6. Justisdepartementet
- 6.1 Kap. 61 Høgsterett
- 6.2 Kap. 400 Justisdepartementet
- 6.3 Kap. 410 Herads- og byrettane
- 6.4 Kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt
- 6.5 Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten
- Samandrag
- Merknader frå komiteen
- Schengen-relaterte utgifter under Justisdepartementet
- Tiltak for å ivareta budsjettbalansen
- Heving av advokatsalærsatsen
- Oslo kretsfengsel - ekstraordinært vedlikehold
- Innsynsloven
- Styrking av Den høyere påtalemyndighet
- 6.5.1 Framlegg til løyvingar under kap. 440 post 01, post 21 og post 45.
- 6.6 Kap. 443 Oppfølging av innsynslova
- 6.7 Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet
- 6.8 Kap. 449/3449 Statens innkrevingssentral
- 6.9 Kap. 450 Sivile vernepliktige
- 6.10 Kap. 466 Advokatutgifter m.m.
- 6.11 Kap. 470 Fri rettshjelp
- 6.12 Kap. 476 Et historisk og moralsk oppgjer med behandlinga i Noreg av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdskrig
- 6.13 Svalbardbudsjettet
For å dekke utgifter til økt informasjonsvirksomhet, økte husleieutgifter og helårsvirkningen av lønnsøkningen for dommerne i Høyesterett, jf. Innst. S. nr. 255 (1997-98), foreslås det at kap. 61 post 01 økes med 1,185 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 410 Herreds- og byrettene post 01, jf. omtale under kap. 410.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 61 post 01 med kr1185000. Komiteen viser når det gjeld kap. 410 til merknader under avsnitt 6.3.
Justisdepartementet vil opprette et nytt dommerembete i Høyesterett. Embetet er en kompensasjon for permisjonen til en høyesterettsdommer i forbindelse med hans lederverv i Tvistemålsutvalget. Det forutsettes at et dommerembete inndras ved ledighet når Tvistemålsutvalgets innstilling foreligger.
Komiteen tek dette til orientering.
I forbindelse med dekning av reiseutgifter relatert til Schengen-samarbeidet, har Justisdepartementet de siste årene også dekket reiseutgifter for tjenestemenn i Utenriksdepartementet. Det synes mest hensiktsmessig at Utenriksdepartementet selv dekker disse utgiftene. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 400 post 01 med 0,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 100 Utenriksdepartementet post 01, jf. omtale under kap. 100.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 400 post 01 med kr200000. Komiteen viser når det gjeld kap. 100 til merknader under avsnitt 3.1.
For å dekke utgifter til økt informasjonsvirksomhet, økte husleieutgifter og helårsvirkningen av økte lønninger for dommerne i Høyesterett, foreslås en styrking av kap. 61 Høyesterett post 01 med 1,185 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 410 post 01, jf. omtale under kap. 61.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, legger vekt på en hurtigere straffesaksavvikling, herunder domsavsigelse og iverksetting av straff. Rask reaksjon må særlig tilstrebes i saker der unge er tiltalt. Det er i denne sammenheng viktig å iverksette tiltak for å bedre dommerrekrutteringen. For ytterligere å oppnå en raskere saksavvikling vil flertallet øke herreds- og byrettenes bevilgninger med 4 mill. kroner i forhold til forslaget i proposisjonen, med særlig vekt på spesielle tiltak/prosjekter i områder der problemene er størst.
Flertallet fremmer følgende forslag:
Kap. 410 | Herred- og byrettene (jf. kap. 3410) | ||
01 | Driftsutgifter, forhøyes med | kr 2 815 000 | |
fra kr 740 037 000 til kr 742 852 000 | |||
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 410 post 01 med kr 1185000 og gjer følgjande framlegg:
Kap. 410 | Herreds- og byrettene (jf. kap. 3410) | ||
01 | Driftsutgifter, nedsettes med | kr 1 185 000 | |
fra kr 740 037 000 til kr 738 852 000 | |||
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.
Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige justeringer i årets budsjett.
Justisdepartementet har i St.prp. nr. 1 (1998-99) redegjort for problemene med rekruttering til dommerstillinger. De sentrale parter vil nå innlede forhandlinger om styrking av dommerlønningene i første og annen instans.
Komiteen tek dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at justiskomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 4 (1998-99) viste til opplysningene i budsjettproposisjonen fra Justisdepartementet om at departementet i samarbeid med Finansdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet har foretatt kartlegging av tiltak som kan bedre dommerrekrutteringen, og at kartleggingen konkluderte med at en oppjustering av dommerlønningene vil kunne være et viktig bidrag til å løse problemene. En enstemmig justiskomité understreket at det videre arbeidet måtte gis høy prioritet og forutsatte at Regjeringen på bakgrunn av kartleggingen snarest fulgte opp med konkrete tiltak. Disse medlemmer konstaterer at det til tross for den enstemmig merknaden fra justiskomiteen ennå ikke er innledet forhandlinger om styrking av dommerlønningene i første og annen instans, og finner denne sendrektigheten beklagelig og i strid med justiskomiteens enstemmige henstilling. Disse medlemmer viser til at medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. nr. 4 (1998-99) forutsatte at departementet etter forhandlinger med berørte organisasjoner kom tilbake til spørsmålet om oppjustering av dommerlønningene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. Ettersom forhandlingene enda ikke er startet innser disse medlemmer at det ikke er mulig, men forutsetter at departementet sluttfører forhandlingene i god tid før fremleggelsen av statsbudsjettet for 2000, og at det i budsjettet settes av midler til en slik oppjustering som kan sikre rekrutteringen.
I St.prp. nr. 1 (1998-99) foreslo Justisdepartementet nedleggelse av Kongsberg hjelpefengsel. Stortinget sluttet seg ikke til dette, men Justiskomiteen ga i Budsjett-innst. S. nr. 4 (1998-99) likevel uttrykk for at spørsmålet om nedleggelse kunne vurderes på nytt, under forutsetning av at Justisdepartementet ga en grundigere redegjørelse for konsekvensene av en eventuell nedleggelse.
I et kortere tidsperspektiv finner Justisdepartementet ikke faglige, ressursmessige eller kapasitetsrelaterte grunner til å opprettholde Kongsberg hjelpefengsel. På mellomlang og lang sikt, når tilsiget fra forutgående ledd i straffesakskjeden etter prognosene øker, vil full utnyttelse av kapasiteten ved andre anstalter i Buske-rudområdet medføre marginale kostnadsøkninger målt mot kostnadene ved å opprettholde det tilsvarende antall plasser en finner ved Kongsberg hjelpefengsel. Det foreslås derfor at driften ved anstalten opphører så snart det er praktisk mulig.
Justisdepartementet presiserer at de ansatte ved Kongsberg hjelpefengsel har gjort og gjør et fullverdig kriminalomsorgsfaglig arbeid med de ressurser som står til disposisjon. I arbeidet med nedleggelsen vil departementet legge vekt på at ansatte i de stillinger som blir nedlagt skal få tilbud om arbeid ellers i etaten.
Justisdepartementet vil benytte de midler som frigjøres ved nedleggelse av Kongsberg hjelpefengsel til å følge opp St.meld. nr. 27 (1997-98) Om kriminalomsorgen og Innst. S. nr. 6 (1998-99).
Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til vurderingane frå departementet i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti tar til etterretning Regjeringens forslag om nedleggelse av Kongsberg hjelpefengsel, og legger her til grunn departementets vurdering av at soningsbehovet dekkes av de øvrige anstaltene i området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til merknadene i budsjettinnstillingen og finner det ikke forsvarlig å fatte vedtak om nedleggelse av Kongsberg Hjelpefengsel i forbindelse med revidert budsjett. En eventuell nedleggelse av Kongsberg Hjelpefengsel bør drøftes i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2000.
Disse medlemmer vil be departementet komme nærmere tilbake til denne problemstillingen i forbindelse med det ordinære budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti legger vekt på at kriminalomsorgen må sikres ressurser til å ivareta sine oppgaver knyttet til straffeavvikling, rehabilitering og ettervern. Arbeidet med å hindre tilbakefall blant dem som allerede har utviklet en kriminell løpebane, understrekes og her må en ha spesiell fokus på innholdet i soningen. For særlig å følge opp ambisjonsnivået knyttet til aktivt påvirkningsarbeid og motivasjonsarbeid med sikte på tilbakeføring av innsatte til samfunnet og på den måten hindre at de begår ny kriminalitet, vil disse medlemmer styrke kriminalomsorgens budsjett med til sammen 15 mill. kroner, kriminalomsorg i anstalt med 13 mill. kroner og kriminalomsorg i frihet med 2 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
Kap. 430 | Kriminalomsorg i anstalt (jf. kap. 3430) | ||
01 | Driftsutgifter, forhøyes med | kr 13 000 000 | |
fra kr 1 206 687 000 til kr 1 219 687 000 | |||
Disse medlemmer viser når det gjelder kap. 435 post 01 til sine respektive merknader under avsnitt 19.1.
Det har de siste årene pågått kontinuerlig vedlikehold- og moderniseringsarbeid ved Oslo kretsfengsel. Bygningsmassen er gammel, og deler av den er ikke opprinnelig bygget for fengselsdrift. Både Oslo kommune ved Brann- og redningsetaten, og andre offentlige etater har gjennom årene gitt ulike pålegg om utbedringer. Som følge av disse påleggene har Stortinget ved flere anledninger bevilget midler til ekstraordinært vedlikehold, senest 20 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1997, jf. Innst. S. nr. 295 (1997-98).
Påleggene fra Oslo kommune, brann- og redningsetaten har ført til løpende tvangsmulkt i Oslo kretsfengsel. Arbeidet med store utbedringer pågår, og en rekke tiltak er gjennomført. Dersom arbeidet stanser opp, er det en reell fare for at Brann- og redningsetaten vil stenge deler av anstalten. Dette vil føre til et betydelig tap av celler, noe som også vil gå ut over varetektskapasiteten i Oslo-området. For at ikke arbeidet skal stanse opp mot slutten av 1999, er det nødvendig med tilførsel av midler til fortsatt brannsikkerhetsarbeid og parallell prosjektering for å komme gjennom hele anlegget med tiltak. Justisdepartementet vil omprioritere totalt om lag 8 mill. kroner innenfor post 45 for å holde arbeidene i gang. Justisdepartementet vil også omdisponere 2 mill. kroner fra fengselsvesenets driftsbudsjett. Det er behov for ytterligere midler, og Justisdepartementet foreslår at bevilgningen under post 45 økes med 3 mill. kroner. Justisdepartementet foreslår at dette dekkes inn ved en reduksjon med 3 mill. kroner i bevilgningen under kap. 440 Politi- og lensmannsetaten, post 45, jf. omtale under kap. 440.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 430 post 45 med kr3000000.
Når det gjeld kap. 440 viser komiteen til merknader nedanfor.
Ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99) fattet Stortinget følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 1999 legge fram forslag som gjør det mulig at ferdigutdannede politihøyskolestudenter kan tilbys stillinger som ledd i arbeidet for å redusere kriminaliteten."
384 studenter forventes uteksaminert våren 1999. For å finne ut hvilket stillingsantall som er nødvendig å opprette fra høsten 1999 for å kunne tilby avgangsstudentene våren 1999 stilling i politi- og lensmannsetaten, har Justisdepartementet innhentet opplysninger fra politidistrikter og særorganer om ledighet innenfor de allerede eksisterende stillinger. Videre er det tatt hensyn til forventet avgang pga. aldersgrense eller overgang til annen virksomhet.
109 stillinger forventes ledige pr. 1.juli 1999. Basert på forventningen om 384 uteksaminerte studenter, er det et behov for å opprette 275 nye stillinger.
Justisdepartementet understreker at beregningen er usikker.
Fra 1.januar 1992 ble Politihøgskolen (PHS) opprettet. Som følge av dette ble ordningen med lønn under utdanningen avviklet, og det såkalte pliktåret bortfalt. Disse prinsippene er i tråd med det som er vanlig innen høgskolesystemet. Før høgskolereformen var antall stillinger i etaten direkte relatert til de årlige opptak på Politiskolen, og således styrt av hvor mange som ble uteksaminert det enkelte år. Etter at Politiskolen ble høgskole har det ikke vært en direkte sammenheng mellom antall politiutdannede det enkelte år og antallet politistillinger i etaten. De nyutdannede må nå søke på ledige, utlyste stillinger på vanlig måte i konkurranse med andre søkere.
De senere års problemer med å rekruttere politiutdannet personell til ledige stillinger i enkelte politidistrikter særlig i Nord-Norge har nå blitt mindre, bl.a. fordi man har et visst overskudd av politiutdannede i forhold til antallet stillinger i etaten. Dette har vært av betydning for å sikre politiberedskap i de ulike deler av landet.
Stortingets forutsetning om at de nyutdannede fra PHS våren 1999 skal kunne tilbys jobb vil kunne få konsekvenser for politidekningen i distrikter med rekrutteringsvanskeligheter, ved at ansatte med erfaring vil kunne komme til å søke de nye stillingene som i hovedsak vil bli fordelt til sentrale strøk. Dette er imidlertid noe departementet vil holde under oppsikt, og eventuelle tiltak vil fortløpende bli vurdert.
Utviklingen de senere år innen styring av offentlige etater har gått i retning av mer rammestyring, med økte administrative fullmakter til etatslederne, ledsaget av krav om resultatoppnåelse. Politisjefene har i flere år hatt fullmakt til å holde stillinger ledige i kortere eller lengre tid. Stortingets forutsetning om at alle nyutdannede politihøgskolestudenter fra PHS høsten 1999 skal kunne tilbys stillinger, kan komme i konflikt med denne fullmakten.
Ved fordeling av nye stillinger generelt i etaten gis ikke noe pålegg fra departementet om at stillingene skal besettes fra en viss dato. Det ligger innenfor politisjefenes budsjettfullmakter å vurdere å holde ledige stillinger ubesatt hvis det er ønskelig å omdisponere ordinære lønnsmidler til andre typer utgifter, som f.eks. til dekning av timebetalt overtid eller til anskaffelser av utstyr. Justisdepartementet legger stor vekt på at politisjefenes administrative fullmakter ikke skal uthules, men at man for de aktuelle stillinger det nå er tale om, som et tidsbegrenset unntakstilfelle, utøver kontroll fra departementets side om at stillingene faktisk kunngjøres og at det foretas tilsettinger raskt. Det ekstraordinære i forhold til vanlig praksis blir da at det aktuelle politidistrikt får lønns- og driftsmidler først når ansettelse er dokumentert overfor departementet. Dette kan bryte med dagens mål- og resultatstyringsprinsipper. I denne spesielle situasjonen anses det likevel nødvendig med sterk grad av styring fra Justisdepartementets side for å sikre at Stortingets forutsetninger fra budsjettvedtaket blir fulgt opp.
Det følger av tjenestemannslovens §2 at ledige stillinger skal kunngjøres offentlig om ikke annet er fastsatt i forskrift, reglement eller tariffavtale.
Hovedregelen bør derfor være at stillingene skal besettes etter offentlig kunngjøring og konkurranse på vanlig måte. "Etter konkurranse" innebærer at det ikke er adgang til å se bort fra prinsippet om at det er den best kvalifiserte blant søkerne som skal få stillingen. Kvalifikasjonskravet vil kunne medføre at det i noen tilfeller vil komme søkere med arbeidserfaring som vil gå foran de nyuteksaminerte søkerne. Dette fører imidlertid kun til en tidsmessig forskyvning, da en annen stilling i etaten vil bli ledig. Den nyutdannede kan søke på denne stillingen.
De nyopprettede stillingene må kunngjøres fast, da tjenestemannsloven setter klare begrensninger for bruk av midlertidige tilsettingsforhold.
Arbeidet med kunngjøringer, intervjuer, innstillinger og tilsettinger vil kunne settes igang tidlig på sommeren. Når dette faller sammen med tradisjonell ferieavvikling, vil selve ansettelsen for de flestes vedkommende måtte skje i løpet av sensommeren. Departementet vil imidlertid legge vekt på at ansettelsesprosessene gjennomføres så raskt som mulig, og innenfor gjeldende regelverk. Det skal forhandles med tjenestemannsorganisasjonene om fordelingen av nye stillinger.
Under hensyn til at ordinære ansettelsesprosedyrer skal følges, foreslås det bevilget 50 mill. kroner under kap. 440 Politi- og lensmannsetaten til opprettelse av 275 nye stillinger i 1999. Noe av beløpet vil bli nyttet til nødvendige investeringer i politioperativt materiell som kjøretøyer, verneutstyr og våpen m.m. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 42 mill. kroner under post 01 Driftsutgifter og med 8 mill. kroner under post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.
Komiteen sluttar seg til vurderingane til departementet når det gjeld behovet for 275 nye stillingar i politi- og lensmannsetaten. Når det gjeld framlegg om løyvingar i samband med dette viser komiteen til merknader under avsnitt 6.5.1.
De økonomiske konsekvensene av norsk deltakelse i Schengen-samarbeidet er beskrevet i Ot.prp. nr. 56 (1998-99).
For budsjettåret 1999 vil Schengen-utgiftene i hovedsak være knyttet til utvikling av Schengen informasjonssystem (SIS), SIRENE-funksjonen, og investeringer i forbindelse med tilknytning til Forsvarets system Coastal operations and Surveillence System (COSS), samt diverse felleskostnader til drift av Schengen-sekretariat, Norges observatørrolle m.v.
Totalt vil det i 1999 under kap. 400 Justisdepartementet og kap. 440 Politi- og lensmannsetaten være behov for 70,8 mill. kroner til dekning av Schengen-utgifter. Av dette beløpet kan 38,5 mill. kroner dekkes innenfor eksisterende rammer. For å dekke de resterende merutgiftene i 1999, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440 Politi- og lensmannsetaten, post 01 med 32,3 mill. kroner.
Komiteen viser til merknader til løyvingsframlegget under avsnitt 6.5.1.
Som ledd i Regjeringens samlede opplegg for inndekking foreslås det at bevilgningen under kap. 440 post 01 reduseres med 5 mill. kroner. Økonomien i politidistriktene vil ikke svekkes i 1999 som følge av dette, ettersom et høyere beløp enn 5 mill. kroner er overført fra 1998.
Komiteen viser til merknader under avsnitt 6.5.1.
Som følge av forslaget om en heving av advokatsalærsatsen fra 1.oktober 1999 foreslår Justisdepartementet å øke bevilgningen under kap. 440, post 21 med 0,75 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 466 Advokatutgifter m.m.
Komiteen viser til merknader til kap. 440 post 21 under avsnitt 6.5.1. Når det gjeld kap. 466 viser komiteen til merknader under avsnitt 6.10.
For å kunne gjennomføre ekstraordinært vedlikehold ved Oslo kretsfengsel i 1999 og sikre den nødvendige kapasitet på varetektsplasser for politiet, foreslås det å redusere bevilgningen med 3 mill. kroner under kap. 440 post 45 mot en tilsvarende økning under kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt, post 45, jf. omtale under kap. 430 post 45.
Komiteen viser til merknader til kap. 440 post 45 under avsnitt 6.5.1. Når det gjeld kap. 430 post 45 viser komiteen til merknader under avsnitt 6.10.
Bevilgningen under kap. 440, post 01 foreslås redusert med 1 mill. kroner i forbindelse med oppfølging av Innsynsloven, jf. omtale under kap. 443 post 01.
Komiteen viser til merknader til kap. 440 under avsnitt 6.5.1. Når det gjeld kap. 443 post 01 viser komiteen til merknader under avsnitt 6.4.
I forbindelse med forslaget om å styrke kap. 445 Den høyere påtalemyndighet, foreslås bevilgningen under kap. 440 post 01 redusert med 1,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 445.
Komiteen viser når det gjeld kap. 440 post 01til merknader under avsnitt 6.5.1. Når det gjeld kap. 445 viser komiteen til merknader under avsnitt 6.7.
Standpunkttabell, avsnitt 6.5.1, kap. 400 Politi- og lensmannsetaten, post 01
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag mill. kroner | AP | KrF, Sp, V | FrP | H | SV | TF |
440 | 01 | Politi- og lensmannsetaten | |||||||
1 | 275 nye stillinger | + 42,0 | + 42,0 | + 42,0 | + 42,0 | + 42,0 | + 42,0 | + 42,0 | |
2 | Schengen | + 32,3 | + 32,3 | + 32,3 | + 32,3 | + 32,3 | + 32,3 | +32,3 | |
3 | Innsparing | - 5,0 | - 5,0 | - 5,0 | 0 | 0 | - 5,0 | 0 | |
4 | Innsynsloven | - 1,0 | - 1,0 | - 1,0 | 0 | 0 | - 1,0 | 0 | |
5 | Inndekning, jf. kap. 445 Høyere påtalemyndighet | - 1,5 | - 1,5 | - 1,5 | 0 | 0 | - 1,5 | 0 | |
6 | Tilleggsbevilgning 1 | 0 | 0 | 0 | + 51,0 | + 50 | 0 | + 54,0 | |
7 | Tillegggsbevilgning 2 | 0 | 0 | +20,0 | 0 | 0 | 0 | 0 | |
Sum | + 66,8 | + 66,8 | + 86,8 | + 125,3 | + 124,3 | + 66,8 | + 125,3 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 440 post 01 med netto 66,8 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
Kap. 440 | Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) | ||
01 | Driftsutgifter, forhøyes med | kr 66 800 000 | |
fra kr 5 195 265 000 til kr 5 262 065 000 | |||
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er nøgd med at Regjeringa har fremma forslag om å opprette 275 nye stillingar i politi- og lensmannsetaten. For å sikre eit naudsynt driftsnivå slik at dei vi nå tilsetje kan vere i operativ teneste, vil desse medlemene gjere framlegg om å auke bevilgningane til politi- og lensmannsetaten med ytterlegare 20mill. kroner ut over forslaget frå Regjeringa.
Desse medlemene gjer følgjande framlegg:
Kap. 440 | Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) | ||
01 | Driftsutgifter, forhøyes med | kr 86 800 000 | |
fra kr 5 195 265 000 til kr 5 282 065 000 | |||
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at sentrumspartiene fremmer forslag til justeringer av regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer at Fremskrittspartiets og Høyres krav om bevilgninger til forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser til å videreføre finansieringen av innsatsstyrt finansiering av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen høsten 1998 innfris.
Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av dette kapittel. Disse medlemmer viser for øvrig til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett først og fremst skal inneholde helt nødvendige justeringer av det vedtatte budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at de fleste politidistriktene fikk redusert sine midler til å dekke variable utgifter da politimidlene for 1999 ble fordelt. Det har ført til at flere politimestere har vært nødt til å gi instrukser om at det ikke skal rykkes ut på kvelds- og nattetid med mindre liv og helse er i fare. Det har også vært nødvendig å foreta andre besparelser som har redusert det servicenivået publikum burde ha krav på. Nye politistillinger fra høsten av til enkelte politidistrikt vil ikke kunne løse dette problemet på en tilfredsstillende måte. Det er derfor nødvendig med betydelige tilleggsbevilgninger til politi- og lensmannsetaten for å løse den umiddelbare krisen. Disse medlemmer viser til at Høyre og Fremskrittspartiet i Dokument nr. 8:38 (1998-99) foreslo en tilleggsbevilgning på 51mill. kroner dekket inn gjennom en reduksjon på kap. 551: Regional næringsutvikling i fylker og kommuner. Dette forslaget ble nedstemt av Stortinget. For å sikre et akseptabelt aktivitetsnivå vil disse medlemmer gjenta forslaget om en økning på 51 mill. kroner. Disse medlemmer har merket seg at departementet foreslår å redusere ulike poster på budsjettet til politi- og lensmannsetaten med til sammen 11,5mill. kroner for å finne midler til andre sektorer på justisbudsjettet som økte advokatsalærer, ekstraordinært vedlikehold ved Oslo kretsfengsel, oppfølgingen av innsynsloven og styrking av påtalemyndigheten, samt for å ivareta budsjettbalansen. Disse medlemmer finner disse forslagene i strid med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet, og vil motsette seg en slik inndekning.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
Kap. 440 | Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) | ||
01 | Driftsutgifter, forhøyes med | kr 125 300 000 | |
fra kr 5 195 265 000 til kr 5 320 565 000 | |||
Komiteens medlemmer fra Høyre er tilfredse med Regjeringens forslag om å opprette 275 nye stillinger i politi- og lensmannsetaten, og viser i den sammenheng til budsjettavtalen mellom Regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre.
Disse medlemmer er imidlertid ikke tilfredse med Regjeringens forslag til midler til de nye stillingene. Når et så stort antall nye stillinger, som her, vedtas er det for disse medlemmer svært viktig at det følges opp med bevilgninger som sikrer et tilstrekkelig driftsnivå slik at de som ansettes kommer i operativ tjeneste. Regjeringens forslag til bevilgning på 42mill. kroner er i denne sammenheng ikke tilstrekkelig.
Disse medlemmer viser i denne sammenheng til gjentatte uttalelser fra politiets organisasjoner og politimestre fra flere politidistrikter. I disse uttalelsene er det klart gitt uttrykk for at driftsnivået ved landets politidistrikt er lavere i 1999 enn det var i 1998, og at dette får konsekvenser for tjenestetilbudet i politidistriktene.
Disse medlemmer understreker at det ved budsjettavtalen som ble inngått høsten 1998 var en klar forutsetning at driftsbudsjettet til polititet skulle være på samme nivå i 1999 som for 1998.
Disse medlemmer fremmer forslag om en tilleggsbevilgning på 50mill. kroner. Midlene skal styrke driftsbudsjettene, og sikre at de nye som ansettes kommer i operativ tjeneste. Disse medlemmer understreker at denne tilleggsbevilgningen er nødvendig for å oppfylle de målene som det var enighet om i budsjettavtalen.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
Kap. 440 | Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) | ||
01 | Driftsutgifter, forhøyes med | kr 124 300 000 | |
fra kr 5 195 265 000 til kr 5 319 565 000 | |||
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 440 post 21 med kr750000 i samband med auke av advokatsalærsatsen frå 1. oktober 1999, jf. omtale også under kap. 466, avsnitt 6.10.
Standpunkttabell, avsnitt 6.5.1, kap. 440 Politi- og lensmannsetaten, post 45
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag mill. kroner | AP | KrF, Sp, V | FrP | H | SV | TF |
440 | 01 | Politi- og lensmannsetaten | |||||||
1 | 275 nye stillinger, jf. post 01 | + 8,0 | + 8,0 | + 8,0 | + 8,0 | + 8,0 | + 8,0 | + 8,0 | |
2 | Inndekning, varetektsplasser, jf. kap. 430 post 45 | - 3,0 | - 3,0 | - 3,0 | 0 | - 3,0 | - 3,0 | - 3,0 | |
Sum | + 5,0 | + 5,0 | + 5,0 | + 8,0 | + 5,0 | + 5,0 | + 5,0 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
Komiteen flertall, alle unntatt medlemmene i Fremskrittspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 440 post 45 med netto kr5000000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
Kap. 440 | Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) | ||
45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, | ||
kan overføres, | |||
forhøyes med | kr 8 000 000 | ||
fra kr 215 129 000 til kr 223 129 000 | |||
Ved Stortingets behandling av Lund-kommisjonens rapport ble Regjeringen bedt om å fremme forslag om midlertidig lov om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven). Som følge av Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 6 (1998-99) skal det opprettes et organ til å behandle søknader om innsyn og begjæringer om erstatning. Det innebærer også at det oppnevnes en klagenemnd til å behandle klager på søknad om innsyn og erstatning.
Justisdepartementet legger til grunn at de administrative kostnadene vil beløpe seg til om lag 23 mill. kroner, fordelt på 4 år. Videre er erstatningsutbetalingene anslått til mellom 24 og 40 mill. kroner, avhengig av hvor mange som gis en slik rett og erstatningsbeløpenes størrelse.
For 1999 forventes ikke utbetaling av erstatninger fordi etableringen av behandlingsorganet ventes å finne sted i oktober/november 1999. På grunn av sakens særskilte karakter foreslås å opprette et midlertidig budsjettkapittel til dette formålet, kap. 443 Oppfølging av innsynsloven, med en driftspost og en tilskuddspost. På kap. 443 post 01 foreslås en bevilgning for 1999 på 1 mill. kroner til etablering og drift av behandlingsorganet og klagenemnd ved tilsvarende reduksjon under kap. 440 Politi- og lensmannsetaten post 01.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å løyve kr1000000 under kap. 443 ny post 01. Komiteen viser når det gjeld kap. 440 til merknader under avsnitt 6.5.1.
Det er påkrevet med en viss styrking av den høyere påtalemyndighet med særlig vekt på Oslo statsadvokatembeter, hvor statsadvokatene i gjennomsnitt har mer enn 80-90 rettsdager pr. år, mot anbefalt 50-70. Denne belastningen anses uakseptabel.
For å unngå at bl.a. sentrale oppfølgingsoppgaver overfor politiet blir nedprioritert i den høyere påtalemyndighet, foreslås det å styrke bevilgningen under kap. 445, post 01 med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 440 Politi- og lensmannsetaten post 01.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 445 post 01 med kr1500000. Komiteen viser når det gjeld kap. 440 til merknader under avsnitt 6.5.1.
Ved Stortingets behandling av 1999-budsjettet ble kap. 449 Statens innkrevingssentral redusert med 6 mill. kroner sammenlignet med Justisdepartementets forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99). Hvis reduksjonen på 6 mill. kroner opprettholdes, vil statens inntekter ventelig kunne bli redusert med opp mot 60 mill. kroner pga. redusert aktivitetsnivå ved Statens innkrevingssentral (SI).
Nye rutiner for behandling av utleggstrekk har også konsekvenser for SI. Endrede rutiner ble pålagt av Justisdepartementet i 1998 for å sikre kvaliteten på vurderingene rundt lønnstrekk. De nye rutinene medfører betydelig merbelastning på SI, fordi de forutsetter større grad av individuell vurdering av den enkelte skyldners trekk i f.eks. lønn, noe som ikke var tilstrekkelig ivaretatt ved den gamle trekkordningen. Den nye rutinen medfører en betydelig økning i antall saker, og derav økte kostnader knyttet til personell, utskrift av brev, porto, edb etc. Budsjettvirkningen for 1999 utgjør 6,9 mill. kroner, inkl. engangsutgifter på 0,8 mill. kroner. Det vil i 1999 påløpe 3,1 mill. kroner i økte porto- og utskriftskostnader.
Beregninger SI har foretatt på grunnlag av de erfaringer man nå har fått med de nye rutinene viser at det vil være mulig å øke det gjennomsnittlige månedlige trekket med ca. 100 kroner. Ut fra en forventet saksmengde på 240000 lønnstrekksaker pr. år vil inntektene for staten øke med 24 mill. kroner på årsbasis. Basert på halvårsvirkning vil inntektene for staten i 1999 på dette grunnlag øke med 12 mill. kroner.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 449 post 01 med 12 mill. kroner, og under kap. 3449 post 81 med 12 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa under kap. 449 post 01 og kap. 3449 post 81.
Den sivile verneplikt omfatter vernepliktige mannskaper som er fritatt for militærtjeneste med hjemmel i lov av 19.mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Sivil verneplikt har som funksjon å støtte opp under den alminnelige vernepliktsordningen i landet.
Justisdepartementet mener at adgangen til førtidsdimittering bør følge de samme retningslinjer som er lagt til grunn for tilsvarende gjeldende ordning for Forsvaret, jf. Forsvarsdepartementets St.prp. nr. 1 (1998-99) og Budsjett-innst. S. nr. 7 (1998-99). Dette begrunnes ut fra praktiske hensyn, og skal ikke innvirke på tjenestetidstillegget siviltjenesten har i forhold til de militære vernepliktige mannskapene.
På grunnlag av ovennevnte foreslås det at det gis adgang til å redusere tjenestetiden med inntil fire uker for sivile vernepliktige med 14 måneders tjeneste, jf. forslag til vedtak IX.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa, jf. framlegg IX.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Justisdepartementets kap. 450 og forslag til vedtak IX om førtidsdimittering av mannskaper som utfører siviltjeneste (sivil verneplikt).
Disse medlemmer ønsker å gi uttrykk for at det skal være en forskjell mellom militær verneplikt og siviltjeneste, blant annet fordi det med verneplikten følger en plikt til å delta på repetisjonsøvelser.
Disse medlemmer understreker at en ytterligere reduksjon av tjenestetiden for siviltjeneste (sivil verneplikt) kan føre til at denne formen for tjeneste fremstår som et likeverdig alternativ til militærtjenesten. Disse medlemmer viser til at fritak fra verneplikten krever overbevisningsgrunner, og at det er et unntak fra den grunnlovfestede militærtjenesten, jf. Grunn-loven §109.
Disse medlemmer vil med den begrunnelse som er gitt gå imot forslaget til vedtak IX.
Salærsatsen er den timesatsen staten betaler til advokater som påtar seg offentlige forsvareroppdrag og oppdrag under ordningen med fri rettshjelp. Satsen ble sist oppjustert fra kr540 til kr555 med virkning fra 1.februar 1999. Salærsatsen har likevel over tid sakket betydelig akterut sammenlignet med lønnsutviklingen ellers i samfunnet. Justisdepartementet har registrert en tiltakende tendens til at mange advokater anser det som lite attraktivt å påta seg offentlige forsvareroppdrag og oppdrag under ordningen med fri rettshjelp. En slik utvikling vil særlig kunne ramme de svakeste i samfunnet, som er avhengig av offentlig fri rettshjelp for å ivareta sine interesser og rettigheter. I lys av dette foreslår Justisdepartementet å heve salærsatsen fra 555 kroner til 585 kroner med virkning fra 1.oktober 1999. Merutgiftene i 1999 på kap. 440, 466 og 470 er samlet beregnet til 6,5 mill. kroner, med en helårsvirkning på 25,2 mill. kroner.
På grunnlag av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 466 post 01 med 3,1 mill. kroner. Se også omtale under kap. 440 og kap. 470.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 466 post 01 med kr3100000. Komiteen viser når det gjeld kap. 440 til merknader under avsnitt 6.5.1og når det gjeld kap. 470 til merknader under avsnitt 6.11.
Som følge av forslaget om en heving av advokatsalærsatsen f.o.m. 1.oktober 1999, foreslår Justisdepartementet å øke bevilgningen under kap. 470 med til sammen 2,63 mill. kroner, fordelt med 0,03 mill. kroner under post 01, 1,6 mill. kroner under post 70 og 1 mill. kroner under post 71, jf. omtale under kap. 466 Advokatutgifter m.m.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa under kap. 470 post 01, post 70 og post 71.
Regjeringen fremmet 26.juni 1998 St.prp. nr. 82 (1997-98) Et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrig. Justiskomiteen avga sin innstilling i saken, jf. Innst. S. nr. 108 (1998-99) 4.mars 1999. Stortinget behandlet innstillingen 11.mars 1999 og vedtok forslaget.
Etter en nærmere vurdering av når utgiftene vil påløpe, og i samråd med ledelsen i Det Mosaiske Trossamfunn, foreslås det å utsette bevilgningen til støtte utenfor Norges grenser til å minnes og å utvikle den tradisjon og kultur som nazistene ønsket å utrydde til 2000.
På grunnlag av ovennevnte foreslås det at bevilgningen under kap. 476 post 71 reduseres med 60 mill. kroner. Det vises for øvrig til omtale under kap. 260 post 70 under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 476 post 71 med kr60000000. Komiteen viser når det gjeld kap. 260 post 70 til merknader under avsnitt 4.8.
Leiekontraktene for MS Polarsyssel og helikopter viser seg å medføre større utgifter enn det som er lagt til grunn i svalbardbudsjettet for 1999. Som følge av den knappe ressurssituasjonen vil det være nødvendig med en mer restriktiv helikopterbruk, og MS Polarsyssel vil bli innleid for en kortere periode enn det som har vært praksis til nå. I tillegg til mer restriktiv bruk av helikopter og båt vil det være behov for tilførsel av ekstra midler.
Det foreslås derfor å overføre 0,6 mill. kroner fra kap. 5 post 01 til kap. 6 post 01, jf. forslag til vedtak X.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa jf. framlegg X pkt. 1 og 2.
Bevilgningen under kap. 3005 post 01 omfatter bøter, gebyrer, inndragninger og inntekter ved auksjoner og salg av isbjørnskinn og reinsdyrkjøtt. I tillegg er en posteringsfullmakt på 0,55 mill. kroner fra Miljøverndepartementet lagt inn i bevilgningen. Sysselmannen mottar også diverse refusjoner og får midler stilt til disposisjon ved posteringsfullmakter. Justisdepartementet finner det hensiktsmessig å skille refusjonene og posteringsfullmaktene fra de øvrige inntektene på dette kapitlet ved å opprette en ny post.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det under kap. 3005 opprettet en ny post 02 Refusjoner m.v. med en bevilgning på 0,55 mill. kroner, samtidig som bevilgningen under kap. 3005 post 01 reduseres tilsvarende, jf. forslag til romertallsvedtak X.
Det foreslås samtidig at det gis fullmakt til å kunne overskride bevilgningen under kap. 5 Sysselmannen post 01 Driftsutgifter tilsvarende merinntekten under kap. 3005 post 02, jf. forslag til vedtak X.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å opprette ny post 02 under kap. 3005 og til framlegg til vedtak X pkt. 3, 4 og 5.