3.1 Kap. 100 Utanriksdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

Reiseutgifter relatert til Schengen-samarbeidet

Utenriksdepartementets reiseutgifter relatert til Schengen-samarbeidet har de siste årene vært dekket over Justisdepartementets budsjett. Det synes mest hensiktsmessig at Utenriksdepartementet selv dekker disse utgiftene. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen at kr 200 000 overføres fra kap. 400 Justisdepartementet til kap. 100 Utenriksdepartementet, jf. også omtale under kap. 400 Justisdepartementet.

Rammeoverføring av teleutgifter

Fra 1. januar 1998 ble utgiftene til departementenes teletjenester overført fra Statens forvaltningstjeneste til det enkelte departement. Det har i ettertid vist seg at Utenriksdepartementet fikk overført om lag kr 750 000 for mye i forhold til departementets faktiske bruk av teletjenester. Beløpet foreslås derfor tilbakeført til kap. 1522 Statens forvaltningstjeneste ved tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet post 01 Driftsutgifter.

Utenriksministerens OSSE-reiser

Utenriksministerens reiseprogram i 1999 er i stor grad preget av OSSE-formannskapet. Erfaringene så langt viser at reisevirksomheten har et betydelig større omfang enn det som var anslått tidligere. Reiseutgiftene vil således bli betydelig høyere enn det som kan dekkes over kap. 21 Statsrådet. I lys av dette foreslås en egen bevilgning på Utenriksdepartementets budsjett til dekning av utenriksministerens OSSE-reiser.

I tråd med ovenstående fremmes forslag om et tillegg på 7,5 mill. kroner under kap. 100 Utenriksdepartementet post 01 Driftsutgifter til dekning av utenriksministerens OSSE-reiser.

Internasjonalt symposium om globalisering

I forbindelse med feiringen av WTOs 50-års jubileum har statsministeren tatt initiativ til å holde et internasjonalt symposium om globalisering. Symposiet er planlagt å finne sted i Oslo 2. og 3. juli 1999. Formålet er å bringe sammen internasjonale toppolitikere, representanter for internasjonale organisasjoner, næringsliv og akademika for å drøfte utfordringer og muligheter i en globalisert virkelighet som stiller nye krav til politisk styring gjennom internasjonalt samarbeid. Utgiftene til symposiet (møtelokaler, honorarer, reise- og oppholdsutgifter for deltagerne m.v.) er anslått til 8 mill. kroner, hvorav 3 mill. kroner foreslås bevilget på kap. 100 Utenriksdepartementet og 5 mill. kroner på kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen.

Det foreslås en samlet økning av kap. 100 post 01 med 9,95 mill. kroner for 1999.

Merknader frå komiteen

Standpunkttabell, avsnitt 3.1, kap. 100 post 01

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, gjer framlegg om å redusere løyvinga under kap. 100 post 01 med 8 mill. kroner i høve til framlegget i proposisjonen.

Fleirtalet gjer følgjande framlegg:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til forslaget fra Regjeringen om å forhøye bevilgningen under kap. 100 post 01 med kr 9 950 000.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at sentrumspartiene fremmer forslag til justeringer av regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer at Fremskrittspartiets og Høyres krav om bevilgninger til forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser til å videreføre finansieringen av innsatsstyrt finansiering av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen høsten 1998 innfris.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av dette kapittel. Disse medlemmer viser for øvrig til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett først og fremst skal inneholde helt nødvendige justeringer av det vedtatte budsjett.

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte ønsker at departementet ser på bruken av midlene under dette kapittel, og vurderer om ikke en skal overlate en større del av summene til utenriksstasjonenes frie bruk. Dette medlem mener at en må forutsette at utenriksstasjonenes lokalkjennskap er stor og at disse er i stand til å utnytte midlene mer effektivt enn en sentralstyrt disponering.

3.2 Ny låne- og tilskotsordning under EØS-avtalen (kap. 116 post 70)

Samandrag

Under forhandlingene om EØS-avtalen var det enighet om å opprette en låne- og tilskuddsordning til fordel for de mindre utviklede områder i EU, jf. avtalens art. 115-117, protokoll 38 og tilpasningsprotokollens art. 16, samt omtale i St.prp. nr. 100 (1991-92).

EFTA-landene var etter protokoll 38 forpliktet til å finansiere en overføringsordning som innebar direkte tilskudd på 500 mill. ecu og rentesubsidier på lån på til sammen 1 500 mill. ecu. Bidragsforpliktelsen varte i de fem årene fra 1994 til 1998, og medførte norske bidrag på om lag 200 mill. kroner årlig.

Da bidragsperioden gikk mot slutten i 1998, reiste Spania, etter hvert med støtte fra de andre medlemslandene i EU, krav om videreføring av låne- og tilskuddsordningen. Det er uenighet mellom EU og EFTA-landene om det rettslige grunnlaget for et slikt krav. Regjeringen konkluderte likevel, etter en samlet vurdering av norske interesser, med at Norge burde bidra til sosial og økonomisk utjevning i EU ved å opprette en ny ordning for finansielle overføringer til mindre velstående områder i EU. Tilsvarende vurderinger ble gjort i Island og Liechtenstein. Fra Regjeringens side ble det lagt vekt på betydningen av et velfungerende samarbeid med EU både i EØS og på andre områder.

Det er nå oppnådd prinsipiell enighet mellom EU og EFTA om rammen for en ny overføringsordning. Den nye ordningen vil ha en finansiell ramme på 119,6 mill. euro, bidragsforpliktelsen vil løpe over fem år fra 1999 og overføringene vil gå til de økonomisk minst utviklede medlemsstater, i tråd med prioriteringene i EUs egne ordninger for tilsvarende formål. Regjeringen legger til grunn at de norske tilskudd til ordningen vil ligge innenfor en ramme på 200 mill. kroner i året. Norge skal betale ca. 95 pst. av EFTAs bidrag, mens de øvrige 5 pst. fordeles på Island og Liechtenstein. Det er enda ikke avklart om det vil bli behov for innbetaling til ordningen i 1999. Dersom det ikke blir aktuelt med innbetaling i 1999, vil bidragene for de resterende 4 år bli økt.

Regjeringen har under forhandlingsprosessen konsultert Stortingets organer.

Forhandlingene om den nærmere utforming av den nye overføringsordningen er ikke fullført. Når alle spørsmål er avklart vil den nye ordningen bli vedtatt i EØS-komiteen med forbehold av Stortingets samtykke. Regjeringen vil således fremme en egen proposisjon om saken, herunder forslag om nødvendig bevilgning for 1999, så snart alle spørsmål i tilknytning til ordningen er endelig avklart.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen vil komme tilbake med en egen proposisjon om saken, herunder forslag om nødvendig bevilgning for 1999, så snart saken er endelig avklart.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at det er oppnådd prinsipiell enighet mellom EU og EFTA om en ny overføringsordning til fordel for de mindre utviklede områder i EU, men at forhandlingene om den nærmere utforming av ordningen gjenstår. Disse medlemmer merker seg videre at Regjeringen legger til grunn at de norske tilskuddene til ordningen vil ligge innenfor en ramme på 200 mill kroner i året, og at den vil legge frem en egen stortingsproposisjon om saken i løpet av høstsesjonen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg granskningene og avsløringene av EUs overføringsordninger til de økonomisk minst utviklede områdene. EUs egen gransk-ning konkluderte med sløseri, nepotisme og at store summer ikke kunne gjøres rede for i form av regnskap. Dette medlem mener at Norge bør drøfte dette problemet med EU. Norge bør tilby seg å øke støttebeløpet til de minst utviklede områdene dersom støtten kan gis utenom EU-systemet, og heller gis direkte til medlemslandene eller direkte til nivåer under medlemslandene.

3.3 Norsk deltaking i det polske Ecofund

Samandrag

Norge vedtok i 1991 sammen med andre kreditorer i Paris-klubben å restrukturere Polens gjeld til Norge. Paris-klubb avtalen fastslo at gjelden til hver enkelt kreditor skulle nedskrives med 50 pst., enten ved reduksjon i hovedstol eller gjennom subsidiering av renten. De øvrige 50 pst. av gjelden skulle tilbakebetales over 15 år. Det ble imidlertid lagt inn i avtalen en mulighet for frivillig å konvertere ytterligere inntil 10 pst. av gjelden til fordel for et polsk miljøfond. Norge var pådriver for en slik bestemmelse, men har hittil ikke benyttet muligheten.

For Norge ble 50 pst. av gjelden avskrevet og 50 pst. restrukturert gjennom en bilateral avtale. Siden avskrivingen var politisk motivert for å lette Polens overgang til markedsøkonomi, ble det besluttet at GIEK skulle kompenseres for det inntektstap de ble påført ved at renten ble redusert. Stortinget ble i St.prp. nr. 1 (1991-92) informert om gjeldsavtalen med Polen og kompensasjonen av GIEKs inntektstap. Til og med 1998 ble det årlig bevilget om lag 110 mill. kroner til dette formål under Utenriksdepartementets budsjettkapitler.

Ordningen hører inn under GIEKs gamle portefølje og er således adskilt fra den nye virksomheten under det "nye" GIEK som ble opprettet 1. januar 1994.

Det har i den senere tid, og senest under budsjettdebatten høsten 1998, vært reist spørsmål om å revurdere spørsmålet om norsk medlemskap i det polske Ecofund.

Nærings- og handelsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet og GIEK som skal gjennomgå økonomien i GIEKs gamle portefølje. Dette er spørsmål som må avklares før Regjeringen kan ta stilling til eventuell deltakelse i Ecofund.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at Regjeringen har nedsatt en arbeidsgruppe som skal gjennomgå økonomien i GIEKs gamle portefølje og at den vil komme tilbake til Stortinget med saken når denne vurderingen er fullført.

3.4 Kap. 140 Utenriksdepartementet sin ­ admin­istrasjon av utviklingshjelpa

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

Nye stillingar til arbeidet med menneskerettar (MR)

For å styrke arbeidet med menneskerettighetsspørsmål foreslås det opprettet en ny avdeling for menneskerettigheter, humanitær bistand og demokratispørsmål i Utenriksdepartementet. Den nye avdelingen vil få følgende hovedoppgaver: Internasjonale menneskerettigheter, nasjonal koordinering av menneskerettigheter, humanitære spørsmål, humanitære kriser, flyktningespørsmål, naturkatastrofer, støtte til demokratibygging, tilskudd til freds- og forsoningsarbeid, MR- og flyktningespørsmål, samt humanitære saker i FN, nasjonale og internasjonale humanitære organisasjoner, herunder UNHCR og Røde Kors. Til sammen vil det bli knyttet om lag 30 embets- og tjenestemenn til avdelingen.

Til å lede den nye avdelingen foreslås at det bevilges midler til en stilling som ekspedisjonssjef. Videre foreslås bevilgning til ytterligere 7 nye MR-stillinger. De øvrige stillingene i avdelingen vil bli omdisponert fra andre områder i departementet.

Det foreslås bevilget 3 mill. kroner på kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen post 01 Driftsutgifter til dekning av de økte utgiftene i 1999. Økningen foreslås dekket ved tilsvarende reduksjon under kap. 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak post 70.

Internasjonalt symposium om globalisering

Som omtalt under kap. 100 ovenfor er det i forbindelse med feiringen av WTOs 50-års jubileum foreslått å holde et internasjonalt symposium om globalisering. Av de samlede utgifter på 8 mill. kroner foreslås 5 mill. kroner dekket på kap. 140 post 01. Disse utgiftene blir knyttet til utviklingsspørsmål, samt finansiering av deltagelse fra utviklingsland.

Det foreslås bevilget 5 mill. kroner på kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen post 01 Driftsutgifter til dekning av ovennevnte utgifter i 1999. Økningen foreslås dekket ved tilsvarende reduksjon under kap. 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak post 70.

Merknader frå komiteen

Standpunkttabell, avsnitt 3.4, kap. 140 post 01 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Norge skal påtale brudd på grunnleggende menneskerettigheter i de internasjonale fora hvor Norge deltar.

Disse medlemmer er av den oppfatning at om Regjeringen vil styrke staben innen dette området, må det gjøres ved en omrokering innen det eksisterende byråkrati, og vil derfor gå imot den foreslåtte bevilgning på 3 mill. kroner.

I forhold til de Kosovo-relaterte utgiftene vil disse medlemmer vise til Fremskrittspartiets forslag i Innst. nr. 149 (1998-99) om å bevilge 495 mill. kroner til humanitær bistand i forbindelse med krisen i Kosovo basert på hjelpetiltak i Kosovo og land i nærområdene.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 140 post 01 med 8 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen vil opprette en ny avdeling for menneskerettigheter, humanitær bistand og demokratispørsmål i Utenriksdepartementet og at det til sammen vil bli knyttet om lag 30 embets- og tjenestemenn til avdelingen. Disse medlemmer mener opprettelse av nye stillinger i Utenriksdepartementet bør foretas i forbindelse med ordinær budsjettbehandling og støtter derfor ikke forslaget om å bevilge 3 mill. kroner til opprettelse av 7 nye stillinger i denne avdelingen.

Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag om globaliseringssymposium og fremmer følgende forslag:

Komiteen viser når det gjelder kap. 159 post 70 til merknader under avsnitt 3.7.

3.5 Kosovo-relaterte utgifter

Samandrag

Ved St.prp. nr. 56 (1998-99), Innst. S. nr. 149 (1998-99), ble det netto bevilget 195 mill. kroner til humanitær bistand i forbindelse med krisen i Kosovo. I tillegg er det i St.prp. nr. 59 (1998-99) foreslått bevilget ytterligere 48 mill. kroner under kap. 192 Fred, forsoning og demokrati til dekning av transportutgifter m.v. for flyktninger fra Kosovo. Til sammen er således bistandsrammen økt med 243 mill. kroner.

Samtidig foreslås enkelte reduksjoner under andre poster på bistandsbudsjettet, jf. omtale nedenfor. Dette gjelder endrede forutsetninger på enkelte områder i forhold til vedtatt budsjett for 1999. Netto økning på bistandsbudsjettet vil etter dette utgjøre 63 mill. kroner.

Bistandsrammen vil fortsatt utgjøre 0,88 pst. av BNI, basert på anslaget i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Merknader frå komiteen

Komiteen viser til behandlinga i Stortinget av St.prp. nr. 56 (1998-99) og St.prp. nr. 59 (1998-99) og til dei ulike avsnitta nedanfor som gjeld bistandsbudsjettet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at statsministeren ved en rekke anledninger har understreket at kostnadene ved Kosovo-krigen ikke skulle belastes bistandsbudsjettet, men var å betrakte som en uforutsett utgift. Dette medlem er enig i en slik betraktning, og stiller seg derfor uforstående til at bistandsbudsjettet er belastet 180 mill. kroner til Kosovo-relaterte utgifter. Dette gjør at viktig bistandsarbeid i Afrika, menneskerettsarbeid og gjeldsslettetiltak for fattige land må betale for krigen i Kosovo.

Dette medlem konstaterer at dette gjør at den felles målsetting Sosialistisk Venstreparti og Regjeringen har om en reell økning i Norges bistandsmidler, har fjernet seg enda et skritt.

3.6 Kap. 150 Bistand til prioriterte land og regionar

Post 70 Bistand til Afrika, kan overførast

Samandrag

Krigen mellom Etiopia og Eritrea vil ha konsekvenser for bistandssamarbeidet med disse landene, både med hensyn til innhold og framdrift. For 1999 medfører dette at en del langsiktige tiltak blir utsatt. Samtidig vil det være behov for betydelig humanitær innsats som vil bli ivaretatt på annen måte.

Den politiske situasjonen i Zimbabwe gjør det naturlig å vente med nye satsninger, og nøye vurdere innretningen av samarbeidet framover.

Støtten over landprogrammer og regionbevilgninger til ovennevnte land foreslås redusert med 60 mill. kroner. Den endelige fordelingen mellom land og underposter vil bli vurdert i lys av utviklingen i områdene.

Regjeringen vil understreke at det fremdeles er et stort bistandsbehov i Afrika. Bistanden til øvrige land vil derfor ikke bli berørt av endringene i budsjettet, og vil fortsette i tråd med de planer Regjeringen presenterte i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 150 post 70 med kr 60 000 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til spørretimespørsmål fra Siri Frost Sterri 3. mars 1999 om menneskerettssituasjonen i Zimbabwe og behovet for å vurdere vår bistand til landet. Disse medlemmer mener den negative utviklingen i Zimbabwe gjør det nødvendig også å vurdere full stans i bistanden og legger til grunn at Regjeringen løpende vurderer en slik handlemåte i lys av den politiske situasjonen i landet. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen mener det er nødvendig å avvente nye satsninger og justere bistandsprogrammet med Zimbabwe, med større vektlegging særlig på menneskerettighetsområdet.

Disse medlemmer ønsker en mer resultatorientert bistandspolitikk der vekten legges på kvalitet og grad av måloppnåelse fremfor størrelsen på bevilgningene i prosent av BNI. Disse medlemmer mener det gjennom en effektivisering og målretting av bistandspolitikken kan oppnås minst like gode resultater med mindre bruk av ressurser. For å følge opp og kontrollere bruken av bistandsmidlene på en bedre måte, er det også nødvendig med en større grad av konsentrasjon av Norges bistandsengasjement. Disse medlemmer viser også til at en viktig del av bistandspolitikken er å åpne for handel med de minst utviklete landene, og viser i denne sammenheng blant annet til forslag fra disse medlemmer vedrørende dette i Budsjett-innst. S. II (1998-99).

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

Disse medlemmer viser når det gjelder kap. 150 post 71 og post 72 til merknader under avsnitt 19.1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.

Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige justeringer i årets budsjett.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til flere uttalelser fra regjeringsmedlemmer om at det ikke er de fattige i andre deler av verden som skal betale Norges økte utgifter med Kosovo-krisen. Dette medlem er skuffet over at Regjeringen likevel legger opp til dette. Når det gjelder Zimbabwe er dette medlem enig i at den politiske situasjonene gjør det naturlig å vente med nye satsninger, men det er ingen grunn til å trekke bevilgningen tilbake. Midlene kan omdisponeres til andre områder med store behov. Dette medlem går derfor imot Regjeringens forslag om å redusere kap. 150 post 70 med 60 mill. kroner.

Fredskorpset

Samandrag

Regjeringen vil gjennomføre en grunnleggende omlegging av Fredskorpsets virksomhet. Fredskorpset bør ha som særskilt oppgave å bidra til å styrke det sivile samfunn i sør og å fremme kontakt og samarbeid mellom mennesker, organisasjoner og institusjoner i Norge og i sør. Samarbeidet skal bygge på solidaritet, likeverd og gjensidighet, og ha som mål å styrke partnernes grunnlag for å fremme sine interesser og å realisere sine utviklingsmål. Å legge til rette for tjeneste i Norge eller i sør for deltakere fra utviklingsland vil derfor være en naturlig del av virksomheten.

Fredskorpsets sentrale oppgave vil være å stimulere til samarbeid om utplassering av personell. Minst halvparten av midlene skal gå til tiltak for samarbeid med organisasjoner og institusjoner i de fattigste landene. I tillegg vil Fredskorpset få viktige oppgaver når det gjelder erfaringsutveksling, veiledning og bidra til å kvalitetssikre og utvikle partnernes og deltakernes programmer. Fredskorpset skal ikke etablere egne landkontorer. Samarbeidspartnerne til Fredskorpset skal selv være ansvarlige for å gjennomføre tiltakene og følge opp den enkelte deltaker. Et viktig element vil være at virksomheten skal resultere i at holdninger, erfaring og kunnskap skal tilføres samfunnene i Norge og i sør. Fredskorpsdeltakerne skal primært være i aldersgruppen 22-35 år og forplikte seg til tjeneste i ett år eller mer. De vil motta en nøktern godtgjørelse, men det legges opp til fleksibilitet slik at betingelsene kan tilpasses ulike partnere og samarbeidsformer. Fredskorpset vil således fortsatt være et viktig instrument i utviklingssamarbeidet og bygge på de samme mål og prinsipper som øvrig norsk innsats for utvikling i sør.

Utenriksdepartementet er i ferd med å foreta en inngående vurdering av organisasjonsspørsmålet og ser bl.a. på om det kan være hensiktsmessig å opprette et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter.

Utgifter til planlegging og forberedelse av omleggingen vil bli belastet kap. 158 Utredning, forskning, evaluering og kvalitetssikring.

NORADs utgifter til Fredskorpset viser seg å bli høyere enn forutsatt i nedbyggingsperioden. De økte utgiftene, beregnet til 7 mill. kroner for 1999, foreslås belastet kap. 150 Bistand til prioriterte land og regioner post 70 Bistand til Afrika.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til departementet sitt opplegg for utgiftsføring m.m.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at ordningen med tvungne bidrag til statlig u-hjelp gjennom beskatningen bidrar til å svekke den enkeltes ansvarsfølelse og giverglede. Disse medlemmer ser den lave levestandaren i disse landene først og fremst som et resultat av landenes interne organisasjonsforhold og politiske system. Disse medlemmer mener at produksjonsevne og innsatsviljen hos et folk forsvinner når folket undertrykkes av totalitære styringssystemer,

Disse medlemmer mener at den statlige u-hjelpen bør avvikles.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til utenrikskomiteens behandling av utviklings- og menneskerettighetsministerens redegjørelse 6. mai 1999, og til at utenrikskomiteen vil behandle den planlagte omleggingen av Fredskorpset i den forbindelse.

3.7 Kap. 159 Tilskot til ymse hjelpetiltak

Post 70 Tilskot, kan overførast

Samandrag

Til dekning av økte utgifter til nye MR-stillinger og internasjonalt symposium om globalisering, jf. omtale under kap. 140 post 01 Driftsutgifter ovenfor, foreslås bevilgningen under kap. 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak post 70 Tilskudd, redusert med til sammen 8 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 159 post 70 med i alt kr 8 000 000.

3.8 Kap. 166 Gjeldslettetiltak

Post 70 Tilskot til gjeldslettetiltak, kan overførast

Samandrag

Regjeringen foreslår en reduksjon i bevilgningen til gjeldslettetiltak på 75 mill. kroner. En slik reduksjon er mulig ettersom det i 1998 var store ekstraordinære utbetalinger til landene som var berørt av Mitch-katastrofen. Bevilgningen til HIPC-ordningen for gjeldslette til de fattigste og mest gjeldstyngede land vil for 1999 bli opprettholdt på minst samme nivå som i 1998. I 1998 ble bl.a. 120 mill. kroner av bevilgningen gitt som støtte i forbindelse med Mitch-katastrofen. Oppfølgingen av Gjeldsplan mot år 2000 vil ikke bli berørt av endringen.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemet frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 166 post 70 med kr 75 000 000.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at de menneskelige lidelsene knyttet til ødeleggelsene etter Mitch-katastrofen fortsetter og vil fortsette i lang tid. Utbetalingene på 120 mill. kroner som ble gitt som støtte i forbindelse med katastrofen i 1998, er derfor ikke et argument for å redusere bevilgningene i år, og dette medlem går derfor imot Regjeringas forslag om en reduksjon av kap. 166 post 70 med 75 mill. kroner.

3.9 Kap. 191 Menneskerettar, humanitær bistand og flyktningtiltak

Post 70 Tilskot til menneskerettar, humanitær bistand og flyktningtiltak, kan overførast

Samandrag

Bevilgningen under kap. 191 Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningtiltak post 70 Tilskudd til menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningtiltak, kan overføres, foreslås redusert med 45 mill. kroner. Reduksjonen må ses i sammenheng med økningen under kap. 192 Fred, forsoning og demokrati.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemet frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 191 post 70 med kr 45 000 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser behovet for økonomisk hjelp i kampen for menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningtiltak som stadig økende. Disse medlemmer vil henvise til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 1999, der det ble påplusset 300 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at flyktningesituasjonen i Jugoslavia er katastrofal, med mer enn 3 mill. mennesker fra tidligere Jugoslavia på flukt i eget hjemland eller andre land, enten i regionen eller andre steder. Dette medlem peker likevel på at situasjonen for flyktninger er problematisk også andre steder i verden, som i Palestina, og også de trenger hjelp til sikring av menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak. Av den grunn går dette medlem imot Regjeringens forslag om en reduksjon av kap. 191 post 70 med 45 mill. kroner.