bli en integrert universitetsklinikk med en meget høy grad av integrasjon mellom universitet/høgskole og sykehus. Dette vil skille den nye universitetsklinikken i Trondheim fra de øvrige universitetsklinikkene her i landet, hvor staten i større eller mindre grad har bygget egne undervisnings- og forskningslokaler ved siden av sykehuset. RiT 2000 omfatter undervisnings og forskningsarealer til NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag. Disse arealene er dimensjonert med sikte på en økning i opptaket til medisinstudiet ved NTNU til 120 studenter årlig mot 90 i dag. De avtalte investeringene til universitets- og høgskoleformål dekkes i helhet over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.

Sosial- og helsedepartementet dekker 20 pst. av kostnadsrammen til sykehusformål. Videre ytes kapitalrefusjoner iht. gjeldende regelverk. Iht. gjeldende avtale er det også avsatt 95 mill. kroner til FoU-tiltak som dekkes med en like stor andel av staten og fylkeskommunen. I tillegg dekker staten 1,65 pst. av brutto driftsutgifter ved RiT, beregnet til ca. 400 mill. kroner, til ulempesmidler for prosjektet og eksisterende sykehus. Utbyggingen er planlagt å strekke seg frem til 2010.

I henhold til den inngåtte avtalen vil de statlige tilskudd og investeringer til Sør-Trøndelag fylkeskommune i forbindelse med RiT 2000 dekke ca. O av totalkostnadsrammen.

På oppdrag for Sosial- og helsedepartementet la Statsbygg i november 1998 fram en rapport der det pekes på at:

  • – det er ikke tilstrekkelig samsvar mellom areal- og kostnadsramme,

  • – etter to år er prosjektet forsinket, og

  • – prosjektets styringslinjer er uklare.

Sør-Trøndelag fylkeskommune ba i brev av 29. oktober 1998 om en reforhandling av avtalen med staten. For videre oppfølging i saken ba Sosial- og helsedepartementet fylkeskommunen om mer opplysninger om RiT 2000 i januar 1999. 20. april la fylkeskommunen frem et nytt materiale vedrørende areal og kostnader for RiT 2000 som grunnlag for nye drøftinger med staten. Det fremlagte kostnadsestimatet fra fylkeskommunen er om lag 7 mrd. kroner (oktober-1998-kroner) inkl. brukerutstyr og basert på et bruttoareal på 195 000 m2. I tillegg kommer FoU-tiltak og spesifiserte driftsulemper for prosjektet. Marginer og reserver er heller ikke inkludert i dette tallmaterialet. I alt summeres beløpet fra fylkeskommunen seg til om lag 8 mrd. oktober-1998-kroner.

De største endringene i dette kostnadsestimatet fra Sør-Trøndelag fylkeskommune i forhold til avtalegrunnlaget fra 1996, er knyttet til endret brutto/ netto faktor, økning i antatt utstyrsbehov og avsetning til margin.

Fylkestinget i Sør-Trøndelag har også vedtatt at et psykiatrisenter skal innplasseres i RiT 2000 på Øya. Dette er under planlegging, og ikke inkludert i noen av disse areal og kostnadstallene.

Fagdepartementene gjennomgår nå sammen med Statsbygg det fremlagte materialet fra fylkeskommunen. Regjeringen legger til grunn følgende forutsetninger i forhandlinger med fylkeskommunen:

  • – styringsmodellen endres, for å sikre økt styrbarhet og tydeliggjøring av ansvar,

  • – reforhandlingen tar utgangspunkt i tidligere vedtatte rammer og forutsetninger, og

  • – bygging av første sykehusenhet starter ikke før ny avtale er inngått og kostnadsramme for første enhet er godkjent av Stortinget.

Det er i april 1999 innledet drøftinger med Sør-Trøndelag fylkeskommune om tiltak for en bedre organisering og styring av RiT 2000-prosjektet. Partene er enige om at dagens organisering av prosjektet ikke fungerer tilfredsstillende. En er så langt i forhandlingene enige om at RiT 2000 videreføres som et fylkeskommunalt prosjekt, der Sør-Trøndelag fylkeskommune fortsatt er byggherre for utbyggingen av den nye universitetsklinikken i Trondheim og at prinsippene i utvik­lingsplanen skal legges til grunn. Dette innebærer blant annet en utbygging på Øya, et utbyggingskonsept med separate kliniske sentra og en tett integrasjon sykehus-universitet.

En er videre enig om følgende styringsmodell:

  • – For å skape klare ansvarslinjer skal det oppnevnes et beslutningsorgan, Plan- og byggestyret. Plan- og byggestyret er direkte underlagt Fylkestinget og er ansvarlig for gjennomføring av prosjektet. Plan- og byggestyret tilsetter prosjektdirektør som gis de nødvendige fullmakter. Prosjektdirektøren rapporterer til Plan- og byggestyret.

  • – For å sikre tilstrekkelig styring over de statlige investeringene og tilskuddene til gjennomføringen av prosjektet RiT 2000, skal staten medvirke i den overordnede styringen av prosjektet, herunder i fellesskap med fylkeskommunen utarbeide instruks/mandat for, og sammensetning av Plan- og byggestyret. Staten opprettholder sin koordinering og oppfølging av prosjektet gjennom det interdepartementale koordineringsutvalget (IDKU), og det skal etableres en felles møtearena mellom IDKU og fylkesrådmannen i Sør-Trøndelag.

  • – Prosjektet gjennomføres med en trinnvis utbygging i form av styrbare og avsluttbare enheter med hver sin godkjente kostnadsramme. Rammene og fremdriftsplan for hver enhet fastsettes i forhandlinger mellom staten og fylkeskommunen, som grunnlag for påfølgende budsjettvedtak i hhv. Stortinget og Fylkestinget. Den etappevise utbyggingen muliggjør en slik modell, og fastsettelse av rammer for hver enhet sikrer en bedre styring av prosjektet. Helheten av prosjektet skal styres gjennom en realistisk bruttoarealramme ut fra vedtatte funksjoner.

Det vil på dette grunnlaget bli gjennomført videre drøftinger mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Saken vil deretter bli fremlagt for Stortinget.

Komiteen tek dette til orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til behandlingen av St.prp. nr. 67 (1996-97), jf. Innst. S. nr. 281 (1996-97), hvor Stortinget enstemmig vedtok bygging av ny universitetsklinikk i Trondheim (RiT 2000).

Flertallet har merket seg at fylkeskommunen fikk byggherre- og utbyggingsansvaret i prosjektet, men at staten gjennom et samordningsutvalg ledet av SHD har hatt muligheter for å følge fremdrift, kostnadsutvikling og styringsmodell kontinuerlig.

Flertallet ser med bekymring på den forsinkelse som er oppstått, særlig fordi sykehuset med dagens bygningsmasse ikke er i stand til å sikre effektiv drift.

Flertallet har merket seg at det foreligger nye oppdaterte kostnadsoverslag og at det er innledet drøftinger med Sør-Trøndelag fylkeskommune om tiltak for bedre organisering og styring av RiT 2000-prosjektet.

Flertallet tar til etterretning at det føres drøftinger om en ny styringsmodell med sikte på økt styrbarhet og tydeliggjøring av ansvar.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, vil bemerke at grunnlaget for avtalen bygger på 1996-priser og at grunnlaget den gangen var lite detaljert. Våren 1999 er det foretatt en vurdering av det som gjensto: Brutto arealbehov, IT og utstyr. Undersøkelsen viser at det er behov for en betydelig økning i arealet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, forutsetter at det arealomfang en legger opp til, er stort nok til å realisere de mål Stortinget har trukket opp for RiT 2000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, mener den rivende utvikling innenfor medisinsk forskning og teknologi, ikke minst innen IT, gjør det nødvendig å vurdere på nytt de tidligere behov og kostnadsanslag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget når reforhandlingene er gjennomført, og forutsetter at dette skjer så raskt som mulig med sikte på ferdigstillelse som forutsatt i 2010.

Komitens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Stortinget understreket allerede for to år siden at det er viktig at staten erkjenner et ansvar for at den fylkeskommunale økonomi opererer innenfor forsvarlige rammebetingelser under henvisning til prinsippet om likebehandling av fylkeskommunene.

Disse medlemmer understreker at prosjektet så langt ikke har gått utover fylkeskommunens øvrige virksomhet og forutsetter at dette selvsagt må gjelde videre.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets merknad til Innst. S. nr. 281 (1996-97) vedrørende ny universitetsklinikk i Trondheim-RiT 2000, der Sosialistisk Venstreparti i en fellesmerknad med Senterpartiet og Kristelig Folkeparti understreket den store usikkerhet som ligger i et prosjekt av denne størrelsen, med en byggetid på over 13 år. Medlemmene fra disse partiene understreket i merknaden at en eventuell overskridelse vil kunne medføre store konsekvenser for fylkeskommunens øvrige oppgaver, og at det derfor vil være nødvendig at det opptas forhandlinger mellom byggherre og staten ved eventuelle overskridelser. I merknaden ble det videre påpekt at Regjeringen etter slike forhandlinger må komme tilbake til Stortinget med forslag om tilleggsbevilgninger på lik linje med det som flere ganger er gjort ved byggingen av nytt Rikshospital. Slike forhandlinger må både dreie seg om årsakene til eventuelle overskridelser og om fordeling av kostnadene ved eventuelle overskridelser. Medlemmene fra disse partiene understreket også at slike kostnadsøkninger ved utbyggingen ikke må gå utover fylkeskommunens øvrige oppgaver.

Flere av tiltakene som dekkes av bevilgningen under denne posten går over flere år, for eksempel utbygging av strålekapasiteten. Etter forslag fremmet i St.prp. nr. 18 (1998-99) ble bevilgningen for 1998 gjort overførbar til 1999. Sosial- og helsedepartementet foreslår at bevilgningen under post 65 gjøres overførbar, jf. forslag til rvedtak XIII.

Det foreslås at den del av bevilgningen som går til FoU-virksomhet (NFR) reduseres med 2 mill. kroner til inndekning av andre utgifter.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 739 post 65 med kr2000000.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil stemme imot Regjeringens forslag under kap. 739 post 65.

Komiteen sluttar seg til framlegget om at løyvinga under kap. 739 post 65 skal vere overførbar, jf. framlegg XIII pkt. 1.

Det er bevilget 8 mill. kroner til et prøveprosjekt med behandlingsreiser til Igalo-instituttet i Montenegro for revmatiske pasienter. I forbindelse med at prosjektet er avlyst, har Sosial- og helsedepartementet foreslått å benytte de midlene på alternative behandlingssteder. Ut fra kapasiteten på sekretariatet for behandlingsreiser, har departementet bedt om at det velges det behandlingssted som er best egnet med hensyn til kvalitet og pris. Det er spesielt bedt om en vurdering av Israel som behandlingssted gitt disse kriteriene.

Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner til inndekning av andre tilleggsbevilgninger.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Tverrpolitisk Folkevalde, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 739 post 70 med kr3000000.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte vil stemme imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 739 post 70.

Disse medlemmer viser til at Stortinget i budsjettet for 1999 bevilget 3mill. kroner for å sende en prøvegruppe muskelsyke til opptreningsopphold i syden for å evaluere kort- og langtidseffekten av slik behandling.

Disse medlemmer viser til at faglig ekspertise fra Sunnaas, Beitostølen og Ullevål sykehus har presentert planer og tilbudt seg å gjennomføre et forsøksprosjekt ved Casas Heddy på Lanzarote og på Beitostølen. Disse medlemmer finner det bemerkelsesverdig at departementet og Sekretariat for behandlingsreiser likevel vil drive tid- og kostnadskrevende kartlegging av andre aktuelle behandlingssteder.

Disse medlemmer ber departementet takke ja til tilbudet fra Sunnaas, Beitostølen og Ullevål sykehus slik at det i budsjettet for år 2000 kan foreslås et vitenskapelig basert nytt prøveprosjekt til flere grupper muskelsyke i år 2000.

Disse medlemmer har fra Forening for muskelsyke blitt kjent med at de har trukket seg som brukerrepresentant i prøveprosjektet fordi det har blitt for snevert og ikke tilstrekkelig vitenskapelig fundamentert.

Kommunene har mottatt øremerkede tilskudd på dette området fra og med 1995. Omfanget av tiltak og tjenester i kommunene viser en meget positiv utvikling (bl.a. stillinger for særlig kvalifisert personell, antall personer henholdsvis i dagtilbud og med spesielle botilbud). Dette gjelder også personer i arbeidsmarkedstiltak. En økende andel kommuner har etablert spesielle botilbud og samarbeid med arbeidsmarkeds­etaten.

En stadig mindre andel av disponible midler overføres til påfølgende år. Samtidig øker bevilgningene. Det ser ut til at det er færre kommuner som overfører midler, og at disse gjennomgående har konkrete planer for bruken.

Totalinntrykket er at kommunene i løpet av 1998 for alvor har tatt fatt i utfordringene, og aktiviteten skyter fart. Det er viktig at sentrale myndigheter kan støtte opp om under denne utviklingen.

På denne posten er det avsatt 522mill. kroner til fordeling til kommunene etter fordelingsnøkkelen for inneværende år. Utbetalingen av dette beløpet til de kommunene som oppfyller vilkårene fordeles over tre terminer (16.mars, 15.juli og 15.september). 350 kommuner har pr. 4.mai fått utbetalt fullt terminbeløp. 85 kommuner har foreløpig fått utbetalt avkortet tilskudd for denne terminen fordi vilkårene for utbetaling av tilskudd ikke var oppfylt. Så langt er det utbetalt 143mill. kroner til kommunene. 31mill. kroner av det første terminbeløpet er foreløpig holdt tilbake.

Tilskudd utbetales på grunnlag av planlagt aktivitet i 1999 i kommunene på dette området. Kommunene må ha levert tilfredsstillende resultatrapportering for 1998, og samtidig vist at den samlede aktiviteten i 1999 planlegges økt i forhold til 1998-nivået minst svarende til økningen i tilskuddet fra 1998 til 1999, jf. Stortingets behandling av årets statsbudsjett. Innenfor et samlet kommuneopplegg som stiller krav til omstilling og effektivisering innebærer dette at en del kommuner i første omgang ikke får utbetalt fullt tilskudd. SHD forventer at på samme måte som for tilskuddet til pleie- og omsorgstjenesten, vil de aller fleste kommunene i løpet av året likevel oppfylle vilkårene og dermed få utbetalt tilskuddet. Fylkeslegene og fylkesmennene vil bistå kommunene i dette arbeidet.

Komiteen tek dette til orientering.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merka seg at departementet er oppteken av å styrke dei statlege stimuleringstiltaka for psykisk helsevern. Desse medlemene har samstundes merka seg at det er ein aukande del kommunar som har etablert spesielle butilbod og samarbeid med arbeidsmarknadsetaten i denne samanheng.

Også fylkeskommunene har mottatt øremerkede tilskudd til utbygging av sine psykiatriske helsetjenester siden 1995. Det har vært en jevn økning i antall polikliniske konsultasjoner og antall utskrivninger etter døgn­opphold fra psykiatriske institusjoner og antall årsverk. Andelen årsverk utført av kvalifisert personell har også en positiv utvikling. Omstruktureringen av psykisk helsevern for voksne er kommet godt i gang i de fleste fylker. Utbyggingen av behandlingskapasiteten i psykisk helsevern for barn og unge har også kommet godt i gang en rekke steder, med særlig vekt på tilbud til ungdom.

For inneværende år er det over kap. 743 bevilget 503mill. kroner i tilskudd til økt drift av fylkeskommunalt psykisk helsevern, 38mill. kroner i tilskudd til omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern for voksne og 145mill. kroner til utbygging av psykisk helsevern for barn og ungdom. I tillegg er Kommunal- og regionaldepartementets rammetilskudd til fylkeskommunene økt med 165mill. kroner, hvorav 100mill. kroner er lagt inn for at fylkeskommunene skal være i stand til å dekke 40 pst. av kostnadene ved planlagte investeringer i henhold til Opptrappingsplanen.

Tilskudd til drift fordeles til fylkeskommunene på objektive kriterier, mens tilskudd til utbygging fordeles etter søknad. Fra 2000 blir det stilt som vilkår for utbetaling av tilskudd på objektive kriterier at fylkeskommunene i tillegg til tilfredsstillende rapportering for bruk av tidligere tildelte midler, har en godkjent plan for oppfølging av målsettingene i Opptrappingsplanen.

Fylkeskommunene ble i 1998 tildelt 418mill. kroner i øremerkede driftstilskudd fra kap. 743 post 63. I tillegg overførte fylkeskommunene i alt ca. 85 mill. kroner fra 1997. Totalt disponerte fylkeskommunene rundt 503mill. kroner i øremerkede driftstilskudd. Fylkeskommunene har i 1998 brukt ca. 400mill. kroner av det disponible beløpet (foreløpige tall). Dette tilsvarer ca. 80 pst. i 1998 mot 70 pst. i 1997. Resten er overført til 1999.

Tilskudd til økt drift for 1999 vil bli utbetalt til fylkeskommunene på grunnlag av tilfredsstillende rapportering for bruk av midlene for 1998.

Stortinget vedtok våren 1998 en forpliktende opptrappingsplan over 8 år. Målsetningen for planen er at det skal investeres for om lag 6,3 mrd. kroner i løpet av planperioden, og at driftsutgiftene gradvis økes til et nivå som ligger reelt om lag 4,6 mrd. kroner over utgiftsnivået i 1998. Det legges til rette for statlig styring gjennom bruken av øremerkede tilskudd. Planleggingen av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser står sentralt i gjennomføringen av tiltak og for at de statlige øremerkede tilskuddene skal nyttes på en optimal måte i tråd med forutsetningene.

Det stilles krav om kommunale og fylkeskommunale planer før øremerkede midler kommer til utbetaling.

Komiteen tek dette til orientering.

Kommunene

Kommunale planer er utarbeidet med utgangspunkt i signaler gitt i St.meld. nr. 25 (1996-97) og rundskriv høsten 1997. De fleste planene ble utarbeidet før Opptrappingsplanen var lagt fram. På tross av dette har dette arbeidet vært et viktig bidrag til utvikling og styrking av de kommunale tjenestene.

Det er behov for å oppdatere disse planene. Samtidig har sosial- og helsedepartementet gitt sterke signaler om bedret samordning på dette feltet. Dette gjelder både i forhold til andre delplaner innen helse- og sosialtjenesten, og mot kommunenes ordinære planarbeid (økonomiplan, kommuneplan).

For kartlegging av behov og planlegging av tilbudet viser vi til at kommunene utarbeidet særskilte planer på dette området med frist 1.juni 1998 etter nærmere retningslinjer gitt i rundskriv I-14/98. Departementet vil om kort tid komme tilbake med oppdaterte retningslinjer for disse planene slik at de kan tilpasses måltallene for opptrappingsplanen på nasjonalt nivå. Planarbeidet må inngå som en del av kommunenes ordinære planarbeid, og skal være avsluttet med politisk godkjente planer innen 1. januar 2000.

Komiteen tek dette til orientering.

Fylkeskommunene skal framlegge politisk behandlede planer for psykisk helsevern innen 1.januar 2000. Etter det sosial- og helsedepartementet har fått opplyst, er nødvendig planarbeid, eventuelt justering/revisjon av foreliggende planer, igangsatt i alle fylkeskommuner. Sekretariatet som er etablert for å følge opp den fylkeskommunale delen av Opptrappingsplanen har jevnlig kontakt med alle fylkeskommuner for å avklare spørsmål, gi råd og veiledning, samt formidle erfaringer.

Alle fylkeskommuner har planer for psykisk helsevern, men planene er i ulik grad ajourført i forhold til de siste stortingsdokumentene. Planer som er eldre enn St.prp. nr. 63 (1997-98) tar ikke utgangspunkt i den betydelige opptrappingen av tilbudene som proposisjonen varslet, og som Stortinget sluttet seg til. Fylkeskommunene trenger derfor i varierende grad å justere og supplere sine planer for psykisk helsevern, særlig for å synliggjøre hvordan opptrappingsplanens målsetninger planlegges innfridd i det enkelte fylke.

Fra og med 2000 stilles det krav om politisk vedtatte planer for psykisk helsevern før fylkeskommunene tildeles øremerkede tilskudd. Plankravene er nærmere beskrevet i et rundskriv som sendes ut i mai 1999.

De fylkeskommunale planene for utbygging og omstrukturering av psykisk helsevern skal integreres i de regionale helseplanene. Fylkeskommunenes planer for psykisk helsevern bør derfor oversendes det regionale helseutvalg parallelt med at de oversendes sosial- og helsedepartementet.

Komiteen tek dette til orientering.

Tilskudd til investeringer skal utbetales ved ferdigstillelse, og det er vanskelig å beregne nøyaktig ferdigstillelsestidspunkt på det tidspunkt bevilgningsbehovet beregnes. Videre er det prosjekter i grenselandet voksenpsykiatri/barne- og ungdomspsykiatri og behovet for fleksibel utnyttelse av bevilgningene som gjør det ønskelig å kunne omdisponere mellom postene.

Sosial- og helsedepartementet foreslår at kap. 743 post 64 Omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern for voksne får tilføyelsen "kan overføres" og "kan nyttes under post 65", og at kap. 743 post 65 Utbygging av psykisk helsevern for barn og ungdom får tilføyelsen "kan overføres" og "kan nyttes under post 64".

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa, jf. framlegg XIII pkt. 2 og 3.

I Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99) ba sosialkomiteen om at nasjonale retningslinjer for legemiddeløkonomiske analyser forelegges Stortinget på en egnet måte. Arbeidet med slike retningslinjer ventes å bli sluttført til sommeren. Sosial- og helsedepartementet vil komme tilbake til saken i forslaget til statsbudsjett for 2000.

Komiteen tek dette til orientering.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merka seg at departementet i forslaget til statsbudsjett for 2000 også vil kome tilbake med forslag om nasjonale retningsliner for legemiddeløkonomiske analyser.

I Ot.prp. nr. 29 (1998-99) Om lov om apotek som ble lagt fram for Stortinget i desember måned, ble ansvarsfordelingen i den statlige legemiddelforvaltningen drøftet. I den statlige legemiddelforvaltningen er ansvaret i dag delt mellom Statens legemiddelkontroll (SLK), Statens helsetilsyn og Rikstrygdeverket (RTV). Sosial- og helsedepartementet har imidlertid det overordnete ansvaret for legemiddelpolitikken hvor utforming av rammevilkår og håndtering av de budsjettmessige og juridiske forhold er viktige oppgaver. Erfaringene med dagens organisering tilsier at denne bør gås gjennom på nytt, og Sosial- og helsedepartementet startet i 1998 en gjennomgang av denne i samarbeid med sine etater.

I Ot.prp. nr. 29 (1998-99) ble det opplyst at Sosial- og helsedepartementet la opp til å fremme forslag om nødvendige organisatoriske endringer med eventuelle budsjettmessige konsekvenser for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1999. Arbeidet er imidlertid ennå ikke sluttført. Forslag om endringer vil derfor bli presentert for Stortinget i St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Komiteen tek dette til orientering.

Regjeringen godkjente Norges tilslutning til EMEA i januar 1998. Helseministeren redegjorde for saken i Stortingets EØS-utvalg 22. januar 1998, og det var ingen merknader til saken. Den ferdigforhandlede avtalen ventes behandlet av EØS-komiteen før sommerferien i 1999. Beslutningen om norsk tilslutning skal deretter forelegges Stortinget for godkjennelse.

Det europeiske legemiddelkontor (EMEA) er et faglig, vitenskapelig organ som gir tilråding i saker som gjelder søknad om markedsføringstillatelse for legemidler. Systemet medvirker til å harmonisere vilkårene for å innvilge markedsføringstillatelse for legemidler i EU-området. Medlemslandene bruker således det samme regelverk i sin evaluering og godkjenning av nye legemidler.

Markedsføringstillatelse kan oppnås gjennom desentralisert eller sentralisert godkjenningsprosedyre. Den desentraliserte prosedyren innebærer at en søknad om markedsføringstillatelse som innvilges i en stat, også skal innvilges i andre stater, dvs. gjensidig anerkjennelsesprosedyre. Den sentrale prosedyren skal i tillegg til klagesaker etter den desentraliserte ordningen, i hovedsak gjelde for godkjenning av bioteknologiske og andre viktige, nye høyteknologiske legemidler.

Under den sentrale prosedyre sendes søknadene til EMEA, og EU-kommisjonen foreslår godkjenning etter anbefaling fra EMEA. For Norge og Island vil det være de nasjonale legemiddelmyndigheter som treffer slik beslutning, dvs. for Norge vil Statens legemiddelkontroll (SLK) treffe slike beslutninger.

To vitenskapelige komiteer er underlagt EMEA, en komite for legemidler til mennesker og en for legemidler til dyr. Disse komiteene som består av eksperter fra medlemslandene, er ansvarlige for evalueringen av legemidlene. Den praktiske gjennomføringen av evalueringene foretas av de to land som blir utpekt som såkalte rapportørland for den enkelte godkjenningssøknad.

Gjennom en brevveksling mellom Norge og EMEA i sept/oktober 1998, ble det åpnet for at norske observatører kan delta på møter i arbeidsgruppene under de to vitenskapelige komiteene under EMEA før EØS-komitebeslutningen trer i kraft.

SLK deltar nå som observatør i de fora og arbeidsgrupper innenfor EMEA som SLK anser som viktigst (i alt 13 ulike fora/arbeidsgrupper). Denne deltakelsen gir SLK innsikt i og muligheter til å påvirke prosesser i EMEA allerede nå. Deltakelsen i EMEA gir også SLK nyttig informasjon som letter egen saksbehandling her hjemme.

SLKs samlede ekstrautgifter i tilknytning til dette arbeidet i EMEA anslås til 5,6mill. kroner i 1999.

Komiteen tek dette til orientering. Komiteen viser når det gjeld framlegg til løyving under kap. 750 post 01 til merknader nedanfor.

Statens legemiddelkontroll må ha lokaler som er tilpasset etatens arbeidsoppgaver. Arbeidsmengden ved SLK har økt de senere år, og EMEA-arbeidet vil innebære ytterligere økning. Dette har ledet til stadig sterkere press på lokalene. SLK har varslet at de i fremtiden ikke kan løse sine oppgaver tilfredsstillende dersom man ikke nå tar skritt i retning av å få utvidet lokalene.

SLK leier sine lokaler av A/S Norsk medisinaldepot. SLK har nå fått et tilbud om lokaler på om lag 500 km2 i samme bygg som de pr. i dag befinner seg.

Tilbudet på nye lokaler betraktes som gunstig. Investerings-/ombyggingsutgiftene anslås til 2 mill. kroner, mens økt husleie i 1999 vil bli 179000 kroner (358558 kroner pr. kalenderår). Ca. 1mill. kroner dekkes av overførte midler fra 1998 til 1999.

Komiteen tek dette til orientering. Komiteen viser når det gjeld framlegg til løyving under kap. 750 post 01 til merknader nedanfor.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 750 post 01 med kr6800000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.

Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige justeringer i årets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer følgende forslag:

Kap. 750

Statens legemiddelkontroll (jf. kap. 3750 og 5578)

01

Driftsutgifter,

nedsettes med

kr 3 200 000

fra kr 63 211 000 til kr 60 011 000

Komiteen viser når det gjeld kap. 5578 postane 70 og 71 til merknader under avsnitt 8.34.

Det er bevilget 79,64 mill. kroner under posten. Sosial- og helsedepartementet vil orientere om at 3,0 mill. kroner av bevilgningen gis som tilskudd til Institutt for energiteknikk for å dekke de samfunnsfunksjoner som instituttet utfører i forbindelse med omsetning av radiofarmaka.

Komiteen tek dette til orientering.

For 1999 er det under programområdene 29 Sosiale formål og 30 Helsevern bevilget 141931 mill. kroner (jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99)). Foran alle hovedbudsjettrunder gjennomgår Beregningsgruppen for folketrygden anslag for overslagsbevilgninger på statsbudsjettet under Sosial- og helsedepartementet, utgifter og inntekter under folketrygden under Sosial- og helsedepartementet, og yrkesmessig attføring under Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Gruppen er sammensatt med representanter fra berørte departement og Rikstrygdeverket. Gruppen legger vekt på å utnytte eksisterende informasjon på best mulig måte. På møter 7. og 8 april 1999 ble blant annet regnskapstall til og med mars utnyttet for viktige budsjettposter.

For 1999 antas utgiftene å øke noe i forhold til vedtatt budsjett. Dette motvirkes delvis av at også inntektene under folketrygden anslås å øke noe. Det kan samlet bli en mindre nettoøkning, men denne er lavere enn tidligere antatt. Nedjusteringen har sammenheng med et lavere lønnsanslag enn tidligere anslått, jf. St.meld. nr. 2 (1998-99). I tillegg viser regnskapstall for årets tre første måneder noe mindre vekst enn lagt til grunn i januar.

Det kan bli merutgifter knyttet til bl.a. uførepensjon, tilskudd til biler, tekniske hjelpemidler og legespesialister, mens utgiftene til enslige forsørgere, og sykepenger kan bli noe mindre enn anslått i vedtatt budsjett.

Det er i første kvartal flere spesielle regnskapsutslag på enkelte poster både i forhold til merutgifter og mindreutgifter som tilsier at anslagene er usikre. På bakgrunn av usikkerheten og nettobeløpets størrelse i forhold til de samlede utgiftene under folketrygden, legges det ikke frem forslag om tilleggsbevilgninger nå.

Sosial- og helsedepartementet vil i omgrupperingsproposisjonen til høsten komme tilbake med nærmere omtale av eventuelle forslag til bevilgningsendringer under de enkelte kapitler og poster.

Komiteen tek dette til orientering.

I ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) er det foreslått et nytt delpensjonssystem for kombinasjon av pensjon og arbeidsinntekt. Det er foreslått at ordningen skal tre i kraft i 2000. Pro rata-ordningen innebærer administrative merkostnader i forbindelse med selve omleggingen og økte kostnader som følge av noe merarbeid. Innføring av pro rata-delpensjon fører til behov for EDB-messige omlegginger, saksbehandleropplæring og nødvendige informasjonstiltak.

Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner for 1999.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og fra Sosialistisk Venstreparti vil avvikle kontantstøtten fra 1.august 1999 og får dermed en innsparing i trygdeetatens administrasjonsutgifter. Disse medlemmer vil derfor redusere kap. 2600 post 01 med 19mill. kroner i forhold til forslaget i proposisjonen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 2600

Trygdeetaten

01

Driftsutgifter,

nedsettes med

kr 16 000 000

fra kr 3 357 050 000 til kr 3 341 050 000

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

Kap. 2600

Trygdeetaten:

01

Driftsutgifter,

nedsettes med

kr 24 000 000

fra kr 3 357 050 000 til kr 3 333 050 000

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til eit stramt finanspolitisk opplegg, mellom anna for å få renta ned, gjere framlegg om å redusere løyvinga under kap. 2600 post 01 med 27 mill. kroner i høve til framlegget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at sentrumspartiene fremmer forslag til justeringer av regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer at Fremskrittspartiets og Høyres krav om bevilgninger til forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser til å videreføre finansieringen av innsatsstyrt finansiering av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen høsten 1998 innfris.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av dette kapittel. Disse medlemmer viser for øvrig til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett først og fremst skal inneholde helt nødvendige justeringer av det vedtatte budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbsudsjettet og fremmer følgende forslag:

Kap. 2600

Trygdeetaten

01

Driftsutgifter,

nedsettes med

kr 127 000 000

fra kr 3 357 050 000 til kr 3 230 050 000

Bevilgningen foreslås redusert med 2 mill. kroner som en del av forskningskuttet under Sosial- og helsedepartementets bevilgninger.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Minsteinntektsgrensen for å få rett til sykepenger fra folketrygden ble hevet fra H til 1G G med virkning fra 1.januar 1999. Endringen ble gjennomført som et budsjettiltak med helårsinnsparing på om lag 300mill. kroner. Endringen slår sosialt uheldig ut for enkelte grupper. Minsteinntektsgrunnlaget bør videre vurderes i forhold til inntektsgrenser som ellers gjelder i folketrygden, for eksempel for opptjening av pensjonspoeng og i forhold til ektefelletillegg. Av hensyn til dette vil regjeringen foreta en nedjustering av minsteinntektsgrensen for rett til sykepenger i 2000-budsjettet.

Komiteen tek dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til sine respektive forslag til endring av bevilgningen under kap. 2650 post 70, jf. avsnitt 19.1.

Skibotn kurssenter i Troms som er godkjent som gruppe II-institusjon med 26 godkjente sengeplasser, startet sin drift 1.juli 1998, og forventes å være i full drift i løpet av 1999. I tillegg har Alta Opptreningssenter fått godkjenning som gruppe I-institusjon med i alt 50 sengeplasser og startet sin drift 7. april i år. Bevilgningen under post 75 Opptreningsinstitusjoner foreslås økt med 7,2 mill. kroner for å dekke inn økningen i utgiftene mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 718 Rehabilitering, post 60 Rehabilitering. Utbetalingene til institusjonene skal gjøres i henhold til antall godkjente sengeplasser til den enkelte institusjon.

Komiteen har merket seg at Haugland rehabiliteringssenter sliter med økonomiske problemer, og at det for 1999 kan bli et større underskudd. Komiteen mener at det er nødvendig å sikre senteret fortsatt drift inntil senterets framtidige status er avklart. Komiteen fremmer derfor foran forslag om en samlet bevilgning på 8,7mill. kroner, og der økningen på 1,5mill. kroner er midler til dette formålet.

Komiteen fremmer følgende forslag:

Kap. 2711

Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v.:

75

Opptreningsinstitusjoner,

forhøyes med

kr 8 700 000

fra kr 403 600 000 til kr 412 300 000

Komiteen viser når det gjeld kap. 718 post 60 til merknader under avsnitt 8.16.

Det ble i 1993 innført et referanseprissystem for synonyme legemidler. Systemet innebærer at det er en øvre grense for hvor mye folketrygden kan betale for synonyme legemidler. Denne øvre grensen defineres av billigste synonympreparat, og omtales som referanseprisen.

Systemet ble fra 15. mars 1998 utvidet til også å gjelde preparater som parallellimporteres i konkurranse med det direkteimporterte legemiddelet.

Frem til nå har det vært et krav at preparater må ha samme farmasøytiske form (stikkpille, mikstur etc.) for å kunne grupperes sammen med lik referansepris.

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1999 vedtok Stortinget å justere på kravet om samme farmasøytisk form, samt utvide systemet til å gjelde nye sykdomsgrupper. Disse to tiltakene var forutsatt å gi en innsparing på 75 mill. kroner.

En forutsetning for at innsparingen skulle kunne oppnås i 1999 var at systemet måtte være på plass tidlig i 1999. Tekniske problemer med databasen som ligger til grunn for referanseprissystemet og bemanningsproblemer knyttet til oppdatering og drift av databasen har ledet til at arbeidet med å vurdere hvilke legemiddelformer som både faglig og teknisk kan gis samme referansepris, ikke har kunnet følge den forutsatte tempoplanen. Dette har forsinket utarbeidelse av utkast til endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til legemidler og spesielt medisinsk utstyr.

Et utkast til endring i ovennevnte forskrift ble sendt på høring 9. februar. Høringsrunden er nå avsluttet. Foreløpige vurderinger av høringssvarene tilsier at det må foretas enkelte mindre justeringer i forhold til høringsutkastet.

Det legges nå opp til at utvidelsen skal tre i kraft i begynnelsen av juli. Forsinkelsen medfører at innsparingseffekten i 1999 ventes å bli om lag 40 mill. kroner. En legger fortsatt til grunn at innsparingseffekten i år 2000 blir om lag 75 mill. kroner.

Sosial- og helsedepartementet vil til høsten komme tilbake med eventuelle forslag om å endre bevilgningen.

Komiteen tek dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til behandlingen av Dokument nr. 8:4 (1998-99) fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, John I. Alvheim og Øyvind Vaksdal om at legemiddelet Aricept og tilsvarende legemidler mot Alzheimers sykdom, kommer inn under ordningen med blå resept. Disse medlemmer vil peke på at dette forslaget har ligget i sosialkomiteen til behandling siden november 1998 og at fremdriften nå er stoppet opp i påvente av bebudet brev fra helseministeren. Disse medlemmer vil anmode om at departementet nå sørger for at den nødvendige informasjon tilstiles sosialkomiteen slik at behandlingen av forslaget kan avsluttes og Stortinget får anledning til å behandle saken. Det er disse medlemmers mening at dette er en viktig sak for en stor gruppe mennesker som ikke har tid til å vente. Av hensyn til kostnadene med Aricept og den dokumenterte effekt legemiddelet har på en del pasienter med Alzheimers sykdom, ser disse medlemmer det som nødvendig å få avgjort saken snarest.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at stortingsflertallet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1999 vedtok å utvide referanseprissystemet for legemidler.

Disse medlemmer merker seg departementet erkjennelse av at innsparingen i 1999 som følge at denne utvidelsen ikke blir 75 mill. kroner slik det opprinnelig var forutsatt, men anslagsvis 40mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99) advarte mot at departementets anslag over forventet innsparing i 1999 var satt alt for høyt. Det ble bl.a. pekt på at departementets forslag forutsatte endring av blåreseptforskriften og omfattende høringsrunder i forbindelse med dette.

Disse medlemmer støtter verken det nåværende referanseprissystemet eller den utvidelsen som forventes å tre i kraft i begynnelsen av juli. Referanseprissystemet har alvorlige svakheter, som rammer kronikere og andre storforbrukere av medisiner hardest. Dersom disse har størst nytte av å bruke medisiner som ikke faller inn under referanseprissystemet, vil de enten måtte velge medisinsk mindreverdige alternativer eller dekke kostnaden fullt ut selv.

Disse medlemmerviser for øvrig til fellesmerknader fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99).

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 1999 fattet Stortinget følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere innføring av et øvre tak for refusjon fra folketrygden til den enkelte privatpraktiserende allmennlege. Stortinget forutsetter at størrelsen på taket bestemmes av partene gjennom forhandlinger."

Sosialkomiteens flertall uttalte i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99) blant annet:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ber om at det blir vurdert et refusjonstak knyttet til den enkelte lege som vil kunne hindre urimelige uttak fra folketrygden. Ved å beregne maksimale refusjonstak for ulike typer legearbeid (hverdag/helligdag med/uten legevaktarbeid) vil maksimale refusjoner til den enkelte lege kunne reduseres uten at dette krever inngående gjennomgang av hvert legeregningskort. Det understrekes her at et slikt tak ikke må settes så lavt at det virker hindrende for utføringen av det normale legearbeidet, eller ikke gir rimelig inntjening for betydelig merarbeid knyttet til ekstraordinær legevaktbelastning. Intensjonen med et slikt tak vil være at man ved riktig bruk av takstsystemet bare unntaksvis vil nå dette taket, mens taket skal avdekke feilbruk av takstsystemet dersom enkeltleger stadig overskrider dette, og at man dermed unngår feil­utbetalinger uten forutgående krevende saksbehandling.

Flertallet vil også påpeke at den takstgjennomgang som Rikstrygdeverket har gjennomført for den enkelte lege, har vist seg å være svært ressurskrevende, og at den også har medført konflikter overfor enkeltleger som føler seg urimelig behandlet, parallelt med at det har vært vanskelig å få til avklaringer også der det tilsynelatende har foreligget klare misbruk av takstordningen. Også av denne grunn ser flertallet det som nødvendig å få til et supplement til dagens takstsystem som kan virke avklarende så vel for den enkelte lege samt for Rikstrygdeverket som ansvarlig for refusjonen."

Departementet har gjort en vurdering av spørsmålet med utgangspunkt i Stortingets vedtak. Departementet anser at vedtaket, sammenholdt med de gjengitte premissene, reiser en rekke spørsmål av prinsipiell og praktisk art.

Det viktigste prinsipielle spørsmålet er om kontrollen av legenes regninger til trygden som grunnlag for refusjonsoppgjør helt eller delvis kan erstattes av en kontroll av om disse oppgjørene over tid overskrider en på forhånd fastsatt beløpsgrense. I sin forvaltning av folketrygdens midler har Rikstrygdeverket en generell plikt til å kontrollere at utbetalinger som foretas, er i samsvar med det fastsatte regelverket. En ordning med refusjonstak kunne tenkes å være et supplement til eller hjelpemiddel i denne kontrollvirksomheten. Etter departementets vurdering ville et slikt tak ikke kunne erstatte dagens kontrollopplegg for legeoppgjørene, som innebærer en rutinemessig kontroll av alle leger med visse mellomrom. En leges takstbruk kan være i strid med regelverket helt uavhengig av om legens samlede uttak av refusjoner er på et høyt eller lavt nivå. Departementet anser at dagens kontrollopplegg vil være et langt mer effektivt virkemiddel for å oppdage feil takstbruk enn en ordning med refusjonstak.

Aksjon Riktig Takstbruk ble gjennomført mellom 1994 og 1996. For første gang ble det gjennomført en systematisk kontroll av refusjonsoppgjør for alle leger som hadde oppgjør med trygden, i alt 6585. Mindre enn 5 pst. av sakene resulterte i krav om tilbakebetaling av refusjon. Tallet må vurderes på bakgrunn av at det ikke tidligere var gjennomført en så grundig og omfattende kontroll av legeregninger. Gjennom aksjonen og i tiden etterpå har det skjedd en kompetanseoppbygging både i trygdeetaten og blant legene når det gjelder riktig takstbruk. Det er foretatt presiseringer i takstsystemet vedrørende de ulike takstene, og årsmeldingene fra praksisutvalgene gir nyttig tilbakemelding til legene om utvalgenes skjønnsmessige vurderinger av legers takstbruk. I tillegg bringer årsmeldingene kommentarer til de ulike takstene utarbeidet av Legeforeningen og Rikstrygdeverket i samarbeid, på grunnlag av erfaringene fra utvalgene. De konfliktene som de siste årene er oppstått mellom leger og trygdeetaten i enkeltsaker vedrørende krav om tilbakebetaling, har i hovedsak sin bakgrunn i Aksjon Riktig Takstbruk. Det er grunn til å tro at omfanget av feilbruk og misbruk av takstsystemet vil være mindre i tiden framover.

De årlige takstforhandlingene mellom staten og Kommunenes Sentralforbund på den ene siden og Den norske Lægeforening på den andre siden omhandler i dag driftstilskudd og honorartakster. Refusjonstakstene fastsettes ensidig av staten (og egenandelene framkommer som differansen mellom honorartakster og refusjonstakster). Forslaget om at takstørrelsene innenfor en ordning med refusjonstak skal fastsettes gjennom forhandlinger, ville således innebære etablering av et nytt avtaleverk i tillegg til dagens. Den årlige reguleringen av takstsystemet ville skje etter følgende opplegg:

  • 1. Forhandlinger om honorartakster og driftstilskudd

  • 2. Statlig fastsettelse av refusjonstakster

  • 3. Forhandlinger om refusjonstak

Selv om forslaget ikke omfatter opprettelse av refusjonstak for legespesialistene, som har så forskjellige kostnadsforhold at det ville måtte fastsettes separate ordninger innen hver spesialitet, vil etableringen av refusjonstak bare for allmennleger også være komplisert. I komiteens merknader er det nevnt at det må fastsettes maksimale tak for ulike typer legearbeid (hverdag/helligdag med/uten legevakt). I tillegg til de faktorene komiteen nevner, må det gis rom for betydelige forskjeller med hensyn til arbeidstid/antall konsultasjoner, organisering av praksisen (herunder utstyr og antall hjelpepersonell), praksisprofil/pasientgrunnlag (f.eks. om legen analyserer prøver selv eller sender dem til laboratorier, i hvilken grad legen behandler pasientene selv eller henviser til spesialist, noe som delvis avhenger av geografi) osv. Dette tilsier at det også for allmennlegene alene ville måtte fastsettes flere ulike refusjonstak for å ta hensyn til de nevnte variasjonene. Og hvert av disse takene måtte som komiteen påpeker settes relativt høyt for ikke å virke hindrende for normal legevirksomhet.

Resultatet ville være et system med en rekke ulike refusjonstak for allmennlegepraksis. Den enkelt lege måtte så tilordnes det riktige refusjonstaket som grunnlag for oppfølging fra trygdeetaten. På dette punktet ville det lett kunne oppstå tvist mellom legen og trygdeetaten. Siden ordningen ville være avtalebasert, måtte partene etablere et system for i samarbeid å behandle og løse slike tvister.

Departementet har innhentet uttalelse fra Rikstrygdeverket, som blant annet uttaler:

"For å kunne vurdere hvorvidt enkeltlegers takstbruk må anses avvikende i forhold til en … "normalpraksis" måtte en dernest foreta en vurdering av den enkelte leges takstbruk på grunnlag av individbaserte opplysninger om legens pasientsammensetning (alder, kjønn og diagnose, antall "gjengangere" i forhold til nye pasienter m.v.). I denne forbindelse måtte en også trekke inn en vurdering av legens bruk av eksternt laboratorium, hyppigheten av kontroller og gjentatt prøvetaking, samarbeid med eller henvisning til annenlinjetjenesten m v. (…)

Rikstrygdeverket kan ikke se at det med det foreliggende datagrunnlag er mulig å fastsette et maksimalt refusjonstak for ulike typer legearbeid/legepraksiser og at en gjennom fastsetting av et slikt tak skal kunne unngå feilutbetalinger eller lette trygdemyndighetenes kontroll av legers takstbruk."

På denne bakgrunn finner ikke Sosial- og helsedepartementet grunnlag for å gå videre med spørsmålet om en ordning med refusjonstak for allmennleger.

Komiteen tek dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til forslag om endring av minstegrunnlaget for rett til sykepenger under avsnitt 19.1.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til omtale og er nøgde med at Regjeringa vil foreta ei nedjustering av minsteinntektsgrensa for rett til sjukepengar i 2000-budsjettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser for øvrig til forslag under kap. 2650 post 70 under avsnitt 19.1.

Med hjemmel i folketrygdloven §5-22 kan det ytes bidrag til dekning av utgifter til helsetjenester når utgiftene ikke ellers dekkes etter denne loven eller andre lover.

Det er et vilkår for å få bidrag at utgiftene til det enkelte bidragsformål overstiger 500 kroner i kalenderåret. Utgifter til legemidler og medisinsk forbruksmateriell må overstige 600 kroner i kalenderåret. Det kan som hovedregel ytes bidrag til dekning av O av utgifter som overstiger minstebeløpene på henholdsvis 500/600 kroner. Minstebeløpene har stått relativt stille de siste 15 årene (i 1983 var minstebeløpet generelt 400 kroner). I lys av lønnsveksten i perioden kan beløpene økes.

Det foreslås at minstebeløpene heves fra 500/600 kroner til 900 kroner. Dette medfører en innsparing under post 70 på 20 mill. kroner på årsbasis og 10 mill. kroner i 1999.

Komiteen tek dette til orientering. Komiteen viser til merknader til løyvingsframlegg under kap. 2790 post 70 under avsnitt 8.32.1.

Utgiftene til bidrag til sykebehandling i utlandet inngår som en del av utgiftene som dekkes av bevilgningen under post 70 Bidrag, lokalt. Etter retningslinjene kan det ytes bidrag til behandling i utlandet, men det er et vilkår at det gjelder behandling som ikke kan utføres i Norge på grunn av manglende medisinsk kompetanse. Fra 1.januar i år er det tatt inn en egen bestemmelse i folketrygdloven §5-22 om bidrag til behandling i utlandet, jf. Ot.prp. nr. 22 (1997-98) og Innst. O. nr. 21 (1997-98). Sosial- og helsedepartementet har 14.januar 1999 fastsatt kriterier for ytelse av bidrag i "Forskrift om bidrag til behandling i utlandet og om klagenemnd for bidrag til behandling i utlandet". Det er etablert en egen klagenemnd for vedtak om ytelsen av bidrag i utlandet. Bevilgningen til klagenemnda er ført opp under kap. 2603 Trygderetten. Sosial- og helsedepartementet foreslår at utgiftene til sykebehandling i utlandet, som er anslått til 24 mill. kroner, skilles ut fra post 70 og bevilges under ny post 72 Sykebehandling i utlandet.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 2790 post 70 med kr34000000 og å løyve kr24000000 under ny post 72.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke de svært uheldige konsekvensene av økningen av egenandelene på betaling av helsetjenester. Utvidet skatt på sykdom rammer spesielt dem som i utgangspunktet har en dårlig økonomi eller som er kronikere. Når det i revidert budsjett legges opp til heving av minstebeløp for dekning av legemidler og medisinsk forbruksmateriell mener dette medlem at det gir en rekke uheldige utslag. Velferdssystemet skal være et sikkerhetsnett som samfunnet er bygd på, men gjennom økning av egenandelene og minstebeløpene oppstår forskjeller i det reelle helsetilbudet til befolkningen betinget av forskjeller i betalingsevne. Sykdom i seg selv er en belastning for den enkelte, men redusert økonomi knyttet til skatt på sykdom øker belastningen ytterligere.

Dette medlem går imot Regjeringens forslag om reduksjon av kap. 2790 post 70 med 10mill. kroner i denne forbindelse.

Dette medlem slutter seg til Regjeringens forslag om omdisponering av 24mill. kroner fra post 70 til ny post 72.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 2790

Andre helsetiltak

70

Bidrag, lokalt,

nedsettes med

kr 24 000 000

fra kr 358 000 000 til kr 334 000 000

I St.prp. nr.46 (1998-99) Om salg av aksjer i Norsk Medisinaldepot AS er det foreslått at staten selger 17 pst. av aksjene m.m. Avtalen er nå undertegnet i henhold til intensjonsavtalen, og salgssummen blir på 166,6 mill. kroner.

Sosial- og helsedepartementet foreslår at det bevilges inntekter på 166,6 mill. kroner under ny post 90 Salg av aksjer.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å løyve kr166600000 under ny post 90.

Statens legemiddelkontroll (SLK) finansieres i sin helhet av egne inntekter som hentes inn gjennom avgifter pålagt legemiddelindustrien. Kostnadene forbundet med EMEA-arbeidet og arealutvidelsen foreslås således finansiert gjennom økte inntekter.

En nærmere gjennomgang av SLKs inntektsside vil være nødvendig når norsk tilslutning til EMEA er klar. Departementet vil komme tilbake til dette i forbindelse med budsjettet for 2000.

I alt foreslås inntektene under dette kapitlet økt med 6,8 mill. kroner.

Inntektene under denne posten foreslås økt med 0,9 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Inntektene under denne posten foreslås økt med 5,9 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

I Innst. S. nr. 40 (1998-99) fra sosialkomiteen om handlingsplan for redusert bruk av rusmiddel (1998-2000) ba et flertall om at omleggingen av Vinmonopolets avansesystem fra 1. januar 1999 revurderes. Flertallet uttalte at det var kjent med at omleggingen ville gjøre de billigste og dyreste vinene betydelig dyrere, og at dette synes å stride mot de mål som er satt om å få forbruket over fra sterke til svakere alkoholprodukter.

På bakgrunn av sosialministerens anmodning har A/S Vinmonopolet vurdert omleggingen av avansesystemet på nytt. Basis for gjennomgangen har vært forskrift av 30. november 1995 nr. 938 om A/S Vinmonopolets innkjøpsvirksomhet, som forutsetter at salget innenfor alkoholpolitiske rammevilkår skal skje på vanlige forretningsmessige betingelser og sikre likebehandling. Salgsprisene skal beregnes med utgangspunkt i grossistens leveringspris tillagt påslag for inndekning av kostnader og fortjeneste.

Styret fant ved ny gjennomgang av kalkylen grunn til å redusere avansepåslaget på en del dyrere produkter, slik at dette ikke blir for høyt i forhold til rimelig inndekning av kostnader og fortjeneste. Styret har imidlertid ikke funnet grunnlag for å sette ned avansen på de rimeligste produktene. En lavere avanse ville medført at de rimeligste produktene ikke hadde fått dekket sine kostnader og andel av fortjenesten, dvs. at de ville blitt subsidiert av dyrere produkter.

Samlet sett medfører de omlegginger som er gjort at A/S Vinmonopolets avanse reduseres med i størrelsesorden 18 mill. kroner på årsbasis.

Departementet foreslår ikke endringer av bevilgningen for 1999.

Komiteen tek dette til orientering.

Forrige kapittelNeste kapittel