12. Landbruksdepartementet
- 12.1 Kap. 1102 Fylkesmannens landbruksavdeling, kap. 1107 Statens dyrehelsetilsyn, kap. 1145 Jordskifteverket
- 12.2 Kap. 1110 Statens landbrukstilsyn
- 12.3 Kap. 1137 Forsking og utvikling
- 12.4 Kap. 1140 Miljø- og næringstiltak i jordbruket
- 12.5 Kap. 1161 Statskog SF – forvaltningsdrift
- 12.6 Kap. 2411 Statens Landbruksbank
- 12.7 Kap. 5545 post 70 Miljøavgift på kunstgjødsel
- 12.8 Kap. 5651 Aksjar i selskap under Landbruksdepartementet
- 12.9 Kap. 5652 Innskotskapital i Statskog SF
Fylkesmannens landbruksavdeling, Statens dyrehelsetilsyn og Jordskifteverket skal flytte inn i nytt statens hus i Hedmark. Det er nå foretatt fordeling av arealer og endelige kostnader mellom leietakerne i det nye statens hus. Innflytting er satt til 1.september 1999. Regjeringen legger til grunn at det gis 75 pst. kompensasjon for utgifter i forbindelse med flyttingen og for årlige merutgifter forbundet med husleie. Ut fra samlede utgifter til flytting på 3,04 mill. kroner og økte husleieutgifter på 0,65 mill. kroner er kompensasjonen for 1999 beregnet til 2,765mill. kroner.
Landbruksdepartementet foreslår på dette grunnlag at kap. 1102 post 01, kap. 1107 post 01 og kap. 1145 post 01 økes med hhv. 1713000 kroner, 407 000 kroner og 645000 kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til framlegget i proposisjonen under kap. 1102 post 01.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag:
Kap. 1102 | Fylkesmannens landbruksavdeling (jf. kap 4102) | ||
01 | Driftsutgifter, | ||
nedsettes med | kr 8 287 000 | ||
fra kr 256 983 000 til kr 248 696 000 | |||
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.
Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige justeringer i årets budsjett.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa under kap. 1107 post 01.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til framlegget i proposisjonen under kap. 1145 post 01.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener jordskifteretten må foreta en strengere prioritering mellom ulike jordskiftesaker og unnlate å behandle saker der den privatøkonomiske nytten av et skifte er marginal. Ressurser som spares på denne måten bør brukes til å finansiere nye oppgaver jordskifteretten er pålagt.
Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn følgende:
Kap. 1145 | Jordskifteverket (jf. kap. 4145) | ||
01 | Driftsutgifter, | ||
nedsettes med | kr 4 355 000 | ||
fra kr 128 005 000 til kr 123 650 000 | |||
Landbrukstilsynet og Planteforsk har store deler av sin virksomhet lokalisert på Ås. Det ble i 1996 bestemt at disse to virksomhetene skulle gå sammen om et felles byggeprosjekt hvor det såkalte Fellesbygget på Ås ble utvidet med et tilbygg for å romme begge virksomhetene. Dette byggeprosjektet har en framskrevet sluttkostnad på vel 74 mill. kroner og det er bevilget 13 mill. kroner på kap. 1580 Videreføring av byggeprosjekter post 31 Bygg utenfor husleieordningen til prosjektet i 1999.
Landbrukstilsynet er tilbudt å kjøpe et annet bygg på Ås, Moerveien 12, til en pris av 16,5 mill. kroner. Nødvendig renovering og ombygging av Moerveien 12 for å dekke Landbrukstilsynets behov er beregnet til 16,5 mill. kroner. Landbrukstilsynet kan etter kjøp og renovering samle sin virksomhet på Ås i dette bygget.
De tidligere planene om utvidelse av Fellesbygget kan ved kjøp av Moerveien 12 trekkes tilbake. Planteforsk vil kunne samlokalisere sine aktiviteter på Ås i Fellesbygget. Den tekniske tilstand på Fellesbygget er imidlertid slik at bygget må gjennomgå en omfattende renovering, bl.a. må ventilasjonsanlegget og vinduer skiftes ut. Statsbygg har startet opp arbeidet med å prosjektere kostnadene ved renovering av Fellesbygget.
Kjøp og renovering av Moerveien 12 innebærer med de beregninger som er lagt til grunn ovenfor, en betydelig innsparing i forhold til opprinnelig plan om utvidelse av Fellesbygget. Landbruksdepartementet foreslår derfor at kostnadsrammen på vel 74 mill. kroner for det vedtatte byggeprosjektet kan omdisponeres til kjøp og renovering av Moerveien 12 innenfor en samlet ramme på 33 mill. kroner og at resterende del av rammen, etter fradrag for eventuelle påløpte utgifter på det vedtatte prosjektet, kan stilles til disposisjon for renovering av Fellesbygget etter at Regjeringen har tatt stilling til prosjektet.
For å sikre muligheten for et eventuelt kjøp av Moerveien 12 foreslår Regjeringen derfor at Finansdepartementet får fullmakt til å kunne nedsette bevilgningene under kap. 1580 post 31 med 13 mill. kroner og under kap1100, post 45 med inntil 3,5 mill. kroner mot en økning av bevilgningen under kap. 1110, ny post 45 Kjøp av Moerveien 12 med inntil 16,5 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Eventuelle utgifter til renovering av Moerveien 12 i 1999 vil bli dekket over kap. 1100 post 45. Landbruksdepartementet vil komme tilbake til saken til høsten.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om fullmakt til å kunne redusere løyvingane under kap. 1580 post 31 og kap. 1100 post 45 og om å løyve tilsvarande sum under kap. 1110 ny post 45, jf. framlegg XVIII.
Som ledd i gjennomføringen av Regjeringen s budsjettopplegg for 1999 foreslås bevilgningen redusert med 5 mill. kroner, fra 110,657 mill. kroner til 105,657 mill. kroner. Dette vil kunne medføre redusert aktivitet i 1999.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener forskning og utvikling er svært viktig for å øke kompetansen. Regjeringens forslag til kutt på kap. 1173 er et reelt kutt på et område som i andre sammenhenger blir framhevet som viktig å underbygge og støtte økonomisk.
Dette medlem vil derfor gå imot Regjeringens forslag om en reduksjon av kap. 1137, post 50 med 5mill. kroner.
Som ledd i gjennomføringen av Regjeringens budsjettopplegg for 1999 foreslås bevilgningen redusert med 4mill. kroner, fra 27,524 mill. kroner til 23,524 mill. kroner.
Det er i år gitt tilsagn tilsvarende disponibelt beløp på posten. Ut fra dette og forslaget om å redusere bevilgningen foreslås en tilsagnsfullmakt på 4 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak XIX. Dette vil kunne medføre redusert aktivitet i år 2000.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga under kap. 1140 post 77 med kr4000000 og om tilsegnsfullmakt på kr 4000000, jf. framlegg XIX.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil framheve at det fortsatt er store utfordringer knyttet til å omstille landbruket til mer miljøvennlige driftsformer. Innenfor sitt budsjettalternativ finner dette medlem rom for å videreføre denne bevilgningen, og går derfor imot Regjeringens forslag om å redusere kap. 1140, post 77 med 4mill. kroner. Dette medlem går derfor også imot forslaget om en tilsagnsfullmakt, jf. forslag XIX.
I samsvar med de rettsprinsipper som ligger til grunn for Lov om statsforetak skal Statskog SF ha full kompensasjon for grunn og rettigheter som avstås til offentlige og private formål på lik linje med andre grunneiere.
Etter forutsetningene i 1993 skulle erstatning for barskogvernets fase 1 gjøres opp ved en utbetaling fra Miljøverndepartementet på 2 mill. kroner pr. år i 7 år og resten skulle kompenseres bl.a. ved nedskriving av Statskog SFs lån i statskassen. Avtalen omfatter et totalareal på 377000 daa, herav 93400 daa produktiv barskog. Det ble ikke krevd erstatning for arealer som Statskog SF tidligere hadde vernet ved administrative vedtak. Nåverdien av avtalt erstatning er 24,2 mill. kroner og refererer seg derfor til et totalareal på 216300 daa, herav 51900 daa produktivt. Tilsvarende utgjør innbetalingene fra erstatningsordningen for barskogvern en nåverdi på 15,7 mill. kroner. Differansen er 8,5 mill. kroner. Statskog SF nedbetalte gjelden til statskassen i 1997, jf. St.prp. nr. 1 (1997-98). Nedskriving av gjeld er derfor uaktuelt som oppgjørsmetode.
Regjeringen foreslår derfor at resterstatningen til Statskog SF for barskogvern, fase 1, gjøres opp ved at det i 1999 bevilges 8,5 mill. kroner på kap. 1161 (ny) post 72 Erstatning for barskogvern.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å løyve kr8500000 under kap. 1161 (ny) post 72.
Som ledd i gjennomføringen av Regjeringens budsjettopplegg for 1999 foreslås bevilgningen redusert med 6 mill. kroner, fra 9 mill. kroner til 3 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.
I 1988 ble det innført miljøavgift på fosfor og nitrogen i mineralgjødsel. Avgiften har siden 1993 vært på 1,21 kr/kg nitrogen og kr2,30 kr/kg fosfor.
I tiden etter at miljøavgifter ble innført i 1988 er det i jordbruksavtalen innført flere virkemidler for å redusere forurensingen fra jordbruket. Gjennomføringen av tiltak er dokumentert i systemet med resultatkontroll i jordbruket.
Regjeringen foreslår å fjerne miljøavgiften på kunstgjødsel fra 1.januar 2000, jf. forslag til vedtak XX. Dette er det tatt hensyn til i årets jordbruksforhandlinger.
Forslaget om å fjerne kunstgjødselavgiften er et ledd i arbeidet med å redusere kostnadene i jordbruket og bringe avgiftsnivået mer på linje med situasjonen i andre land. Det er imidlertid viktig at denne reduksjonen kombineres med at virkemiddelsystemet i jordbruksavtalen videreutvikles. Som et langsiktig tiltak vil miljøtiltakene styrkes gjennom et helhetlig miljøprogram som skal bidra til at miljøforpliktelsene på landbruksområdet nås.
I årets jordbruksforhandlinger er det tatt opp forslag om å styrke miljøarbeidet i landbruket og det forutsettes at målene om reduksjon av avrenning av næringsstoffer kan nås med andre virkemidler. Miljøprogrammet i landbruket vil bli nærmere konkretisert i stortingsmeldingen om landbrukspolitikk. Det legges opp til å innføre krav om miljøplan på alle gårdsbruk som mottar støtte gjennom miljøprogrammet. Miljøplanen er bl.a. en videreutvikling av dagens krav om obligatorisk gjødselplaner. I tillegg tas det bl.a. sikte på økt satsing på spesielle kulturlandskapstiltak, endret jordarbeiding og bruk av fangvekster.
Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2000 i tillegg fremme forslag om å øke plantevernmiddelavgiften med 15 mill. kroner fra 1.januar 2000 som et ledd i miljøarbeidet. Det vil bli redegjort nærmere for miljøtiltakene i proposisjonen som vil bli fremmet om jordbruksoppgjøret 1999.
Provenyvirkningen av å fjerne kunstgjødselavgiften fra 1.januar 2000 er reduserte inntekter på 165 mill. kroner i år 2000. En fjerning av avgiften på kunstgjødsel vil redusere kostnadene i jordbruket tilsvarende.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å ta bort miljøavgifta på kunstgjødsel frå 1.januar 2000, jf. framlegg XX, og fremjar følgjande framlegg:
Stortinget samtykker i at miljøavgift på kunstgjødsel blir fjernet med virkning fra 1.januar 2000."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at avgiftsspørsmål ikke bør inngå i jordbruksavtalen, og at miljøavgifter ikke bør ses på som et virkemiddel i inntektsreguleringen. Disse medlemmer går derfor mot Regjeringens forslag om fjerning av miljøavgift på kunstgjødsel. Slike spørsmål henvises til de årlige budsjettbehandlinger på høsten.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merka seg framlegget frå departementet om å fjerne miljøavgifta på kunstgjødsel frå 1.januar 2000 med den grunngjeving at dette er ledd i eit arbeid for å redusere kostnadene i jordbruket og å få avgiftsnivået meir på linje med situasjonen i andre land. Desse medlemene har og merka seg at ein arbeider med langsiktige tiltak gjennom eit helskapeleg miljøprogram som vil bli nærare konkretisert i den varsla stortingsmeldinga om landbrukspolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen foreslår å fjerne miljøavgiften på kunstgjødsel fra 1.januar 2000, jf. Forslag til vedtak XX. Disse medlemmer viser til at jordbruksavtalen ikke er ferdigbehandlet av Stortinget. Disse medlemmer vil følge prinsippet om at forurenseren skal betale og at dette ikke skal kompenseres gjennom overføringer eller støtteordninger. Det må være jordbrukets ansvar , etter de til enhver tid rådende rammebetingelser, å planlegge slik at det etableres bærekraftige løsninger for virksomheten uten offentlig støtte.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn motsette seg forslaget fra Regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Høyre er tilfreds med at Regjeringen foreslår å avvikle kunstgjødselavgiften fra 1. januar 2000. Det stilles i dag strenge krav til bruken av kunstgjødsel gjennom obligatoriske gjødselplaner. Gjødselplanene sikrer at gjødslingen dekker det enkelte bruks reelle behov for kunstgjødsel, og har følgelig ingen negative miljøvirkninger. Kunstgjødselavgiften slik den har eksistert til nå er derfor en rent fiskal avgift. Disse medlemmer viser til at Høyre gjennom lang tid har fremmet forslag om å avvikle kunstgjødselavgiften og er tilfreds med at Regjeringen nå har sluttet seg til dette standpunktet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at kunstgjødselavgiften har vært en suksess i arbeidet med å minimalisere bruken av fosfor og nitrogen i landbruket. Regjeringen vil erstatte avgiften med tiltak som obligatorisk gjødslingsplan og "Kvalitetssystemer i landbruket". Dette medlem er bekymret for at en miljøavgift blir fjernet før ordningene som skal erstatte den er på plass. Dette medlem minner også om at inntektene fra denne avgiften - beregnet til 165 mill. kroner i 1999 - er ment å gå som tilskudd til utviklingen av det økologiske jordbruket, og peker på den store betydningen et konkurransedyktig økologisk jordbruk vil ha i fremtiden, med stadig større krav til ren og sunn mat.
Regjeringen argumenterer med at avgiftsnivået i landbruket skal bringes mer på linje med situasjonen i andre land. Til det må det skytes inn; at det argumentet gjerne brukes av konkurranseutsatte næringer, noe norsk landbruk vanskelig kan kalles. Men det mest alvorlige med Regjeringens argumentasjon er at den kan overføres til alle andre næringer. Alle næringer kan argumentere med at de trenger kostnadsreduksjoner i form av lavere miljøavgifter. Enten så må Regjeringen argumentere med at den prioriterer landbruksnæringen foran andre eller så har Regjeringen slått beina under sin egen argumentasjon når den skal møte andre næringer som krever miljøavgiftsreduksjoner. Det er Sosialistisk Venstrepartis holdning at dersom det trengs kostnadslettelser eller annen form for støtte til en næring skal det gis på en åpen og synlig måte, og ikke i form av å gjøre det billigere å forurense. Dette medlem går derfor imot forslag til vedtak XX om å fjerne miljøavgiften på kunstgjødsel fra 1.januar 2000.
I Revidert nasjonalbudsjett for 1997 vedtok Stortinget salg av aksjer i Statkorn Holding AS for 200 mill. kroner, jf. Innst. S. nr. 295 (1996-97). I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 1998 vedtok Stortinget en fullmakt om salg av inntil 25pst. av aksjene i selskapet. I nysalderingen for 1998 ble Stortinget orientert om at det ut fra gitte forhold 2. halvår 1998 kunne være hensiktsmessig å utsette gjennomføringen av delprivatiseringen av selskapet til 1999. Regjeringen forutsatte at en ville komme tilbake til Stortinget med saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999, jf. St.prp. nr. 30 (1998-99) og Innst. S. nr. 74 (1998-99).
Generalforsamlingen har forelagt saken for styret i Statkorn Holding ASA. Styret ser det som lite realistisk at en kan avhende aksjer til strategisk-industrielle investorer med høy grad av sammenfallende industripreferanser. Styret mener at en primært bør søke etter passive finansielle investorer og med en høyest mulig grad av omsettbarhet i aksjen. Styrets prinsipale syn er at staten bør selge seg ned til 51 pst. eierandel i morselskapet og at aksjen bør børsnoteres.
Regjeringen slutter seg til styrets prinsipale syn. Børsnotering setter krav til at minst 25 pst. av aksjene gjøres allment tilgjengelige i markedet. Det er krav til spredning av de tilgjengelige aksjene før børsnotering kan påregnes. I 1998 ga Stortinget departementet en salgsfullmakt på inntil 25 pst. I lys av at selskapet foreslås børsnotert, at en skal finne frem til langsiktige finansielle medinvestorer og at en bør tilstrebe en høyest mulig pris for aksjen, er det Regjeringens syn at salgsfullmakten bør økes til inntil 49 pst.
Departementet forutsetter at salget gjennomføres av megler til markedsverdi. Det kan være hensiktsmessig å gjennomføre salget i 2 trinn, først et rettet salg og deretter et spredningssalg med børsnotering som forutsetning.
Ved etableringen av Statkorn Holding i 1995 ble selskapet pålagt medlemskap. i NAVO. Med bakgrunn i den planlagte delprivatiseringen foreslår departementet at selskapet selv avgjør tilhørighet til arbeidsgiverorganisasjon.
Regjeringen ber med dette Stortinget om fullmakt til å selge inntil 49 pst. av aksjene i Statkorn Holding ASA, jf. forslag til vedtak XVII. Landbruksdepartementet tar sikte på at et eventuelt rettet salg kan gjennomføres i 1999. Regjeringen vil fremme nødvendige bevilgningsforslag og orientere Stortinget om gjennomføringen av delprivatiseringen av selskapet når salget er gjennomført.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å selje inntil 49 pst. av aksjane i Statkorn Holding ASA, jf. framlegg XVII.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener staten bør selge alle aksjene i Statkorn Holding ASA, ikke bare 49pst. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i løpet av 1999 selge alle aksjene i Statkorn Holding ASA."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.
Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige justeringer i årets budsjett.
Utbyttet for 1998 fra Statskog SF er budsjettert til 8,5 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (1996-97). Erstatning for barskogvern har resultatvirkning og gir, sammen med ordinære resultatposter og god soliditet i selskapet, rom for utbytte ut over den fastlagte utbyttepolitikken.
Forslaget om økt utbytte må sees på bakgrunn av behovet for økte utgifter til barskogvernet i dette tilfellet. Dette er å anse som en engangsforeteelse, og erstatninger for framtidige utvidelser av barskogvernet skal belastes kap. 1427 post 33.
Landbruksdepartementet foreslår på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 5652 post 80 Utbytte økes med 8,5 mill. kroner i 1999.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.