19.1 Andre løyvingsforslag

19.1.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at bortfall av andre inntektskilder og den relativt begrensede offentlige støtte på 5 mill. kroner har gjort at Europaprogrammet står i fare for å måtte nedlegge sin virksomhet. Flertallet viser til at en tilleggsbevilgning på 2,5 mill. kroner er et minimum av hva som skal til for å opprettholde virksomheten i 1999.

Flertallet fremmer følgende forslag:

19.1.2 Kap. 115 Presse-, kultur- og informasjonsformål

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til eit stramt finanspolitisk opplegg, mellom anna for å få renta ned, gjere framlegg om å redusere kap. 115 post 70 med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at sentrumspartiene fremmer forslag til justeringer av regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer at Fremskrittspartiets og Høyres krav om bevilgninger til forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser til å videreføre finansieringen av innsatsstyrt finansiering av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen høsten 1998 innfris.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av dette kapittel. Disse medlemmer viser for øvrig til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett først og fremst skal inneholde helt nødvendige justeringer av det vedtatte budsjett.

19.1.3 Kap. 141 Direktoratet for utviklingshjelp (NORAD)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

19.1.4 Kap. 150 Bistand til prioriterte land og regioner

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en mer resultatorientert bistandspolitikk der vekten legges på kvalitet og grad av måloppnåelse fremfor størrelsen på bevilgningene i prosent av BNI. Disse medlemmer mener det gjennom en effektivisering og målretting av bistandspolitikken kan oppnås minst like gode resultater med mindre bruk av ressurser. For å følge opp og kontrollere bruken av bistandsmidlene på en bedre måte, er det også nødvendig med en større grad av konsentrasjon av Norges bistandsengasjement. Disse medlemmer viser også til at en viktig del av bistandspolitikken er å åpne for handel med de minst utviklete landene, og viser i denne sammenheng blant annet til forslag fra disse medlemmer vedrørende dette i Budsjett-innst. S. II (1998-99). Det vises også til behovet for en bedre balanse i budsjettet utfra generasjonsmessige hensyn.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

19.1.5 Kap. 154 Opplysningsarbeid, organisasjonsliv og mellomfolkelig samarbeid

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under 19.1.4, og fremmer følgende forslag:

19.1.6 Kap. 155 Miljø og naturressursforvaltning

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under avsnitt 19.1.4 og fremmer følgende forslag:

19.1.7 Kap. 161 Generelle bidrag – FN-organisasjoner

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under avsnitt 19.1.4 og fremmer følgende forslag:

19.1.8 Kap. 164 Generelle bidrag - og andre organisasjoner

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under avsnitt 19.1.4 og fremmer følgende forslag:

19.1.9 Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 3221)

Investering i IT-utstyr

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår 10mill. kroner til investeringer i utstyr innen IT i grunnskolen. Dette må ses i sammenheng med en samlet plan for IT i grunnskolen.

Pc-tettheten i grunnskolen er svært dårlig. På barnetrinnet er det 22 elever pr. pc, mens det på ungdomstrinnet er 16 elever pr. pc. Dette medlem vil derfor foreslå en bevilgning over kap. 221 ny post 41 med 10 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 63 Skolefritidsording

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil framheve at skolefritidsordningen er et viktig tilbud for de yngste skolebarna, og at den derfor må videreutvikles som en integrert del av skolens totale virksomhet. Disse medlemmer viser til våre tidligere forslag om pedagogisk ledelse av skolefritidsordningen. Disse medlemmer foreslå en økning i tilskuddet til skolefritidsordninger med 56mill. kroner. Støttesatsene for 2.halvår kommer dermed opp på nivået slik dette var høsten 1998.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

19.1.10 Kap. 228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen

Komiteens medlemmer fra Høyre minner om at Høyre lenge har etterlyst en forpliktende opptrappingsplan for etterutdannelse for lærere både i grunnskolen og i videregående opplæring. For å styrke innsatsen på dette viktige område vil disse medlemmer ta opp forslag om å styrke bevilgningen til etterutdannelse for lærere med 40mill. kroner, fordelt likt på grunnskolen og videregående opplæring.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

19.1.11 Kap. 229 Andre formål i grunnskolen

Utviklingstiltak på grunnskolens ungdomstrinn

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å sette av 25mill. kroner til utviklingstiltak på grunnskolens ungdomstrinn. Pengene skal tildeles skoler som ønsker å iverksette ulike forsøk med alternativ organisering av undervisningen og skoledagen. Forsøkene må omfatte den praktiske organisering som skoledagens lengde og inndeling i timer og økter med ulike fag og pedagogiske alternativer der praktiske arbeidsmåter inngår som arbeidsform også i de tradisjonelle teoretiske fag.

Dette medlem vil derfor foreslå en bevilling over kap. 229 ny post 61 med 25mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

Etter- og videreutdanningsmidler innen IT for lærere i grunnskolen

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår 10mill. kroner til etter-og videreutdanningsmidler innen IT for lærere i grunnskolen. Dette må ses i sammenheng med en samlet plan for IT i grunnskolen. For å øke bruken av IT i grunnskolen er det et svært viktig tiltak å gjøre lærerne kompetente i dette for å utnytte læreplanverket bedre når det gjelder denne delen.

Dette medlem vil derfor foreslå en bevilgning over kap. 229 ny post 63 med 10mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

19.1.12 Kap. 232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 3232)

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og TverrpolitiskFolkevalgte foreslår at stimuleringstilskudd øremerket fylkeskommunen til kjøp av skoleplasser for elever som ønsker å ta videregående opplæring ved tekniske fagskoler. økes med 1mill. kroner.

Disse medlemmer vil derfor foreslå økt bevilling over kap. 232 post 60 med 1mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

19.1.13 Kap. 234 Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger

Post 70

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det er viktig å opprettholde et kontinuerlig arbeide for å oppmuntre bedriftene til å ta inn lærlinger. Disse medlemmer mener fortsatt at en fjerning av arbeidsgiveravgiften for lærlinger vil være et egnet virkemiddel for å stimulere bedriftene, og fremmer derfor forslag om at denne avgiften fjernes fra årsskiftet 1999/2000:

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2000 fremme forslag om at det ikke skal betales arbeidsgiveravgift for lærlinger."

Disse medlemmer fremmer også følgende forslag om å øke post 70 lærlingetilskudd med 20mill. kroner, i påvente av at arbeidsgiveravgiften fjernes:

19.1.14 Kap. 238 Kvalitetsutvikling i videregående opplæring

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin merknad om etterutdannelse for lærere under kap. 228, og fremmer følgende forslag:

19.1.15 Kap. 239 Andre formål i videregående opplæring

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser at etter at lovfestet rett til treårig videregående opplæring er innført for all ungdom mellom 16 og 19 år, blir den videregående skolen mer og mer en skole for alle. Den bør være gratis, og disse medlemmer ønsker derfor å etablere en utlånsordning for skolebøker knyttet til den enkelte videregående skole. Som en start på dette foreslår disse medlemmer 50mill. kroner som første del av en opptrappingsplan.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

19.1.16 Kap. 251 Voksenopplæring i studieforbundene

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

19.1.17 Kap. 253 Folkehøgskoler

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil prioritere de offentlige utdanningsinstitusjonene, og foreslår på bakgrunn av dette å redusere bevilgningen til folkehøgskolene med 15 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

19.1.18 Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281)

Post 01 Driftsutgifter

Standpunkttabell, avsnitt 19.1, kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler post 01 Driftsutgifter

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

01.1 Informasjonsteknologi integrert i andre utdanninger

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at det blir stadig større etterspørsel etter kompetanse innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Disse medlemmer vil særlig legge vekt på det økende behovet for IT som integrert del i andre utdanninger. Disse medlemmer vil derfor foreslå 25mill. kroner til flere studieplasser innenfor disse områdene. Disse medlemmer vil særlig prioritere utdanningsinstitusjoner med spesiell kompetanse på høyere utdanning innen IT.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

01.2 Desentralisert utdanning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, ønsker å satse på kompetanse og kunnskap i distriktene for slik å sikre bosettingen. Flertallet har sett at erfaringene med desentralisert utdanning er meget gode. De har ofte stor søkning, og de som gjennomfører den blir i stor grad værende i sitt distrikt. Disse medlemmer ser at en desentralisert utdanning er positivt også for familier, fordi utdanningen kan tas på hjemstedet. Flertallet foreslår derfor å bevilge 10mill. kroner til dette formål.

Flertallet fremmer følgende forslag.

01.3 Teknisk utstyr og omstilling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, henviser til at det er bred enighet om at det er viktig å få til omstilling innenfor universitets- og høyskolesektoren. Fra universitetshold er det understreket at en forutsetning for å få dette til er at universitetene tilføres ekstra midler. Samtidig er det fra forskningsmiljøene understreket at det er stort behov for å styrke bevilgningen til vitenskapelig utstyr. Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen over post 01 med 35mill. kroner, øremerket til omstillingstiltak og vitenskapelig utstyr.

Flertallet fremmer følgende forslag:

Tilråding fra komiteen under kap. 281 post 01.

Komiteen viser til at et flertall i komiteen støtter økning av bevilgningen under kap. 281.01 med 45mill. kroner, jf. post 01.2 og 01.3 foran.

Komiteen fører etter dette følgende forslag til komiteens tilråding under avsnitt 21:

19.1.19 Kap. 282 Privat høgskoleutdanning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å prioritere de offentlige utdanningsinstitusjonene framfor de private, og foreslår å redusere tilskuddet til privat høgskoleutdanning med 15 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er grunnlag for å gjøre dette, og vil peke på at det er ledig kapasitet innenfor statlige høgskoler og universiteter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke den offentlige høgskoleutdanningen for å understreke lik rett til utdanning.

Disse medlemmer vil derfor redusere kap. 282 med 15mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

19.1.20 Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

19.1.21 Kap. 291 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter

Studentboliger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, ser at ungdom er en gruppe som er spesielt utsatt på boligmarkedet, og mangelen på studentboliger er prekær på mange utdanningssteder. Regjeringens budsjettforslag innebærer at en ikke en gang når målet om bygging av 600 nye boenheter i 1999.

Flertallet vil derfor arbeide for å sette igang et nasjonalt prosjekt for utleieboliger og studentboliger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for økt satsing på dette området, også som virkemiddel til å holde sysselsettingen i byggebransjen oppe.

Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke bevilgningen til studentboliger med 30mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet peker her spesielt på ledig byggekapasitet samt behov for studentboliger i Stord og Haugesund.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

19.1.22 Kap. 320 Allmenne kulturformål

Post 50 Norsk kulturfond

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke egenarten til de profesjonelle frie sceniske gruppene. Gjennom nyskapende og eksperimenterende sceneuttrykk og dans, er disse gruppene viktige supplement til og samarbeidspartnere for kulturinstitusjonene. Mange av forestillingene spilles på turne og for barn og unge. Dette medlem er kjent med at mange søknader er blitt avslått også i 1999.

Dette medlem vil derfor øke bevilgningen over kap. 320 post 50 med 3mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på det viktige arbeidet på områdene flerkulturelle tiltak og kulturtiltak for barn og unge som utføres av Folkeakademienes Landsforbund og av medlemsorganisasjonene til Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner.

Dette medlem vil derfor øke bevilgningen over kap. 320 post 78 med 1mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

19.1.23 Kap. 323 Musikkformål

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at TrondheimSolistene representerer et spesielt tilbud for unge musikere som satser på en profesjonell karriere. Orkesteret har høgt kunstnerisk nivå, noe samarbeidet med fiolinisten Anne Sophie Mutter har vist. Flertallet mener at orkesteret må sikres økonomi slik at de videre planene for resten av 1999 kan realiseres.

Flertallet vil derfor øke bevilgningen til kap. 323 post 78 med 0,3mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

19.1.24 Kap. 324 Teater- og operaformål

Post 71 Region- og landsdelsinstitusjoner

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at Hordaland Teater har en spesiell stilling som nynorskteater med produksjoner for barn og unge. Hordaland Teater har gjennom flere år hatt mange produksjoner og mange tilskuere til tross for svært knappe rammer. Teateret kan ikke opprettholde drifta på et tilfredsstillende nåvå dersom det ikke tilføres mer midler i 1999. Dette medlem vil derfor øke bevilgningen over kap.324 post 71 med 0,25 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Grenland Teater i Telemark har støtte fra Norsk Kulturråd til tidsavgrensa prosjekt. Dette medlem viser til at Grenland Friteater etter mange års drift har vist sin eksistensberettigelse og må sikres forutsigbarhet og langsiktighet ved at teateret får støtte over Kulturdepartementets budsjett. Teateret trenger midler for høsten 1999 for at ikke drifta skal måtte gå på sparebluss. Dette medlem går derfor inn for å øke bevilgningen til kap. 324 post 78 med 0,8 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

19.1.25 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på den store betydningen Det flerspråklige bibliotek (DFB) har for at bibliotektjenester skal være tilgjengelige for språklige minoriteter. Tilgjengelighet og tilbud på bibliotektjenester spiller en viktig rolle for inkludering i det norske samfunnet. DFB er kompetansebibliotek for bl.a. folkebibliotekene. DFB har hatt en sterk økning i aktivitetsnivået, og med 6000 flyktninger fra Kosovo vil behovet øke i år. Dette medlem er kjent med at DFB har søkt om en engangsbevilgning for i år. Uten denne bevilgningen kan ikke driften opprettholdes uten at det går utover andre flyktningegrupper. Dette medlem vil derfor øke bevilgningen over kap. 326 post 78 med 0,8mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

19.1.26 Kap. 328 Museums- og arkivformål

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Vestnorsk Industristadmuseum i Tyssedal, Hordaland, har som oppgave å ta vare på det viktige kulturminnet Tyssedal kraftanlegg. Vestnorsk Industristadmuseum arbeider med innsamling og formidling av vår energi- og indistristadhistorie. Dette medlem er kjent med at driftsbudsjettet er svært utsatt, og at uten ekstra midler i 1999 vil museet stå i fare for å måtte gå til oppsigelser. Et verdifullt fagmiljø - i et område som er truet av fraflytting - står derfor i fare. Museet trenger ekstra midler til bevaring og formidling av det nasjonale kulturminnet, Tyssedal kraftanlegg. Dette medlem vil derfor øke bevilgningen til kap. 328 post 60 med 0,7mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk folkevalgte viser til sin merknad til St.prp. nr. 1 (1998-1999) angående den manglende balansen i bevilgningene til de ulike museene. Det vises til at Fiskeindustrimuseet ikke er tildelt status som nasjonalt anlegg. Dette medlem mener at en av de største næringene i landet og en av næringsgrenene som har lengst tradisjoner å vise til, bør få høyere anseelse. Dette medlem foreslår derfor at kap. 328 post 60 økes med 2 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

19.1.27 Kap. 335 Pressestøtte

Post 71 Produksjonstilbud

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte mener at pressestøtten er avgjørende for eksistensen til lokalavisene, nr. 2-avisene og de riksdekkende meningsbærende avisene. Disse medlemmer vil peke på at det er stor politisk enighet om målet om å sikre ytringsfriheten, demokratiet og et kulturlivet gjennom et mangfold av uavhengige medier med god geografisk spredning. Dette målet svekkes ved at Stortingsflertallet har skåret ned på pressestøtten to år på rad. Disse medlemmer mener at pressestøtten må økes. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen over kap. 335 post 71 med 25mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at uavhengige meningsbærende publikasjoner som sikrer et pressemangfold, får bevilgninger også over denne posten. Flere av disse sliter med økonomien. Dette gjelder bl.a. avisa Ny Tid. Dette medlem vil derfor øke bevilgningen over kap. 335 post 76 med 0,5mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

19.1.28 Kap. 435 Kriminalomsorg i frihet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til sine merknader under kap. 430.1. Flertallet foreslår å øke bevilgningen til kriminalomsorg i frihet med 2mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

19.1.29 Kap. 455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455)

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte foreslår at det bevilges 6mill. kroner i kap. 455 ny post 75. Etterlatte, eller andre på vegne av etterlatte, skal kunne søke støtte fra disse midlene til å fortsette søk etter at den offisielle redningsaksjonen er avslutta. Midlene brukes etter departementets avgjørelse.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

19.1.30 Kap. 462 Registerenheten i Brønnøysund (jf. kap. 3410 og 3462)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at manglende bevilgninger til Brønnøysundregistrene er i ferd med å føre til at saksbehandlingstiden øker kraftig. Ikke minst er dette uheldig i forhold til næringslivet. Flertallet mener derfor det er nødvendig å øke bevilgningene til Brønnøysundregistrene for å motvirke lengre saksbehandlingstid. Samtidig vises det til beregninger som Brønnsøysundregistrene selv har foretatt, som viser at en merbevilgning som flertallet foreslår vil innebære betydelig økte gebyrinntekter fra saker som ellers ikke vil bli behandlet i år. Som et anslag på disse merinntektene har flertallet lagt til grunn samme inntektsøkning som merbevilgningen, selv om Brønnøysundregistrene selv mener inntektene vil bli langt høyere.

Flertallet fremmer følgende forslag:

a.

b.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.

Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige justeringer i årets budsjett.

19.1.31 Kap. 474 Konfliktråd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å styrke og utvide ordningen med konfliktråd. Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av satsing på skolemekling, og at også skoler innen videregående opplæring som ønsker det, får tilbud om hjelp til å starte opp med slik mekling. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen under kap. 474.1 med 1mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

19.1.32 Kap. 530 Arbeidstilsynet (jf. kap. 3530)

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til eit stramt finanspolitisk opplegg, mellom anna for å få renta ned, gjere framlegg om å redusere kap. 530 Arbeidstilsynet post 01 Driftsutgifter med 5mill. kroner.

Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at sentrumspartiene fremmer forslag til justeringer av regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer at Fremskrittspartiets og Høyres krav om bevilgninger til forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser til å videreføre finansieringen av innsatsstyrt finansiering av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen høsten 1998 innfris.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av dette kapittel.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

19.1.33 Kap. 531 Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 3531)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

19.1.34 Kap. 535 Arbeidsforskningsinstituttet (jf. kap. 3535)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag.

19.1.35 Kap. 537 Produkt- og Elektrisitetstilsynet (jf. kap. 3537)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

19.1.36 Kap. 540 Sametinget (jf. kap. 3540)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

19.1.37 Kap. 550 Lokal næringsutvikling

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under avsnitt 7.13 og fremmer følgende forslag:

19.1.38 Kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Innst. O. nr. 95 (1998-99), jf. Ot.prp. nr. 73 (1998-99) om selvfinansierende fraktutjevningsordning for drivstoff og sitt forslag om eit sjølvfinansierande system for fraktutjevning som ikkje fekk fleirtal. Desse medlemene vil som ei subsidiær løysing støtte forslaget om vidareføring av den eksisterande ordninga, og til finansiering av dette pristilskot vil desse medlemene foreslå å sette ned løyvingane til regional næringsutvikling med 46 mill. kroner.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, gjer følgjande framlegg:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.

Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige justeringer i årets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under avsnitt 7.13 og fremmer følgende forslag:

Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra flertallet.

19.1.39 Kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til avsnitt under pkt. 7.13 og fremmer følgende forslag:

19.1.40 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under avsnitt 7.6 foran og fremmer følgende forslag:

Post 66 (Ny)

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at det hvert år har vært kuttet sjablonmessig i tilskudd til kollektivtrafikk i fylkeskommunene med begrunnelse i et antatt innsparingspotensial ved bruk av anbud. Sosialistisk Venstreparti har vært imot slike kutt og har ønsket å styrke kollektivtrafikken.

Dette medlem viser til en rapport fra TØI som dokumenterer at kollektivtransporten i Norge har svært lite offentlig tilskudd og at norske byer er blant de byer i Europa som får minst. De siste ti år er tilskuddet kuttet med 600mill. kroner. Dette gir dyrere og dårligere tilbud. Det er behov for å styrke denne posten for å stoppe den negative trenden. Det vil være riktig miljø-, helse-, trafikksikkerhets- og transportpolitikk.

Dette medlem vil derfor tilbakeføre trekket for 1999 og viser til forslag under avsnitt 19.1 om å øke kap. 572 ny post 66 med 54mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

19.1.41 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Post 75

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til stortingsbehandlingen av St.meld. nr. 49 (1998-99) Bolig for unge og vanske­ligstilte som ble behandlet våren 1999. Meldingen beskrev en situasjon der det var stor mangel på utleieboliger for mennesker med dårlig råd. Flertallet forpliktet seg på å øke satsingen på bygging av studentboliger og rimelig utleieboliger.

Dette medlem vil vise til at situasjonen på boligmarkedet er forverret siden Stortinget behandlet meldingen. Boligprisene har fortsatt å øke, renten har bare sunket noe og det er ingen økning i boligbyggingen. Økningen i antall flyktninger fører også til økt etterspørsel og bevilgningene som skulle ta høyde for dette, er ikke tilstrekkelig.

Dette medlem mener det er viktig å komme i gang med økt bygging av studentboliger og bygging av allmennyttige utleieboliger. I budsjettet for 2000, må det både legges inn et løft for bygging av studentboliger og gis rom for bygging av minst 3000 utleieboliger med tilskudd utover dagens nivå. Regjeringspartiene og Arbeiderpartiet må utfordres til å bidra med minst 1 mrd. kroner til økt boligbygging.

Dette medlem foreslår derfor en økning i forhold til Regjeringens forslag av kap. 581 post 75 med 100 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til forslag om 30 mill. kroner i økt bevilgning til studentboliger under kap. 291 post 75.

Post 78

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

19.1.42 Kap. 610 Rusmiddeldirektoratet (jf. kap. 3610)

Post 01

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er av stor viktighet at det forebyggende arbeid i regi av Rusmiddeldirektoratet styrkes. I forbindelse med behandling av St.meld. nr. 16 (1996-97) ble det flere ganger presisert fra et flertall i Stortinget viktigheten av å drive holdningsskapende arbeid. Det er et dårlig signal når Regjeringen i første mulige budsjettbehandling reduserte stønaden til holdningskampanjer.

Dette medlem foreslår en økning i kap. 610 med 250000 kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 60

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.

Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige justeringer i årets budsjett.

19.1.43 Kap. 614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.

Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige justeringer i årets budsjett.

Post 70

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget våren 1997 behandlet narkotikameldinga. Her ble det presisert viktigheten av å styrke det rusforebyggende arbeidet som drives av ungdom selv. Sosialistisk Venstreparti mener der er viktig å bidra til at slike organisasjoner får et reellt løft med muligheter til å drive et mer utbredt arbeid. Ungdom når bedre frem til ungdom selv enn skremselspropaganda i form av filmfremvisninger med sprøytenarkomane som setter overdoser.

Dette medlem mener i tillegg at det er viktig å gi unge voksne, som allerede har rusproblemer, en mulighet til å rehabiliteres etter opphold i institusjon/kollektiv. Det må derfor settes inn midler som prioriteres ettervern, og som gir tidligere rusmisbrukere mulighet til å få boligtilbud, jobb-/skoletilbud og annen bistand som må foreligge som del av dette ettervernet.

Dette medlem vil minne om at et enstemmig Stortinget i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 16 (1996-97) påpekte at det i velferdssamfunnet Norge må være en klar målsetning å hjelpe misbrukere tilbake til en verdig livssituasjon. En rekke ledd i behandlingstilbudet må bli bedre. Det må være nok behandlingsplasser til alle som ønsker det, og ettervernet må styrkes.

Dette medlem foreslår en økning i kap. 614 post 70 med kr18500000 i forhold til tidligere bevilget beløp under posten.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

19.1.44 Kap. 704 Giftinformasjonssentralen

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.

Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige justeringer i årets budsjett.

19.1.45 Kap. 711 Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 3711)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.

Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige justeringer i årets budsjett.

19.1.46 Kap. 712 Statens helseundersøkelser

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.

Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige justeringer i årets budsjett.

19.1.47 Kap. 713 Statens ernæringsråd (jf. kap. 3713)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.

Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige justeringer i årets budsjett.

19.1.48 Kap. 714 Statens tobakkskaderåd (jf. kap. 3714)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.

Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige justeringer i årets budsjett.

19.1.49 Kap. 800 Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

19.1.50 Kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

19.1.51 Kap. 844 Kontantstøtte

Komitens medlemmer fra Arbeiderpartiet går inn for at kontantstøtten avvikles fra 1.august 1999. Disse medlemmer mener at man har innført et helt nytt prinsipp ved å betale ut penger for at man ikke skal benytte et offentlig velferdsgode.

Disse medlemmer ser med bekymring på den manglende satsingen på barnehager. På grunn av Regjeringens prioriteringer i den økonomiske politikken har barnehageutbyggingen stoppet helt opp, og målet om at alle som ønsker det skal ha et tilbud innen 2000 kan dermed ikke nås. Disse medlemmer vil understreke at barnehagene er det beste og tryggeste omsorgstilbudet barn kan få når foreldrene er i arbeid. Disse medlemmer vil derfor legge inn 5000 barnehageplasser i Revidert nasjonalbudsjett for 1999, og i tillegg legge inn stimuleringstilskudd på 10000 kroner pr. plass. Disse medlemmer ser viktigheten i at flest mulig av innvandrerbarn i barnehagealder får muligheten til å delta i barnehageprosjektet i Gamle Oslo. Disse medlemmer legger derfor inn ekstra midler for å utvide tilbudet til også å gjelde 4-åringene. Som er oppfølging av dette prosjektet vil disse medlemmer sette ned et forskningsprosjekt der barnehage og skole skal se på virkningene av denne form for tilbud til innvandrerbarn.

Disse medlemmer viser til kap. 844 Kontantstøtten post 70, og går inn for å redusere bevilgningen med 900mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil legge om forvaltningen av kontantstøttemodellen til en ren trygdemodell for å unngå et unødvendig byråkratisk system for administrasjon av ordningen. Dette vil gi en besparelse på om lag 30mill. kroner i administrasjonsutgifter for 2. halvår 1999.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kontantstøtteordningen ikke gir foreldre større valgfrihet til å være hjemme med egne barn, men belønner alle de som ikke velger en barnehageplass med kontantstøtte. Det betyr at fulltidsarbeidende foreldre som velger andre barnepassordninger enn barnehage vil motta full kontantstøtte, mens foreldre som velger barnehageplass først vil miste kontantstøtten - og deretter må ut med oppholdsbetaling i barnehagen.

Dette medlem konstaterer at kontantstøtten gjør det mye dyrere for den enkelte familie å bruke barnehage enn å bruke dagmamma/praktikant.

Dette medlem viser ellers til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst. S. nr. 2 (1998-99).

Dette medlem ønsker å avvikle kontantstøtten fra 1.august 1999, og bruke midlene på andre ordninger som reelt sett bidrar til å gi foreldre større valgfrihet.

Dette medlem fremmer forslag om at kap. 844 reduseres med 900000000 kroner.

19.1.52 Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.

Standpunkttabell, avsnitt 19.1.50 kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.

– nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Post 70.1 Styrking

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v. post 70 Tilskudd, og vil øke posten med 2,4mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Post 70.2 Inndekning

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

Post 70.3 Forsøksordning

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på viktigheten av å støtte ordninger som bidrar til fleksibel arbeidstid og arbeidsdeling. I denne sammenheng mener dette medlem at det er viktig å sette i gang utvidede forsøk med 6-timersdag, særlig i offentlig sektor. En rekke av de kvinnene som deltok i forsøksordningen foretatt av Oslo kommune var meget positive til konsekvensene av ordningen.

Dette medlem vil også påpeke viktigheten av å jobbe for likelønnsordninger, slik at ikke kvinner også i fremtiden er overrepresentert i lavtlønnsyrker. Det må arbeides videre for å integrere likelønnsordningen i likestillingsarbeidet.

Dette medlem foreslår en økning på 13mill. kroner til bruk til forsøksordninger.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 70.4 Landsforening for Lesbisk og Homofil fri-gjøring

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til den nylig fremlagte NOVA-rapporten om homofiles livssituasjon.

I denne sammenheng understrekes behovet for at samfunnet får økt kunnskap og informasjon. Disse medlemmer foreslår en økt bevilgning til LLH med kr200000 til informasjonsarbeid.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at det arbeidet Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring gjør, er av så stor viktighet at det bør gis en tildeling på 825000 kroner i 1999. Dette vil bety en påplussing på 400000 kroner i forhold til 1998. Støtten har blitt kraftig redusert de siste årene på tross av at organisasjonen driver et viktig opplysningsarbeid, og som eneste organisasjon i landet skal ivareta interessene til alle lesbiske og homofile. Forskningsstiftelsen NOVAs rapport om lesbiske og homofiles levekår og livskvalitet som kom i februar 1999 viser at det er stort behov for økt satsing i forhold til denne gruppen. Det ligger store oppgaver som også organisasjonen må ha tilstrekkelige midler til å gripe fatt i.

Dette medlem foreslår en økning på 400000 kroner til LLHs arbeid.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

Dette medlem vil subsidiært stemme for forslaget fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre under post 70.4.

Komiteens tilråding under kap. 846 post 70:

Komiteen viser til de fremsatte forslag foran under post 70, og til at et flertall i komiteen under post 70.4 støtter økt bevilgning med kr 200000.

Komiteen fører etter dette følgende forslag til komiteens tilråding under kap. 21:

19.1.53 Kap. 847 Kompetansesenter for likestilling

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til kap. 847 Kompetansesenteret for likestilling post 50 Basisbevilgning, og vil øke posten med 2,0mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

19.1.54 Kap. 848 Likestillingsombudet

Post 01

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til kap. 848 Likestillingsombudet post 01, og vil øke posten med 0,5mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

19.1.55 Kap. 852 Adopsjonstøtte

Post 70

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til sine prioriteringer i Innst. S. nr. 2 (1998-99) herunder kap. 852 post 70 Adopsjonstøtte, og vil redusere posten med 1,125mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

19.1.56 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Post 01 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra SosialistiskVenstreparti vil påpeke viktigheten av satsing på styrking av barnevernet. Det er nå et behov for å se på slik styrking både ressurs- og personellmessig. Barnevernet rapporterer nå om manglende ressurser og stort behov for ytterligere styrking av det helhetlige arbeid barnevernet driver. Dette medlem mener at arbeidet må drives på forebyggingsiden og i forhold til barn og unge som allerede har problemer. Barnevernet sliter mange steder med store problemer, og dette har blitt synliggjort i flere medieoppslag i løpet av det siste året.

Dette medlem vil også påpeke at det i dag gis manglende faglig oppfølging til de som arbeider i barnevernet, samtidig som det betydelige behov for kompetanseheving innen barnevernet ikke blir prioritert.

Dette medlem foreslår en økning av kap. 854 med 15000000 kroner.

Post 63

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet post 63 Særskilte tiltak, og vil øke posten med 10,0mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Post 71 Forskning, utvikling og opplysningsarbeid

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet post 71 Forskning, utvikling og opplysningsarbeid, og vil øke posten med 2,0mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

19.1.57 Kap. 856 Barnehager

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til kap. 856 Barnehager post 64 Prøveprosjektet Oslo indre øst, og går inn for å utvide prøveprosjektet i Gamle Oslo til også å omfatte 4-åringene. Disse medlemmene går inn for å øke posten med 12,5mill. kroner.

Disse medlemmer viser til kap. 856 Barnehager post NY Forskning fremmedspråklige barn, og går inn for å øke posten med 1,125mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår dessuten bevilgning med kr 50000000 under ny post 71.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

19.1.58 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

Post 70, post 71 og post 72

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til kap. 857 Barne- og ungdomstiltak post 70 Barne- og Ungdomsorganisasjonene, og går inn for å øke posten med 2,0mill. kroner

Disse medlemmer viser videre til kap. 857 Barne- og ungdomstiltak post 71 Forskning, og går inn for å øke posten med 1,0mill. kroner.

Disse medlemmer viser dessuten til kap. 857 Barne- og ungdomstiltak post 72 Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljø, og går inn for å øke posten med 1,5mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Post 73

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til kap. 857 Barne- og ungdomstiltak post 73 Ungdomstiltak i større bysamfunn, og går inn for å øke posten med 4,0mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at det nå gjøres en kraftig innsats for å stanse utviklingen i forhold til ungdom og vold i de større byene.

I tillegg til å få bukt med dem som faktisk utøver vold må man også stoppe enhver rekruttering til voldelige miljøer, og gi barn og unge ordentlige tilbud i fritiden. Det må lages alternativer som er mer spennende enn å oppholde seg i sentrum, og dette gjøres ved å lytte til barn og unge selv og deres ønsker, samt å være villig til å bevilge midler til disse tilbudene. En kraftinnsats på dette området nå vil gi store og positive konsekvenser fremover og vi viser at vi er villige til å ta problemene på alvor.

Dette medlem ser på det som alvorlig at man har kuttet i tilskuddet til ungdomstiltak i større bysamfunn. Vi må ikke komme til et punkt hvor det arbeidet som prioriteres i forhold til barn og unge er det som kan kalles forebyggende. Barn og unge må gis mulighet til deltagelse og medbestemmelse gjennom aktiviteter i et rikt organisasjonsliv og på den måten også kunne utvikle og utfolde seg i barne- og ungdomstiden. Fritidsaktiviteter og kultur er avgjørende for barns og unges livskvalitet, og Sosialistisk Venstreparti har ønsket å satse på midler til denne sektoren.

Dette medlem foreslår en økning i kap. 857 post 73 med 9000000 kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 74

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til kap. 857 Barne- og ungdomstiltak post 74 Ungdomssatsing i distriktene, og går inn for å øke posten med 1,6mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under avsnitt 7.13 og fremmer følgende forslag:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det også er viktig å satse på tiltak for barn og unge i distriktene, og at det også her er viktig å skape gode fritids- og kulturaktiviteter.

Dette medlem foreslår en økning i kap. 857 post 74 med 2000000 kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 77 (Ny) Alternativ til vold

Komiteens medlemmene fra Arbeiderpartiet viser til kap. 857 Barne- og ungdomstiltak post 77 Alternativ til Vold, og går inn for å øke posten med 1,0mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

19.1.59 Kap. 860 Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

19.1.60 Kap. 910 Statens veiledningskontor for ­oppfinnere

Komiteens medlemmer fra Høyre mener dette er målrettet ordning som kan bidra til å realisere nye ideer og fremme nyetableringer i næringslivet. Disse medlemmer viser til at idé- og kommersialiseringsfasene ofte er de mest kritiske fasene for et utviklingsprosjekt og en bedriftsetablering. Den enkelte gründers utholdenhet og private økonomi er i mange tilfeller avgjørende for om gode prosjekter kommer så langt at de kan presenteres for potensielle investorer og finansinstitusjoner. For å bidra til å realisere gode prosjekter foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen på post 70 med 2,2 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

19.1.61 Kap. 920 Norges forskningsråd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknader under kap. 1021.45. Disse medlemmer er uenig i å redusere kap. 920.50 for å finansiere forprosjektering av forskningsfartøyet G.O. Sars. På denne bakgrunn går disse medlemmer imot Regjeringens foreslåtte kutt på dette kapitlet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

19.1.62 Kap. 941 Sjøfartsdirektoratet med skips-­kontrollen (jf. kap. 3941)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

19.1.63 Kap. 1000 Fiskeridepartementet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til at det for inneværende år er bevilget 1,5mill. kroner til kontrolltiltak på blåskjell. Midlene er fordelt med 1mill. kroner til Fiskeridirektoratet og 0,5mill. kroner til Veterinærhøyskolen. Flertallet mener dette ikke er tilstrekkelig for at Veterinærhøyskolen kan holde oppe et kontrollverk med kapasitet til å håndtere den skjellmengde som nå kommer til kontroll, og til å utvikle nødvendige nye testmetoder. På denne bakgrunn vil flertallet øke bevilgningen på kap. 1000 post 70 med 1mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

19.1.64 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Post 73

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at kompetanseheving og rekruttering av kvinner til fiskerinæringen best kan oppnås innenfor det ordinære utdanningstilbudet og virkemiddelapparatet til SND.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Post 75 (Ny)

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte foreslår at det bevilges 5mill. kroner i kap. 1050 ny post 75 til drift av velferdsstasjonen for fiskere og sjøfolk. Velferdstjenesten finansieres i dag over Fiskeriavtalen og driften administreres av Norges Fiskarlag. Stasjonene er i stor grad privateide av Indre Sjømannsmisjon. Tjenesten har i de senere år fått lavere prioritet, en del stasjoner er nedlagte og brukerne har fått et dårligere tilbud.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

19.1.65 Kap. 1060 Kystadministrasjon (jf. kap. 4060)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

19.1.66 Kap. 1064 Havnetjenesten

Post 30

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer følgende forslag:

Post 60

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til at næringskomiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, under behandlingen av økt støttesatser til verftene, Innst. S. nr. 115 (1998-99), ba Regjeringen vurdere ytterligere tiltak for å styrke aktiviteten, og dermed hindre store sysselsettingsproblemer i verftsindustrien:

"Flertallet viser til et stort oppdemmet behov for fornyelse i fiskeflåten, der gjennomsnittsalderen er over 20 år. Regjeringen bes vurdere tiltak som kan stimulere til økt fornyelsestakt i fiskeflåten. Som eksempel kan nevnes økte midler til kontraheringstilskudd."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til ovennevnte og til at kysten har behov for gode fiskerihavner. Langs hele kysten er det i dag et etterslep når det gjelder opprustning av disse. Flertallet foreslår derfor å bevilge 20 mill. kroner til økte fiskerihavninvesteringer.

Flertallet fremmer følgende forslag:

19.1.67 Kap. 1070 Elektroniske navigasjonshjelpe-­midler (jf. kap. 4070)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Loran-C-stasjonen i Bø i Vesterålen over år er utviklet til et betydelig kompetansesenter innenfor et område der Norge de senere år har investert ca. 200mill. kroner. Stasjonens funksjon som kontrollsenter har tilført miljøet en betydelig erfaringskompetanse, og Bø er dermed blitt det viktigste senteret for slik kompetanse i Norge og Europa. Flertallet viser til at Loran-C/Eurofix-systemet eksempelvis gir en dekning i Barentshavet som ikke er teknisk mulig med andre systemer. Derfor er det etter flertallets oppfatning nødvendig å finne en varig løsning for Loran-C-stasjonen i Bø, som kan sikre Norge aktiv deltakelse i det fremtidige europeiske navigasjonssamarbeidet.

For å sikre Loran-C-stasjonen i Bø må Forsvarets tele- og datatjeneste i 1999 bevilges midler til prosjektering av et kontroll- og opplæringssenter for Loran-C/Eurofix.

Flertallet fremmer følgende forslag:

19.1.68 Kap. 1100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100)

Post 01

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til behovet for innstramminger. Disse medlemmer fremmer forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1100 post 01 med 3mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Post 45

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til eit stramt finanspolitisk opplegg, mellom anna for å få renta ned, gjere framlegg om å redusere kap. 1100 Landbruksdepartementet post 45 med 2mill. kroner.

Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at sentrumspartiene fremmer forslag til justeringer av regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer at Fremskrittspartiets og Høyres krav om bevilgninger til forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser til å videreføre finansieringen av innsatsstyrt finansiering av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen høsten 1998 innfris.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av dette kapittel. Disse medlemmer viser for øvrig til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett først og fremst skal inneholde helt nødvendige justeringer av det vedtatte budsjett.

19.1.69 Kap. 1102 Fylkesmannens landbruksavdeling (jf. kap. 4102)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.

Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige justeringer i årets budsjett.

19.1.70 Kap. 1110 Statens landbrukstilsyn (jf. kap. 4110)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

19.1.71 Kap. 1142 Miljø- og næringstiltak i skogbruket

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at myndighetene fører en prisfastsettingspolitikk som gir en kunstig lav prissetting på landbrukseiendommer. Siden man ved eventuelt salg derfor får lite eller ingenting igjen for investert kapital, uteblir ofte investeringene i landbruket. I tillegg er bankvesenet tilbakeholdent med å finansiere prosjekter som ikke øker verdien på investeringsobjektet. Sammen med en fragmentert eiendomsstruktur er dette hovedårsaken til den manglende tilgangen på privat kapital til å gjennomføre miljø- og næringstiltak i skogbruket. Disse medlemmer viser til at en fjerning av beløpsgrensene i skogavgiftsordningen vil utløse betydelige investeringer i skogbruket.

Disse medlemmer viser samtidig til behovet for en stram finanspolitikk og fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.

Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige justeringer i årets budsjett.

19.1.72 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruks-avtalen m.m. (jf. kap. 4150)

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer forslag til endringer i jordbruksavtalen som bidrar til en styrking av de bruk der landbruksinntekten utgjør hoveddelen av familiens skattbare inntekt. En fortsatt strukturutvikling er nødvendig for å utnytte potensialet for mer effektiv drift og et lavere kostnadsnivå i næringen. Disse medlemmer foreslår derfor en gradvis omlegging av støtteordningene slik at støtten blir mer lik pr. produsert enhet, uavhengig av produksjonsvolum. En slik omlegging er spesielt aktuell innenfor grovfôrbaserte produksjonsområder som melk og sauekjøtt. For å bidra til strukturrasjonalisering foreslår disse medlemmer å heve bunnfradraget i støtteordningene til landbruket fra 5000 til 12000 kroner. Det vises videre til Høyres merknader ved behandlingen av årets jordbruksoppgjør.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

19.1.73 Kap. 1300 Samferdselsdepartementet (jf. kap. 4300)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre vil peke på økningen i trafikken på vår veier, og den økte ulykkesbelastningen.

Disse medlemmer mener det av den grunn er nødvendig med en intensivert holdningskampanje på våre veier for å redusere ulykkesantallet.

Disse medlemmer mener at prosjekter/holdningskampanjer er viktig som et ledd i forebygging av trafikkulykker på enkelte belastede strekninger som f.eks. E6 og E18.

Disse medlemmer viser også til aksjon Bilist 2000 som blir igangsatt i år som et viktig tiltak.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.

Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige justeringer i årets budsjett.

19.1.74 Kap. 1301 Forskning og utviking m.v.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

19.1.75 Kap. 1310 Flytransport

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, legger til grunn at Samferdselsdepartementet i samråd med Oppland fylkeskommune finner fram til en midlertidig løsning for rutebetjening for Fagernes lufthavn Leirin fra og med 1.august 1999 og til oppstart av ovennevnte FOT-anbud.

Flertallet vil derfor øke bevilgningen til kap. 1310 post 70 i 1999 med 3,2mill. kroner til dette formålet.

Flertallet fremmer følgende forslag:

Flertallet viser til samferdselskomiteens merknader i budsjettinnstillingen for 1999.

Flertallet viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 15 (1994-95) der Stortinget sluttet seg til at staten overtok 26 regionale flyplasser, herunder Fagernes lufthavn Leirin, ut fra en målsetting om å få et helhetlig system av flyruter og flyplasser. Flertallet understreket bl.a. i denne sammenheng at staten skulle ha hovedansvaret for å sikre et tilfredsstillende flytilbud i alle deler av landet.

Flertallet vil be Samferdselsdepartementet snarest å lyse ut et FOT-anbud over en treårsperiode for rutebetjening av Fagernes lufthavn Leirin.

Flertallet legger til grunn at dersom det er mulig, bør det tas sikte på at dette nye FOT-anbudet kan iverksettes fra 1.april 2000.

19.1.76 Kap. 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320)

Post 23

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at det i disse partiers respektive alternative budsjetter er et overordnet mål å få på plass tiltak innen næringslivet, spesielt innen verftsindustrien og offshore-industrien. Situasjonen er svært alvorlig for denne sektoren. Regjeringens anslag viser at belegget ved norske verft raskt vil falle fra og med andre halvår av 1999. Mens belegget er 93 pst. av kapasiteten i første halvår av 1999, viser anslagene et belegg på 63 pst. av kapasiteten i andre halvår av 1999, 33 pst. i første halvår av 2000 og 5 pst. i andre halvår av 2000. Disse medlemmer mener det derfor er nødvendig med tiltak som tilfører denne industrien nye oppdrag.

Disse medlemmer viser til den norske fergeflåten har en svært høy gjennomsnittsalder.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår å øke tempoet i fornyelsen av ferjeflåten. Flertallet viser til brev til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe fra Finansdepartementet 3.juni og 9. juni 1999. I brev av 3.juni 1999 opplyser Samferdselsdepartementet om at det foreligger planer som gjør det mulig å doble investeringsomfanget som er lagt til grunn for 1999. Forutsatt realisering av ovennevnte planer og statlige garantier på 50pst. vil det kunne gi en aktivitetsøkning fra 300mill. kroner til 600mill. kroner. Eksisterende garantiramme må da utvides fra vedtatt ramme på 150mill. kroner til 300mill. kroner. I brev av 9.juni 1999 opplyser Finansdepartementet at et slikt tiltak ikke vil få budsjettvirkning før ferjene er levert, m.a.o. ikke før kommende års budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget samtykker i at Vegdirektoratet i 1999 kan gi tilsagn om statsgaranti for inntil 300mill. kroner for 2. prioritets lån til anskaffelse og ombygging av ferjer i tilskuddsberettiget riksvegfergedrift, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 885mill kroner. Beløpene inkluderer et påslag på 10pst. til dekning av eventuelle inndrivingskostnader."

Post 30 og 31

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at det er behov for flere midler til rassikring, og foreslår at bevilgningen under post 31 forhøyes med 15mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Høyre vil subsidiært støtte dette forslaget, jf. eget forslag nedenfor.

Disse medlemmer viser til at manglende planleggingsressurser og investeringsmidler til vegsektoren vil kunne skape betydelige problemer for framdrift og i gangsetting av prosjekter som inngår i NVVP 1998-2001. Disse medlemmer mener derfor at det i budsjettet for 2000 er nødvendig med økte bevilgninger i forhold til budsjettet for 1999 til investeringer i vegsektoren.

Disse medlemmer viser til at i St.prp. nr. 1 står det at Regjeringen manglet 850mill. kroner for å holde rasjonell og effektiv framdrift av igangsatte vegprosjekter. Mangel på disse ressursene og derved ineffektiv framdrift ville føre til at prosjektene ble mellom 10-15 pst. dyrere enn planlagt.

Høyre foreslo i sitt opprinnelige budsjettforslag å tilføre ressurser til vegsektoren i en størrelsesorden som sikret effektiv framdrift. Dette fikk dessverre Høyre ikke flertall for. Høyre lykkes likevel gjennom forhandlinger å øke bevilgningen til investeringer i vegsektoren med 150mill. kroner. Det er fortsatt behov for midler i vegsektoren for å sikre effektiv framdrift av igangværende prosjekter. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til vegsektoren med 200mill. kroner.

Disse midlene fordeles på følgende måte:

På post 31 avsettes 40mill. kroner til rassikring. Disse medlemmer forutsetter at 25mill. kroner av disse midlene nyttes til å gjøre ferdig tunnelen gjenom Fresvikberget i Hardanger.

På post 30 avsettes 150mill. kroner som nyttes til mer effektiv framdrift i igangværende prosjekter. Disse medlemmer viser til liste oversendt fra departementet til Samferdselskomiteen under behandlingen av budsjettet for 1999 og som viser behovet for økte midler i 1999 for å sikre effektiv framdrift:

Høyre viser til de påplussinger som departementet foretok på de aktuelle prosjektene etter at Høyre gjennom forhandlinger hadde økt veginvesteringen med 150mill. kroner. Disse medlemmer mener den økte bevilgningen i revidert nasjonalbudsjett på 150mill. kroner skal fordeles på de nevnte prosjektene med sikte på å oppnå så rasjonell framdrift som mulig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.

Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige justeringer i årets budsjett.

19.1.77 Kap. 1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for ompriortering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

19.1.78 Kap. 1351 Overføringer til NSB BA

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

19.1.79 Kap. 1370 Kjøp av posttjenester

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

19.1.80 Kap. 1406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene (jf. kap. 4406)

Post 01

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er et betydelig potensiale for besparelser gjennom en sterkere prioritering av arbeidsoppgaver og en mer rasjonell arbeidsdeling mellom de ulike natur- og miljøvernetatene og fremmer følgende forslag:

Post 70

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og komiteens flertall er alle kjent med at det reelle behov for kalking ligger langt over de midlene som er satt til side i budsjettet for 1999. "Handlingsplan for kalkingsvirksomhet mot år 2000" foreslår at det brukes 50mill. kroner mer enn det beløpet Regjeringen foreslo i årets budsjett. Dette var også bakgrunnen for at dette medlem foreslo en øking av budsjettet med 30mill. kroner under fjorårets budsjettforhandlinger. Imidlertid erkjenner dette medlem at det ikke finnes flertall for et slikt beløp. I lys av behovet for kalking, og de positive resultatene dette gir, foreslår derfor dette medlem å øke denne post 70 med 5mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

19.1.81 Kap. 1410 Miljøvern forskning (jf. kap. 4410)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

19.1.82 Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)

Post 01

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er et betydelig potensiale for besparelser gjennom en sterkere prioritering av arbeidsoppgaver og en mer rasjonell arbeidsdeling mellom de ulike natur- og miljøvernetatene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Post 33

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

19.1.83 Kap. 1429 Riksantikvaren

Post 72

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, vil vise til at i forbindelse med 50-årsjubileet vedtok Stortinget å bevilge 5mill. kroner til restaurering av D/S Hestmanden og dermed gjøre denne til et flytende minnesmerke over krigsseilernes innsats. Dette er det eneste gjenværende Nortraskipet som har seilt gjennom to verdenskriger. Skipet er nå dokksatt ved Bredalsholmen Veteranskipsverft hvor arbeidet er stanset opp på grunn av manglende bevilgninger til å sluttføre arbeidet. Flertallet foreslår derfor å bevilge 3,5mill. kroner på kap. 1429 Riksantikvaren post 72 til å fullføre restaureringsarbeidet, og foreslår dette dekket ved å kutte tilsvarende på kap. 1427 post 33.

Flertallet fremmer følgende forslag:

19.1.84 Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til eit stramt finanspolitisk opplegg, mellom anna for å få renta ned, gjere framlegg om å redusere kap. 1441/72 SFT, Tilskot til meir miljøeffektive produkt og bygg med 2mill. kroner.

Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at sentrumspartiene fremmer forslag til justeringer av regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer at Fremskrittspartiets og Høyres krav om bevilgninger til forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser til å videreføre finansieringen av innsatsstyrt finansiering av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen høsten 1998 innfris.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av dette kapittel. Disse medlemmer viser for øvrig til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett først og fremst skal inneholde helt nødvendige justeringer av det vedtatte budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er et betydelig potensiale for besparelser gjennom en sterkere prioritering av arbeidsoppgaver og en mer rasjonell arbeidsdeling mellom de ulike natur- og miljøvernetatene.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn følgende:

Post 39

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk venstreparti, viser til sine respektive merknader i Budsjett-innst. S. nr. 9 (1998-99). Staten som siste eier har etter flertallets syn en klar forpliktelse til å rydde opp etter seg i Sulitjelma etter 104 års gruvedrift. Staten var siste eier, og må derfor ha ansvaret for miljøoppryddingen i tråd med prinsippet om at forurenser betaler.

Flertallet vil vise til at det er utarbeidet planer for slik opprensking og ber om at disse planene følges, slik at bevilgede midler ikke går til videre planlegging men til opprydningsarbeidet. Flertallet foreslår på denne bakgrunn at kap. 1441 post 39 (opprydningstiltak) styrkes med 1 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

19.1.85 Kap. 1463 Regional og lokal planlegging

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte ser det som viktig at sentrale bo- og oppvektsområder sikres mot store miljøforringende aktiviteter. Dette medlem mener derfor det er viktig at områdene i og omkring Groruddalen, som er et av landets mest befolkningstette områder, sikres milder til miljøforbedrene tiltak. Dette for å bøte på de store problemene som er skapt gjennom stor gjennomgangstrafikk og næringsvirksomhet i boligområdene. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges 20mill. kroner over kap. 1463 ny post 64 Miljøtiltak i Groruddalen, til å sikre midler for å forbedre bo- og oppvekstvilkårene; gjennom tiltak mot gjennomgangstrafikk, miljøtiltak og en bedre allokering av næringsvirksomhet i og nært boligområdene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

19.1.86 Kap. 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500)

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til et stramt finanspolitisk opplegg, mellom anna for å få renta ned, gjere framlegg om å redusere kap. 1500 post 01 Arbeids- og administrasjonsdepartementet, driftsutgifter med 1 mill. kroner.

Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at sentrumspartiene fremmer forslag til justeringer av regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer at Fremskrittspartiets og Høyres krav om bevilgninger til forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser til å videreføre finansieringen av innsatsstyrt finansiering av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen høsten 1998 innfris.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av dette kapittel. Disse medlemmer viser for øvrig til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett først og fremst skal inneholde helt nødvendige justeringer av det vedtatte budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

19.1.87 Kap. 1520 Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520)

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til eit stramt finanspolitisk opplegg, mellom anna for å få renta ned, gjere framlegg om å redusere kap. 1520 Statskonsult post 01 Driftsutgifter med 4,5mill. kroner.

Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at sentrumspartiene fremmer forslag til justeringer av regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer at Fremskrittspartiets og Høyres krav om bevilgninger til forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser til å videreføre finansieringen av innsatsstyrt finansiering av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen høsten 1998 innfris.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av dette kapittel. Disse medlemmer viser for øvrig til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett først og fremst skal inneholde helt nødvendige justeringer av det vedtatte budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

19.1.88 Kap. 1521 Statens informasjonstjeneste

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til et stramt finanspolitisk opplegg, mellom anna for å få renta ned, gjere framlegg om å redusere kap. 1521 post 21 Statens informasjonstjeneste, spesielle driftsutgifter med 2,5 mill. kroner.

Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at sentrumspartiene fremmer forslag til justeringer av regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer at Fremskrittspartiets og Høyres krav om bevilgninger til forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser til å videreføre finansieringen av innsatsstyrt finansiering av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen høsten 1998 innfris.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av dette kapittel. Disse medlemmer viser for øvrig til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett først og fremst skal inneholde helt nødvendige justeringer av det vedtatte budsjett.

19.1.89 Kap. 1545 Ventelønn m.v. (jf. kap. 4545)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

19.1.90 Kap. 1590 Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 4590)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til et stramt finanspolitisk opplegg, mellom anna for å få renta ned, gjere framlegg om å redusere kap. 1590 post 01 Arbeidsmarkedsetaten, driftsutgifter med 5 mill. kroner.

Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at sentrumspartiene fremmer forslag til justeringer av regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer at Fremskrittspartiets og Høyres krav om bevilgninger til Forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser til å videreføre finansieringen av innsatsstyrt finansiering av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen høsten 1998 innfris.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av dette kapittel. Disse medlemmer viser for øvrig til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett først og fremst skal inneholde helt nødvendige justeringer av det vedtatte budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

19.1.91 Kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4591)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt forslag om å øke antall tiltaksplasser med 4000 for annet halvår og fremmer følgende forslag:

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til et stramt finanspolitisk opplegg, mellom anna for å få renta ned, gjere framlegg om å redusere kap. 1591 post 71 Arbeidsmarkedstiltak, opplæringstiltak med 5 mill. kroner.

Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at sentrumspartiene fremmer forslag til justeringer av regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer at Fremskrittspartiets og Høyres krav om bevilgninger til forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser til å videreføre finansieringen av innsatsstyrt finansiering av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen høsten 1998 innfris.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av dette kapittel. Disse medlemmer viser for øvrig til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett først og fremst skal inneholde helt nødvendige justeringer av det vedtatte budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til de generelle merknadene og til at Regjeringen varsler fare for økt arbeidsledighet. Dette er også synliggjort ved de foreslåtte økninger på posten for dagpenger.

Dette medlem vil også vise til at det er mange tusen arbeidsledige som kan komme i arbeid dersom de fikk bedret sin kompetanse. Spesielt gjelder dette unge som ikke finner seg til rette i skolesituasjonen og innvandrere. Situasjonen i olje- og verftsindustrien tilsier også at mange som arbeide i denne sektoren vil få behov for omskolering, tiltak og ny kompetanse vil bli økende. Det blir viktig å komme i gang med tiltak så raskt som mulig, slik at arbeidskraften ikke forsvinner vekk fra distriktene, men isteden kan bidra til ny virksomhet. Derfor må kap. 1591 post 71 opplæringstiltak styrkes med kr169100000.

Dette medlem fremmer derfor følgende bevilgningsforslag:

19.1.92 Kap. 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak yrkeshemmede.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader og til merknaden under kap. 1591. Dagens arbeidsmarked er svært stramt. Stress og press øker, og kravene til yteevne og helse gjør arbeidslivet lite tilgjengelig for mennesker med yrkeshemninger. Det kan være vanskelig å finne arbeidsgivere som er villige til å gi mennesker med helseproblemer en mulighet til få prøvd ut sin kompetanse. Det generelle kravet til økt kompetanse må også få som konsekvens at det settes inn ekstra innsats mot grupper en vet har fått minst tilgang på kompetanseøking gjennom ordinær skolegang eller arbeid.

Dette vet vi gjelde gruppen yrkeshemmede. Derfor er det viktig å utvikle gode tiltak og ordninger som kan gjøre det mulig for flest mulig å bruke sin arbeidskraft etter egne forutsetninger.

Dette medlem vil derfor foreslå å øke post 70 på dette kapittel med 30mill. kroner

Dette medlem fremmer følgende forslag:

19.1.93 Kap. 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)

Post 01

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til det viktige arbeid PETRAD gjør og foreslår en ytterligere styrking. Dette medlem vil også vise til at Oljedirektoratet etterlyser en styrking av de kontroll- og tilsynsfunksjoner direktoratet er pålagt å ha ansvaret for, og viser til at det i dagens situasjon på norsk sokkel er avgjørende at direktoratet styrkes. Dette medlem foreslår en styrking av Oljedirektoratet med 1,5mill. kroner, hvorav 1mill. kroner til PETRAD og 0,5mill. kroner til kontroll- og tilsynsfunksjoner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 70

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under post 01 foran og fremmer følgende forslag:

19.1.94 Kap. 1825 Energiøkonomisering

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det ikke er riktig å favorisere en alternativ energikilde fremfor andre. Disse medlemmer peker på at alternative energikilder som varmepumper, fjernvarmesystemer og bioenergi, har vist større evne til å bli kommersielt konkurransedyktige. Subsidiering av vindkraftproduksjon kan føre til overinvestering i vindkraft sammenlignet med andre energikilder, og innebærer en dårlig bruk av samfunnets ressurser.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

19.1.95 Kap. 2411 Statens Landbruksbank (jf. kap. 5311 og 5614)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Dokument nr. 8:113 (1997-98) der Høyre foreslo omfattende endringer i konsesjonsloven. Endringene ville gjort det enklere å finansiere investeringstiltak i landbruket gjennom det ordinære bankvesenet. Dette kunne gitt rom for reduksjoner i Landbruksbankens utlånsramme og driftsbudsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

19.1.96 Kap. 2415 Statens nærings- og distriktsut-viklingsfond, fiskeri- og andre næringspolitiske tiltak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at det i Arbeiderpartiets alternative budsjett er et overordnet mål å få på plass tiltak innen næringslivet, spesielt innen verftsindustrien og offshore-industrien. Situasjonen er svært alvorlig for denne sektoren. Regjeringens anslag viser at belegget ved norske verft raskt vil falle fra og med andre halvår av 1999. Mens belegget er 93 pst. av kapasiteten i første halvår av 1999, viser anslagene et belegg på 63 pst. av kapasiteten i andre halvår av 1999, 33 pst. i første halvår i 2000 og 5 pst. i andre halvår av 2000. Disse medlemmer mener det derfor er nødvendig med tiltak som tilfører denne indu-strien nye oppdrag.

Disse medlemmer foreslår derfor en bevilgning på 52mill. kroner til bygging av nye fiskebåter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

19.1.97 Kap. 2650 Sykepenger

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at flertallet i Stortinget støttet Regjeringens forslag om å heve folketrygdens krav til minsteinntekt fra 50 til 125 pst. av grunnbeløpet for å få innvilget sykepenger, og at dette vedtaket førte til at ca. 200000 arbeidstakere mistet retten til sykepenger.

Disse medlemmer var imot denne endringen og viste til at det ville særlig kunne ramme deltidsarbeidende kvinner og funksjonshemmede.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen nå innrømmer at disse endringene har slått uheldig ut, men at en ikke ønsker å vurdere eventuelle endringer før i neste års budsjett.

Disse medlemmer ser ingen grunn til å ikke umiddelbart rette opp den urettferdigheten flertallets vedtak har avstedkommet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

a.

"Stortinget ber om at minstegrunnlaget for rett til sykepenger endres fra 1,25G til 0,5G fra 1. juli 1999."

b.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at samfunnet i 1999 vil bruke hele 37 mrd. kroner på utbetaling til sykelønn, likt fordelt på arbeidsgivere og folketrygden. Disse medlemmer viser videre til at sykefraværet har økt betydelig de siste årene; nesten en dobling fra 1994 til 1999. Det enorme beløpet og den kraftige økningen de siste årene viser at sykefravær er blitt et samfunnsproblem.

Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å innføre en egenandel i sykelønnsordningen, på samme måte som det er egenandeler i alle andre former for sosiale ytelser. Erfaringene fra blant annet Sverige viser at en slik egenandel kan føre til betydelig redusert sykefravær.

Disse medlemmer foreslår en ordning med 50 pst. lønn de første tre dagene av fraværet, dvs. i egenmeldingsperioden, deretter 90 pst. lønn i resten av fraværsperioden. Det innføres ikke egenandel ved fravær under barns sykdom.

Hovedvirkningen av en slik egenandel vil i utgangspunktet føre til reduserte utbetalinger for arbeidsgiverne. For at tiltaket også skal ha effekt for folketrygden, foreslår disse medlemmer at arbeidsgiver-perioden utvides slik at noe av arbeidsgivernes gevinst tilfaller folketrygden. Disse medlemmer ber departementet i samråd med organisasjonene vurdere om det er mest hensiktsmessig at arbeidsgiverne betaler arbeidstakers sykelønn fullt ut i en tidsavgrenset periode som er lengre enn dagens, eller om arbeidsgiver og folketrygden deler på å betale sykelønnen i resten av fraværsperioden utover dagens arbeidsgiverperiode. I beregningene som ligger til grunn for disse medlemmers bevilgningsforslag er det lagt til grunn enten en utvidelse av arbeidsgiverperioden til i underkant av 6 uker eller at arbeidsgiverne skal betale 20 pst. av sykelønnen i resten av fraværsperioden. Uansett hvilken modell som velges, vil disse medlemmers forslag om egenandel gi arbeidsgiverne innsparinger på flere mrd. kroner, som følge av at sykefraværet vil gå ned. Disse medlemmer finner også grunn til å understreke at forslaget om å utvide arbeidsgiverperioden er uløselig knyttet til forslaget om egenandel. Disse medlemmer viser til forslagene beskrevet over om egenandeler i sykelønnsordningen, og fremmer følgende forslag:

a.

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre endringer i sykelønnsordningen i tråd med merknader i Budsjett-innst. S. nr. 236 (1998-99), jf. St.prp. nr. 67 (1998-99), med virkning fra 1.oktober 1999."

b.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.

Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige justeringer i årets budsjett.

19.1.98 Kap. 2683 Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701)

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

19.1.99 Kap. 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

19.1.100 Kap. 2751 Medisiner m.v.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er rom for besparelser når det gjelder sykepleierartikler gjennom økt konkurranse og mer effektiv distribusjon.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

19.1.101 Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt

Komiteens medlemmer fra Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at formueskatten i Norge er på verdenstoppen, med svært lave fribeløp og høye satser. De fleste land som det er naturlig å sammenligne seg med har ikke formueskatt overhodet. I forbindelse med statsbudsjettet for inneværende år hadde Høyre forslag som ville medført en utfasing av formueskatten. Formueskatten i Norge har etter hvert blitt en særnorsk skatt på norsk eierskap som medfører at det blir vanskeligere å trekke investeringer til Norge og holde på den kapital som i dag er investert her til lands. På denne bakgrunn velger disse medlemmer i revidert også å fremme forslag om en viss reduksjon i formueskatten, ved å senke satsen for formuer mellom kr120000 og kr540000/kr580000 fra 0,9 pst. til 0,8 pst. Dette gjøres ved å halvere statsdelen av formueskatten innenfor denne beløpsgrense.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

a.

"I Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999 av 30. november 1998 gjøres følgende endringer:

§ 2-1 Personlig skattepliktig og dødsbo skal lyde:

Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger kr120000 i klasse 0 og 1 og kr150000 i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag etter skatteloven §§76 og 77 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven §16 fjerde ledd.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

b.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.

Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige justeringer i årets budsjett.

19.1.102 Kap. 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslaget om å redusere CO2-avgiften på sokkelen, og fremmer følgende forslag:

19.1.103 Kap. 5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

19.1.104 Kap. 5526 Avgift på alkohol

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at et meget høyt nivå på de norske særavgiftene på alkohol og tobakk berører næringslivet i grenseområdene sterkt. Disse medlemmer vil videre peke på at Regjeringen undervurderer den kraftige prisforskjellen "lokkevarerene" har for detaljhandelen. Grensehandelen med Sverige har en fortsatt en sterk stigende økning. Disse medlemmer ser det som viktig at grensehandelen kan dempes og foreslår en reduksjon i avgiftene fra 1.juli.1999.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

a.

"I Stortingets vedtak av 30.november 1998 om avgifter på alkohol gjøres følgende endringer:

I A. Avgift på brennevin og vin m.m.

§ 1 skal lyde:

Fra 1. juli 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: 621 øre pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol (sterkvin): 682 øre pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol (svakvin): 358 øre pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter satsene som gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.

For svakvin med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol, fastsettes den avgiftspliktige alkoholstyrken etter departementets nærmere bestemmelser.

Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote."

b.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.

Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige justeringer i årets budsjett.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har registret den sterke veksten i grensehandel og smugling. Dette medlem deler målsettingen om å redusere alkoholskader og tobakksbruk i Norge, og er enig i at også regulering av pris og tilgjenglighet er effektive virkemidler. Det er imidlertid en grense for hvor annerledes avgiftsnivået kan være i Norge i forhold til nabolandene. Vi er inne i en utvikling hvor staten taper skatteinntekter og norske bedrifter taper handel uten at vi opplever noen gevinst ved redusert forbruk. Dette medlem viser til sine merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet der dette medlem gikk imot økninger og fremmet forslag om lettelser på alkohol- og tobakksvarer. I forbindelse med revidert budsjett fremmer dette medlem forslag om å redusere produktavgiften på brennevin med 10 pst.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

a.

"I Stortingets vedtak av 30.november 1998 om avgifter på alkohol gjøres følgende endringer:

I A. Avgift på brennevin og vin m.m.

§ 1 skal lyde:

Fra 1. juli 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: 621 øre pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol (sterkvin): 614 øre pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol (svakvin): 322 ør pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter satsene som gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.

For svakvin med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol, fastsettes den avgiftspliktige alkoholstyrken etter departementets nærmere bestemmelser.

Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote."

b.

19.1.105 Kap. 5531 Avgift på tobakkvarer

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at et meget høyt nivå på de norske særavgiftene på alkohol og tobakk berører næringslivet i grenseområdene sterkt. Disse medlemmer vil videre peke på at Regjeringen undervurderer den kraftige prisforskjellen "lokkevarerene" har for detaljhandelen. Grensehandelen med Sverige har en fortsatt en sterk stigende økning. Disse medlemmer ser det som viktig at grensehandelen kan dempes og foreslår en reduksjon i avgiftene fra 1. juli 1999.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

a.

"I Stortingets vedtak av 30. november 1998 om avgift på tobakksvarer gjøres følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. juli 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1993 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 0,77 pr. gram av pakningens nettovekt.

• Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 1,53 pr. stk.

• Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks. 180 mm, osv.

• Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 0,92 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,44 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,44 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,02 pr. stk. av innholdet i pakningen.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote."

b.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.

Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige justeringer i årets budsjett.

19.2 Andre tekstforslag og merknader

19.2.1 Fordeling av oppgåver mellom Tollvesenet og politiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at politiet har en rekke oppgaver ved grenseovergangene. På samme tid er Tollvesenet representert samme steder med sine oppgaver.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere fordelingen av oppgaver mellom tollvesen og politi ved grenseoverganger, fergeleier og flyplasser med sikte på effektivisering og frigjøring av ressurser."

19.2.2 Merverdiavgift og investeringsavgifta på fly

Merverdiavgift

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til at Stortinget har vedtatt at det skal nedsettes et hurtigarbeidende utvalg for luftfarten som skal se på de økonomiske konkurranseforhold, nasjonalt og internasjonalt. Resultatet av dette utvalgsarbeidet skal foreligge til arbeidet med budsjettet for år 2000.

Flertallet mener at endringer i de økonomiske vilkårene for flyselskapene må ses i denne brede sammenheng, og viser til at Stortinget vil behandle saken til høsten.

Flertallet mener likevel at situasjonen for verkstedtjenestene i luftfarten tilsier en vurdering av dette nå. Slike verkstedtjenester er viktige å beholde i landet, både for å beholde kompetanse og av beredskapsmessige grunner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, har registrert at utenlandske flyselskap har fritak for merverdiavgift på leveranser av varer og tjenester. Dermed oppstår det en konkurransevridning mellom utenlandske og norske flyselskap ved at anskaffelser av samme type vare vil få forskjellig avgiftsbelastning ved innenriks fart. Flertallet har merket seg at Finansdepartementet har sendt på høring forslag om endring/presisering i merverdiavgiftsregelverket vedrørende dette saksområdet og hvor høringsfristen gikk ut den 16. april i år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre forventer på bakgrunn av dette at Regjeringen kommer til Stortinget med lovendringsforslag så snart som mulig og senest i forbindelse med neste års budsjettbehandling og som ivaretar full konkurransenøytralitet flyselskapene imellom.

Disse medlemmer forutsetter at mandatet for det av departementet nedsatte hurtigarbeidende utvalg er i tråd med det komiteen tidligere har forutsatt.

Disse medlemmer forutsetter med dette at det hurtigarbeidene utvalget også vurderer merverdiavgiftsreglene, ved siden av øvrige skatter og avgifter m.v.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre meiner på bakgrunn av dette at Regjeringa må kome attende til Stortinget med naudsynte forslag så snart som mogleg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Stortingets vedtak om nedsettelse av et hurtigarbeidende utvalg for luftfarten. I mandatet for utvalget kommer det ikke frem at man ønsker særlig belyst forskjellene i rammevilkårene mellom utenlandske og norske selskaper. Dette var et vesentlig moment for finanskomiteen og disse medlemmer vil derfor be Regjeringen sørge for at utvalgets mandat endres slik at også dette momentet kommer klart med.

Disse medlemmer viser til den avgiftsmessige forskjellsbehandling som gjør seg gjeldene mellom flyselskaper, basert registreringsland, på rutenett mellom inn og utland og på hvilke land det aktuelle flyselskap har sin basestasjon. Enkelte selskaper med flyruter fra utlandet og med flere stopp i Norge for så og returnere til utlandet, har muligheter til å fylle drivstoff som ikke er belagt med CO2-avgift og merverdiavgift. Foruten at dette fører til konkurransevridning mellom selskaper som har stor aktivitet mellom Norge og utlandet, fører dette til at selskapene foretar såkalt "økonomitanking" som igjen fører til en miljøbelastning ved at flyene flyr med større mengder drivstoff enn nødvendig, og derved større utslipp av miljøskadelige stoffer. Det vises for øvrig til disse medlemmers merknader i Innst. S. nr. 163 (1998-99).

De Norske flyselskapene som har basert sin drift på baser i Norge blir belastet med investeringsavgift, ved kjøp av varer og tjenester til bruk som driftsmidler ved tekniske divisjoner og tekniske baser. Dette er en avgifter som ikke påføres flyselskaper som har sine baser i land uten investeringsavgift eller som praktiserer fritak for investeringsavgift. Dette er nok en konkurransevridende faktor til ugunst for norske selskaper som driver sin virksomhet i Norge.

Denne konkurransevridningen som påfører norske selskaper høyere merverdi- og investeringsavgiftsbelastning, vil etter disse medlemmers syn føre til utflagging av norske flyselskaper med påfølgende tap av arbeidsplasser, skatteinngang, fagkompetanse.

Disse medlemmer viser til at det er vedtatt at det skal nedsettes et utvalg som skal se på alle luftfartsrelaterte avgifter, disse medlemmer vil hevde at det er viktig at det settes i gang strakstiltak for å hindre en utflagging.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag om endringer i merverdiavgiftslovgivningen slik at det sikres likebehandling av norske og utenlandske flyselskaper ved kjøp av varer og tjenester til bruk i luftfartøyer i innenriks og utenriksfart."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, vil foreslå fritak for investeringsavgift for verkstedtjenesten i luftfarten.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I Stortingets vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 1999 gjøres fra 1.juli 1999 følgende endringer:

Vedtakets kap. II ny §14 skal lyde:

Det skal ikke betales avgift av flyverksteders, herunder tekniske divisjoner og baser, anskaffelser av varer og tjenester til bruk som driftsmiddel ved ombygging, reparasjon eller vedlikehold av luftfartøyer som nevnt i lov av 19.juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift §17 første ledd nr. 1 bokstav c.

Nåværende §14 i vedtakets kap. II blir ny §15 og skal lyde:

Departementet kan

• 1. gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§1-14 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i §1, selv om driftsmiddelet er til bruk som nevnt i §2,

• 2. når særlige forhold foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i §2."

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre meiner derfor at det bør bli gitt fritak for investeringsavgift for verkstadtenester i luftfarten frå og med 1.januar 2000. Desse medlemar gjer følgjande framlegg:

"I Stortingets vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 1999 gjøres fra 1. januar 2000 følgende endringer:

Vedtakets kap. II ny § 14 skal lyde:

Det skal ikke betales avgift av flyverksteders, herunder tekniske divisjoner og baser, anskaffelser av varer og tjenester til bruk som driftsmiddel ved ombygging, reparasjon eller vedlikehold av luftfartøyer som nevnt i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 17 første ledd nr. 1 bokstav c.

Nåværende § 14 i vedtakets kap. II blir ny § 15 og skal lyde :

Departementet kan

• 1. gi nærmere forskrifter om avgrensing, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§ 1-14 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i § 1, selv om driftsmiddelet er til bruk som nevnt i § 2,

• 2. når særlige forhold foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i § 2."

19.2.3 Arveavgift av arv og gaver

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte mener at ulikheten i fordeling av arv er en vesentlig årsak til skjev fordeling mellom generasjoner og grupper. I arveavgiftsstatistikken presentert i US 50/98 går det frem at gjennomsnittsalderen for dem som mottar arv er 51 år. Altså i den alderen hvor de fleste befinner seg på toppunktet i sin disponible inntekt i løpet av livet. Videre er arv også skjevt fordelt mellom inntektsgrupper, slik at de som allerede har høy inntekt har høyest arv. Den omtalte statistikken viser at arvemottakere med bruttoinntekt over 500000 kroner fikk gjennomsnittlig 464000 kroner i arv, mens de med bruttoinntekt lavere enn 150000 kroner arvet 283000 kroner i gjennomsnitt.

Disse medlemmer støttet Regjeringens forslag i statsbudsjettbehandlingen i fjor om å heve minstegrensene for betaling av arv, slik at arvebeløp under 200000 kroner ikke er avgiftspliktig. Disse medlemmer ønsker imidlertid å øke arveavgiften på de høyeste arveoverføringene. Forslaget har liten budsjettvirkning i år, men er beregnet å ha en påløpt årsvirkning på 45 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I.

I Stortingets vedtak av 30.november 1998 nr. 1220 om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endring:

§4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

Av de første kr 200 000......................... intet

Av de neste kr 300 000.......................... 9 pst.

Av overskytende beløp..................... 22,5 pst.

II.

Endringen under I trer i kraft for arv og gave der rådigheten går over 1. juli 1999 eller senere."

19.2.4 Investeringsavgift på vindkraftanlegg m.m.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil hevde at investeringsavgiften er en avgift som kun bidrar til å minske investeringslysten i norsk næringsliv. Investeringer i moderne og teknologisk riktig utstyr vil i de fleste tilfeller være avgjørende for om en bedrift skal overleve i et stadig mer konkurranseutsatt marked. Med å avgiftsbelegge investeringer settes også arbeidsplasser i fare. Men disse medlemmer vil påpeke at en reduksjon eller en fjerning av investeringsavgiften må være et generelt tiltak som gjelder alle typer investeringer. Disse medlemmer finner det på prinsipielt grunnlag ikke riktig at enkelte energibærere skal subsidieres fremfor andre, og vil derfor gå imot de foreslåtte forslag om fritak. Disse medlemmer vises til sine merknader i Innst. S. nr. 247. (1997-98) Grønne skatter pkt 2.9.2. der disse medlemmer gikk imot at det skulle gis fritak fra investeringsavgiften på investeringer i vindkraftanlegg, bioenergianlegg, fjernvarmeanlegg, tidevannsanlegg, mikro- og minivannkraftverk og varmepumper. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader og forslag og Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98) pkt.6.2.1.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Fra 1.juli 1999 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 30.november 1998 om merverdiavgift og avgifter på investeringer m.v. for 1999:

Vedtakets kapitel II § 12 utgår."

19.2.5 Avgift på bensin til båtar

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at diesel som brukes i båtmotorer er avgiftsfri. Dette gjelder både diesel som brukes på stasjonære båtmotorer og påhengsmotor. Avgiftene som kommer fra avgiftsbelagt diesel som brukes på lastebiler og personbiler skal etter disse medlemmers syn være med på å dekke kostnadene ved slitasje og investeringer innen veisektoren, på linje med avgifter på bensin. Selv om avgiften både på diesel og bensin etter disse medlemmers syn er altfor høy, vil det være fornuftig at det legges en viss avgift på denne type drivstoff for å dekke disse kostnadene.

Bruk av båt påfører som kjent ikke samfunnet disse kostnadene, noe som også er tatt konsekvensen av ved at dieselavgiften er fjernet ved bruk av diesel som drivstoffkilde av båtmotorer. Imidlertid er bruk av bensin som drivstoffkilde på båtmotorer fullt ut avgiftsbelagt. Det er etter disse medlemmers syn ingen logisk forklaring på at det skal være forskjell i nivået på avgiftene mellom bensin og diesel når det gjelder drift av båtmotorer.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Statsbudsjettet for 2000 legge frem forslag om reduksjon av avgiften på bensin som brukes til fremdrift av båter, til samme nivå som avgiften på diesel som brukes til fremdrift av båter."

19.2.6 Engangsavgift

Tidspunkt for betaling av engangsavgift

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til at Stortinget ved flere anledninger har bedt Regjeringen legge om dagens engangsavgift på motorvogner, fra å være en innførselsavgift til å bli en registreringsavgift. Regjeringen skriver i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99), pkt.6.6.2.1., sitat:

"Det vises også til at Stortinget har bedt om at engangsavgiftene legges om fra en innførselsavgift til en registreringsavgift. En slik omlegging vil bli betydelig enklere som følge av at verdikomponeneten nå er helt fjernet."

Flertallet vil vise til at Regjeringen over lang tid har arbeidet med denne omleggingen, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fra og med 1. juli 2000 gjennomføre endringer i engangsavgiften på motorvogner slik at avgiften legges om fra å være en innførselsavgift til å være en avgift som betales på registreringstidspunktet."

Biler til undervisningsformål

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte, foreslår at biler til undervisnings­formål fritas for engangsavgift, uavhengig av bilens beskaffenhet. Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fastsette vilkår for fritak slik at biler til undervisningsformål fritas for engangsavgift, uavhengig av bilens beskaffenhet."

19.2.7 Engangsavgift, avgiftsgruppe b og d

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader avsnitt 6.1, og fremmer følgende forslag:

"I Stortingets vedtak av 30. november 1998 om avgifter på motorvogner m.m. gjøres med virkning fra 1. juli 1999 følgende endringer.

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m. §1, avgiftsgruppe b og d skal lyde:

Avgiftsgruppe b:

• – Varebiler klasse 2,

• – busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen,

• – understell med motor for slike motorvogner: 30 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a,

• – næringsdrivende gis fritak for investeringsavgiften på varebiler.

Avgiftsgruppe d:

• – Kombinerte biler med totalvekt inntil 5 000 kg og understell med motor for slike motorvogner: 70 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a."

Prisjustering

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår at vektavgiften under avgiftsgruppe a, punkt 3, prisjusteres ut fra det foreslåtte nivået i St.prp. nr. 1 (1997-98).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

III. Vektårsavgift skal lyde:

§ 1

Fra 1. juli 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk tilvirkning av motorvogner i henhold til følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

• 1. personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. understell med motor for slike motorvogner:

kr 24,67 pr. kg av de første 1150 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

kr 49,33 pr. kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

kr 98,65 pr. kg av resten (vektavgift),

dessuten:

kr 7,28 pr. cm3 av de første 1200 cm3 av slagvolumet,

kr 19,07 pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,

kr 44,84 pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,

kr 61,63 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),

dessuten:

kr 95,27 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,

kr 347,50 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,

kr 729,98 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,

kr 1235,49 pr kW av resten (motoreffektavgift)."

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

19.2.8 Omregistreringsavgiften - satsendringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å øke omregistreringsavgiften med 7pst. på alle satsene, eller tilsvarende 100mill. kroner for 1999. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

a.

"Fra 1. juli 1999 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 30. november 1998 om Avgifter på motorvogner m.m.

IV. Omregistreringsavgift

§ 1 tabellen skal lyde:

b.

19.2.9 Grunnavgift på mineralolje

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at prisene på fyringsolje er lave, og at avgiftene på fyringsolje er betydelig lavere enn avgiftene på elektrisitet målt pr. energienhet. Disse prisforskjellene kan bidra til en miljømessig uheldig overgang fra elektrisitet til fyringsolje. Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 1998, og mener prisutviklingen tilsier at avgiftene på mineralolje bør heves noe. Samtidig må ordningen med at industrien som i dag har redusert avgift, videreføres. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

a.

"Grunnavgift på mineralolje

§ 1

Fra 1.juli 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales grunnavgift til statskassen på petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og fyringsoljer med 19,1 øre pr. liter. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som fyringsolje.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,

b) olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift).

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på mineraloljer til følgende anvendelsesområder:

• 1. Utførsel.

• 2. Utenriks fart.

• 3. Godstransport i innenriks sjøfart.

• 4. Fiske og fangst i nære farvann.

• 5. Fiske og fangst i fjerne farvann.

• 6. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

• 7. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• 8. Benyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.

• 9. Innføres som reisegods eller reiseutstyr.

10. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

§ 4

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

På vilkår fastsatt av departementet kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående drift som mottar driftsstøtte.

§ 5

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales."

b.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag om økt forbruksavgift på elektrisk kraft. For at ikke fyringsolje skal få et konkurransefortrinn i forhold til elektrisk kraft fremmer dette medlem et forslag om en grunnavgift på fyringsolje som i sin utforming er lik det forslag Regjeringen fremmet i St.prp. nr. 1 (1998-99), men som den ikke fikk tilslutning til.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

a.

"Grunnavgift på mineralolje

§ 1

Fra 1.juli 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales grunnavgift til statskassen på petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og fyringsoljer med 13,4 øre pr. liter. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som fyringsolje.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

• a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,

• b) olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift).

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på mineraloljer til følgende anvendelsesområder:

• 1. Utførsel.

• 2. Utenriks fart.

• 3. Godstransport i innenriks sjøfart.

• 4. Fiske og fangst i nære farvann.

• 5. Fiske og fangst i fjerne farvann.

• 6. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

• 7. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• 8. Benyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.

• 9. Innføres som reisegods eller reiseutstyr.

• 10. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

§ 4

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

På vilkår fastsatt av departementet kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående drift som mottar driftsstøtte.

§ 5

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales."

b.

19.2.10 El-avgift

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er bekymret over den kraftige veksten i el-forbruk i Norge. For tredje år på rad må energinasjonen Norge importere kraft. Dette fører til økt bruk av kullkraft, atomkraft og til et stadig sterkere press på våre gjenværende fossefall og naturressurser. Samtidig med den sterke veksten i etterspørsel etter kraft synker kraftprisene. En forskningsrapport har nylig dokumentert at prisen på kraft har stor betydning for forbruket. I et deregulert marked er el-avgiften det eneste virkemiddel Stortinget har til å påvirke kraftprisene. Dette medlem foreslår en økning i el-avgiften på 1,8øre fra 1.juli 1999. Det vil gjøre at kraftprisen vil være på samme nivå som den lå på i april i fjor i forhold til mai måned i år.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

a.

"Fra 1. juli 1999 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 30. november 1998 om forbruksavgift på elektrisk kraft § 1 første ledd siste setning:

Avgiftssatsen er 7,98 øre pr. kWh."

b.

19.2.11 Avgift på mineralske produkter

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge så langt ikke har klart å oppfylle sine forpliktelser når det gjelder CO2-utslipp. Stortinget vedtok i 1989 at utslippet av CO2 skulle stabiliseres innen år 2005. Så langt er utslippene isteden økt med 17 pst. Skal landet klare å nærme seg målsettingen fra 1989 må det til kraftigere virkemidler. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke CO2-avgiften med ytterligere 30 øre pr. liter/kg/Sm3 på alle avgiftsområder, unntatt petroleumssektoren.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"a.

I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om CO2-avgift for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats

• • a) Mineralolje 76 øre pr. liter

  • b) Kull og koks m.v.: 76 øre pr. kg.

  • c) Bensin 122 øre pr. liter

• 2. Redusert sats, jf. § 2

• • a) Mineralolje: 56 øre pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen 53 øre pr. liter.

  • b) Bensin: 54 øre pr. liter."

b.

19.2.12 Investeringsavgift for nye vannkraftprosjekter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i avsnitt 6.1, om tiltak for økt sysselsetting, der det foreslås et midlertidig fritak for investeringsavgift for nye vannkraftprosjekter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at det er et stort potensial for opprusting og effektivisering av eksisterende vannkraftverk som ikke krever konsesjonsbehandling etter vassdragslovgivningen. Det antas at disse prosjektene vil kunne gi en kraftmengde om lag 5 TWh årlig. Ut over dette ligger det allerede en rekke vannkraftprosjekter til behandling i NVE. Flertallet mener det er viktig å få fram flest mulig gjennomførbare prosjekter, både for å sikre det økende behovet for fornybar energi og for å sikre opprettholdelse av kompetanse innen verkstedindustrien på dette området. Flertallet foreslår derfor et midlertidig fritak på 2 år for investeringsavgift for slike vannkraftprosjekter. Fritaket bør gjelde fra og med 1. januar 2000. Prosjekter kan meldes opp i 2. halvår av 1999.

Flertallet viser videre til departementets brev av 1. juni 1999 der det bl.a. heter at:

"Kraftprisene har de siste årene vært relativt lave i forhold til utbyggingskostnadene for nye vannkraftanlegg og gjennom dereguleringen av kraftmarkedet har det blitt større risiko i å investere i vannkraftanlegg. Dette har bidratt til at investeringer i nye kraftanlegg har blitt kraftig redusert på 1990-tallet. Et fritak for investeringsavgift bidrar til at kostnadene ved utbygging av kraftanlegg som i utgangspunktet er avgiftspliktige reduseres med opp mot 7 prosent, noe som kan gjøre flere av prosjektene bedriftsøkonomisk lønnsomme. Et midlertidig fritak kan bidra til å fremskynde enkelte investeringer. Videre vil et fritak for investeringsavgift i vannkraftverk likestille slike investeringer med investeringer i andre fornybare energikilder som allerede har fritak (vindkraftanlegg, bioenergianlegg, varmepumper, fjernvarmeanlegg, mikro- og minikraftverk og tidevannsanlegg)."

Flertallet mener at et avgiftsfritak kan omfatte rene opprustingsprosjekter, prosjekter utover dette som vurderes å ikke kreve konsesjon etter vassdragslovgivninga, samt prosjekter som er under konsesjonsbehandling og som med fritak for investeringsavgift kan vurderes å få en framskyndet oppstart og gjennomføring.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til lovendring i forbindelse med budsjettforslaget for 2000, som innebærer at nye vannkraftprosjekter gis midlertidig fritak for investeringsavgift fra 1.januar 2000 i 2 år."

19.2.13 Generell momskompensasjon for kommunane

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte konstaterer med glede at stadig flere kommuner ser på muligheten for konkurranseutsetting og privatisering av kommunale tjenester. Mange kommuner begrunner dette med behovet for bedre ressursutnyttelse og effektivisering av kommunen. Samtidig må det erkjennes at en rekke tjenester ikke blir utsatt for konkurranse nettopp fordi ulike beregninger viser at kommunen løser dette billigere fordi ulikheten i momsbehandling mellom private og kommuner slår inn. Disse medlemmer mener derfor at det av hensyn til rettferdig konkurranse snarest må innføres en generell kompensasjonsordning for moms og vil be Regjeringen legge frem forslag om dette snarest.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2000 legge frem forslag om innføring av generell momskompensasjonsordning."

19.2.14 TØI-utgreiing om bilavgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til budsjettbehandlingen for 1998 hvor sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre ba Regjeringen utrede en rekke forhold knyttet til avgifter på motorvogner. Finansdepartementets redegjørelse i forbindelse med Revidert budsjett 1998 var etter disse medlemmers oppfatning mangelfull. Samtidig er det forunderlig at ikke Regjeringen viser større interesse til dette, da den samme regjering synes å være svært opptatt av miljøtiltak som skal ha positive effekter på samfunnet. Nettopp et område som bil og bilbruk må anses å kunne bidra med betydelige miljøgevinster gjennom positive incitamenter og avgiftssystemer som stimulerer til en raskere og mer miljøvennlig utskiftning av bilparken.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen engasjere Transportøkonomisk Institutt til å foreta en utredning om progresjon og nivå i engangsavgift på motorvogner i forhold til den totale samfunnsøkonomi, sikkerhet i trafikken, miljø, sammensetning av bilparken (alder, bruktbilimport, nybilsalg etc.), proveny og dynamiske effekter."

19.2.15 Opsjonar til tilsette

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at reglene for beskatning av ansatteopsjoner i inneværende år er endret slik at den ansatte kan motta opsjon på aksjer med beregnet verdi inntil kr600000 og beskattes i tråd med normale skatteprinsipper. Disse medlemmer mener at ansatteopsjoner er et særdeles viktig instrument for å holde på nøkkelpersoner i bedrifter, og blir i de andre nordiske landene beskattet som lønn ved realisering av en eventuell gevinst uavhengig av beløpsgrense. Hensikten med ansatteopsjoner er å tiltrekke seg og beholde dyktige medarbeidere over tid og det er derfor meget uheldig at den særnorske beskatningsmodellen stimulerer til kortsiktig tenkning.

Slik den norske modellen nå er utformet, vil en ansatt med en kortsiktig opsjonsavtale på ett år kunne tildeles fem ganger så mange opsjoner som en ansatt med en langsiktig opsjonsavtale over fem år. Dette er ikke i tråd med intensjonen i opsjonsinstrumentet. Disse medlemmer mener derfor at taket på ansatteopsjoner som går over tre år må fjernes for å stimulere til langsiktig bruk av ansatteopsjoner og for å harmonisere regelverket ytterligere med de andre nordiske landene.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fjerne taket for beskatning av aksjeopsjoner i ansettelsesforhold med bindingstid over tre år fra og med skatteåret 2000."

19.2.16 Skatt av aksjeutbytte på mottakers hånd

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad i Budsjett-innst. S. II. under 2.2.2, der dette medlem legger fram tall fra SSB som viser at forskjellene i Norge øker, og at skjevheten i fordeling av aksjeutbytte er den viktigste enkeltårsak. Dette medlem vil derfor i forbindelse med revidert budsjett foreslå det enkeltgrep som mest effektivt kan rette opp inntektsskjevhetene som har oppstått de siste årene. Dette medlem foreslår derfor å gjeninnføre beskatning av aksjeutbytte på mottakers hånd med den faste satsen for alminnelig inntekt.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å endre selskapsskatteloven slik at aksjeutbytte blir skattelagt på mottakers hånd fra inntektsåret 1999."

19.2.17 Skattefritak for privat hjemmebruk av arbeidsgivers datautstyr

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at dagens skatteregler er slik at det er forskjell på ansatte i firmaer som får låne PC-utstyr til hjemmebruk fra arbeidsgiver. De som antas å ha "tjenestlig bruk" av utstyret gis skattefritak, mens øvrige ansatte beskattes av fordelen. I svar på skriftlig spørsmål fra disse medlemmer 22.mars 1999, understreker finansministeren:

" .. at det ut fra samfunnspolitisk perspektiv kan være fordelaktig at flest mulig behersker informasjonsteknologi, og at utlån av datautstyr fra arbeidsgiver kan bidra til å øke den enkelte arbeidstakers kompetanse på området,"

men at dette

"ikke er tilstrekkelig til å utvide skattefritaket for privat hjemmebruk av arbeidsgivers datautstyr."

Disse medlemmer innser at det kan argumenteres med at enkelte har mer bruk for PC-utstyr i arbeidstjeneste i hjemmet enn andre. Likefullt vil disse medlemmer understreke at dette bidrar til en urettferdig forskjellsbehandling av ansatte, og at det kan være vanskelige grenseoppganger mellom hvilke arbeidstakere som antas å ha tjenestlig bruk av utstyret, og hvem som ikke har det. Disse medlemmer vil videre understreke at det ut fra et samfunnspolitisk perspektiv vil være en fordel at flest mulig arbeidstakere behersker informasjonsteknologien. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be departementet komme tilbake i det ordinære statsbudsjett med endringer av "naturalytelsesforskriften §6A", med sikte på likebehandling av alle arbeidstakere som mottar utlån av datautstyr fra arbeidsgiver.

Disse medlemmer fremmer forslag om dette:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Statsbudsjettet for år 2000, fremme forslag om endring av naturalytelsesforskriften slik at alle arbeidstakere som mottar utlån av datautstyr fra arbeidsgiver innfris skattefritak av fordelen."

19.2.18 KV Svalbard

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at kontraktsforhandlinger for bygging av det nye kystvaktskipet KV Svalbard forventes gjennomført i løpet av høsten 1999, og at Regjeringen tar sikte på at fartøyet skal kunne leveres i løpet av 2002. Flertallet viser til den betydning KV Svalbard vil ha for å etablere en fullverdig kystvakttjeneste og tilfredsstillende redningstjeneste i nordområdene, og vil samtidig peke på at prosjektet har stor betydning for å sikre sysselsetting og virksomhet i norsk verftsindustri. Flertallet vil derfor understreke viktigheten av at prosjektet prioriteres med sikte på igangsetting så snart kontraktsforhandlingene er gjennomført på en tilfredsstillende måte.

19.2.19 Miljørettet helsevern

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til opplysninger i St.meld. nr. 28 (1998-99) om at det er store forskjeller når det gjelder oppfølging av forskriften om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen lager en oversikt over kostnadene med å ruste opp offentlige skolebygg, slik at de oppfyller kravene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag i Statsbudsjettet for 1999 (Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-99)) om at Regjeringen bør opprette et nasjonalt fagråd for inneklima og læringsmiljø, som kan bistå departementet i veiledning av kommuner og brukergrupper. Disse medlemmer mener det er riktig å gå systematisk igjennom alle ordninger som i dag gjelder for elevmedvirkning med sikte på å styrke dem. Viser i denne forbindelse til ønskeligheten av egen arbeids- og miljølov for elever. I tråd med dette arbeidet ønsker disse medlemmer også å uttrykke støtte til "Vi bryr oss"- kampanjen, som er i tråd med forslagene fra Barneombudet.

19.2.20 Humanitær hjelp til Nordvest-Russland

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringens løfte om å komme tilbake i revidert med en gjennomgang av behovet for humanitær hjelp til Nordvest-Russland ikke ble oppfylt, men at Regjeringen på spørsmål fra Høyre foretar en gjennomgang av den humanitære hjelp Norge har bevilget i 1998 og så langt i 1999. Disse medlemmer merker seg at av de 100mill. kroner som ble bevilget til Stortinget 25.mars 1999, jf. St.prp. nr. 38 (1998-99), Innst. S. nr. 127 (1998-99), blir 30mill. kroner satt av til humanitære tiltak. Disse medlemmer merker seg videre at de offentlige midler til nødhjelp til Russland som er bevilget siden august 1998 beløper seg til om lag 90mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen anser de tiltakene som er iverksatt som tilstrekkelige for å tilfredsstille behovene til de utsatte målgruppene i Nordvest-Russland, og at Regjeringen mener det er for tidlig å vurdere behovet for nødhjelpstiltak til høsten og vinteren. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen kommer tilbake med forslag om ytterligere bevilgningsforslag dersom midlene ikke strekker til.

19.2.21 Medisinerutdanning ved Sentralsykehuset i Akershus

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at helseministeren i sin redegjørelse til Stortinget om situasjonen ved Sentralsykehuset i Akershus (SiA) i februar 1998 varslet at det skulle utredes om SiA igjen skal få universitetsfunksjon for å drive klinisk utdanning av medisinstudenter.

I Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99) understreket flertallet at reetablering av medisinerutdanningen ved SiA vil være et viktig bidrag til å øke tilgangen av leger.

Disse medlemmer forutsetter at etablering av medisinerutdanning ved SiA fra 2000 og budsjettmessige konsekvenser av dette legges frem for Stortinget i budsjettet for 2000.

19.2.22 UNICEF

Komiteen har registrert at UNICEF-kortene gjennom ulike perioder de siste 25 år har betalt helt eller delvis merverdiavgift av salget for UNICEF-kort med delvis refusjon. Frem til 1992 ble det ført forhandlinger med Utenriksdepartementet og Finansdepartementet for å finne en løsning på spørsmålet. I juni 1992 kom forskrift 101 som et resultat av forhandlingen. Det viser seg at denne forskriften er vanskelig å praktisere. Komiteen vil peke på at siden 1997 og frem til i dag har det vært en løpende korrespondanse mellom Oslo Fylkesskattekontor, Finansdepartementet og UNICEF-komiteen om hvordan forskrift 101 skal praktiseres.

Komiteen viser til at man ikke ser på dette salget som kommersielt og at det inneholder et betydelig gaveelement. Dessuten er det heller ikke noen nevneverdig fortjeneste av salget for UNICEF-komiteen. Komiteen peker på at UNICEF-komiteen ikke har eiendomsrett til kortene da dette er et kommisjonssalg basert på humanitær innsamlingsvirksomhet.

Komiteen vil på denne bakgrunn foreslå at UNICEF-kortene selges avgiftsfritt.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om at UNICEF-kort fritas for merverdiavgift, slik at kortsalget fra og med 1999 blir avgiftsfritt."