18. Olje- og energidepartementet
- 18.1 Kap. 1800 Olje- og energidepartementet
- 18.2 Kap. 1820 Noregs vassdrags- og
energidirektorat
- Post 71 (Ny) Refusjon av dokumentavgift
- Evaluering av ordninga med refusjon av dokumentavgift
- Bakgrunn for ordninga
- Status for organisasjonsendringar
- EUs eldirektiv sett i høve til refusjonsordninga
- Innføring av avgiftsfritak og eventuell gjeninnføring av ordninga for siste halvdel av 1999
- Post 72 (Ny) Tilskot til investeringar i leidningsnett, kan overførast
- 18.3 Kap. 1825 Energiøkonomisering
- 18.4 Kap. 1830 Energiforsking (jf. kap. 4829)
- 18.5 Kap. 2440/5440 Staten sitt direkte økonomiske engasjement i petroleumsverksemda (SDØE)
- 18.6 Kap. 2441 (Nytt) Petroleumsretta teknologiutvikling
- 18.7 Kap. 2442 Disponering av innretningar på kontinentalsokkelen (jf. kap. 5442)
- 18.8 Kap. 5442 (Nytt) Disponering av innretningar på kontinentalsokkelen (jf. kap. 2442)
- 18.9 Kap. 4829 Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830)
- 18.10 Kap. 4860 Statsforetak under Olje- og energidepartementet
- 18.11 Kap. 5680 Utbytte frå statsforetak under Olje- og energidepartementet
- 18.12 Kap. 5685 Aksjar i den norske stats oljeselskap a.s
Det vises til omtale av internasjonaliseringen av norsk olje- og gassindustri i St.meld. nr. 37 (1998-99) Tillegg til St.meld. nr.46 (1997-98) om olje- og gassvirksomheten; rammebetingelser, Investeringsutvalgets rapport og kostnadsoverskridelser i Åsgard-kjeden. Økt satsing på internasjonalisering er et viktig virkemiddel for å sikre verdiskaping og sysselsetting i norsk olje- og gassindustri, ikke minst i distriktene. Internasjonalisering kan være et middel som bidrar til å holde eksportinntektene oppe når aktivitetene på sokkelen trappes ned. Erfaringer fra internasjonale prosjekter vil også gi økt kunnskap og innsikt som vil komme virksomheten i Norge til gode.
I lys av redusert Nordsjø-aktivitet er det viktig at den kompetanse, erfaring og teknologibase som norske bedrifter utgjør, omsettes i forretningsmuligheter internasjonalt. Det at norske petroleumsutbygginger er blitt forskjøvet eller lagt på is, fremskynder behovet for økt internasjonal virksomhet. Internasjonal konkurransedyktighet er en avgjørende faktor for at norsk olje- og gassindustri skal kunne bli en varig næring. Signaleffekten av at myndighetene bidrar til en slik omstilling er betydelig.
Andre lands myndigheter utviser et betydelig engasjement både økonomisk og politisk for å sikre sin nasjonale oljeindustri markedsandeler internasjonalt. Det er derfor naturlig at norske myndigheter støtter norsk oljeindustri internasjonalt gjennom å profilere norske interesser i utlandet. Fra norske myndigheters side er det viktig å sørge for at internasjonalisering har en dimensjon ut over det å ivareta norske økonomiske interesser. Regjeringen er opptatt av å se internasjonaliseringen i et bredere politisk perspektiv, og ønsker å utvikle en norsk profil der det også legges vekt på vårt internasjonale ansvar med samarbeid, gjensidighet, sosialt ansvar og bistand som sentrale stikkord. Den norske profilen skal reflektere både myndighetenes og selskapenes interesser.
Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1800, post 21 Spesielle driftsutgifter med 2 mill. kroner, fra 20 til 22mill. kroner for 1999. Økningen er knyttet til økt satsing på internasjonalisering.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 1800 post 21 med kr2000000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan ikke se at begrunnelsen fra Regjeringen er god nok og vil derfor gå mot denne økningen.
Ordningen med refusjon av dokumentavgift for kraftselskaper er avviklet fra og med 1999, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99) og Budsjett-Innst. S. nr. 9 (1998-99). Fristen for å sende søknad om refusjon av dokumentavgift var 31.desember 1998. I St.prp. nr. 23 (1998-99) varslet Regjeringen at den ville komme tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 1999 med en endelig oversikt og redegjørelse for de budsjettmessige konsekvenser for 1999 knyttet til søknader som var kommet inn før fristens utløp.
OED har i samarbeid med NVE gått gjennom de søknader om refusjon som ble fremmet innen fristens utløp, og er kommet til et bevilgningsbehov på 615mill. kroner for 1999, i tillegg til midler overført fra 1998. Anslag på bevilgningsbehov for 1999 er spesifisert i tabell 3.4:
Tabell 3.4 Refusjon av dokumentavgift, bevilgningsbehov 1999 (hele kroner)
Resttilsagn overført fra 1996 og tidligere ……………….. | 12 459 100 |
Resttilsagn overført fra 1997 ……………………………. | 29 630 855 |
Resttilsagn overført fra 1998 ……………………………. | 364 446 870 |
Resttilsagn 1999 ………………………………………… | 305 082 338 |
Utbetalt i 1999 (pr. utgangen av april) ………………….. | 73 594 991 |
Ikke behandlede søknader fremmet innen utgangen av 1998 | 16 779 924 |
Sum | 801 994 078 |
Midler overført fra 1998 | 190 137 000 |
Anslått bevilgningsbehov for 1999 | 611 857 078 |
Det foreslås å bevilge 615mill. kroner for 1999 under kap. 1820, ny post71 Refusjon av dokumentavgift. Forslag til bevilgning ligger om lag 3mill. kroner høyere enn anslaget som framgår av tabell 3.4. Bakgrunnen er at enkelte kraftselskaper verken har bekreftet eller avkreftet at resttilsagn ønskes overført til 1999. Disse er ikke inkludert i anslaget i tabell 3.4. Det tas høyde for at de kan fremme krav i løpet av 1999. Refusjonsordningen innebærer at dokumentavgiften i sin helhet blir tilbakebetalt når omorganiseringen og tinglysingen har funnet sted og avgiften er innbetalt til staten. Dette innebærer isolert sett at anslagene på kap.5565 Dokumentavgift, post70 Avgift økes med tilsvarende beløp for 1999.
Olje- og energidepartementet vil på vanlig måte gi en samlet oversikt over de saker som er behandlet i stortingsproposisjon om ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 1999.
Stortinget ba i Budsjett-innst.S. nr.9 (1998-99) Regjeringen gi en vurdering av konsekvensene av å avvikle ordningen med refusjon av dokumentavgift i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. Videre ble Regjeringen bedt om å vurdere om det er rom for å gjeninnføre refusjonsordningen for siste halvdel av 1999, eventuelt erstatte refusjonsordningen med et helt eller delvis avgiftsfritak.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å løyve kr615000000 under kap. 1820 post 71 (ny).
Ved overdragelse av fast eiendom må det betales dokumentavgift ved tinglysing av overdragelsesdokumentene. Ved omdanning av energiverk til ny selskapsform, ved sammenslutning av energiverk og ved oppsplitting av energiverk påløper det dokumentavgift på overføring av fast eiendom (for tiden 2,5 pst. av verdien).
Ordningen med refusjon av dokumentavgift ved sammenslutning av energiverk ble innført etter Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1986-87).
Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 43 (1989-90) om energiloven, jf.. Innst. O. nr.67 (1989-90), forutsatte Stortinget at innføringen av en markedsbasert kraftomsetning ville aktualisere endrede selskapsformer og utskilling av egne produksjonsselskaper i tillegg til sammenslåing av energiverk. Stortinget ba derfor om at mulighetene for å utvide refusjonsordningen til også å gjelde ved deling eller omdannelse av energiverk skulle vurderes.
I St.prp. nr. 82 (1990-91), jf. Innst. S. nr. 240 (1990-91), ble refusjonsordningen utvidet til å gjelde ved omdannelse av energiverk fra kommunale bedrifter til aksjeselskap.
I St.prp. nr. 1 (1996-97), jf. Innst. S. nr. 72 (1996-97), ble ordningen utvidet til også å gjelde ved oppsplitting av energiverk eller ved omdannelse til konsern, hvor nettvirksomheten blir skilt fra produksjons- og omsetningsvirksomheten i selvstendige selskaper.
Refusjonsordningen har bidratt til å redusere kostnadene ved selskapsmessige strukturendringer innenfor den kapitalintensive kraftsektoren.
Siden vedtagelsen av energiloven har antallet omorganiseringer i perioden 1991-1998 innenfor kraftsektoren vært tiltagende. I hovedsak har det i disse omorganiseringene også vært refundert dokumentavgift. Knapt 200 saker er behandlet av NVE og Olje- og energidepartementet i perioden. Det er nå rundt 225 energiverk i Norge. Det totale antallet juridiske enheter er imidlertid i overkant av 300 på grunn av at mange energiverk har valgt konsernløsninger for sin virksomhet.
Tabell 3.5 gir en oversikt over totalt avgiftsgrunnlag og beregnet total dokumentavgift for de saker departementet har behandlet i årene 1997, 1998 og pr. april 1999. Tabellen angir verdier på faste eiendommer som er overført i forbindelse med organisasjonsendringer. De saker som er oppført for 1999 er saker som ble mottatt før 31.desember 1998 og som er ferdigbehandlet av departementet pr. april 1999.
Tabell 3.5 Avgiftsgrunnlag og beregnet dokumentavgift, 1997-1999 (hele kroner)
År | Avgiftsgrunnlag | Dokumentavgift (2,5 pst.) |
1997 | 14 415 129 661 | 360 378 241 |
1998 | 18 779 185 160 | 469 479 629 |
1999 | 12 899 443 520 | 322 486 088 |
Sum | 46 093 758 341 | 1 152 343 958 |
Kilde: Olje- og energidepartementet
Kraftsektoren har i hovedsak begrunnet omorganiseringer i et ønske blant energiverkene om å tilpasse seg de nye rammevilkårene som fulgte med energiloven, ved å skille monopolvirksomheten fra konkurranseutsatt virksomhet.
Siden dokumentavgiften beregnes av verdiene på de faste eiendommer som skal overføres ved for eksempel omdanning til aksjeselskap, vil dokumentavgiftens betydning for omorganiseringer av energiverk i stor grad bero på virksomheten. For de energiverk som disponerer kraftverk og fallrettigheter til kraftproduksjon, vil dokumentavgiften kunne være betydelig. For selskaper som har nett, omsetning og/eller mindre egenproduksjon, vil dokumentavgiften utgjøre mindre beløp.
Det er opp til energiverkenes eiere å ta stilling til valg av organisering av virksomheten og selskapsform m.v. For eierne vil beslutningen om eventuell omorganisering av virksomheten for en stor del bero på en avveining mellom gevinstene og kostnadene ved strukturendringen, herunder dokumentavgiften. I tillegg kan andre hensyn vektlegges, som for eksempel ønsket om styring av virksomheten. For energiverk med produksjonsvirksomhet, vil dokumentavgiften kunne være en kostnad av betydning som må tas i betraktning dersom eierne beslutter omorganisering som for andre typer virksomhet.
Hovedtyngden av norske energiverk er omorganisert til aksjeselskap. Av disse har en forholdsvis stor andel valgt en konsernløsning hvor de kapitalintensive deler av virksomheten er organisert i egne AS-datterselskaper. For disse selskapene vil det ha liten betydning å ha en ordning med refusjon av dokumentavgift. Det kan være ulike grunner til at de øvrige energiverkene hittil ikke har valgt en annen organisering av virksomheten, eksempelvis et ønske om å beholde direkte kommunal styring av energiverket og investeringer i viktig infrastruktur.
Drøyt halvparten av de energiverkene som ikke er omorganisert til aksjeselskaper, har utelukkende nett og omsetning som virksomhet. Verdiene som dokumentavgiften regnes av antas her å være relativt beskjedne. For disse energiverkene vil derfor dokumentavgiften som påløper ved eventuell omorganisering til aksjeselskap, trolig ha mindre betydning for om omorganiseringen gjennomføres eller ikke.
Om lag 27 pst. av energiverkene som ikke er omorganisert til aksjeselskaper har virksomhet innenfor nett og omsetning i tillegg til egenproduksjon under 100 GWh/år. For denne kategorien vil dokumentavgiften kunne være av en viss størrelse, uten at det kan trekkes sikre slutninger med hensyn til om dokumentavgiften alene vil forhindre at eierne beslutter og gjennomfører en omorganisering.
Rundt 14 pst.av de energiverkene som ikke er omorganisert til aksjeselskap, er større produsenter med egenproduksjon som overstiger 100 GWh/år. Dersom disse selskapene skal omorganiseres til aksjeselskap, kan dokumentavgiften utgjøre betydelige beløp. For disse selskapene vil en fortsatt mulighet til å få dokumentavgiften refundert ved omorganisering kunne ha en betydning for eiernes eventuelle beslutning om å endre selskapsform. Enkelte av disse selskapene er imidlertid interkommunale selskaper som kan omfattes av overgangsbestemmelsene i ny lov om interkommunale selskaper §§40 og 41. For de energiverk som må bli aksjeselskap på grunn av disse bestemmelsene, følger det av loven at dokumentavgiftsplikt ikke utløses.
Rundt 6 pst. av de store energiverkene har overført nett-, omsetnings- og produksjonsvirksomheten til datterselskaper som er aksjeselskaper, mens holdingselskapet er beholdt med den opprinnelige selskapsformen som typisk er et interkommunalt selskap med delt ansvar. En eventuell senere omdanning av holdingselskapet til aksjeselskap vil utløse en beskjeden dokumentavgift, siden den kapitalintensive virksomheten allerede er plassert i aksjeselskaper som normalt eies 100 pst. av holdingselskapet.
Organisasjonsendringer trenger ikke nødvendigvis skje ved overføringer av eiendomsrett til kraftanlegg til nye rettssubjekter. Flere energiverk har valgt løsninger hvor kraftverk, fallrettigheter og elektriske anlegg leies ut på langsiktige avtaler til datterselskaper organisert som aksjeselskaper. Slike løsninger kan i mange tilfeller gi de samme resultatene som full selskapsmessig integrering, samtidig som eierne beholder en sterkere kontroll med eierskapet til rettighetene. Også samarbeid mellom energiverk på bestemte områder av driften kan virke i samme retning som overdragelse av fast eiendom, for eksempel innenfor nett- og omsetningsvirksomhet.
Hovedtyngden av norske kraftprodusenter har i dag valgt aksjeselskapsformen for sin virksomhet. Distribusjonsverk som ikke allerede har satt bort omsetningsvirksomheten til felleseide omsetningsselskaper eller til omsetningsselskaper organisert som aksjeselskap, kan i stor grad gjøre dette med ingen eller en svært beskjeden dokumentavgift. En stor andel av de energiverkene som i dag ikke er organisert som aksjeselskap, har virksomhet som er mindre kapitalintensiv, med lite eller ingen egenproduksjon. For disse virksomhetene vil dokumentavgiften som utløses ved en eventuell omorganisering, med relativt få unntak være beskjeden i forhold til de gevinster som selskapene må antas å kunne innvinne ved en omorganisering.
Etter departementets syn vil det derfor trolig fortsatt skje omorganiseringer innen kraftsektoren uten refusjonsordningen både for nett, omsetning og produksjonsvirksomhet.
Det finnes heller ikke noen tilsvarende ordninger med refusjon av dokumentavgift som er innrettet på strukturendringer og omorganisering i andre sektorer.
EUs eldirektiv legger til rette for økt konkurranse i kraftmarkedene innenfor EØS-området. Det legges vekt på at bedriftsstørrelse og struktur for produksjon, omsetning og nett vil kunne være svært forskjellige i de enkelte EØS-landene. Strukturen innen kraftsektoren i EØS-området vil være basert på de omorganiseringer som eierne av virksomhetene beslutter i de enkelte land. Departementet legger avgjørende vekt på at norske energiverk selv vurderer strukturspørsmål og eventuelt beslutter endringer i sin virksomhet. Det er vanskelig å se at EUs eldirektiv vil være av betydning i denne sammenheng.
Plikten til å betale dokumentavgift følger av lov av 12.desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift. Ifølge dokumentavgiftsloven §1 gjelder bestemmelsene i loven dersom Stortinget vedtar at det skal svares dokumentavgift til statskassen.
Dokumentavgiftsloven §3 gir mulighet for å frita eller sette ned avgift i enkelttilfeller når "særlige forhold" taler for det. Myndigheten etter bestemmelsen er delegert fra Finansdepartementet til Skattedirektoratet. Vedtak av Skattedirektoratet kan påklages til Finansdepartementet. Bestemmelsen har et snevert anvendelsesområde, som ikke åpner for innføring av generelle unntak for en hel sektor eller for bestemte typer av omorganiseringer.
Siden ordningen med refusjon av dokumentavgift ble innført, er det skjedd omfattende strukturendringer innenfor sektoren. Departementet kan ikke se at dokumentavgiften vil ha særlig stor betydning i forhold til spørsmålet om ytterligere strukturendringer innenfor kraftforsyningen. Departementet ser derfor ikke grunnlag for innføring av et generelt avgiftsfritak eller gjeninnføring av refusjonsordningen.
Komiteen sluttar seg til departementet sine vurderingar.
Regjeringens forslag til bevilgning for 1999 på kap.1820, post72 var på 35mill. kroner, jf. St.prp. nr.1 (1998-99). Gjennom budsjettforliket i Stortinget høsten 1998 ble det besluttet å ikke bevilge midler under denne posten i budsjettet for 1999, jf. Budsjett-innst.S. nr.9 (1998-99). Utnyttelse av tilsagnsfullmakter for tidligere år gjør det imidlertid nødvendig med bevilgning i 1999.
Olje- og energidepartementet hadde i 1998 en tilsagnsfullmakt på 20mill. kroner knyttet til kap.1820, post72. Denne tilsagnsfullmakten ble nyttet fullt ut i 1998 før budsjettforliket i Stortinget, og gir et bevilgningsbehov på 20mill. kroner for 1999. Videre gjenstår det tilsagn på 1,8mill. kroner fra 1997 som kommer til utbetaling i 1999. Bakgrunnen er at den opprinnelige bevilgningen i 1998 på 20mill. kroner, jf. Budsjett-innst.S. nr.9 (1997-98), ble redusert med 3mill. kroner i forbindelse med Stortingets behandling av revidert budsjett våren 1998, jf. Innst.S. nr.252 (1997-98). Det viste seg i ettertid at 18,8mill. kroner av bevilgningen allerede var benyttet eller bundet i tilsagn på dette tidspunkt. Dette gjør det nødvendig med bevilgning i 1999 for også å dekke tilsagn fra 1997. Prosjektene som det er gitt tilsagn om støtte til er enten under bygging eller avsluttet.
Om lag 1mill. kroner av bevilgningen på post 72 har tidligere blitt brukt til driftsstøtte til "uforsynte" husholdninger og tilskudd til utskifting/installasjon av nye dieselaggregat ved lokale elforsyningsanlegg. Ordningen knytter seg til fastboende som av økonomiske årsaker ikke kan få elektrisitet over det ordinære nettet. Etter budsjettforliket i Stortinget høsten 1998 disponeres det ikke lenger midler til å gi slik støtte. Dette foreslås bevilget nå.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å bevilge 23mill. kroner over kap.1820, ny post72 for 1999 for å dekke tidligere gitte tilsagn og støtte til "uforsynte" husholdninger.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å løyve kr23000000 under kap. 1820 post 72 (ny).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på det store energipotensiale som ligger i å få til en bedre bruk av de vannkraftverk og de ledningsnett som eksisterer. Dette medlem vil styrke kap. 1820, post 72 med 50mill. kroner utover det som er foreslått i proposisjon, og endre tilskuddsordningens målsetting i tråd med forslag nevnt nedenfor.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"a
Stortinget ber Regjeringen opprette en tilskuddsordning for opprustning og effektivisering av eksisterende vannkraftverk og ledningsnett med sikte på å øke energieffekten. Ordningen skal tre i kraft seinest 1.oktober 1999.
b.
Kap. 1820 | Norges vassdrags- og energidirektoratet (jf. kap. 4820 og 4829) | ||
72 | (Ny) Tilskudd til investeringer i ledningsnett, | ||
kan overføres, | |||
bevilges med | kr 73 000 000 |
Med bakgrunn i den årlige planlegging av aktivitetene under kap. 1825 er det behov for å foreta enkelte omdisponeringer innenfor enøk-budsjettet (kap. 1825, post 21 og post 72). Omdisponeringen er en justering av rent teknisk art for å bringe bedre samsvar mellom hvor ulike tiltak og aktiviteter utgiftsføres og reglene for bruk av poster. Omdisponeringen innebærer ingen endring i prioritering av tiltak. Det foreslås å omdisponere 6mill.kroner fra kap.1825, post72 til post21.
Det er bevilget 190 mill. kroner i tilskudd for 1999 under kap. 1825, post 72. Utbetalingen av tilskudd skjer etterskuddsvis. Sluttutbetaling skjer vanligvis ett til to år etter at tilsagnet er gitt. Årsaken til at det tar tid fra tilsagn gis til utbetaling er foretatt har sammenheng med at sluttutbetalingen først skjer når prosjektet er gjennomført eller avsluttet og utgiftene er kjent. I enkelte tilfeller kan det ta tre år eller mer før prosjektet er ferdigstilt.
Det er overført om lag 194,5 mill. kroner fra 1998 til 1999 under denne posten hvorav over 90 pst. er bundet opp i gitte tilsagn. Utbetalingstakten de senere årene har medført at overføringene av tildelte, men ikke utbetalte midler mellom budsjetterminer har økt. Erfaringene de senere årene tyder også på at perioden fra tilsagn gis til utbetaling er foretatt, øker fordi mange av prosjektene er av langsiktig karakter, f.eks. fjernvarmeutbygging.
Det foreslås å redusere bevilgningen i statsbudsjettet for 1999 med 70 mill. kroner samtidig som det gis en tilsagnsfullmakt på tilsvarende beløp. Dette vil gi rom for samme aktivitetsnivået inneværende år.
Det foreslås dermed å redusere kap. 1825, post 72 med totalt 76 mill. kroner, fra 190 til 114 mill. kroner i 1999. Videre foreslås det en tilsagnsfullmakt på 70 mill. kroner under kap. 1825, post 72, jf. forslag til vedtak XXX. Kap. 1825, post 21 foreslås økt med 6 mill. kroner, fra 57 til 63 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 1827 post 21 med kr6000000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan ikke se at Regjeringen har begrunnet behovet for den tekniske omdisponeringen av 6 mill. kroner, og vil derfor gå mot Regjeringens forslag under post 21.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget om tilsagnsfullmakt på kr70000000 under kap. 1825 post 72, jf. framlegg XXX.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 1825 post 72 med i alt kr76000000.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:
Kap. 1825 | Energiøkonomisering | ||
72 | Introduksjon av ny energiteknologi og bioenergi, | ||
kan overføres, nedsettes med | kr 91 000 000 | ||
fra kr 190 000 000 til kr 99 000 000 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag om en økning i forbruksavgiften på elektrisk kraft som vil ha en dempende effekt på den sterke veksten i strømbruk. Dette medlem vil også gjenta Regjeringens forslag fra St.prp. nr. 1 om en grunnavgift på fyringsolje for å unngå at denne får et konkurransefortrinn. Dette medlem er opptatt av å stimulere til mer effektiv bruk av energi, samt å fremme forskning og bruk av alternative fornybare energikilder. For å få realisert flere prosjekter, samt stimulere til en større satsing på alternativ fornybar energi inklusiv vannbåren varme må det avsettes mer midler til formålet. Dette medlem foreslår derfor å øke denne posten med 10mill. kroner i forhold til forslaget i proposisjonen.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
Kap. 1825 | Energiøkonomisering | ||
72 | Introduksjon av ny energiteknologi og bioenergi, | ||
kan overføres, nedsettes med | kr 66 000 000 | ||
fra kr 190 000 000 til kr 124 000 000 |
I vedtatt budsjett for 1999 utgjør bevilgningen til energiforskning i regi av Norges forskningsråd 157mill. kroner. Som et budsjettiltak for å dekke nødvendige utgifter i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett foreslås et kutt på 5mill. kroner knyttet til petroleumsforskning.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 1830 post 50 med kr5000000.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleig Folkeparti, Høgre, Senterpartiet og Venstre viser til at utviklinga av investeringane på norsk kontinentalsokkel kan føre med seg strukturelle endringar. Dette kan få konsekvensar, ikkje minst i regionar der leverandørindustrien er hjørnestein for næringslivet.
Fleirtalet er kjende med at "Vestlandsprogrammet for ny industriutvikling basert på naturgass" arbeider med interessante prosjekt knytte til utbygging av distribusjonssystem for naturgass og industriutvikling basert på dette råstoffet. Ei god og miljøvennleg utnytting av denne naturressursen kan få positive verknader både for miljø og næringsliv.
Fleirtalet vil difor oppmode departementet om å vurdere nærare potensialet i dette programmet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser det som nødvendig å bruke store midler til energiforskning, også på petroleumsområdet. Det foreslåtte teknologifondet kan derfor komme til å virke positivt på dette området, men det må ikke kuttes på denne bevilgningen før dette nye virkemiddelet eventuelt har begynt å fungere.
Det er dessuten store muligheter i forskning på alternativ fornybar energi, og mange prosjekter står i kø. Dette medlem går derfor i mot Regjeringens forslag om en reduksjon av kap. 1830 post 50 med 5mill. kroner.
Endring av bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 under kap.2440 og kap.5440Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (i mill. kroner):
Kap./post/underpost | Vedtatt budsjett 1999 | Forslag til ny bevilgning for 1999 | Endring | |
Kap. 2440 | ||||
22 | Fjerningsutgifter | 8 | 14 | 6 |
30 | Investeringer | 24 900 | 28 000 | 3 100 |
50 | Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond | 600 | 586 | -14 |
Sum kap. 2440 | 25 508 | 28 600 | 3 092 | |
Kap. 5440 | ||||
24.01 | Driftsinntekter | 72 900 | 65 900 | -7 000 |
24.02 | Driftsutgifter | -14 711 | -15 600 | -889 |
24.03 | Lete- og feltutviklingsutgifter | -1 900 | -2 100 | -200 |
24.04 | Avskrivninger | -17 400 | -14 900 | 2 500 |
24.05 | Renter | -8 900 | -8 300 | 600 |
24 | Driftsresultat | 29 989 | 25 000 | - 4 989 |
30 | Avskrivninger | 17 400 | 14 900 | -2 500 |
80 | Renter | 8 900 | 8 300 | -600 |
Sum kap. 5440 | 56 289 | 48 200 | -8 089 | |
Kontantstrømmen til SDØE: | ||||
Innbetalinger | 72 900 | 65 900 | -7 000 | |
Utbetalinger | 42 119 | 46 300 | 4 181 | |
Nettoinntekt fra SDØE | 30 781 | 19 600 | -11 181 |
Kap.2440, post22 Fjerningsutgifter foreslås økt med 6mill. kroner, fra 8 til 14mill. kroner. Det økte anslaget skyldes oppdaterte kostnadsanslag.
Kap.2440, post30 Investeringer foreslås økt med 3100mill. kroner, fra 24900 til 28000mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig økte anslag for prosjekter som er besluttet utbygd, herunder Åsgard, Visund og Troll olje.
Anslaget for overføring til Statens petroleumsforsikringsfond under kap.2440, post50 er redusert med 14mill.kroner som følge av justering for avvik mellom antatt og faktisk premiebesparelse for 1998.
Kap.5440, underpost24.01 Driftsinntekter er redusert med 7000mill. kroner, fra 72900mill. kroner til 65900mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig lavere oljeproduksjon. Oljeproduksjonen er lavere enn forventet som følge av lavere produksjon fra eksisterende felt, produksjonskutt samt utsatt oppstart av nye felt. Det legges fortsatt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 110 kroner pr. fat i 1999.
Kap.5440, underpost24.02 Driftsutgifter er økt med 889mill. kroner, fra 14711mill. kroner til 15600mill.kroner. Dette skyldes hovedsakelig høyere kostnader knyttet til drift av felt.
Kap.5440, underpost24.03 Lete- og feltutviklingsutgifter har økt med 200mill. kroner fra 1900mill. kroner til 2100mill. kroner. Økningen skyldes forskyvninger av boreoperasjoner fra forrige år. Det knytter seg stor usikkerhet til anslaget.
Kap.5440, underpost24.04 og post30 Avskrivinger er redusert med 2500mill. kroner, fra 17400mill.kroner til 14 900mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig lavere produksjon enn forventet.
Kap.5440, underpost24.05 og post 80 Renter er redusert med 600mill. kroner, fra 8900mill. kroner til 8300mill. kroner, som følge av lavere rentesats.
Ovennevnte endringer i underposter medfører at SDØEs anslåtte driftsresultat under kap.5440, post24 Driftsresultat er redusert med 4 989mill. kroner, fra 29989mill. kroner til 25 000mill. kroner.
Netto kontantstrøm fra SDØE er redusert med 11181mill. kroner, fra 30781mill. kroner til 19600mill.kroner. Dette medfører isolert sett en tilsvarende reduksjon av overføringene til Statens petroleumsfond, jf. kap. 2800, post 50 Overføring til fondet.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa under kap. 2440 og kap. 5440.
I henhold til etablerte prinsipper for gasstransport skal eierfordelingen i ilandføringsrørledninger gi best mulig balanse i forhold til eierfordelingen i den transporterte gassen, jf. blant annet St.meld. nr.26 (1993-94).
I St.prp. nr.41 (1994-95) som blant annet omhandler anlegg og drift av et nytt transportsystem for naturgass til Frankrike (NorFra) og St.prp. nr.15 (1996-97) som blant annet omhandler anlegg og drift av en tredje rørledning for naturgass til Tyskland (Europipe II), ble det foretatt en foreløpig fastsettelse av eierandeler for disse rørledningene. Det ble lagt til grunn at Olje- og energidepartementet innenfor visse rammer kan justere de enkelte selskapers andeler på et senere tidspunkt, for blant annet å kunne ta hensyn til ny informasjon om eierfordelingen i den gassen som skal transporteres i rørledningene. SDØE-andelen ble opprinnelig satt til 60 pst. i Europipe II og NorFra. Ved godkjennelse av plan for anlegg og drift av rørledningene ble det på denne bakgrunn stilt vilkår om at departementet kan justere eierandelene. Departementet må utøve retten til justering av eierandelene innen 1.oktober 1999.
Departementet vil få bedre kjennskap til eierfordelingen i gasstrømmen til de aktuelle landingspunktene i Frankrike og Tyskland før fristen for justering av eierandelene i rørledningene utløper. For enkelte gassalgsavtaler som har blitt inngått om salg av gass til kontinentet, har departementet ikke bestemt hvilke felt som skal ha ansvaret for gassleveranser. Departementet tar sikte på å fastsette hvilke felt som skal ha ansvar for leveranser under disse kontraktene i begynnelsen av 3. kvartal 1999. Basert på eierfordelingen i gasstrømmen som da fremkommer vil andelene i Europipe II og NorFra kunne justeres. Etter tildeling av leveranser under inngåtte gassalgskontrakter kan det være aktuelt å nedjustere den opprinnelige eierandelen til SDØE for å sikre balanse i forhold til eierskapet i gassen som skal transporteres. En eventuell nedjustering av SDØE-andelen vil innebære salg av statlig eiendom. På denne bakgrunn bes det om fullmakt til å selge deler av statens andeler i Europipe II og NorFra, inkludert NorFras mottaksterminal i Dunkerque, jf. forslag til vedtak XXXI.
Eieravtalene for NorFra og Europipe II regulerer til hvilke betingelser omsetting av eierandeler skjer. Verdsettingen er basert på 7 pst. reell avkastning på investert kapital. Departementet vil komme tilbake til eventuelle budsjettmessige konsekvenser i forbindelse med stortingsproposisjon om ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 1999.
Fleirtalet i komiteen, alla unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om fullmakt til å selje statlege eigardelar i Europipe II og NorFra, jf. framlegg XXXI.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det innenfor visse rammer kan foretas justeringer i SDØs andel, men vil understreke at statens andel ikke må reduseres under 50 pst.
Det vises til omtale av teknologiutfordringene i petroleumsnæringen i St.meld. nr. 37 (1998-99) Tillegg til St.meld. nr.46 (1997-98) Om olje- og gassvirksomheten; rammebetingelser, Investeringsutvalgets rapport og kostnadsoverskridelsen i Åsgard-kjeden. Regjeringen foreslår at det bevilges 100mill. kroner til et program for prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten. Programmet legges opp som et samarbeidsprogram med en egen styringsgruppe med representanter fra Oljedirektoratet, leverandørindustrien, forskningsmiljøer og oljeselskapene. Olje- og energidepartementet vil i samråd med Norges forskningsråd utpeke styringsgruppen og utforme retningslinjer for programmet. Det statlige bidraget kanaliseres som øremerkede midler gjennom Norges forskningsråd. Det forutsettes at oljeindustrien selv skal stå for en vesentlig del av finansieringen av programmet. Det legges opp til at de statlige midlene til prosjektrettet teknologiutvikling skal være utløsende for nytt industrielt fokus og aktivitet.
Midlene til dette samarbeidsprogrammet skal brukes til konkrete prosjektforslag innen forhåndsdefinerte nøkkelområder der teknologiforbedringer er avgjørende for fremtidig aktivitet og lønnsomhet på norsk kontinentalsokkel. Prosjektforslagene skal baseres på konsepter som ved implementering vil generere nye lønnsomme utbygginger og kan anvendes på konkrete felt på kontinentalsokkelen hvor man kan utprøve ny teknologi som pilotprosjekter. Programmet skal bedre beslutningsgrunnlaget og være med på å sikre:
– Nye feltutbygginger på norsk sokkel gjennom bruk av ny kostnadseffektiv teknologi og gjennomføringsmetoder.
– Økt sikkerhet for gjennomføring av utbyggingsprosjekter innenfor budsjett/plan, jf. de senere års kostnadsoverskridelser.
– Nye norske industriprodukter for salg i et globalt offshoremarked.
Leverandørindustrien, oljeselskapene og forskningsinstituttene har i fellesskap definert prosjektforslag innen følgende hovedområder:
– Effektiv leting og reservoarstyring.
– Bore- og brønnteknologi.
– Havbunnsprosessering og flerfase.
– Dypvannsteknologi.
– Integrert risikohåndtering forbundet med bruk av ny teknologi.
Bevilgningen til prosjektrettet teknologiutvikling er midler knyttet til statens deltakelse i petroleumsvirksomheten og skal ha som formål å redusere kostnadene på norsk kontinentalsokkel for blant annet å øke statens inntekter fra petroleumsvirksomheten på et senere tidspunkt. Det foreslås derfor bevilget 100 mill. kroner i budsjettet for 1999 under nytt kap.2441 Petroleumsrettet teknologiutvikling, ny post50 Prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten. Det foreslås videre at loven om Statens petroleumsfond endres, slik at utgiftene vil komme som fratrekk i statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, jf. Ot.prp. nr. 67 (1998-99).
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å løyve kr100000000 under nytt kap. 2441 post 50. Komiteen viser elles til merknader i Innst. O. nr. 94 (1998-99), jf. Ot.prp. nr. 67 (1998-99).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til forslaget fra Regjeringen om program for prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten, og viser ellers til sine merknader under avsnitt 16.16 og merknader til Innst. O. nr. 94 (1998-99).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Stortingets vedtak ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) om å be Regjeringen utrede og legge fram forslag til økonomiske stimuleringstiltak for å fremme forsknings- og utviklingsarbeidet i bedriftene. Disse medlemmer viser til at det ligger et betydelig potensiale for forskning- og utvikling i oljeselskapene. Siden resultatene av slik forskning vil komme hele bransjen og samfunnet og ikke bare det enkelte selskap til del, investeres det i utgangspunktet mindre i forskning og utvikling enn det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Selskapsbasert forskning er i utgangspunktet prosjektrettet og kostnadsbesparende. Ordninger som stimulerer det enkelte selskaps forsknings- og utviklingsarbeid er derfor egnet til å utløse betydelig forskningsinnsats og akselerere utviklingen av kostnadsbesparende teknologi på sokkelen. Disse medlemmer etterlyser Regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak og ber Regjeringen legge frem forslag om slike stimuleringstiltak senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2000.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter opprettelsen av et petroleumsrettet teknologifond, men ønsker at innretningen skal være annerledes. En ensidig fokusering på effektiv oljeutvinning, er etter dette medlems mening ikke en hensiktsmessig bruk av fondet. En av de største utfordringer sokkelen stå overfor er å redusere klimagass utslippene. Dette medlem mener fondet må innrettes slik at norsk petroleumssektor skal bli enda mer fokusert på hvordan møte miljøutfordringene. Et fond av denne typen ville kunne bidra positivt for å redusere selskapenes kostnader ved CO2-reduksjoner og dermed bidra positivt til at Norge kan nå de mål som er satt i Kyoto avtalen.
Dette medlem viser til fondets målsetting og foreslår å endre tittelen til "Miljørettet teknologiutvikling innen petoleumssektoren". Dette medlem fremmer forslag om dette. Dette medlem viser til at de prosjekt som støttes skal ha som målsetting å redusere klimagassutslipp fra sokkelen. Dette medlem vil derfor foreslå at styringsgruppen suppleres med representanter fra Miljøverndepartementet og forskere med relevant bakgrunn. Dette medlem er enig i at en vesentlig del av kostnadene forskningsprogrammet skal bæres av selskapene. Dette medlem viser ellers til sitt forslag i Innst. O. nr. 94 (1998-99).
Bevilgningen på posten er et anslag på tilskudd til dekning av rettighetshavernes fjerningskostnader i 1999. De siste anslagene viser et tilskuddsbehov på 20mill. kroner i 1999. De saker som så langt har vært forelagt Stortinget og som er godkjent av myndighetene er Nord Øst Frigg, Odin, Mime og Øst-Frigg. Det knytter seg usikkerhet til størrelsen på de årlige fjerningskostnadene og tidspunkt for utbetaling. Det økte anslaget skyldes oppdaterte kostnadsanslag samt omgruppering av historiske fjerningskostnader.
Det foreslås å øke bevilgningen under kap.2442, post70 med 11mill. kroner, fra 9 til 20mill. kroner for 1999.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.
Under kap. 2442, post 70 er det de siste årene utbetalt tilskudd til dekning av rettighetshavernes fjerningsutgifter. Rettighetshavernes fjerningsregnskap. har i ettertid vist at fjerningsutgiftene for enkelte prosjekter har blitt lavere enn opprinnelig anslått. Dette medfører at tidligere utbetalt fjerningstilskudd må tilbakeføres til staten. For 1999 er det anslått en tilbakeføring til staten på 5,3mill. kroner. Det foreslås opprettet en ny inntektspost 80 under kap.5442 der tilbakeført fjerningstilskudd inntektsføres. For å få en fullstendig oversikt over statens inntekter og utgifter fra petroleumsvirksomheten, vil den nye inntektsposten medtas i beregningen av overføring til petroleumsfondet over kap. 2800, post 50 Overføring til Statens petroleumsfond.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å løyve kr5300000 under nytt kap. 5442 post 80.
Konsesjonsavgifter betales av regulanter og energiverk blant annet som kompensasjon for de ulemper vannkraftutbygginger påfører allmenne interesser. Hoveddelen av avgiftene tilfaller de kommuner hvor utbyggingen har funnet sted. En andel går til staten og er opphav til Konsesjonsavgiftsfondet. Fondet består av innbetalte avgifter som er regulert gjennom vassdragslovgivningen. Satsene bestemmes ved tildeling av konsesjon og reguleres hvert 5. år i takt med prisstigningen.
Hovedintensjonen med Konsesjonsavgiftsfondet er å ha midler til øyeblikkelig disposisjon for å forebygge, erstatte eller avbøte skade som skyldes dambrudd, isgang, flom eller andre ekstraordinære ulykkeshendelser som følge av vassdragsreguleringer eller elektriske anlegg hvor staten er ansvarlig, eller hvor statens hjelp anses som påkrevd uten at andre midler kan disponeres til formålet. Dersom slik hjelp er nødvendig straks, kan tiltak gjennomføres uten forhåndsgodkjenning av Stortinget. De senere år har uttaket fra fondet, etter samtykke fra Stortinget, hovedsakelig gått til forskning, undersøkelser, opplæring, informasjon om vassdragsutnytting og elektrifisering. Midler har også vært brukt i forbindelse med konkrete vassdragstiltak.
Fondskap.italen ved inngangen til 1999 var på 396,3mill. kroner. Inntektene til fondet er for 1999 er anslått til om lag 120mill. kroner. Med et uttak lik vedtatt budsjett for 1999 på 106,5mill. kroner vil fondskapitalen ved utgangen av 1999 være om lag 410mill. kroner. Regjeringen anser at det som et særskilt budsjettiltak for 1999 kan tas ut ytterligere 200mill. kroner på kap. 4829, post 50 i forhold til vedtatt budsjett, og foreslår å øke bevilgningen på posten fra 106,5 til 306,5mill. kroner for 1999. Fondskapitalen ved utgangen av 1999 vil dermed være om lag 210mill.kroner.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 4829 post 50 med kr200000000.
I St.prp. nr. 1 (1998-99) ble det budsjettert med 45mill. kroner i inntekter fra oppgjørsordningen for utenlandshandelen med kraft. Inntektene fra ordningen blir inntektsført på statsbudsjettet året etter at de har påløpt, dvs. inntekter påløpt i 1998 bli inntektsført i 1999. Årsresultatet fra Statnett SF viser at de faktiske inntektene i 1998 knyttet til ordningen var på ca. 51,4mill. kroner inkludert renter. Inntektene fra ordningen (eksklusiv renter) skal gå til fradrag i det akkumulerte underskuddet for ordningen, jf. St.prp. nr.37 (1994-95). Pr. 1.januar 1999 var den nominelle fordringen på om lag 196mill. kroner.
Det foreslås å øke bevilgningen under kap.4860, post80 med 6,4mill. kroner, fra 45 til 51,4mill. kroner for 1999.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.
I St.prp. nr. 1 (1998-99) ble det vist til at utbyttebeløpet for regnskapsåret 1998 begrenses av statsforetaksloven. Det skyldes at Statkraft SF ved inngangen til 1998 hadde et udekket tap på 188 mill. kroner som må inndekkes regnskapsmessig før det kan utbetales utbytte. For regnskapsåret 1998 foreslo Regjeringen å ta ut et "utbytte som tilsvarer det foretaksloven tillater". Med utgangspunkt i en resultatprognose på 280mill.kroner ble det gitt et utbytteanslag på 90 mill. kroner.
Statkrafts resultat etter skatt for 1998 ble 497 mill. kroner i statsforetaket og 718mill. kroner i konsernet. I samsvar med forutsetningene i St.prp. nr. 1 (1998-99) foreslår Regjeringen et utbytte fra Statkraft på 309mill.kroner for regnskapsåret 1998. Bevilgningen på kap. 5680, post 81 foreslås derfor økt med 219 mill. kroner. Utbyttet tilsvarer differansen mellom statsforetakets nettoformue og innskuddskapital pr. 31.desember 1998, og utgjør om lag 43 pst. av konsernets overskudd etter skatt. Endelig vedtak om utbytte fattes i ordinært foretaksmøte.
Regjeringen vil legge fram forslag til langsiktig utbyttepolitikk for Statkraft SF i statsbudsjettet for 2000.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 5680 post 81 med kr219000000.
I St.prp. nr.1 (1998-99) ble det budsjettert med 1500mill. kroner i utbytte fra Statoil i 1999 for regnskapsåret 1998. På bakgrunn av oppdatert prognose for Statoils resultat for 1998 ble utbytteanslaget redusert til 1000mill. kroner i St.prp. nr.1. Tillegg nr.12 (1998-99). Det ble understreket at endelig vedtak om utbytte fattes av Statoils generalforsamling våren 1999 basert på gjeldende utbyttepolitikk og faktisk resultat for 1998.
Statoil-konsernets realiserte årsoverskudd for 1998 ble 271mill. kroner. Gjeldende utbyttepolitikk for Statoil tilsier at utbyttet skal tilsvare 50pst. av resultatet etter skatt, jf. St.prp. nr.1 og Budsjett-innst.S. nr.9 (1997-98). På denne bakgrunn ble utbytte fra Statoil for regnskapsåret 1998 fastsatt til 135mill. kroner i Statoils ordinære generalforsamling 1999. Bevilgningen knyttet til utbytte fra Statoil foreslås dermed satt til 135mill.kroner på kap. 5685, post 80 i 1999, en reduksjon på 865mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1999.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 5685 post 80 med kr865000000.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vier til at Regjeringen har nedjustert anslaget på budsjettert utbytte fra Statoil kraftig i flere omganger, fra 1,5 mrd. kroner i Statsbudsjettet for 1999 til 135 mill. kroner i revidert budsjett. Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at Regjeringen ikke har hatt bedre oversikt over utviklingen i petroleumssektoren og Statoils regnskapsmessige overskudd.