15. Arbeids- og administrasjonsdepartementet
- 15.1 Kap. 11 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall
- 15.2 Kap. 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet
- 15.3 Kap. 1510 Fylkesmannsembetene
- 15.4 Kap. 1522 Statens forvaltningsteneste
- 15.5 Kap. 1542 Tilskot til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordninga for apoteketaten
- 15.6 Kap. 1544 Bustadlån til tilsette i staten
- 15.7 Kap. 4550 Konkurransetilsynet
- 15.8 Kap. 1560 Pristilskot
- 15.9 Kap. 1580 Bygg utanfor husleigeordninga
- 15.10 Kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet
- 15.11 Kap. 2445 Statsbygg
- Post 24 Driftsresultat
- Post 31 Vidareføring av byggjeprosjekt
- Trafikkovervakingssentral Kvitsøy
- Gamle Oslo Tinghus (Grubbegt. 1)
- Victoria terrasse, Nordkvartalet - ombyggjing
- Himdalen - kombinert lager og deponi for radioaktivt avfall
- Polarmiljøsenteret
- Post 32 Prosjektering av bygg
- Post 37 Utvikling av Pilestredet Park (ny)
- 15.12 Kap. 5445 Statsbygg
- 15.13 Kap. 5446 Sal av eigedom på Fornebu
- 15.14 Kap. 1591 Arbeidsmarknadstiltak
- 15.15 Kap. 2541 Dagpengar
I forbindelse med at arbeidet med kongeleiligheten er forskjøvet i tid og nå blir foreslått gjenopptatt, jf. forslag under kap. 1580, er det behov for å forlenge engasjementet av byggekontrollør og oppfølger på vegne av Slottet. For å dekke ekstra utgifter i 1999 foreslås bevilgningen økt med 150000 kroner, fra 35819000 kroner til 35969000 kroner.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.
Bevilgningen på posten gjelder utgifter ved prosjektorganisasjonen i forbindelse med det pågående Inventarprosjektet på Slottet. Inventarprosjektet er forsinket pga. framdriften i rehabiliteringen av Slottet, og det er nødvendig å forlenge prosjektorganisasjonens arbeid. Ekstrautgiftene er beregnet 900000 kroner. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på kap. 11 post 21 økt med 900000 kroner, fra 518000 kroner til 1418000 kroner.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.
Prosjektet Nytt Rikshospital er under fullføring og departementet gav i forbindelse med St.prp. nr. 37 (1998-99) uttrykk for et ønske om å foreta en uavhengig og omfattende gjennomgang av byggeprosjektet. Utviklingen senere, bl.a. ved at Riksrevisjonen har startet sin egen gjennomgang av prosjektet, innebærer at departementet i stedet tar sikte på å gjennomføre en analyse av utvalgte deler hvor erfaringsgrunnlaget kan være av stor nytte også for igangsatte og nye prosjekter. Det foreslås bevilget 1000000 kroner til dekning av kostnader knyttet til gjennomgangen.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter med 1000000 kroner, fra 56286000 kroner til 57286000 kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:
Kap. 1500 | Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500) | ||
21 | Spesielle driftsutgifter, | ||
nedsettes med | kr 5 000 000 | ||
fra kr 56 286 000 til kr 51 286 000 | |||
Fylkesmannen i Hedmark skal flytte inn i nytt Statens hus bygg september 1999. Det gis 75pst. kompensasjon av engangsinvesteringene samt merutgiftene til husleie og drift. Ved en inkurie er det tidligere ikke tatt hensyn til at 75 pst. av miljøvernavdelingens engangsutgifter, 770000 kroner, og økte utgifter til husleie og drift, 230000 kroner, skal dekkes over kap. 1510. Det foreslås at fylkesmannen i Hedmark kompenseres for 75pst. av merutgiftene til engangsinvesteringer, husleie og driftsutgifter.
Bevilgningen foreslås økt med 1,0 mill. kroner fra 326533000 kroner til 327533000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalde, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til eit stramt finanspolitisk opplegg, mellom anna for å få renta ned, gjere framlegg om å redusere kap. 1510 Fylkesmannsembeta, post 01 driftsutgifter for fylkesmannsembeta reduserast med 2mill. kroner i forhold til Regjeringa sitt forslag.
Desse medlemene fremmer følgjande forslag:
Kap. 1510 | Fylkesmannsembeta | ||
01 | Driftsutgifter, skal reduserast med | kr 1 000 000 | |
frå kr 326 533 000 til kr 325 533 000 | |||
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:
Kap. 1510 | Fylkesmannsembetene | ||
01 | Driftsutgifter, nedsettes med | kr 6 000 000 | |
fra kr 326 533 000 til kr 320 533 000 | |||
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at sentrumspartiene fremmer forslag til justeringer av Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer at Fremskrittspartiets og Høyres krav om bevilgninger til forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser til å videreføre finansieringen av innsatsstyrt finansiering av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen høsten 1998 innfris.
Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av dette kapittel. Disse medlemmer viser for øvrig til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett først og fremst skal inneholde helt nødvendige justeringer av det vedtatte budsjett.
Fellesbevilgning til telefon, trykning og rekvisitainnkjøp ble fra 1.januar 1998 overført til brukerne av slike fellestjenester. UD fikk økt sin bevilgning til dekning av samtalekostnader med 750000 kroner for mye. Det foreslås derfor at 750000 kroner tilbakeføres til kap. 1522 post 01, jf. forslag fra UD om tilsvarende reduksjon på kap. 100 post 01.
Bevilgningen foreslås økt med 750000 kroner, fra 247357000 kroner til 248107000 kroner.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.
Posten omfatter tilskudd til pensjonsordning for apoteketaten for pensjonsrettigheter som er tjent opp før 1. juli 1953. Pensjonsordning for apoteketaten (POA) er regulert i Lov om pensjonsordning for apoteketaten. I loven er det bestemt at Statens Pensjonskasse (SPK) skal administrere POA. Loven trådte i kraft 1.juli 1953 og bestemmer at POA skal gi pensjon også for tid som en person har arbeidet i apoteketaten før loven trådte i kraft. Disse pensjonsutgiftene skal dekkes av staten. Dette skjer ved at POA hvert år får et tilskudd fra staten til å dekke utgiftene. Størrelsen på det årlige tilskuddet blir fastsatt/beregnet av SPK.
I perioden 1980 til 1997 fikk POA utbetalt for lite statstilskudd. Årsaken var svikt i SPKs kontrollrutiner. Denne svikten innebar at POA i den nevnte perioden fikk til sammen 34,8mill. kroner for lite i statstilskudd. POA har gjort krav på å få det manglende statstilskuddet etterbetalt. I tillegg har POA krevd forsinkelsesrente av beløpet som kompensasjon for den avkastning POA kunne oppnådd på det manglende tilskuddet i perioden.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet og POA søker å finne en minnelig ordning som innebærer at POA får etterbetalt det manglende statstilskuddet på 34,8mill. kroner. I tillegg har en kommet fram til at POA innrømmes en viss rentekompensasjon på det manglende tilskuddet. Det er oppnådd enighet om at det gis forsinkelsesrente på det manglende tilskuddet fra 27.oktober 1997, og fram til oppgjør finner sted. Dersom oppgjør finner sted 1. juli 1999 vil beløpet utgjøre 42mill. kroner. Beløpet fordeler seg med 34,8mill kroner i manglende statstilskudd og 7,2mill. kroner i renter for den avkastning POA kunne oppnådd på tilskuddet.
Hele statstilskuddet til POA ble utløst i 1998 og det skulle således ikke vært bevilget midler under denne posten i 1999. Ettersom det ved en inkurie er budsjettert med 8,0mill. kroner til formålet i 1999 vil det være nødvendig å øke statstilskuddet til POA med 34mill. kroner for å utløse etterbetaling av statstilskudd på til sammen 42mill. kroner.
Det foreslås på bakgrunn av ovenstående at kap. 1542 post 71 økes med 34mill. kroner, fra 8mill. kroner til 42mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 1542 post 71 med kr34000000.
Som en følge av endringene i betingelsene for låneordningen og renteutviklingen i markedet for øvrig, har etterspørselen etter nye lån og refinansiering økt betydelig. Statens Pensjonskasse (SPK) regner med å kunne utbetale omtrent 5000 lån i 1999. Med et gjennomsnittlig lånebeløp på 325000 kroner ventes SPK å betale ut ca. 1625mill. kroner. SPK får om lag 400mill. kroner inn i innbetalte avdrag, noe som medfører en økning i hovedstolen på 1,225mill. kroner.
Det foreslås at bevilgningen under kap. 1544 post 90 økes med 1175mill. kroner, fra 50mill. kroner til 1225mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrer at etterspørselen etter nye lån og refinansiering har hatt en betydelig økning og finner ikke dette overraskende med bakgrunn i renteutviklingen, men ser det som meget uheldig og usolidarisk at statsansatte skal få subsidierte boliglån. Disse medlemmer vil av hensyn forutsigbarhet og stabile rammebetingelser ikke gå imot den foreslåtte økningen, men vil komme tilbake til saken ved en egnet anledning.
Inntektene under kap. 4550 Konkurransetilsynet knytter seg til salg av tidsskriftet "Konkurranse". Konkurransetilsynet har på bakgrunn av manglende interesse blant betalende abonnenter kommet til at tidsskriftet skal gis ut gratis. Det vil således ikke bli generert inntekter under kap. 4550 og det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 4550 post 01 reduseres med 42000 kroner til 0 kroner.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.
Stortinget bevilget for 1999 48238mill.kroner under posten, som omfatter tilskudd til frukt i Nord-Norge og frakttilskudd til bensin og autodiesel. Samtidig ble det vedtatt at frakttilskuddsordningen skulle avvikles og erstattes med en selvfinansierende ordning. Stortinget vedtok 4.februar 1999 å gjeninnføre ordningen med frakttilskudd til bensin og autodiesel fra 8.februar 1999 og til og med 30.juni 1999. Det ble samtidig bevilget 47,5mill. kroner til utbetaling av tilskudd i denne perioden.
Av bevilgningen på 48,238mill. kroner, ble det anslått at omtrent 19mill. kroner skulle dekke utgifter til frakttilskudd for bensin og autodiesel som var påløpt i slutten av 1998. Regnskapet viser at anslaget på 19mill. kroner for etterslepet var for lavt. Nye beregninger viser at etterslepet fra 1998 vil være om lag 26mill. kroner. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 1560 post 70 økes med 7mill. kroner i 1999, fra 95,738mill. kroner til 102,738mill. kroner.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag om frakttilskuddsordning i en egen sak.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
Kap. 1560 | Pristilskudd | ||
70 | Til regulering av forbrukerprisene, | ||
forhøyes med | kr 47 000 000 | ||
fra kr 95 738 000 til kr 142 738 000 | |||
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 1560 post 70 med kr7000000.
Desse medlemene fremjar følgjande forslag:
Kap. 1560 | Pristilskudd | ||
70 | Til regulering av forbrukerprisene, | ||
forhøyes med | kr 7 000 000 | ||
fra kr 95 738 000 til kr 102 738 000 | |||
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens forslag om en selvfinansierende fraktutjevningsordning for drivstoff.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til merknader i innstilling til Ot.prp. nr. 73 (1998-99) hvor flertallet avviser Regjeringens forslag om en selvfinansierende fraktutjevningsordning som ville gi økte bensinpriser for alle. Disse medlemmer går inn for å videreføre dagens fraktutjevningsordning og bevilger 40 mill. kroner til dette formål i tillegg til Regjeringa sitt forslag om å øke bevilgningene under kap. 1560 post 70 med kr 7000000.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sine merknader i Innst. O. nr. 95 og til Ot.prp. nr. 73 (1998-1999) og merknad om subsidær støtte til å videreføre dagens fraktutjamningsordning og bevilger 40 mill. kroner til dette formål.
Stortinget vedtok igangsetting av to byggeprosjekter i 1998. Vedtakene gjelder påbygg/ombygging ved Stavanger kretsfengsel og utbedring av vann- og kloakksystem ved Bygdø kongsgård. Det var i 1998 et mindreforbruk på 13,6mill. kroner under kap. 1580 post 30. Ved en inkurie ble ikke posten gitt stikkordsfullmakten "Kan overføres", og Arbeids- og administrasjonsdepartementet kunne følgelig ikke begjære mindreforbruket overført til 1999. Midlene foreslås derfor gjenbevilget i 1999.
Regjeringen foreslår byggestart for Teorifagbygget ved Universitetet i Tromsø, jf. omtale under kap. 263 post 01. Det foreslås en startbevilgning på 16mill. kroner på statsbudsjettet for 1999. Kostnadsrammen er på 563,5mill. kroner pr. januar 1996. Prisjustert kostnadsramme pr. 1.juli 1999 er 632mill. kroner. Regjeringen vil forelegge revidert kostnadsramme for Stortinget etter at prosjektets omfang og kostnader er gjennomgått på nytt. Bygging av nytt teorifagbygg bør gjennomføres parallelt med utvidelse av Statsarkivet i Tromsø. Kostnadsramme for dette prosjektet er 34,6mill. kroner pr. 1.juli 1999. Byggestart for statsarkivet kan skje første kvartal 2001.
Det foreslås en bevilgning under kap. 1580 post 30 Igangsetting av byggeprosjekter på totalt 29,6mill. kroner.
Prosjektet Trafikkovervåkingssentralen Kvitsøy er i St.prp. nr. 1 (1998-99) for arbeids- og administrasjonsdepartementet ved en inkurie blitt plassert under kap. 2445 Statsbygg. Prosjektet skal inngå under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen. Kap. 1580 post 31 Videreføring av byggeprosjekter foreslås derfor økt med 11,1mill. kroner i 1999 og kap. 2445 post 31 Videreføring av byggeprosjekter foreslås redusert tilsvarende.
I St.prp. nr. 1 (1998-99) varslet Regjeringen at den ville utsette fullføringen av delprosjekt 4, kongeleiligheten, og delprosjekt 5 B, som omfatter Kronprinsens og Prinsessens leiligheter, politieskortens lokaler og lysekroner i store festsal. Begrunnelsen for utsettelsen var at en ville sikre seg et pålitelig teknisk og økonomisk grunnlag å gå videre på.
Som en konsekvens av dette ble byggearbeidene på Slottet midlertidig stanset høsten 1998. Statsbygg planla videreføring av rehabiliteringsprosjektet i 1999 med sikte på oppstart 1.august. Statsbygg har foreslått å holde de to delprosjektene metodisk og kostnadsmessig samlet, og med en delvis parallell tidsmessig når det gjelder gjennomføringen av arbeidene. Det har vært forutsetningen å starte arbeidene med kongeleiligheten først.
Det foreslås en bevilgning på 45mill. kroner til arbeider med kongeleiligheten i 1999. Hittil er det påløpt 23,3mill. kroner i kostnader til dette formålet. Disse kostnadene er forskuttert av Statsbygg, og omfatter utgifter til prosjektering (4,5mill. kroner), utførte arbeider og innkjøpt materiell (15,3mill. kroner) og utvidelse av riggkostnader (3,5mill. kroner).
Statsbygg har fått gjennomført en risikoanalyse av sine planer for de to gjenstående delprosjektene på Slottet. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har dessuten, av hensyn til kompleksiteten i byggeprosjektet, fått et konsulentfirma til å gjennomføre en kvalitetssikring av det forslag om kostnadsramme og tidsplan for de gjenstående byggearbeider som er oversendt departementet av Statsbygg.
I forståelse med Kongehuset har Regjeringen besluttet at delprosjekt 5 B vil bli tatt ut av programmet for rehabiliteringsprosjektet og ansvarsmessig bli tillagt Slottsutvalget (Utvalget for statens kongelige eiendommer) for videre oppfølging. Departementet vil ytterligere bearbeide de forslag som er fremmet av Statsbygg og det innleide konsulentfirmaet, og presentere kostnadsramme, styringsstruktur og tidsplan for fullføring av kongeleiligheten i St.prp. nr. 1 (1999-2000).
Arbeidet med kongeleiligheten er forutsatt å starte 1.november.
Ifølge St.prp. nr. 37 (1998-99) om utvidelsen av kostnadsrammen for Nytt Rikshospital, vil forventet sluttkostnad for det totale prosjekt, utgjøre 5160mill. kroner. Kostnadsrammen er prisjustert pr. 1.juli 1999 i henhold til foreløpig prisprognose.
I proposisjonen er det redegjort for behovet for å avsette midler som reserve uten at konkret reservebeløp angis, og det opplyses at AAD vil gjennomføre en kvalitetskontroll av kostnadene ved ekstern ekspertise før departementet kommer tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 1999 med et konkret forslag til reservebeløp, og eventuelt forslag om ytterligere bevilgninger.
Videre er det varslet behov for en uavhengig og omfattende gjennomgang av prosjektet Nytt Rikshospital og at departementet også her vil komme tilbake med forslag til slik bevilgning i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1999. Det vises til omtale under kap. 1500.
Etter fremleggelsen av proposisjonen, inntraff det en ulykke i fyrhuset den 23.februar 1999, som medførte utsatt ferdigstillelse av hovedprosjektet. Stortinget ble orientert om ulykken og dens konsekvenser ved brev av henholdsvis 26.februar 1999 og 14.april 1999. I siste brev ble det meddelt at Arbeids- og administrasjonsdepartementet ville komme tilbake til de kostnadsmessige konsekvensene av ulykken i forbindelse med fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett. Ny dato for ferdigstillelse av hovedprosjektet er for øvrig 1. juni 1999.
På bakgrunn av de foretatte gjennomganger konkluderes det med en kostnadsøkning på 145mill. kroner (prisnivå pr. 15. februar 1999). Videre foreslås avsatt en reserve på 75 mill. kroner ( prisnivå pr. 15. februar 1999) for å gi en tilfredsstillende sikkerhet mot overskridelser av den utvidede kostnadsrammen. Summen av kostnader og reserve utgjør 220 mill. kroner. I forhold til St.prp. nr. 37 (1998-99) utvides imidlertid kostnadsrammen med et lavere beløp, 175 mill. kroner, på grunn av nye, lavere anslag for prisstigning.
Årsakene til kostnadsøkningen på 145 mill. kroner skyldes i hovedsak at utvidelsene vedtatt i 1996 ble dyrere enn tidligere vurdert, at avslutningen av hovedprosjektet krever mer ressurser i forbindelse med ferdigstillelse og testing av tekniske systemer enn forutsatt, og at behovet for modifikasjonsarbeider etter funksjonsbefaringer har blitt mer omfattende enn tidligere antatt. I tillegg kommer kostnader knyttet til etablering av 2 arbeidsplasser i stedet for 1 pr. kontor samt håndvasker i kontorområdene i forbindelse med utvidelsene i nord (utvidelsene vedtatt i 1996). Sistnevnte kostnader, som ikke tidligere er medtatt under prosjektet, er kalkulert til 5mill. kroner. Videre er de direkte og indirekte konsekvenser av ulykken i fyrhuset den 23.februar 1999, herunder utsatt ferdigstillelse av hovedprosjektet fra 31. mars til 1. juni 1999, samlet beregnet til 15 mill. kroner. Driftskostnadene utsatt ferdigstillelse påfører Rikshospitalet er da ikke tatt med.
I St.prp. nr. 37 (1998-99) ble det opplyst at Sosial- og helsedepartementet hadde meddelt et behov for 30 mill. kroner til bygg og utstyr for å gjøre sykehuset funksjonelt.
Inkludert merkostnader på 145 mill. kroner, den foreslåtte reserven på 75 mill. kroner og behov fra Sosial- og helsedepartementet på 30 mill. kroner og på bakgrunn av noe lavere anslag for prisjustering, foreslås prosjektets kostnadsramme fastsatt til 5336 mill. kroner (prisjustert pr. 1. juli 1999).
Det legges til grunn at departementet i samråd med Sosial- og helsedepartementet fastsetter retningslinjer for disponering av reserven, basert på at beslutning om disponering fastsettes på et nivå over prosjektorganisasjonen.
Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte at bevilgningen til prosjektet Nytt Rikshospital økes med 756 mill. kroner i 1999. Samlet bevilgningsbehov for 2000 og 2001 blir henholdsvis 411 mill. kroner og 60 mill. kroner.
Bevilgningen under kap. 1580 post 31 Videreføring av byggeprosjekter foreslås økt med til sammen 812,100 mill. kroner, fra 1 304,893 mill. kroner til 2 116,993 mill. kroner, jf. punktene a)-c) ovenfor.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å løyve kr29600000 under kap. 1580 ny post 30.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre merkar seg at departementet igangset prosjekt og ser på ein eventuell auke i aktivitetane som positivt i eit sysselsettingsperspektiv.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 1580 post 31 med kr812100000.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har når det gjeld Rikshospitalet merka seg grunngjevingane for kostnadsauka som har funne stad.
Nytt Rikshospital - Sykehotellet
For sykehotellet, som nå er ferdigstilt, ble det før byggestart konkludert med at vedtatt kostnadsramme på om lag 55 mill. kroner pr. august 1997 ikke var tilstrekkelig til å dekke programmet. Det ble besluttet å gjennomføre prosjektet som forutsatt, og at kostnadsoverskridelsen skal dekkes med inntil 8 mill. kroner over Statsbygg egne budsjetter. Foreløpig prosjektregnskap viser en sluttkostnad på om lag 63 mill. kroner.
Komiteen tek dette til orientering.
Noregs landbrukshøgskule - meieribygget
Kostnadsramme for tilbygg til meieribygget ved Norges Landbrukshøgskole på Ås ble i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1997 fastsatt til 108,6 mill. kroner pr. 15. juni 1996, jf. Innst. S. nr. 295 (1996-97). I tillegg skal brukerne, Institutt for næringsmiddelfag og Institutt for bioteknologiske fag, dekke en arealøkning i prosjektet på 720 m2. Arealøkningen er kostnadsberegnet til 12,7 mill. kroner. Prisjustert kostnadsramme pr. juli 1999 er på 120,1 mill. kroner eksklusive arealøkningen.
Det er gjennomført begrenset prosjektkonkurranse i prosjektet. I denne forbindelse har konsulentene lagt frem et kostnadsoverslag, som er vurdert og på enkelte områder justert av Statsbygg. Overslaget beløper seg samlet til 169,3mill. kroner pr. juli 1999 inklusive brukertilskudd på 12,7 mill. kroner som er forutsatt finansiert ved salg av eiendom, jf. omtale under kap. 278 Norges landbrukshøgskole. Brukerne har gitt uttrykk for at prosjektets samlede areal må opprettholdes. Statsbygg har i samarbeid med prosjekteringsgruppen og brukerne gjennomgått prosjektet på nytt med sikte på å ta ut kvaliteter og anlegg for å redusere kostnadsanslaget. Gjennomgangen medfører at kostnadsoverslaget for prosjektet er satt til 161,3mill. kroner inklusive brukertilskudd på 12,7 mill. kroner.
En stor del av den forventede kostnadsøkningen kan tilskrives prisutviklingen i byggemarkedet de senere år. Erfaringer viser at SSBs byggekostnadsindeks, som Statsbygg benytter ved indeksjustering av kostnadsrammer, ikke i tilstrekkelig grad fanger opp den prisstigningen som har vært i bransjen de siste årene. Beregninger tilsier at merprisstigningen utgjør en økning på ca. 12,4 mill. kroner for dette prosjektet. Øvrige økninger skyldes blant annet behov for omlegging av tekniske føringer i grunnen, økning av omfanget av tele- og automatiseringsanlegget samt tilpasninger til ny plan- og bygningslov.
Det legges fram forslag om at kostnadsrammen for prosjektet utvides med 28,5mill. kroner fra 120,1 mill. kroner til 148,6 mill. kroner pr. juli 1999 eksklusive brukertilskudd. I tillegg kommer 1,1 mill. kroner til kunstnerisk utsmykking (0,75 pst. av kostnadsrammen), slik at forslag til ny kostnadsramme inklusive kunstnerisk utsmykking blir 149,7 mill. kroner pr. juli 1999.
Utvidelsen av kostnadsrammen for prosjektet vil ikke få bevilgningsmessige konsekvenser for 1999.
Komiteen tek dette til orientering.
Stortinget har fra og med 1998 godkjent etablering av en ny ordning for kunstnerisk utsmykking av statlige bygg. Ordningen innebærer at en viss prosent av byggets kostnadsramme skal avsettes til formålet. Midler til kunstnerisk utsmykking er øremerket enkeltprosjekter, og bør holdes adskilt fra den ordinære byggebevilgningen. Som følge av dette vil det være behov for særskilt oppfølging av disse midlene fra Statsbyggs side. Det foreslås derfor at det under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen opprettes en ny post for kunstnerisk utsmykking. Posten vil omfatte bygg både innenfor og utenfor husleieordningen, da midler til kunstnerisk utsmykking ikke skal husleieberegnes.
Det vises til St.prp. nr. 17 (1998-99) hvor det ble vedtatt å bevilge 3,0 mill. kroner til kunstnerisk utsmykking av 10 bygg som fikk fondets avslag høsten 1997. Som følge av vedtaket foreslås kostnadsrammene for de 10 prosjektene utvidet. Stortinget vedtok å plassere UiB - Institutt for biologiske basalfag (BBB-bygget) i kategori 3 i forbindelse med behandling av St.prp. nr. 17 (1998-99). Dette medfører at avsetningen til kunstnerisk utsmykking øker fra 0,5 pst. til 0,75 pst. Endringen er innarbeidet i budsjettforslaget. Kostnadsramme inkludert kunstnerisk utsmykking (KU) for prosjektene blir som følger:
Kunstnerisk utsmykking av byggeprosjekter | (i mill. kroner) | |
Prosjekt | KU-avsetning | Ny kostnads-ramme |
UiB – Institutt for biologiske basalfag, kap. 1580 | 6,01 | 807,61 |
Trafikkovervåkningssentral Kvitsøy, kap. 1580 | 0,11 | 21,71 |
Høgskolen i Agder - nybygg, kap. 2445 | 4,89 | 657,09 |
Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, kap. 2445 | 0,25 | 24,95 |
Hamar Tinghus, kap. 2445 | 0,56 | 56,66 |
Statens hus i Bergen – Nonneseter-kvartalet, kap. 2445 | 1,01 | 136,11 |
Sør-Varanger Politikammer, Kirkenes, kap. 2445 | 0,25 | 49,75 |
Norges Geologiske undersøkelser (NGU), kap. 2445 | 0,11 | 22,91 |
Tønsberg Trygdegård, kap. 2445 | 0,19 | 25,19 |
Vernebygget – Domkirkeodden Hamar, | 0,63 | 63,47 |
Det foreslås en bevilgning på 2,75 mill. kroner under kap. 1580 post 36 for budsjetterminen 1999.
Komiteen slutter seg til framlegget frå Regjeringa om å løyve kr2750000 under kap. 1580 post 36 (ny).
Posten dekker Statsbyggs administrative utgifter i forbindelse med arbeidet med etterbruk av Fornebu. På grunn av faseforskyvninger i planleggingsprosjektet er det ikke behov for bevilgning i 1999. Regjeringen vil komme tilbake til forslag om bevilgning i takt med framdriften.
Posten foreslås redusert med 7 mill. kroner, fra 7 mill. kroner til kr0.
Komiteen slutter seg til framlegget frå Regjeringa.
En andel av bevilgningen under denne posten er øremerket tiltak for opprydding av grunnforurensninger relatert til Luftfartsverkets tidligere virksomhet på Fornebu.
Som følge av faseforskyvninger og manglende avklaringer anslås det samlede behovet for 1999 til 60 mill. kroner.
Det foreslås å redusere bevilgningen med 20 mill. kroner, fra 80 mill. kroner til 60 mill. kroner.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalde sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til et stramt finanspolitisk opplegg, mellom anna for å få renta ned, gjere framlegg om å redusere kap. 1582, post 30 Utvikling av Fornebuområdet, Investeringer på Fornebu med 3mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Desse medlemene fremmer følgjande forslag:
Kap. 1582 | Utvikling av Fornebuområdet | ||
30 | Investeringer på Fornebu, reduseres med | kr 23 000 000 | |
fra kroner 80 000 000 til kr 57 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at sentrumspartiene fremmer forslag til justeringer av Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer at Fremskrittspartiets og Høyres krav om bevilgninger til forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser til å videreføre finansieringen av innsatsstyrt finansiering av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen høsten 1998 innfris.
Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte sentrumspartienes forslag til endret budsjettering av dette kapittel. Disse medlemmer viser for øvrig til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett først og fremst skal inneholde helt nødvendige justeringer av det vedtatte budsjett.
Det kan bli aktuelt å kjøpe andeler av Oslo kommunes arealer på Fornebuområdet, samt å innløse SAS" arealer i forbindelse med etablering av IT-senter på Fornebu, jf. Innst. S. nr. 99 (1998-99). Videre ser det ut til at grunneierne kan enes om en felles utbyggingsstrategi for Fornebus infrastruktur (vei, vann og kloakk). En vil komme tilbake til eventuelle kostnader forbundet med kjøp/innløsning av arealer og infrastrukturtiltak i forbindelse med St.prp. nr. 1 (1999-2000).
Komiteen tek dette til orientering.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merka seg den omtala departementet har av den vidare utvikling av Fornebuområdet, og vil elles vise til handsaminga i næringskomiteen i samband med etablering av eit IT-senter på Fornebu.
Fiskeridepartementets husleieutgifter øker med 3 mill. kroner som følge av arealutvidelse og utvidet kostnadsramme for Grubbegt. 1, jf. omtale under post 31. Som følge av husleieøkningen vil inntektene under kap. 2445 Statsbygg post 24.1 Driftsinntekter øke tilsvarende. Det foreslås en tilsvarende økning i Statsbyggs driftsinntekter og avsetninger til investeringsformål.
I statsbudsjettet for 1999 er det budsjettert med salgsinntekter på 160 mill. kroner, hvorav 110 mill. kroner baseres på planlagt salg av Villa Grande i Oslo. Anslaget på 110 mill. kroner forutsatte at eiendommen ble benyttet som et "servicesenter" for eldreboliger bebygget med terrasseblokker. Eiendommen er nå erklært verneverdig av Riksantikvaren, noe som medfører at tomten ikke kan benyttes som tidligere planlagt. Ny takst basert på disse forutsetningene anslår eiendommens verdi til 70 mill. kroner, dvs. en reduksjon på 40 mill. kroner i forhold til tidligere anslag. Det foreslås en tilsvarende reduksjon i Statsbyggs driftsinntekter og avsetninger til investeringsformål.
I forbindelse med at Regjeringen går inn for å prosjektere et representasjonsanlegg for Regjeringen og statsministerbolig foreslår en at statsministerboligen i Tuengen allé i Oslo selges i 1999, jf. forslag til romertallsvedtak XXI, punkt 2. Salgsverdien er anslått til 10 mill. kroner.
Det foreslås en tilsvarende økning i Statsbyggs driftsinntekter og avsetninger til investeringsformål.
Det foreslås å redusere Statsbyggs reguleringsfond med til sammen 316 mill. kroner. Av dette foreslås en reduksjon av Statsbyggs driftsresultat med 300 mill. kroner og en økt avsetning til investeringsformål på post 24.5 med 16 mill. kroner.
Bevilgningen under post 24.1 Driftsinntekter foreslås netto satt ned med 26,998 mill. kroner, fra -2318,158 mill. kroner til -2291,160 mill. kroner, jf. punktene a)-c) ovenfor. Bevilgningen under post 24.5 Til investeringsformål foreslås netto satt ned med 10,998 mill. kroner, fra 1187,611 til 1176,613 mill. kroner, jf. punktene a)-c) ovenfor. Videre foreslås bevilgningen under post 24.6 Til reguleringsfond redusert med til sammen 316 mill. kroner, fra -43,580 mill. kroner til -359,580 mill. kroner i 1999.
Statsbyggs driftsresultat foreslås økt med 300 mill. kroner, fra 90 mill. kroner til 390 mill. kroner i 1999.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, går mot Regjeringens forslag om å selge Stenersen-villaen. Flertallet foreslår å redusere Statsbyggs driftsinntekter tilsvarende 10 mill. kroner.
Flertallet har merket seg at Regjeringen ikke ser muligheten for bruk av Stenersen-villaen i Tuengen alle 10 til statministerbolig og tar dette til etterretning.
Flertallet vil allikevel be Regjeringen foreta en ny vurdering av muligheten for å anvende villaen til andre offentlige formål.
Flertallet ber også om at villaens vernestatus avklares før videre avgjørelser om offentlig anvendelse eller salg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre fremmer følgende forslag:
Kap. 2445 | Statsbygg (jf. kap. 5445) | |||
24 | Driftsresultat, | |||
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning | kr | -2 281 160 000 | ||
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | kr | 810 971 000 | ||
3 Avskrivninger | kr | 155 000 000 | ||
4 Renter av statens kapital | kr | 118 156 000 | ||
5 Til investeringsformål | kr | 1 166 613 000 | ||
6 Til reguleringsformål | kr | -359 580 000 | ||
Sum | kr | -390 000 000 | ||
Kap. 5445 | Statsbygg (jf. kap. 2445) | |||
39 | Avsetning til investeringsformål, | |||
nedsettes med | kr | 20 998 000 | ||
fra kr 1 187 611 000 til kr 1 166 613 000 | ||||
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre sluttar seg til framlegget frå Regjeringa under kap. 2445 post 24, og til framlegg XXI pkt. 2, og gjer følgjande framlegg:
Kap. 2445 | Statsbygg (jf. kap. 5445) | |||
24 | Driftsresultat | |||
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning | kr | -2 291 160 000 | ||
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | kr | 810 971 000 | ||
3 Avskrivinger | kr | 155 000 000 | ||
4 Renter av statens kapital | kr | 118 156 000 | ||
5 Til investeringsformål | kr | 1 176 613 000 | ||
6 Til reguleringsformål | kr | -359 580 000 | ||
Sum | kr | -390 000 000 | ||
Kap. 5445 | Statsbygg (jf. kap. 2445) | |||
39 | Avsetning til investeringsformål, | |||
nedsettes med | kr | 10 998 000 | ||
fra kr 1 187 611 000 til kr 1 176 613 000 | ||||
Desse medlemer fremmer følgjande forslag (jf. vedtak XXI nr. 2):
"Bygge- og eiendomsfullmakter Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 1999 kan:
2. Godkjenne salg av Tuengen allé 10 C i Oslo."
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merka seg dei føreslegne endringane i Statsbygg sine driftsinntekter og avsettingar til investeringsføremål. Desse medlemene vil, i høve til Tuengen allé 10 C, vise til den arbeidsgruppa som er satt ned for å sjå nærare på kva som er den beste løysinga for bustaden, og derfor vente på arbeidsgruppas konklusjonar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.
Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige justeringer i årets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer følgende forslag:
Kap. 2445 | Statsbygg (jf. kap. 5445) | |||
24 | Driftsresultat | |||
1 | Driftsinntekter, overslagsbevilgning | kr | -2 211 160 000 | |
2 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | kr | 810 971 000 | |
3 | Avskrivninger | kr | 155 000 000 | |
4 | Renter av statens kapital | kr | 118 156 000 | |
5 | Til investeringsformål | kr | 1 096 613 000 | |
6 | Til reguleringsfondet | kr | -359 580 000 | |
Sum | kr | -390 000 000 | ||
Kap. 5445 | Statsbygg (jf. kap. 2445) | ||
39 | Avsetning til investeringsformål, | ||
nedsettes med | kr 90 998 000 | ||
fra kr 1 187 611 000 til kr 1 096 613 000 | |||
Disse medlemmer vil gå imot salg av "Villa Grande". Eiendommen er fredet og har historisk betydning. Disse medlemmer fremmer forslag om at det nedsettes et utvalg for å se på alternativ offentlig bruk av eiendommen.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen stoppe salget av Villa Grande, og se på alternativt offentlig bruk av eiendommen."
Bevilgninger til kunstnerisk utsmykking av statlige bygg foreslås samlet under kapittel 1580 post 36 Kunstnerisk utsmykking. Posten vil omfatte bygg både innenfor og utenfor husleieordningen, da midler til kunstnerisk utsmykking ikke skal husleieberegnes. For omtale av bevilgningsforslaget for 1999 vises det til omtale under kap. 1580 post 36 Kunstnerisk utsmykking.
Komiteen viser til merknader under avsnitt 15.9, jf. kap. 1580 post 36.
Prosjektet Trafikkovervåkingssentralen Kvitsøy er i St.prp. nr. 1 (1998-99) for Arbeids- og administrasjonsdepartementet ved en inkurie blitt plassert under denne posten. Prosjektet skal inngå under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen, jf. omtale under kap. 1580 post 31.
Bevilgningen foreslås redusert med 11,1 mill. kroner, fra 961,540 mill. kroner til 950,440 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 2445 post 31 med kr11100000.
Utgangspunktet for den opprinnelige kostnadsrammen på 26 mill. kroner pr. 15. februar 1994 var en generell oppgradering av kontorlokaler, hvor det ikke var tatt hensyn til at lokalene skulle benyttes som regjeringslokaler. Tilrettelegging av lokaler til bruk for Regjeringskvartalet stiller blant annet strengere krav til sikkerhet. Rehabiliteringen har til dels pågått parallelt med at deler av lokalene har vært i bruk, og dette har bidratt til at prosjektet er blitt dyrere enn opprinnelig forutsatt. Utvidelsen skyldes i hovedsak arbeider i byggets 1. etg og kjellerplan. Arbeidene består blant annet av ny kantine, nytt kjøkken og inngangsparti samt ny møteromsfløy.
Kostnadsrammen for prosjektet i Grubbegt. 1 foreslås økt med 19,55 mill. kroner til 75,55 mill. kroner. Utvidelsen av kostnadsrammen foreslås finansiert gjennom interne omdisponeringer innenfor Statsbyggs kap. 2445 i henhold til Statsbyggs fullmakter, og medfører således ingen bevilgningsmessige endringer i 1999.
Komiteen tek dette til orientering.
Det fremmes forslag om en utvidelse av kostnadsrammen for ombygging av Victoria Terrasse, Nordkvartalet. Den godkjente kostnadsrammen ble utarbeidet i 1992. Bakgrunnen for forslaget er at nye elementer er inkludert i prosjektet, samt at en del av arbeidene fordyres av at byggene er i en dårligere forfatning enn tidligere antatt.
Etter at kostnadsrammen ble utarbeidet er en rekke av forutsetningene blitt endret. Statsrådsseksjonen er planlagt samlet og oppgradert slik at den blir på tilnærmet samme standardnivå som i R5. Utviklingen på IT-området skaper behov for aktivt nettverksutstyr samt prosjektering og levering av spredenett for tele og data.
I første fase av prosjektet ble det avdekket en del forhold som må utbedres. Dette består blant annet av råteskader, asbest, hussopp, taklekkasjer og behov for forsterkningsarbeider. Videre har det oppstått behov for utbedring av tekniske anlegg som det ikke var tatt hensyn til i kostnadsrammen fra 1992. En del av disse arbeidene, i hovedsak utbedring av råteskader, vil bli dekket av Statsbyggs vedlikeholdsmidler.
Det foreslås at kostnadsrammen for prosjektet utvides fra 122,7 mill. kroner pr. 1. juli 1999 til 180,0 mill. kroner. 2,3 mill. kroner av kostnadsrammeøkningen vil bli dekket innenfor Statsbyggs budsjetter og fullmakter. Rammeøkningen medfører dermed et økt bevilgningsbehov på 55,0 mill. kroner. Det vil imidlertid ikke være behov for å få disse midlene bevilget før i 2000.
Komiteen tek dette til orientering.
Prosjektet ble ferdigstilt i 1998, og har en overskridelse på 10,4 mill. kroner i forhold til godkjent kostnadsramme på 55,6 mill. kroner.
Overskridelsen skyldes i hovedsak behov for omlegging av adkomstvei. Opprinnelig var adkomst planlagt fra syd, men betydelig lokal motstand medførte beslutning om omlegging til adkomst fra nord. Denne adkomstløsningen medførte betraktelig større behov for oppgradering og utbedring og forsterkning av veien enn opprinnelig planlagt adkomstløsning ville kreve. Omlegging av adkomst medførte en merkostnad på om lag 4,7 mill. kroner.
Regulerings- og konsesjonsbehandling av byggesaken tok relativt lang tid, noe som medførte store forsinkelser i oppstarten av byggearbeidene. Dette ga seg utslag i økt godtgjørelse til entreprenør. Videre ble det nødvendig å forlenge byggetiden, samtidig som det ble igangsatt forsering av byggearbeidene for å håndtere endringer og tillegg som følge av brukerendringer og sen avklaring av portalløsning med kommunen. Forsinket byggestart og forsert framdrift har samlet medført en merkostnad på ca. 3,6 mill. kroner. Øvrige overskridelser skyldes blant annet annen løsning for framføring av telefon og høyspent enn opprinnelig planlagt.
Prosjektet inngår ikke i husleieordningen, og overskridelsene vil derfor ikke bli husleieberegnet. Overskridelsene vil i sin helhet bli dekket innenfor Statsbyggs investeringsbudsjett, jf. Statsbyggs fullmakt til å trekke på reguleringsfondet.
Årsaken til at prosjektet er ført over kap. 2445 er at prosjektet ble igangsatt før kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen ble opprettet.
Komiteen tek dette til orientering.
I St.prp. nr. 35 (1996-97) ble det vedtatt å utvide kostnadsrammen for Polarmiljøsenteret med 40,0 mill. kroner til 268,4 mill. kroner pr. 15. juli 1997. I kostnadsrammen som lå til grunn for husleieberegningen inngikk imidlertid ikke tomtekostnaden.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Miljøverndepartementet har kommet til enighet om at husleien for Polarmiljøsenteret ikke skal økes som følge av ovennevnte forhold. Begrunnelsen for dette er at leietakerne i bygget har tegnet kontrakt basert på opprinnelig kostnadsramme. Dette medfører at husleien for bygget vil gi noe lavere avkastning enn gjeldende avkastningskrav for Statsbyggs forvaltningsbygg tilsier.
Komiteen tek dette til orientering.
Statsbygg har på oppdrag fra Statsministerens kontor utarbeidet et skisseprosjekt for et Regjeringens representasjonsanlegg ved en samlet bruk av de tre statlige eiendommene i Parkveien 45, Riddervolds gate 2 og Inkognitogaten 18 i Oslo. I dette anlegget vil det kunne innpasses utvidede gjeste-, oppholds- og møteromsfasiliteter med tilknytning til Regjeringens representasjonsbolig i Parkveien 45, samt en statsministerbolig med representasjonslokaler. Skisseprosjektet har et samlet kostnadsoverslag på om lag 126 mill. kroner. Det foreslås en bevilgning under kap. 2445 post 32 Prosjektering av bygg på 2,5 mill. kroner til et forprosjekt for å foreta ytterligere avklaringer av prosjektet før Regjeringen eventuelt beslutter å fremme forslag om videreføring og kostnadsramme. Det vises samtidig til forslag om fullmakt til å avhende Tuengen Allé 10 C.
Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte at bevilgningen under kap. 2445 post 32 Prosjektering av bygg økes med 2,5 mill. kroner, fra 15 mill. kroner til 17,5 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 2445 post 32 med kr2500000.
Posten skal dekke Statsbyggs utgifter til planlegging og tilrettelegging i forbindelse med utvikling av Pilestredet park. Det foreslås at det bevilges 16 mill. kroner på kap. 2445 post 37 i 1999.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å løyve kr16000000 under kap. 2445 post 37 (ny).
Post 39 Avsetning til investeringsformål foreslås redusert med til sammen 10,998 mill. kroner, fra 1 187,611 mill.kroner til 1 176,613 mill. kroner i forbindelse med endrede salgsinntekter, endringer i reguleringsfondet og økte husleieinntekter, jf. omtale av kap. 2445 post 24.
Komiteen viser til merknader og framlegg under avsnitt 15.11.
Regjeringen tar sikte på å starte salg av deler av eiendommene i Pilestredet Park i løpet av høsten 1999. Også andre eiendommer som forvaltes av Statsbygg vil bli vurdert solgt i løpet av 1999. Det anslås at inntektene som følge av salg av disse eiendommene i 1999 vil være 300mill. kroner. Det vil imidlertid være nødvendig med en løpende vurdering av markedssituasjonen, med sikte på at staten skal oppnå best mulig pris for eiendommene. Det er derfor mulig at deler av inntektene først vil komme etter årsskiftet dersom det viser seg å være nødvendig å utsette planlagt salgstidspunkt for å ivareta statens økonomiske interesser. Det foreslås at kap. 5445, post 49 bevilges med 300 mill. kroner. Det foreslås videre at Statsbyggs salgsfullmakt økes fra 300 til 600 mill. kroner i 1999, jf. utkast til romertallsvedtak XXI pkt. 1.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å løyve kr300000000 under kap. 5445 post 49 (ny).
Komiteen sluttar seg også til framlegg XXI pkt. 1.
Det ble i St.prp. nr. 17 (1998-1999) Endringer på statsbudsjettet under Arbeids- og administrasjonsdepartementet opprettet en ny post 01 under kap. 5446, med sikte på budsjettering og bokføring av inntekter fra leie/bortfeste av statlig eiendom på Fornebu. Posten ble nullbudsjettert i 1998. Det foreslås at post 01 Inntekter fra leie/bortfeste av statlig eiendom på Fornebu bevilges med 6,5 mill. kroner i 1999.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å løyve 6,5 mill. kroner under kap. 5446 post 01.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen vil komme tilbake med en egen proposisjon om saken, herunder forslag om nødvendig bevilgning for 1999, så snart saken er endelig avklart.
Det ble i St.prp. nr. 1 (1998-99) Arbeids- og administrasjonsdepartementet ikke foreslått noen bevilgning under post 40 Salgsinntekter Fornebu ettersom det ikke var klarlagt ytterligere salg av statlig eiendom på Fornebu som tilsa inntekter i 1999. Det foreslås at post 40 Salgsinntekter Fornebu bevilges med 5,0 mill. kroner i 1999.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å løyve kr5000000 under kap. 5446 post 40 (ny).
Fra og med 1998 ble det opprettet et nytt kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen, som fanger opp bevilgningene til de fleste byggeprosjekter som ikke inngår i husleieordningen og som eies/forvaltes av andre enn Statsbygg. Ved opprettelsen av kapittel 1580 ble den tidligere post 33 Reserve for byggeprosjekter under kap. 2445 delt forholdsmessig mellom kap. 1580 og kap. 2445.
Statsbygg har tidligere hatt fullmakt til å overskride andre departementers byggebevilgninger som stilles til disposisjon for Statsbygg, mot tilsvarende innsparing på kap. 2445 post 33 Reserve for byggeprosjekter, jf. St.prp. nr.1 (1996-97).
Samlet bevilgning på kap. 1580/kap. 2445 post 33 i 1999 er på vanlig måte beregnet ut fra samtlige byggeprosjekter som skal sluttbevilges i 1999, men det viser seg at noen få av disse prosjektene har bevilgning over andre kapitler enn kap. 1580/kap. 2445. Det foreslås på denne bakgrunn også i 1999 at Stortinget samtykker i at Statsbygg gis anledning til å trekke på reserven for sluttfinansiering av bygg som faller utenfor både kap. 1580 og kap. 2445.
Stortinget anmodes om å gjøre særskilt romertallsvedtak XXII.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa, jf. framlegg XXII.
Resultatmål for Statsbygg i 1999 er behandlet i St.prp. nr. 1 (1998-99) s. 108. Resultatmål 3 gjelder avkastning på Statsbyggs totalkapital. Resultatindikatoren skal endres til "Resultat før finanskostnader i prosent av gjennomsnittlig totalkapital".
Komiteen tek dette til orientering.
Arbeidsmarkedsbedriftenes primære målsetting er attføring av yrkeshemmede gjennom arbeidstrening og kvalifisering med sikte på formidling til ordinært arbeid eller utdanning. Dette tiltaket er det mest omfattende av arbeidsmarkedstiltakene rettet mot yrkeshemmede. Arbeidsmarkedsbedriften Voss Industrier AS har en svært vanskelig egenkapitalsituasjon. Samtidig viser det seg at bedriften langt på veg har oppnådd resultatkravene som er satt for arbeidsmarkedsbedriftene, bl.a. gikk i overkant av halvparten av de yrkeshemmede som ble utskrevet ved Voss Industrier AS i 1998 over i ordinært arbeid eller utdanning. På bakgrunn av den svært vanskelige egenkapitalsituasjonen foreslår departementet at et lån fra staten på 3 mill.kroner til Voss Industrier AS, som opprinnelig ble gitt under kap. 524 post 72, og som i dag tilsvarer kap. 1591 post 71, ettergis. I tillegg til å bedre selskapets økonomi vil gjeldsettergivelsen, sammen med enkelte andre planlagte tiltak, gi grunnlag for omorganisering av virksomheten. Dette vil kunne styrke kvaliteten på attføringsarbeidet ved bedriften.
Stortinget inviteres til å gjøre særskilt romertallsvedtak XXIII.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa, jf. framlegg XXIII.
Dagpengebevilgningen for 1999 er på 5200 mill.kroner. Utviklingen på arbeidsmarkedet hittil tilsier en moderat oppjustering av ledigheten i forhold til anslagene i Nasjonalbudsjettet for 1999.
På denne bakgrunn foreslås at dagpengebevilgningen for 1999 økes med 400 mill. kroner til 5600 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 2541 post 70 med kr400000000.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt forslag om å øke antall tiltaksplasser med 4000 i annet halvår. Som en direkte konsekvens av dette reduseres behovet for dagpenger, og Arbeiderpartiet foreslår med bakgrunn i dette en forhøyning av posten som er 60 mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
Kap. 2541 | Dagpenger: | |||
70 | Dagpenger, overslagsbevilgning, | |||
forhøyes med | kr | 340 000 000 | ||
fra kr 5 200 000 000 til kr 5 540 000 000 | ||||
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merka seg forslaget frå departementet om å auke dagpengeløyvinga med 400 mill. kroner for 1999, og viser samstundes til sine merknader under Budsjett-innst. S. II, punkt 2.2.