17. Forsvarsdepartementet
- 17.1 Kap. 1760 Nyanskaffelsar av materiell og nybygg og nyanlegg
- 17.2 Kap. 1792 Norske styrkar i utlandet
- 17.3 Kap. 4792 Norske styrkar i utlandet
Under henvisning til det generelle inndekningsbehovet som følge av forslagene til utgiftsøkninger på statsbudsjettet for 1999, foreslår Regjeringen at Forsvarets materiellinvesteringsbudsjett reduseres med 100 mill. kroner. En slik reduksjon av materiellinvesteringene vil imidlertid kunne medføre endringer i anskaffelsesplanene og gjøre det vanskeligere å nå målsettingene satt i St.meld. nr. 22 (1997-98) når det gjelder utviklingen av styrkestrukturen. Forsvarsdepartementet vil derfor komme tilbake til den endelige fordelingen mellom investeringer og drift i årets omgrupperingsproposisjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det i Arbeiderpartiets alternative budsjett er et overordnet mål å få på plass tiltak innen næringslivet, spesielt innen verftsindustrien og offshore-industrien. Situasjonen er svært alvorlig for denne sektoren. Regjeringens anslag viser at belegget ved norske verft raskt vil falle fra og med andre halvår av 1999. Mens belegget er 93 pst. av kapasiteten i første halvår av 1999, viser anslagene et belegg på 63 pst. av kapasiteten i andre halvår av 1999, 33 pst. i første halvår i 2000 og 5 pst. i andre halvår av 2000. Disse medlemmer mener det derfor er nødvendig med tiltak som tilfører denne industrien nye oppdrag.
Disse medlemmer viser til at sjøforsvaret har liggende klar planer om forlengelse og ombygging av 2 landgangsfartøyer til dykkerskip. Disse medlemmer mener det er ønskelig å forsere dette arbeidet av operative hensyn.
Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 20 mill. kroner til dette formål.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
Kap. 1760 | Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760): | ||
45 | Større utstyranskaffelser og vedlikehold, nedsettes med | kr 80 000 000 | |
fra kr 5 725 073 000 til kr 5 645 073 000 | |||
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre meiner at det er behov for å oppretthalde løyvingar til materielle investeringar og vil spesielt peike på at det frå Sjøforsvarets side ligg føre planer om forlengelse og ombygging av 2 langangsfartøyer til dykkarskip. Desse medlemene vil på denne bakgrunn gå i mot bevilgningsforslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte reagerer sterkt på at Regjeringen fremmer forslag om å redusere bevilgningene til materiellinvesteringer med 100 mill. kroner, stikk i strid med budsjettforliket med Høyre og Fremskrittspartiet i fjor høst.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 23 (1998-99) angir et investeringsbehov frem til og med 2006 på om lag 55 mrd. kroner for at vi skal kunne få et effektivt forsvar i samsvar med forutsetningene lagt i Langtidsmeldingen. Forsvaret sliter med alvorlige problemer som følge av manglende samsvar mellom mål og midler, herunder manglende balanse mellom investering og drift. Disse medlemmer vil derfor advare sterkt mot å bruke Forsvarets materiellinvesteringer som salderingspost i budsjettsammenheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet og Høyre ved behandlingen av budsjettet for inneværende år inngikk en avtale med regjeringspartiene, der forsvarsbudsjettet fikk en rammehevning for å motvirke de kutt Regjeringen hadde foretatt på ca. 800 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag om å redusere nevnte budsjettkapittel med 100 mill. kroner er et brudd på avtalen. Disse medlemmer viser til Regjeringens egen beskrivelse av at dette eventuelt vil medføre endringer i materiellanskaffelsesplaner uten at Regjeringen har maktet samtidig å fortelle hvilke materiellprosjekter som skal forskyves eller utgå. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at regjeringspartiene - sammen med Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre- understreket betydningen av langsiktighet når det gjelder forsvarsinvesteringer ved behandlingen av langtidsmeldingen for investeringer i Forsvaret 6. mai 1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre vil i tråd med vedtatt budsjett for 1999 gå mot forslaget i proposisjonen om å redusere bevilgningen under kap. 1760 post 45 med 100mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter subsidiært Regjeringens kutt på 100mill. kroner i materiellinvesteringer, men mener den debatten vi nå har om valg av forsvarskonsept gir rom for å vente med og begrense anskaffelsesplanene ytterligere. Dette medlem finner grunn til å presisere at Kystvakten skal prioriteres innenfor den resterende ramme. Dette medlem foreslår en reduksjon utover Regjeringens forslag på kap. 1760, post 45 med 400 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
Kap. 1760 | Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg(jf. kap. 4760) | ||
45 | Større utstyranskaffelser og vedlikehold, | ||
kan overføres, kan nyttes under kap. 1790 post 45, | |||
nedsettes med | kr 500 000 000 | ||
fra kr 5 725 073 000 til kr 5 225 073 000 | |||
Selv om den militære situasjonen i Bosnia-Hercegovina synes relativt stabil, og det også på sivil side har vært en viss positiv utvikling det siste året, er det på det rene at forholdene potensielt er meget labile og at det er langt igjen før de sivile målsettingene i Dayton-avtalen er oppfylt. De ulike fraksjoner synes fortsatt å forfølge til dels motstridende målsettinger, og det ligger et destabiliserende potensial i spørsmål som tilbakeføring av flyktninger og internt fordrevne, endelig løsning vedrørende omstridte områder og generell bedring av rettssikkerheten. Bosnia fremstår fortsatt, også i lys av situasjonen rundt Kosovo, som en skjør stat som er avhengig av internasjonal støtte og internasjonalt nærvær.
Hovedmålsettingen for SFOR er gjennom en signifikant militær styrke å etablere tilstrekkelig stabile omgivelser med sikte på en fullstendig gjennomføring av Dayton-avtalens målsettinger om en varig og stabil fredsordning. I tillegg til de rent militære oppgaver, søker SFOR å gi økt støtte til den sivile implementeringsprosessen, gjennom bl.a. assistanse til OSSE ved gjennomføring og oppfølging av valg og støtte til UNHCR til retur av flyktninger og internt fordrevne.
Som uttrykk for hovedmålsettingen om å legge grunnlaget for en varig fred som kan stå på egne ben, forutsettes SFOR gradvis å kunne reduseres, og til slutt trekkes helt ut, i takt med at den allmene situasjon i området gradvis forbedres. Styrken har et ikke-tidsbegrenset mandat, men er gjenstand for periodiske vurderinger hver 6. måned basert på kriterier knyttet til fremgang i den sivile iverksettelsen. En gradvis nedbygging av det internasjonale militære nærvær er et meget viktig politisk signal om at man har en forventning til partene om å bidra til varig stabilitet i området. For tiden gjennomgår SFOR ulike opsjoner for nedtrekk som vil kunne medføre at det foretas styrkereduksjoner etter november 1999. I lys av utviklingen, bl.a. i forhold til situasjonen i Kosovo, er det imidlertid for tidlig å si noe om hvorvidt et styrkenedtrekk av SFOR kan bli aktuelt.
Hovedtrekkene i vårt engasjement i Bosnia er fortsatt innenfor rammen av en nordisk-polsk brigade, i det amerikanske divisjonsområdet i nord-øst Bosnia. Det norske styrkebidraget består av en redusert mekanisert infanteribataljon bestående av et stabskompani og to mekaniserte infanterikompanier. Norge har lederansvaret for det fellesnordiske logistikkelement i Pecs, Ungarn og for MP-kompaniet i brigadehovedkvarteret, samt våre nasjonale og multinasjonale etteretningselementer og personellbidrag til brigadens hovedkvarter. Telemark kompani fortsetter som vakt- og sikringsstyrke og som operativ reserve underlagt SFOR-hovedkvarteret/Den amerikanske divisjonen.
De norske styrkene er bl.a. knyttet til patruljering og områdesikring av operasjonsområdet. Det totale norske styrkebidraget er i dag på 845 personell. De norske styrkene, med unntak av nasjonale etteretningselementer, er avgitt med operativ kontroll til SACEUR (Supreme Allied Commander Europe) som i sin tur har delegert operativ kontroll til sjef SFOR. Infanteribataljonen opererer som en del av den nordisk-polske brigaden innenfor den amerikanske divisjonens område. Telemark-kompaniets rolle som operativ reserve innebærer at kompaniet fortsatt kan bli brukt på tvers av divisjonsgrensene i tråd med konseptet for den operative reserven.
FNs sikkerhetsråd forlenget ikke mandatet til FN-misjonen UNPREDEP i Makedonia etter 28. februar 1999, grunnet et kinesisk veto. Misjonen, inkludert det norske bidraget på 160 personell, er derfor terminert. Grunnet fornyede krigshandlinger i Angola, ble også FNs observatørmisjon MONUA avsluttet våren 1999, og Norge trakk dermed hjem sine tre observatører.
Norge vil videreføre sine bidrag til FN-observatørmisjonene UNMOP i Prevlaka og UNTSO i Midtøsten, samt til observatørmisjonen MFO i Sinai og FN-beredskapsstyrken SHIRBRIG.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen på kap. 1792 post 01 økt med 682 mill. kroner. Økningen gjelder 220 mill. kroner til finansiering av Norges deltakelse i SFOR, MFO, SHIRBRIG og bidrag til FNs observatørkorps andre kvartal 1999, jf. St.prp. nr. 34 (1998-99) og Innst. S. nr. 143 (1998-99), samt 448 mill. kroner til videreføring av disse engasjementene annet halvår 1999. I tillegg foreslås det bevilget 14 mill. kroner til å dekke kostnadene i forbindelse med avviklingen av UNPREDEP i Makedonia.
Eventuelle termineringskostnader utover UNPREDEP er ikke lagt inn i den foreslåtte tilleggsbevilgningen.
Komiteen tek dette til orientering.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 1792 post 01 med i alt kr682000000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til den foreslåtte bevilgning som i tråd med tidligere avtaler gir en økt ramme til forsvarsbudsjettet der utgifter til utenlandsoperasjoner finansieres som tilleggsbevilgninger.
Disse medlemmer støtter derfor at kap. 1792 post 01 økes med 682 mill. kroner med den fordeling som er foreslått i proposisjonen.
Det foreslås at posten økes med 3,2 mill. kroner grunnet nye anslag for forventet refusjon i forbindelse med Norges engasjement i UNPREDEP frem til 31. mai 1999.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.