14. Miljøverndepartementet
- 14.1 Kap. 1425 Vilt og fisketiltak (jf. kap. 4425)
- 14.2 Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)
- 14.3 Kap. 1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429)
- 14.4 Kap. 1441Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)
- 14.5 Kap. 2422 Statens miljøfond (jf. kap. 5322 og kap. 5621)
- 14.6 Kap. 5322 Statens miljøfond (nytt kap., jf. kap. 2422 og 5621)
- 14.7 Kap. 5621 Statens miljøfond (nytt kap., jf. kap. 2422 og 5322)
- 14.8 Kap. 1470 Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning
- 14.9 Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471)
- 14.10 Kap. 2465 Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603)
- 14.11 Oppfølging av Vill-laksutvalet (NOU 1999:9)
I statsbudsjettet for 1997 ble det bevilget 4,5 mill. kroner på kap. 1427 post 60 for å dekke utgifter forbundet med overføring av myndighet og oppgaver etter laks- og innlandsfiskeloven til kommunene. I statsbudsjettene for 1998 og 1999 er midlene blitt bevilget over kap. 1425 post 60 Kommunal vilt- og fiskeforvaltning. Ordningen har vært aktivt kunngjort disse tre årene. Til tross for de initiativ som er gjort, har det ikke kommet inn nok søknader fra kommuner i enkelte fylker til at hele bevilgningen kunne brukes i samsvar med tildelingskriteriene for posten. Imidlertid er det under kap. 1425 post 70, Tilskudd til fiskeformål, kvalifiserte søknader som ikke kan innvilges innenfor rammen av bevilgningen på posten. På bakgrunn av dette foreslås en omdisponering ved å redusere bevilgningen på kap. 1425 post 60 med 0,9 mill. kroner og øke bevilgningen på kap. 1425 post 70 med samme beløp for 1999.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 1425 post 60 med kr900000 og auke løyvinga under kap. 1425 post 70 tilsvarande.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 1427, post 30 med 2,5 mill. kroner for 1999 for å dekke inn deler av foreslåtte utgiftsøkninger på andre poster under Miljøverndepartementets budsjett. Reduksjonen er mulig da utbetalingene knyttet til tidligere vern og sikring ikke går så raskt som forutsatt.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til at det har vært en sterk nedgang i tilskuddene til friluftsformål de senere år. Flertallet mener det er viktig å opprettholde tilskuddene for å sikre verdifulle naturområder og fremme friluftsliv og er overrasket over at Regjeringen ønsker å redusere innsatsen på dette området. Flertallet går derfor imot Regjeringens forslag om å redusere posten med 2,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at det foreslåtte kuttet fra Regjeringen innebærer 20 pst. kutt i bevilgningene til sikring av friluftsområder. Disse medlemmer mener ferdselsretten er fundamental for utøvelse av friluftsliv. Nylig fremlagte data fra Vestfold viser at av 758 byggesøknader i 100-metersbeltet ble 75 pst. innvilget i perioden 1994-98. Disse medlemmer mener derfor det er åpenbart behov for å nytte sikring som et aktivt virkemiddel for å ta vare på verdifulle friluftsområder.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 1427 post 30 med 2500000 kroner og fremjar følgjande forslag:
Kap. 1427 | Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap 4427) | ||
30 | Statlige erverv, båndlegging av friluftsområde, kan overføres, nedsettes med fra kr 14 785 000 til kr 12 285 000 | kr 2 500 000 | |
Det er behov for tilleggsbevilgninger under kap. 1427 post 73, jf. omtalen nedenfor. Behovet bygger på en estimering av kommende skadeerstatninger basert på dagens erstatningsordning, forventede utgifter i 1999 til klagebehandling for skader i 1998, etterslep fra 1998 for erstatninger for bufe samt forebyggende tiltak i 1999. Konsekvenser av omlegging til nytt regelverk og lovfesting av retten til erstatning vil en komme tilbake til etter at odelstingsproposisjonen om endringer i viltloven er behandlet i Stortinget.
Tapene av bufe viste en økende tendens i flere fylker i 1998. Den samlede oversikten over tapene i 1998 ble ikke klar før i november/desember 1998 etter at Direktoratet for naturforvaltning hadde oppsummert erstatningsoppgjøret i fylkene. Følgelig måtte deler av erstatningsoppgjøret for 1998 utsettes til 1999. Fullmakter gitt i 1999 som er knyttet til erstatningsoppgjøret for 1998 utgjør 6,9 mill. kroner. Det forventes dessuten å påløpe erstatningsutbetalinger for 1,0 mill. kroner som følge av klagesaksbehandling i erstatningssaker fra 1998.
Når det gjelder erstatningsutbetalinger for tap av bufe for 1999, anslås behovet å være på 2,0 mill. kroner utover bevilgning. Det er tatt utgangspunkt i samme satser og om lag samme skadeomfang i 1999 som i sluttregnskapet for 1998.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås en tilleggsbevilgning til erstatninger for tap av bufe på 9,9 mill. kroner.
Gitt samme satser og skadeomfang som i 1998 er det behov for 0,5 mill. kroner mer enn det som tidligere er bevilget for å dekke erstatningsoppgjøret i 1999. Det er en målsetting å sikre at en størst mulig andel av erstatningsoppgjøret er avsluttet innen årsskiftet i søknadsåret. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen til erstatning for tap av tamrein med 0,5 mill. kroner.
Arbeidet med å forebygge skader forvoldt av ulv øst for Glomma i Hedmark i 1998 krevde en særskilt bevilgning på 5,0 mill. kroner (jf. St.prp. nr. 11 (1998-99)). Et tilsvarende opplegg foreslås gjennomført i beitesesongen 1999, for å unngå store skader på bufe.
I tillegg er det nå etablert en gruppe på to ulv i sauetette områder også vest for Glomma. Regjeringen ser behov for å iverksette ekstraordinære tiltak i 1999 for å unngå at bufènæringen vest for Glomma skal påføres store skader i 1999. For at tidligere planlagte tiltak under posten ikke skal reduseres betydelig i 1999, foreslås det å øke bevilgningen til forebyggende tiltak med 7,7 mill. kroner.
Omlegging til melkeproduksjon anses å være et særlig effektivt tiltak for å redusere rovviltskader på bufe i områder med store årlige skader, fordi sau på denne måten fjernes permanent fra utmarksbeite. I forbindelse med Jordbruksavtalen for 1998/1999 er det derfor avsatt 1,0 mill. liter melk til slike omstillingstiltak. Kostnadene til oppkjøp av denne melkekvoten samt finansiering av utgiftene til omlegging av produksjonen på det enkelte bruk dekkes over Miljøverndepartementets budsjett.
Da det ikke var aktuelt å løse ut den samlede avsatte melkekvoten i 1998, ble midler til dette formålet omdisponert til erstatninger for tap av tamrein. for å sikre at mest mulig av erstatningsoppgjøret for tamrein i 1998 ble utbetalt i skadeåret.
For at omlegging til melkeproduksjon skal gjennomføres som tidligere forutsatt, foreslås det en tilleggsbevilgning på 2,3 mill. kroner i 1999.
Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at den samlede bevilgningen på kap. 1427 post 73 økes med 20,4 mill. kroner for 1999.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 1427 post 73 med kr20400000.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at deler av erstatningsoppgjøret for tap av bufe og tamrein for 1998 måtte utsettes til 1999. Samlet forventes det utbetalinger i 1999 knyttet til erstatningsoppgjøret for 1998 på 7,9 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at midler tilsvarende 4,33 mill. kroner som er overført fra 1998 brukes til å dekke utbetalinger knyttet til erstatningsoppgjøret for 1999. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å bevilge 16,07 mill. kroner på posten.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
Kap. 1427 | Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) | ||
73 | Erstatninger og forebyggende tiltak mot rovviltskader, | ||
fra kr 96 002 000 til kr 112 072 000 kan overføres, forhøyes med | kr 16 070 000 | ||
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter denne økingen. Imidlertid vil dette medlem gjerne peke på de vitenskapelige rapportene som nylig har fremkommet, som peker på de alvorlige konsekvensene utmarksbeite har på det biologiske mangfoldet, og peker på betydningen av at utmarksbeite skjer med en intensitet som ikke skader dette. Videre peker dette medlem på forebyggende tiltak og omstillingstiltak også kan inkludere tiltak som gjeting av sauer, noe som har vist seg å være effektivt i andre land, og som kan være gjennomførbart noen steder i Norge.
Det er gjennomført en evaluering av pilotprosjektet Det nordiske verdensarvkontoret (Nordic World Heritage Office), som er basert på en samarbeidsavtale mellom Norge og UNESCO. Kontoret ble etablert 1.januar 1996 som et prøveprosjekt for tre år i henhold til en avtale mellom den norske regjering og UNESCO.
Hovedformålet til kontoret er å bidra til å styrke det arbeidet som UNESCO og UNESCO"s World Heritage Centre i Paris driver knyttet til bevaringen av verdens kulturarv gjennom implementeringen av Verdensarvkonvensjonen (World Heritage Convention, 1972). Kontoret skal spesielt bidra til aktiviteter knyttet til verdensarvarbeidet i de nordiske landene og deres samarbeidsland i Baltikum, Afrika og Asia.
På bakgrunn av de positive vurderingene som er framkommet gjennom evalueringen, ønsker Regjeringen at prøveperioden for kontoret skal utvides med ytterligere tre år for å få et bedre grunnlag for en beslutning om permanent drift av kontoret. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1429 post 01 Driftsutgifter med 2,0 mill. kroner for 1999.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 1429 post 01 med kr2000000.
Bevilgningen på posten for 1999 er på 72,6mill. kroner. Av bevilgningen er det allerede utbetalt 22,0mill. kroner til kommunale avløpstiltak. I tillegg forventes ytterligere utbetalingskrav, utover bevilgningen på posten, knyttet til tilsagn som ble gitt i perioden 1995 til 1998.
Dette innebærer at det vil være behov for en økning av bevilgningen på denne posten for å dekke utbetalingskravene. Regjeringen vil komme tilbake med forslag til den nødvendige bevilgningsøkning på denne posten i forbindelse med stortingsproposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 1999.
Komiteen tek dette til orientering.
Statens miljøfond administreres av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og skal sikre finansiering av prosjekter som bidrar til å redusere klimagassutslipp og andre miljøskadelige utslipp, og som ellers ikke ville bli finansiert i det ordinære kapitalmarkedet. Det framgår ikke av retningslinjene for fondet hvordan utlånsrenten skal fastsettes, men det har frem til nå vært forutsatt at SNDs administrasjonskostnader skal dekkes av rentemarginen på utlånene. Gjennomsnittlig utlånsrente på allerede gitte tilsagn er om lag 2,7 pst. Dette innebærer at ordningen er betydelig rentesubsidiert uten at dette har vært reflektert gjennom bevilgninger over statsbudsjettet. Det er derfor utarbeidet nye retningslinjer for hvordan utlånsrenten under Statens miljøfond skal fastsettes. I arbeidet med de nye retningslinjene er det lagt til grunn at ordningen skal ha betingelser som gjør at den tjener formålet. Videre skal ordningen ha bedre betingelser enn andre SND-ordninger, og hele støttebeløpet skal synliggjøres over statsbudsjettet.
Basert på disse forutsetningene tilrås det at utlånsrammen under Statens miljøfond bevilges over kap. 2422 post 90, som i dag. SNDs administrasjonskostnader foreslås dekket ved økt bevilgning over kap. 2420 post 70, jf. omtale under 3.8 i proposisjonen Nærings- og handelsdepartementet. Utlånsrenten på nye lån settes lik gjennomsnittsrenten på 5-års statsobligasjoner i april 1999. Renten blir justert etter fem års løpetid i tråd med renten på 5-års statsobligasjoner på det tidspunktet hvor renten justeres. Renteinntektene inntektsføres på nytt kap. 5621 post 80 (se omtale under kap. 5621 post 80). Det foreslås samtidig at renten på allerede bevilgede lån opprettholdes som nå i en 5-års periode. For å synliggjøre subsidieelementet foreslås det en rentestøttebevilgning over kap. 2422 ny post 70, på 0,8mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å løyve kr800000 under kap. 2422 post 70 (ny).
I 1998 ble det overført 20,0mill. kroner fra Miljøverndepartementet til SND for utbetaling av lån fra Statens Miljøfond. SND utbetalte imidlertid bare lån for 17,5mill. kroner. SND skal derfor tilbakeføre 2,5mill. kroner i 1999 som inntektsføres på Miljøverndepartementets budsjett (jf. forslag under kap. 5322 post 90). For at midlene skal kunne nyttes til utlån må de gjenbevilges i 1999. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 2422 post 90 med 2,5mill. kroner. Samlet utlånsramme for Statens miljøfond i 1999 blir etter dette på 232,5mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 2422 post 90 med kr2500000.
Miljøverndepartementet vil få tilbakebetalt 2,5mill. kr fra SND knyttet til Statens miljøfond (jf. omtale under kap. 2422 post 90). Det foreslås opprettet en ny post 90 under nytt kap. 5322 for inntektsføring av beløpet for 1999.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å løyve kr2500000 under kap. 5322 post 90 (ny).
I 1999 er størrelsen på renteinntektene for allerede bevilgede lån gjennom Statens miljøfond anslått til 1,8mill. kroner. Det foreslås opprettet en ny post 80 under nytt kap. 5621 med 1,8mill. kroner i bevilgning for inntektsføring av renteinntektene.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å løyve kr1800000 under kap. 5621 post 80 (ny).
Da Norge skrev under EØS-avtalen var det enighet om at EFTA-landene (med unntak av Sveits) skulle delta i EEA (EUs miljøbyrå i København). Da miljøbyråets virksomhet ble etablert, var det få ansatte og Norges kontingent til EEA var tilsvarende lav. Miljøbyrået har vært og er i en oppbyggingsfase, og kontingenten til EEA har økt med om lag 1,7mill. kroner fra 1997 til 1999. Det fremmes følgelig forslag om en tilleggsbevilgning på 1,7mill. kroner i 1999 under kap. 1470 post 71, for å finansiere økt kontingentutbetaling fra Norge.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 1470 post 71 med kr1700000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil derfor la være å gi tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.
Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige justeringer i årets budsjett.
I forhold til de forpliktelser Norge har i det nordiske Antarktis-samarbeidet, planlegger Norsk Polarinstitutt en Antarktisekspedisjon i 2000 - 2001. Hittil har disse ekspedisjonene vært basert på bruk av et stort isgående skip for transport av materiell fra Norge til Antarktis, samt transport av personell fra Cape Town til Antarktis. Kalkyler som instituttet har utarbeidet viser imidlertid at en alternativ transportløsning er mer effektiv, fleksibel og gir større sikkerhetsmessig beredskap. Innkjøp og forberedelser som må tas i år kommer på 4,7mill. kroner dersom den alternative transportløsningen skal benyttes. Det foreslås å forskuttere Antarktisekspedisjonen ved å øke bevilgningen over kap. 1471 post 01, med 4,7mill. kroner i 1999 mot en reduksjon i bevilgningsbehovet i 2000 og 2001 med henholdsvis 2,7mill. kroner og 2,0mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga under kap. 1471 post 01 med kr4700000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.
Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige justeringer i årets budsjett.
Det vises til forslag under kap. 949 om å opprette Electronic Chart Centre AS (ECC).
I St.prp. nr. 1 (1998-99) Miljøverndepartementet, er det gitt en omtale av samarbeidet mellom Statens kartverk og sjøkartverket i Storbritannia om å etablere et europeisk sjøkartsenter. Forretningsutsiktene ved dette samarbeidet synes nå så gode at det foreslås å omgjøre ECC, som i dag er en divisjon i Statens kartverk, til et statsaksjeselskap under Nærings- og handelsdepartementet.
Komiteen viser til merknader under avsnitt 10.8, jf. kap. 949 (nytt).
Utvalget som ble oppnevnt ved kgl. res. 18.juli 1997 for å utrede situasjonen for de ville laksebestandene og foreslå forvaltningsmessige strategier og tiltak, la frem sin innstilling 12.mars 1999 (NOU 1999:9). Regjeringen tar sikte på å behandle innstillingen høsten 1999, og vil gjøre rede for sin oppfølging av utvalgets forslag i stortingsmeldingen om rikets miljøtilstand, som legges frem i oktober.
Komiteen tek dette til orientering.