7.1 Kap. 500 Kommunal- og regionaldepartementet

Post 21 Spesielle forskings- og utredningsoppdrag

Samandrag

Stiftelsen Ren Utvikling har ikke oppnådd å bli selvfinansierende som planlagt, og mangler derfor midler for å opprettholde et ønskelig aktivitetsnivå. Det arbeides nå med alternative finansieringsmodeller, blant annet med å innlemme flere aktører innen renholdsbransjen i ordningen, med sikte på å oppnå selvfinansiering. For å kunne prøve ut de skisserte mulighetene for selvfinansiering er det behov for en tilleggsbevilgning på kr250000.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 500 post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, økt med kr250000 i 1999. Midlene vil bli tildelt stiftelsen Ren Utvikling under forutsetning av at de berørte aktører bidrar med minst tilsvarende beløp.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 500 post 21 med kr250000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at eventuell bevilgning til Stiftelsen Ren Utvikling kan utstå inntil videre uten å komme i konflikt med hensynet til å måtte foreta nødvendige revideringer av nasjonalbudsjettet.

Disse medlemmer vil stemme imot forslaget i proposisjonen under kap. 500 post 21.

7.2 Kap. 520 Utlendingsdirektoratet

Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlege mottak

Samandrag

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter knyttet til drift av statlige mottak for asylsøkere og flyktninger, pengeytelser til asylsøkere og flyktninger mens de oppholder seg i mottak, flyttinger mellom mottak og i forbindelse med bosetting i kommuner samt direktebosetting av asylsøkere av helsemessige og/eller sosiale grunner.

Bevilgningsbehovet til statlige mottak er betinget av en rekke forhold. I tillegg til antall asylankomster ligger faktorer som kapasitetsutnyttelse, saksbehandlingstid, innvilgelsesprosent, bosettingstakt og tid for effektuering av negative vedtak til grunn for beregning av bevilgningsbehovet på denne posten. I budsjettet for 1999 er det lagt til grunn at det vil ankomme 5500 nye asylsøkere til Norge i løpet av året.

I siste halvår i 1998 og de første månedene i 1999 har det imidlertid vært en relativt stor økning i tilstrømningen av asylsøkere, og pr. 11.april hadde det ankommet i overkant av 2000 asylsøkere til Norge. Hovedtyngden av asylsøkerne har kommet fra Irak, Jugoslavia og Somalia. Hvorvidt ankomsttallene vil fortsette på dette nivået ut året er forbundet med stor usikkerhet. Etter en totalvurdering er det imidlertid lagt til grunn at det vil være en generell økning i ankomsten av asylsøkere på om lag 1700 i forhold til det som er lagt til grunn i vedtatt budsjett for inneværende år.

På grunn av flyktningkatastrofen i Kosovo og i Kosovos nærområder, er det i tillegg besluttet at Norge etter anmodning fra og i samråd med FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) kan ta imot inntil 6000 flyktninger fra Kosovo i inneværende år. Dette vil innebære merutgifter for staten på en rekke områder. Regjeringen har gjort nærmere rede for behovet for tilleggsbevilgninger i forbindelse med mottaket av disse flyktningene i St.prp. nr. 59 (1998-99) Tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 1999 i forbindelse med mottak av flyktninger fra Kosovo. Den videre redegjørelsen omfatter derfor kun merutgifter som følge av den generelle økningen i tilstrømningen av asylsøkere, jf. ovenfor.

På bakgrunn av det ovenstående foreslår Regjeringen å øke bevilgningen på kap. 520 post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak med 200 mill. kroner. Den generelle usikkerheten knyttet til en rekke av budsjettforutsetningene kan imidlertid gjøre det nødvendig å komme tilbake med ytterligere justeringer senere i budsjettåret.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, syner til anslaga om ein generell auke på om lag 1700 asylsøkarar i høve til dei tala som vart lagt til grunn ved handsaminga av vedteke budsjett for inneverande år. Fleirtalet merkar seg at Noreg på grunn av flyktningekatastrofa i Kosovo og Kosovo sitt nærområde har vedteke å ta imot 6000 flyktningar. Fleirtalet sluttar seg på bakgrunn av dette til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 520 post 21 med kr 200000000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at det er ventet en ytterligere ankomst av asylsøkere utover hva som er blitt lagt til grunn i statsbudsjettet. Disse medlemmer mener at det vil være ansvarlig å møte en slik forventning med annet enn den passivitet som uttrykkes ved å bevilge mer penger til mottak.

Disse medlemmer konstaterer at den kraftig økede vekst i antallet asylsøknader i 1998 og hittil i 1999 er kommet som en konsekvens av Regjeringens entydige signaler om å ville praktisere en oppmykning av asylkriteriene. En tilpasning av aktiviteten til det budsjetterte nivå bør naturlig bestå i å gi like entydige signaler om en innstramning i norsk asylpolitikk, slik at forventningene til å oppnå asyl i Norge dempes.

Disse medlemmer vil stemme imot Regjeringens forslag under kap. 520 post 21.

Disse medlemmer viser til at stadig flere asylsøkere kommer tilbake fra Russland like etter at deres asylsøknad er avslått. Dette sikrer dem enda et opphold på inntil tre måneder her i landet. Disse medlemmer mener at situasjonen påkaller et mer effektivt behandlingssystem for asylsøknader, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag;

"Stortinget ber Regjeringen om snarest å iverksette et mer effektivt system for å sile ut annengangs asylsøkere slik at disse kan avhøres på grensen og umiddelbart returneres hvis det ikke foreligger kvalitativt nye og endrede opplysninger av betydning for behandlingen av deres asylsøknad."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte vil vise til forskningsrapporten fra SINTEF som viser at situasjonen for alt for mange av dem som bor på asyl- og flyktningmottak ikke er akseptabel. Bevilgningsøkningen som er foreslått i forbindelse med mottak av 6000 flyktninger fra Kosovo, vil ikke bedre situasjonen, snarere tvert om.

Disse medlemmer vil vise til Sosialistisk Venstrepartis merknader til kommuneøkonomiproposisjonen for år 2000 der en ber om at hele saksområdet gjennomgås og revideres så raskt som mulig. Dette omfatter lovverk som regulerer arbeidstillatelse og bosetting, finansiering av asylmottak og kommunenes integreringstilskudd og flyktningenes privatøkonomi.

Disse medlemmer vil hevde at uten at en bedrer situasjonen vesentlig vil det føre til en uløselig avmaktssituasjon for flyktningene, og både integrering og tilbakevending vil bli langt vanskeligere.

7.3 Kap. 3522 Senter mot etnisk diskriminering (ny)

Post 01 Diverse inntekter

Samandrag

Som en oppfølging av St.meld. nr. 17 (1996-97) Om innvandring og det flerkulturelle Norge ble Senter mot etnisk diskriminering opprettet i 1998 for en prøveperiode på fem år. I budsjett for 1999 er det bevilget 5 mill. kroner til driftsbudsjettet for Senter mot etnisk diskriminering.

Senteret har som hovedoppgave å utøve rettshjelpvirksomhet i saker om diskriminering på grunnlag av trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonal opprinnelse, og å dokumentere og overvåke situasjonen med hensyn til art og omfang av denne type diskriminering. I tillegg til dette blir Senteret ofte forespurt om å holde foredrag om ulike emner i forbindelse med etnisk diskriminering. Senteret utfører vanligvis slike oppdrag vederlagsfritt, men ved enkelte oppdrag kan det likevel være naturlig å ta i mot en viss godtgjørelse.

For å ha mulighet til å motta vederlag for foredragsvirksomhet foreslår Regjeringen at det opprettes ett nytt inntektskapittel 3522 Senter mot etnisk diskriminering. Videre foreslås det at det under dette kapittelet opprettes en ny post 1 Diverse inntekter. Siden Senteret nylig er opprettet er det vanskelig å anslå inntektene på denne posten. Basert på erfaringene fra den tiden senteret har vært i drift vil imidlertid slike inntekter være av beskjeden størrelse. Regjeringen foreslår derfor at det foreløpig ikke budsjetteres med inntekter under post 1.

Merknader frå komiteen

I tråd med det som står ovanfor gjer komiteen følgjande framlegg:

"På statsbudsjettet for 1999 vert det oppretta eit nytt inntektskapittel 3522 Senter mot etnisk diskriminering, ny post 1 Ymse inntekter. Posten vert løyvd med kr0."

7.4 Revidering av verkeområdet for den differensierte arbeidsgiveravgifta til Folketrygda

Samandrag

EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har som kjent hevdet at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift må vurderes i henhold til statsstøttereglene i EØS-avtalen. Det har den norske Regjeringen bestridt. Saken er nå til behandling i EFTA-domstolen. Selv om Norge taper rettssaken, har ESA i sitt vedtak stadfestet at hovedtrekkene i den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften vil kunne videreføres som i dag. Regjeringen vil foreta en grundig gjennomgang av virkeområdet for nedsatt arbeidsgiveravgift og legger opp til at virkeområdet, uansett utfallet av domstolsbehandlingen, vil bli revidert med virkning fra 1.januar 2000.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek dette til orientering.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, peikar på at EFTA-domstolen 20.mai 1999 slo fast at Noreg ut frå EØS-avtalen må gjera endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta. Fleirtalet viser til at dette særleg rammar deler av verftsindustrien, vasskraftforsyninga, oljeverksemd, telekommunikasjonsverksemder og enkelte typar berg- og stålverk i distrikta. Fleirtalet meiner at Regjeringa bør sjå på korleis dette kan kompenserast slik at den totale innsatsen overfor distrikta ikkje vert redusert.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til sin merknad om differensiert arbeidsgiveravgift i Budsjett-innst. S. nr. II (1998-99).

7.5 Kap. 571 Rammetilskot til kommunar

Post 60 Innbyggjartilskot/utgiftsutjamning

Nemndskjennelse om fordeling av konverteringsressurs ved spesialundervisning, leseplikt ved klassestyrerteneste m.m.

Samandrag

Etter tvist i forhandlingene mellom lærerorganisasjonene og staten ved Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om fordeling av konverteringsressurs ved spesialundervisning og redusert leseplikt ved klassestyrertjeneste m.m., ble saken brakt inn for særskilt nemnd. Nemnden avsa kjennelse 30. oktober 1998. Kjennelsen innebærer at konverteringsressursen ved spesialundervisning (redusert leseplikt) i grunnskolen og den videregående skolen kan brukes mer fleksibelt, tilpasset den enkelte skoles behov, innenfor eksisterende ressursrammer. Kjennelsen innebærer videre at leseplikten for klassestyrere med flere enn 28 elever på grunnskolens ungdomstrinn reduseres med G time pr. klasse pr. uke. Kjennelsen forutsetter også at leseplikten for undervisning i samisk som førstespråk på grunnskolens ungdomstrinn reduseres fra 22,4 timer pr. uke til 20,4 timer pr. uke. Det undervisningsvolum som på denne måten bortfaller, må erstattes med en økning i antall lærerårsverk ved skolen. Kjennelsen har virkning som særavtale fra 1.januar 1999. Budsjetteffekten i 1999 og de påfølgende år er 2,9 mill. kroner som foreslås lagt inn i rammetilskuddet til kommunene.

Merknader frå komiteen

Standpunkttabell, avsnitt 7.5 kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60

– nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Konverteringsressurs

Komiteen viser til nemmdskjennelsen om fordeling av konverteringsressurs ved spesialundervisning og redusert leseplikt ved klassestyrarteneste m.m. Komiteen registrerer at undervisningsvolumet som fell vekk må erstattast med ei auke i antal lærarårsverk i skulen. Komiteen sluttar seg difor til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 571 post 60 med kr 2900000.

Komiteens fleirtal, alle unntatt medlemmene i Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 571 post 60.

Styrking av post 60

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte mener at post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning bør styrkes med 100mill. kroner utover forslaget i proposisjonen. Disse medlemmer mener det er viktig og riktig å styrke kommunenes frie inntekter slik at de får bedret den lokale økonomiske handlefriheten. Økt rammetilskudd kan blant annet brukes til å styrke barnehagesektoren og skolefritidsordningen. I tillegg vil økt rammetilskudd gjøre det lettere for kommunene å benytte seg av de øremerkede tilskuddene innenfor blant annet eldreomsorgs- og helseplanene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil hevde at Regjeringens opplegg for kommuneøkonomi for 2000, er et opplegg for dårligere skole, dyrere barnehager og skolefritidsordninger, og flere arbeidsledige uten tiltak. Regjeringen velger å møte et nytt årtusen med en svekket innsats for barn og unge. Dette er lite framtidsrettet og stikk i strid med det som trengs.

Dette medlem vil vise til at situasjonen i norsk økonomi ikke kan godtgjøre Regjeringens manglende satsing på offentlig sektor. Norsk økonomi er sterk. Det er imidlertid en svært skjev fordeling mellom veksten i privat forbruk og veksten i offentlige forbruk.

Dette har svekket fordelingspolitikken. Den største innstrammingen i norsk økonomi på mange år er gjennomført uten at høyinntektsgruppene i det hele tatt har bidratt. Dette ser ut til å bli videreført i neste års kommuneopplegg.

Dette medlem vil vise til Voksenåsen-erklæringen der det står:

"En Sentrumsregjering vil rette opp det misforholdet det lenge har vært mellom de oppgavene kommunene er pålagt og de økonomiske betingelsene som er gitt."

Dette medlem slår fast at Regjeringen ikke har oppfylt disse løftene og at de gjennom budsjettsamarbeidet med Høyre og Fremskrittspartiet har styrt i stikk motsatt retning av hva de lovet. Opplegget for kommuneøkonomi for 2000 innebærer at spriket mellom oppgaver og økonomi i offentlig sektor øker enda mer, mens det private forbruket ikke begrenses. I 1998 fikk kommunesektorene et underskudd på 5mrd. kroner. I 1999 blir det enda verre. I 1999 er det kun 15pst. av kommunene som klarer å budsjettere med overskudd. Generelt strammere økonomi, mer øremerking, mer egenbetaling, mer privatisering, salg av kommunal/fylkeskommunal eiendom og tapping av fond kan ikke fortsette uten at grunnlaget for velferdsstaten blir truet.

Dette medlem vil vise til at rammetilskuddene bl.a. ikke blir korrigert for befolkningsvekst på landsbasis. I Norge har befolkningen vokst med 47642 fra 1997 til 1999. Bare dette innebærer isolert sett en innstramming på 1mrd. kroner.

Dette medlem vil vise til at behovet for kvalifisert personale til å gjennomføre de vedtatte reformene er sterkt økende. Dette vil kreve en bevisst satsing på å rekruttere og beholde personale som krever økonomisk rom til en slik satsing. Regjeringen har ikke lagt inn noen føringer for en slik nødvendig satsing.

Dette medlem mener at staten heller skulle bruke statlig investeringspolitikk og skatte- og avgiftspolitikken mer aktivt som de viktigste styringsredskap i finanspolitikken. Det ville gi kommunesektoren mer forutsigbarhet i sin økonomi og finansieringen av de ulike reformene kunne gjennomføres på en helhetlig og mer påregnelig måte.

Dette medlem vil vise til at egenbetaling for barnehager og hjemmehjelp har økt med 6pst. og for skolefritidsordningen er økningen hele 12pst. Samtidig har konsumprisindeksen bare steget med 2,3pst. Når en ser dette sammen med økningen i egenbetaling ved sykdom på ca. 700mill. kroner som flertallet gjennomførte i budsjettforliket, betyr dette en stor betalingsprivatisering som først og fremst rammer dem som har dårlig råd.

Dette medlem vil hevde at slike økninger er en uønsket utvikling. Når egenbetalingen av viktige fellesgoder øker, har det stor betydning for hvem som har råd til å bruke tjenestene. Sosialistisk Venstreparti ønsker å gjøre forskjellen mellom fattig og rik mindre. Da må egenbetalingen reduseres og skattefinansieringen øke. I sin tiltredelseserklæring la også Regjeringen vekt på dette, men har unnlatt å følge dette opp.

Dette medlem vil vise til at det økende antall kommunebudsjetter ennå ikke er godkjent hos fylkesmennene. Dette er et viktig parameter på den vanskelige budsjettsituasjonen i mange kommuner.

Dette medlem mener at post 60 bør styrkes med 688 mill. kroner ut over forslaget i proposisjonen og fremmer følgende bevilgningsforslag:

7.6 Kap. 571 Rammetilskot til kommunar og kap. 572 Rammetilskot til fylkeskommunar

Post 65 Hovudstadstilskot

Det foreslås en reduksjon med 100 mill. kroner i kommunenes rammeoverføringer (kap. 571) og en reduksjon med 50 mill. kroner i fylkeskommunenes rammeoverføringer (kap. 572). Reduksjonen foreslås i sin helhet tatt på post 65 Hovedstadstilskudd på de respektive kapitler.

Det foreligger en omfattende skattesak for inntektsårene 1966-1992 der to Hydroselskaper er involvert. Skattesaken medfører at kommuner og fylkeskommuner er skyldig skatt på netto 218 mill. kroner. Norsk Hydro har til gode et beløp på om lag 153 mill. kroner, mens staten har til gode 65 mill. kroner. Som følge av inntektsutjevningsordningen i inntektssystemet er Oslo og Meløy de eneste kommunene som vil få et betydelig inntektstap. Beløpet som Oslo skal trekkes for er beregnet til om lag 128 mill. kroner.

På grunn av sakens kompleksitet og omfang legger Finansdepartementet opp til et forenklet oppgjør. Dette vil isolert sett gi Oslo en besparelse på 128 mill. kroner. Det legges opp til at denne besparelsen trekkes inn ved kutt i rammeoverføringene til Oslo.

Det legges videre opp til et ytterligere kutt i hovedstadstilskuddet med 22 mill. kroner. Dette kuttet er begrunnet ut fra hensynet til et generelt inndekningsbehov i budsjettet for 1999. Oslo hadde i 1998 en vekst i sine skatteinntekter på 6,7 pst., mens landsgjennomsnittet var på 4,5 pst. Kommunen hadde også et netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 6,1 pst., mens gjennomsnittet for kommuner utenom Oslo foreløpig kan anslås til i underkant av 2 pst. Oslo har også et inntektsnivå som ligger forholdsvis høyt i forhold til andre kommuner.

På denne bakgrunn foreslås kap. 571 post 65 redusert med 100 mill. kroner og kap. 572 post 65 med 50 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen viser til følgende brev fra finansministeren Gudmund Restad til komiteen 4.juni 1999:

"Oppgjør av skatterestanser overfor Norsk Hydro for årene 1966-1992. Endringer i tallgrunnlaget.

I St.prp. nr. 69 Om kommuneøkonomien 2000 m.v., avsnitt 2.5.4, er det gitt en omtale av en skattesak for to Hydroselskaper for inntektsårene 1966-1992:

"Det foreligger en omfattende skattesak for inntektsårene 1966-1992 der to Hydroselskaper er involvert (Norsk Hydro ASA og Norsk Hydro Produksjon AS). Saken omhandler både tvister om fordeling av inntekter og fradrag mellom ca. 50 kommuner, samt tvist mellom staten og Hydroselskapene om fordeling av inntektsgrunnlagene for skatt mellom land og sokkel og andre ligningsmessige forhold.

Etter at det foreligger vedtak i Riksskattenemda og Oljeskattenemda er det foretatt reviderte skatteberegninger. Beregningene viser at Norsk Hydro har et samlet til gode beløp på ca. 153 mill. kroner, mens staten skal tilføres netto om lag 65 mill. Kommuner og fylkeskommuner skal netto trekkes med om lag 218 mill. kroner. Kommuner som er skyldig større beløp er Oslo (128,4 mill. kroner), Meløy (41,3 mill. kroner), Porsgrunn (22,0 mill. kroner), Karmøy (9,7 mill. kroner), Notodden (3,2 mill. kroner) og Tokke (2,4 mill. kroner). Fylkeskommuner som skyldig større beløp er Nordland (21,8 mill. kroner), Telemark (6,3 mill. kroner) og Rogaland (3,7 mill. kroner). Enkelte kommuner har større skattebeløp til gode, Tinn (11,1 mill. kroner), Bamble (8,5 mill. kroner) og Tysvær (1,0 mill. kroner). For kommuner og fylkeskommuner som omfattes av inntektsutjevningen i inntektssystemet (gjelder alle berørte kommuner unntatt Oslo, Tinn, og Vinje), vil en eventuell tilbakebetaling av skatt i hovedsak bli kompensert gjennom inntektssystemet.

På grunn av sakens kompleksitet og omfang, legger Finansdepartementet opp til et forenklet oppgjør. Finansdepartementet vil foreslå at staten bevilger et samlet beløp til Norsk Hydro over statsbudsjettets utgiftsside, med grunnlag i beregninger som er foretatt i Skattedirektoratet.

Videre foreslås det at tilbakebetalingskravene mot aktuelle kommuner og fylkeskommuner frafalles, samt at staten utbetaler til de kommuner som har beløp til gode. Det tas forbehold om justeringer i tallgrunnlaget.

Det legges opp til at oppgjøret foretas i år 2000. Oppgjøret av denne skattesaken overfor kommunesektoren må ses i sammenheng med det samlede økonomiske opplegget for kommunesektoren i 1999, jf. omtale i kap. 2.1."

I redegjørelsen som ble gitt i proposisjonen om kommuneøkonomien ble det tatt forbehold om endringer i tallgrunnlaget. Det foreligger nå opplysninger som vil medføre endrede virkninger for enkelte kommuner. Det samlede omfanget på restansene anslås fortsatt å være det samme (ca. 153 mill. kroner), men beløpet som spesielt vedrører Oslo kommune vil være vesentlig lavere enn lagt grunn i forbindelse med revidert nsjonalbudsjett. I omtalen i St.prp. nr. 67 og St.prp. nr. 69 er netto skyldig skatt for Oslo kommune anslått til netto om lag 128 mill. kroner. De nye opplysningene tyder på at beløpet skal reduseres til i underkant av 50 mill. kroner. Det må foretas nye beregninger i Skattedirektoratet for å komme fram til de nøyaktige tallene for Oslo og for de øvrige berørte kommuner og fylkeskommuner.

Som omtalt i St.prp. nr. 69 legger Finansdepartementet opp til en forenklet oppgjør av denne skattesaken i år 2000. Det vil i denne forbindelse også bli presentert tall for hvordan skatterestansene fordeler seg på den enkelte kommune og fylkeskommune.

Standpunkttabell, avsnitt 7.6 kap. 571 post 65 og kap. 572 post 65

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til brev av 4.juni 1999 fra Finansdepartementet hvor Regjeringen kommer med nye tall for oppgjør av skatterestanser overfor Norsk Hydro for årene 1966-1992. Finansdepartementet opplyser at pga. nye opplysninger i saken så må netto skyldig skatt for Oslo kommune reduseres fra om lag 128mill. kroner til i underkant av 50mill. kroner. Finansdepartementet opplyser også at det må foretas nye beregninger i Skattedirektoratet for å komme fram til de nøyaktige tallene for Oslo og for de øvrige berørte kommuner og fylkeskommuner.

Flertallet vil påpeke behovet for at Finansdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet sørger for å kvalitetssikre tall og beregninger før de legges fram for Stortinget. Flertallet ber Regjeringen gjennomgå saken på nytt og rydde opp i denne saken med de berørte kommuner på ordinært vis uten at det skal gjøres noe med hovedstadstilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter, av hensyn til et stramt finanspolitisk opplegg, forslaget om kutt i hovedstadstilskuddet på 22mill. kroner for 1999. Disse medlemmer har merket seg synspunktene i brev av 26mai 1999 fra byrådslederen i Oslo og gruppelederne i Oslo bystyre. Disse medlemmer mener at hovedstadstilskuddene i statsbudsjettet for 2000 må økes til om lag nivået i opprinnelig vedtatt statsbudsjett for 1999.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte vil subsidiært stemme for forslaget fra Arbeiderpartiet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hovedstadstilskudd ikke engang i utgangspunktet kompenserte for Oslos tap av inntekter ved overgang til statlig selskapsskatt. Et ekstraordinært kutt nå virker derfor helt urimelig uansett begrunnelse.

Disse medlemmer viser videre til at alle andre kommuner og fylker som er blitt skyldig skatt til Hydroselskapene får strøket denne skattegjelden. Det er bare Oslo som behandles særskilt.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens egentlige begrunnelse for å tappe Oslo for 150 mill. kroner, er at Oslo fortoner seg som en "rik" kommune, fordi inntektene er høye. Den andre siden av medaljen er at Oslo har spesielle storbykostnader. Dessuten har Oslo i perioden 1985-1998 hatt gjennomsnittlig nøyaktig samme inntektsutvikling som resten av kommune-Norge.

Disse medlemmer vil stemme imot forslaget i proposisjonen under kap. 571 post 65 og kap. 572 post 65.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at hovedstadstilskuddet ble innført som en delvis kompensasjon for inntektsbortfallet som fulgte av at selskapsskatten ble omgjort til en statlig skatt, mot disse medlemmers stemmer. Disse medlemmer kan ikke akseptere Regjeringens forsøk på å redusere denne kompensasjonen enda mer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser videre til brev fra finansministeren til finanskomiteen av 4.juni 1999, der det går frem at den begrunnelse for kuttet på vel 128mill. kroner som ble gitt i St.prp. nr. 67 (1998-99) ikke var korrekt. Disse medlemmer tar til etterretning at beløpet nå er redusert til "i underkant av 50millioner kroner", og at det må foretas ytterligere beregninger. Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at departementet reduserer anslaget så kraftig, under en måned etter at proposisjonen ble fremmet.

Disse medlemmer mener prinsipielt at denne type skattesaker bør løses gjennom de vanlige kanaler, og ikke over statsbudsjettet gjennom mer eller mindre skjønnsmessige betraktninger.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til eit stramt finanspolitisk opplegg gjere framlegg om å redusere kap. 571 post 65 med i alt 150 mill. kroner.

Disse medlemmer gjer følgjande framlegg:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til sine merknader under kap. 571.

7.7 Kap. 586 Tilskot til omsorgsboligar og sjukeheimsplassar

Post 60 Oppstartingstilskot, kan overførast

Samandrag

Aktivitetsnivået for bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser i handlingsplanen for eldreomsorgen er i 1999 redusert til 3700 boenheter, mot 5800 boenheter i 1998 som er det opprinnelige årlige måltallet i en 4-årig handlingsplan, jf. St.meld. nr. 50 (1996-97). I tillegg kommer 270 omsorgsboliger i forbindelse med opptrappingsplanen for psykisk helse.

Det ble i 1. kvartal 1999 gitt tilsagn til bygging av om lag 870 omsorgsboliger og sykehjemsplasser tilsvarende 220 mill. kroner. I samme periode kom det inn søknader om tilskudd til om lag 1500 boliger og plasser for til sammen 360 mill. kroner. Dersom denne søknadsinngangen legges til grunn, og det tas høyde for at søknadsinngangen erfaringsmessig ligger høyere i 2. halvår enn i 1. halvår, kan søknadsinngangen for hele året grovt anslås til 1440-1670 mill. kroner for 6-7000 enheter.

St.meld. nr. 50 (1996-97) la for perioden 1998-2001 opp til en utbygging av totalt 24400 sykehjemsplasser og omsorgsboliger, hvorav 5800 enheter i 1998. Ifølge Husbankens statistikk fikk kommunene tilsagn for bygging av 5616 boenheter i 1998 over post 60.

Ifølge planene som kommunene har sendt fylkesmennene/fylkeslegene pr. 1.desember 1998 planlegges det å ferdigstille 8000 nye omsorgsboliger/institusjonsplasser i 1999, og tilsvarende 10500 enheter i 2000. For perioden 1998 til 2001 planlegges til sammen 28500 nye institusjonsplasser/omsorgsboliger. Kommunene har i tillegg beregnet å ferdigstille ytterligere 6500 enheter i de påfølgende år. Videre planlegger kommunene å utbedre 5500 enheter i eksisterende bygningsmasse i perioden 1998-2001.

Sammenholdt med måltallene i handlingsplan for eldreomsorgen ligger det totale nivået på investeringsplanene høyere enn forutsatt. Erfaringene fra 1998 tilsier likevel at ikke alle prosjekter som er planlagt blir ferdigstilt. Kommunenes planer skal innarbeides i årsbudsjett og økonomiplan. Erfaringsmessig vil ofte planene strammes noe inn når budsjettvedtak skal fattes. Videre er det rimelig å anta at planene justeres noe når tidspunktet for gjennomføring nærmer seg. I tillegg vil enkelte av prosjektene ikke falle inn under Husbankens tilskuddsordning for sykehjem og omsorgsboliger. Det er også grunn til å anta at en del kommuner har tatt høyde for økningen i antall eldre også de nærmeste årene etter handlingsplanperiodens utløp. Tallene inneholder videre boligbehov knyttet til opptrappingsplanen for psykisk helse og for noen andre mindre brukergrupper. Samlet innebærer dette at antallet søknader til Husbanken antas å bli lavere enn det kommunenes planer angir i dag. Alle disse forhold tatt i betraktning, er det likevel slik at tallet på søknader til Husbanken vil overstige tilsagnsrammene vedtatt i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Det foreslås på denne bakgrunn at aktivitetsnivået for 1999 økes med 2100 boenheter til det opprinnelige måltallet på 5800 boenheter.

Regjeringen legger dermed til grunn at investeringene i eldreplanen gjennomføres innenfor den opprinnelige tidsplanen. Dette medfører at det for 2000 vil bli gitt tilsagn for 5800 boligenheter. Stortingets budsjettvedtak for 1999 innebærer imidlertid også at de kommuner som har behov for noe lenger tid til å planlegge og iverksette byggeprosjekter, skal få anledning til å bruke ytterligere to år (til 2003). Regjeringen vil følge opp dette innenfor de vedtatte måltall for samlet antall boenheter i planen.

For 1999 økes tilsagnsrammen med 558 mill. kroner fra 1024 mill. kroner til 1582 mill. kroner. Bevilgningen på post 60 økes med 139 mill. kroner. I tillegg må tilsagnsfullmakten økes med 419 mill. kroner. Bevilgningsbehovet knyttet til innfrielse av de gitte tilsagnene vil måtte fordeles på de tre påfølgende budsjettår.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 586 post 60 med kr139000000 og at tilsegnsfullmakta vert sett til inntil kr1188500000 i tillegg til det som er løyvd under kap. 586 post 60, jf. framlegg XI.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Stortinget våren 1997 etter forslag fra regjeringen Jagland vedtok en fireårig handlingsplan for eldreomsorgen for perioden 1998-2001. I denne planen lå det en økning på 24400 sykehjemsplasser/omsorgsboliger og 12030 årsverk innen eldreomsorgen.

Dissemedlemmer finner det positivt at Regjeringen nå legger opp til at eldreomsorgsplanen skal gjennomføres i tråd med tidligere vedtak. Dette viser at Arbeiderpartiet hele tiden har hatt rett når vi har lagt til rette for en gjennomføring av planen i løpet av fire år. Disse medlemmer presiserer nok en gang at det i det opprinnelige vedtaket i 1997 ble tatt høyde for at tidsperspektivet for handlingsplanen kunne utvides hvis det viste seg at kommunene ikke klarte å nå målsetningene innen fire år.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i statsbudsjettet for 1999 foreslo å bevilge ca. 150 mill. kr mer til handlingsplanen for eldreomsorgen enn det budsjettforliket mellom sentrumspartiene og høyresiden innebar. Med Arbeiderpartiets budsjettforslag ville gjennomføringen av handlingsplanen i 1999 kunne gått som tidligere planlagt.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Tverrpolitisk Folkevalde, vil understreka at forutsetninga om at kommunane kan bruke seks år på å gjennomføra planen må følgast opp for å sikre at alle kommunar får høve til å motta støtte innafor dei rammene som er sett for heile planen. Fleirtalet viser til tidlegare stortingshandsaming der planen først vart vedteke innan ei tidsramme på fire år som etter debatt vart utvida til seks år. Når det no ser ut til at dei fleste bustadane likevel vert bygde innanfor fireårsperioden er det ein viktig føresetnad for denne løyvinga at dei kommunane som treng det kan bruka seks år på gjennomføringa av planen.

Post 63 Tilskot til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag

Samandrag

Departementet viser til omtale under post 60 hvor det foreslås at aktivitetsnivået mht. bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser økes. En slik heving av aktivitetsnivået medfører at bevilgningen på post 63 må økes med 19,8 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

7.8 Kap. 587 Statens bygningstekniske etat

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

Det er behov for å foreta en parallell justering av utgifts- og inntektskapitlet for Statens bygningstekniske etat som følge av økte inntekter fra den sentrale godkjenningsordningen for foretak. I statsbudsjettet for 1999 ble det budsjettert med en utgifts- og inntekstsramme på 6,6 mill. kroner for ordningen. Med bakgrunn i regnskapstall for 1998 legges det nå til grunn at gebyrene skal generere en samlet inntekt tilsvarende utgiftsnivået (selvfinansiering) på 8,2 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det at kap. 587 post 1 oppjusteres med 1,6 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 587 post 01 med kr1600000.

7.9 Kap. 3587 Statens bygningstekniske etat

Post 4 Gebyrer, godkjenningsordning for foretak med ansvarsrett

Samandrag

Som følge av forslag om å oppjustere kap. 587 post 1 med 1,6 mill. kroner foreslås det en tilsvarende oppjustering på kap. 3587 post 04 med 1,6 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 587 post 1.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 3587 post 04 med kr1600000.

7.10 Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank

Post 72 Rentestøtte

Samandrag

Rentestøtte er i hovedsak knyttet til lån til utleieboliger gitt i perioden 1987-93 og til særvilkårslån gitt før 1996. Som følge av nye forutsetninger for renten i Husbanken og nye tilgjengelige regnskapstall, foreslås posten oppjustert med 2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Post 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning

Samandrag

Husbankens brutto finansieringsbehov for utlånsvirksomheten er knyttet til denne posten. Som følge av forslag om å øke kap. 2412 post 72 Rentestøtte med 2 mill. kroner, foreslås det en tilsvarende økning med 2 mill. kroner på denne posten.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa under kap. 2412 post 90.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil styrke Husbankens lånerammer med 500mill. kroner. I første del av 1999 har det vært en reduksjon i boligbyggingen i en situasjon hvor behovet for nye boliger er økende. Samtidig er det tegn til svikt i sysselsetting i byggebransjen. Igangsetting av økt boligbygging nå kan bidra til å unngå økende ledighet i byggebransjen neste år. Dette medlem vil også påpeke at den høye og forserte satsingen på omsorgsboliger har ført til et sterkt press på Husbankens lånerammer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

7.11 Kap. 5312 Den Norske Stats Husbank

Post 01 Gebyrer

Samandrag

Regnskapstall for 1998 viser gebyrinntekter på 29,5 mill. kroner. Gebyrinntektene for 1998 ble høyere enn budsjettert, blant annet på grunn av høyere lånemasse enn tidligere lagt til grunn. På bakgrunn av regnskapstall for 1998 og forventet utvikling i lånemassen i 1999, foreslås posten oppjustert med 1,2 mill. kroner til 29,0 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Post 90 Avdrag fra Husbanken

Samandrag

På bakgrunn av en markert reduksjon i ekstraordinære innbetalinger foreslås posten nedjustert med 804 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

7.12 Kap. 5615 Renter fra Den Norske Stats Husbank

Post 80 Renter

Samandrag

På denne posten budsjetteres statens renteinntekter fra lån utestående hos Husbanken. Posten foreslås nedjustert med 430 mill. kroner. Nedjusteringen kan i hovedsak forklares med endring i sammensetning av låneporteføljen til Husbanken. Ved årsskiftet var det om lag 70000 lånekunder av en samlet utlånsportefølje på 125000, som hadde valgt å binde renten i Husbanken for 5 år. Dette var en vesentlig større andel enn det som var lagt til grunn ved fremleggelsen av St.prp. nr. 1 (1998-99). Renten på lån med fast rente er for tiden lavere enn renten på lån med flytende rente. I tillegg til dette er det lagt til grunn nye anslag for rentene i Husbanken i 1999.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 5615 post 80 med kr430000000.

7.13 Kap. 2425 Statens nærings- og distriktsut­viklingsfond (SND) og fylkeskommunane

Post 74 Dekning av tap på risikofond og garantier (ny)

Samandrag

Det er i Ot.prp. nr. 57 (1991-92) Om lov om Statens nærings- og distriktsutviklingstilskudd slått fast at staten skal dekke tap på risikolån og garantier som overstiger 10 pst. av tapsfondets størrelse. Tilsvarende skal eventuelle overskudd utover 10 pst. av tapsfondet tilbakeføres statskassen. For enkelte låne- og garantiårganger har SND allerede tapt mer enn 10 pst. av tapsfondet. Regjeringen foreslår derfor at det bevilges 24,1 mill. kroner til dette formålet. Av dette omdisponeres 19 mill. kroner fra andre poster under kap. 2425.

Tabell 3.1 Omdisponeringer under kap. 2425. Mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa under kap. 2425 postene 51, 53 og 74 (ny).

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til eit stramt finanspolitisk opplegg, mellom anna for å få renta ned, gjere framlegg om å redusere kap. 2425 post 51 SND, Distriktsutviklingstilskudd, fond med 10mill. kroner i tillegg til framlegget i proposisjonen.

Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at sentrumspartiene fremmer forslag til justeringer av regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer at Fremskrittspartiets og Høyres krav om bevilgninger til forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser til å videreføre finansieringen av innsatsstyrt finansiering av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen høsten 1998, innfris.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av dette kapittel. Disse medlemmer viser for øvrig til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett først og fremst skal inneholde helt nødvendige justeringer av det vedtatte budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre ønsker en satsing som styrker grunnlaget for bosettingen og et levedyktig næringsliv i distriktene, samtidig som distriktenes avhengighet av særskilte offentlige støtteordninger reduseres. Det er ingen god løsning å basere bosettingen i distriktene på "kunstig åndedrett" gjennom støtte til utvalgte bedrifter og næringer, og bevilgninger til tilfeldige distriktstiltak i kommunal regi.

Disse medlemmer vil spesielt understreke betydningen av en effektiv infrastruktur for å gjøre bedrifter i Distrikts-Norge konkurransedyktige. Et lønnsomt næringsliv er forutsetning for all annen samfunnsaktivitet, det gjelder i høyeste grad også i distriktene. Derfor foreslår disse medlemmer økt satsing på veiutbygging også i denne proposisjonen. Samtidig foreslås reduserte skatter og avgifter, for å styrke næringslivet.

Derfor ønsker disse medlemmer å omprioritere bruken av ressurser, fra særskilte støttetiltak til generelle tiltak som gjør det lettere for næringslivet over hele landet å stå på egne ben.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

7.14 Kap. 5326 SIVA

Post 71 Låneprovisjon

Samandrag

Anslaget for låneprovisjon fra SIVA er økt med kr9000 på bakgrunn av endringer i beregningsgrunnlaget for låneprovisjon.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

Post 90 Avdrag

Samandrag

Kortsiktige låneopptak med forfall i desember 1999, fører til at SIVAs innfrielser av lån øker med 30 mill. kroner i 1999.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

7.15 Kap. 5613 Renter frå SIVA

Post 80 Renter

Samandrag

Redusert anslag på renter fra SIVA skyldes i hovedsak forskyvning av tidspunkt for nye låneopptak, og dermed endringer med hensyn til over-/underkurs i forbindelse med beregning av renteinnbetaling i forhold til opprinnelig budsjettforslag. Det foreslås en reduksjon på 11,8 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.