1. Innleiing
Regjeringen legger i proposisjonen fram et samlet opplegg for behandlingen av endringene på statsbudsjettet våren 1999. Flere budsjettendringer er allerede fremmet i egne proposisjoner tidligere i år. For nærmere omtale av disse endringene vises til de aktuelle proposisjonene.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Dag Terje Andersen, Berit Brørby, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, frå Framstegspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, frå Kristeleg Folkeparti, Randi Karlstrøm, leiaren Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, frå Høgre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, frå Senterpartiet, Jørgen Holte, frå Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, frå Venstre, Terje Johansen, og frå Tverrpolitisk Folkevalde, Steinar Bastesen, viser til at framlegg sett fram i Budsjett-innst. S. II (1998-99) Revidert nasjonalbudsjett 1999, som er avgitt samstundes med denne innstillinga, er førd til framlegg under tilråding frå komiteen, avsnitt 22, eller under framlegg frå mindretal, avsnitt 21 i denne innstillinga. Komiteen viser til at løyvingsframlegga i denne innstillinga, både frå fleirtal og mindretal, er sett opp i høve til den summen som frå før er løyvd under kvar post.
Komiteen viser også til at merknader og framlegg som er lagd fram under behandlinga i komiteen, under budsjettpostar som ikkje er behandla i proposisjonen, er samla under avsnitt 19 i denne innstillinga.
Komiteen viser til følgjande brev frå utanriksminister Knut Vollebæk til Stortingets presidentskap 4. juni 1999:
"UTSETTELSE AV DET INTERNASJONALE SYMPOSIUM OM GLOBALISERING. SAKENS BEVILGNINGMESSIGE SIDER.
Det vises til samtale 3. ds. mellom direktør Hans Brattestå og utenriksråd Bjarne Lindstrøm.
I forbindelse med feiringen av WTOs 50-årsjubileum, tok statsminister Bondevik initiativ til å holde et internasjonalt symposium om globalisering i Oslo 2. - 3. juli d.å.
Til å dekke utgiftene til symposiet er det i St.prp. nr. 67 (1998-99) foreslått bevilget tilsammen 8 mill. kroner på Utenriksdepartementes budsjett, jf. omtalen under kapitlene 0100, 0140 og 0159 i pkt. 3.1 i proposisjonen.
Ikke minst som følge av situasjonen på Balkan og krisen i Kosovo, er det nylig blitt klart at flere inviterte sentrale politiske ledere likevel ikke vil ha anledning til å delta. Det er derfor besluttet å utsette symposiet.
Regjeringen vil komme tilbake til sakens bevilgningsmessige sider i forbindelse med Nysalderingen av 1999-budsjettet."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i innstillingen til Revidert nasjonalbudsjett.
Disse medlemmer mener det er viktig med et finanspolitisk opplegg som er strammere enn Regjeringens forslag. En større del av utgiftene må målrettes mot tiltak i utsatte næringer i geografisk avgrensede deler av landet og til å øke kompetansen for de ledige. Dette vil bidrar til en styrking av industriens konkurranseevne, sikre arbeidsplassene og legge grunnlaget for en raskere og større rentenedgang.
Disse medlemmer mener det er viktig at innretningen av budsjettet bidra til å balansere utviklingen mellom skjermet og konkurranseutsatt sektor. Det forhold at viktige deler av Arbeiderpartiets alternative satsinger er direkte rettet mot de deler av økonomien som går dårlig gjør vårt samlede økonomiske opplegg mer robust.
Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative opplegg satser 415 millioner kroner for å sikre arbeidsplassene i utsatte industrier som petroleumsnæringen, verkstedindustrien og bygg- og anleggsnæringen. Videre øker Arbeiderpartiet antall tiltaksplasser med 4000 ut over Regjeringens forslag på 6000 plasser for 2. halvår.
Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet øker bevilgningene til fornyelse av fiskeflåten og ferger, ombygging av landgangsfartøy og fornyelse av havforskningsfartøyet G. O. Sars med til sammen 152 mill. kroner. Arbeiderpartiet foreslår videre midlertidig fjerning av investeringsavgiften på bygging og opprustning av vannkraftverk i 2 år, økt tilskudd til bygging av fiskerihavner på 20 mill. kroner og økt tilskudd til bygging av studentboliger som tiltak for bygg- og anleggsnæringen.
Disse medlemmer vil øke støtten til forsknings- og utviklingstilskudd og utviklingskontrakter med 23 mill. kroner. Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag til fond for teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten på 100 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen har fulgt opp Arbeiderpartiets forslag fra i fjor høst om et forsk-ningsfond. Fondet er på 3 mrd. kroner.
Disse medlemmer går inn for at det bygges 5000 flere barnehageplasser og legger inn et stimuleringstilskudd på 10 000 kroner per plass. Disse medlemmer vil øke tilskuddet til skolefritidsordningen med 56 mill. kroner slik at støttesatsene kan komme opp på nivået før de borgerlige partiene kuttet denne i fjor høst. Disse medlemmer vil øke innsatsen i det forebyggende barnevernet med 30 mill. kroner og utvide tilbudet med gratis barnehageplass for både 4- og 5-åringene i Oslo indre øst.
Disse medlemmer foreslår en utlånsordning for skolebøker i videregående skole, 560 nye studieplasser innenfor IT og økt satsing til desentralisert høyere utdanning og kunsthøyskolene.
Medlemene frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at Revidert nasjonalbudsjett fører vidare eit stramt budsjett. Saman med moderate inntektsoppgjer legg budsjettet til rette for at renta kan gå ytterlegare ned, som er av stor fordelingspolitisk betydning.
Desse medlemene peiker på at norsk økonomi har bak seg seks år med sterk sysselsettingauke og halvering av arbeidsløysa. I samarbeid med partane i arbeidslivet har ein lagt grunnlaget for å senke kostnadsnivået, og lønnsauken er no på veg ned mot nivået hos våre handelspartnerar. Gjennom ein stram finanspolitikk er veksten dempa. Utviklinga så langt i år syner at balansen i økonomien er i ferd med å betra seg og vi går inn for ei mjuk landing for norsk økonomi. Kronekuren er styrka og det norske rentenivået er redusert med 1.5 pst.
Desse medlemene viser til at arbeidsløysa framleis er låg. Dei fem første månadene i år var arbeidsløysa på 4 500 færre enn for same tid i fjor. Arbeidsløysestatistikken for første kvartal 1999 syner ei arbeidsløyse på 3,2 pst. Det er ingenting i den noverande situasjon som gjer dekning for påstandane om at det vil vere 30 000 fleire arbeidslause i 1999 enn i 1998. Desse medlemene syner til omtalen i meldinga der prognosen for arbeidsløyse syner ei svak auke i 1999, men at arbeidsløysa ligg under det som sysselsettingskommisjonen rekna med skulle vere ei balansert "friksjonsløyse" i størrelsesorden 3,5 - 4 pst.
Desse medlemene viser til dei store uforutsette utgiftene som har kome på statsbudsjettet i løpet av 1999. Dette gjeld mellom anna store løyvingar i samband med Kosovo-krisa og meirutgifter innafor sjukehus- og omsorgssektoren.
Desse medlemene viser til at utsiktene og utfordringane for norsk økonomi ikkje er vesentleg endra etter at statsbudsjettet vart vedteke i fjor. Desse medlemene er derfor samde med Regjeringa i at det må leggast stor vekt på å unngå ein stor svekking av det finanspolitiske opplegget, og i at meirutgifter i hovudsak må dekkjast inn.
Desse medlemene meiner at hovudutfordringa i den økonomiske politikken er å sikre ei balansert økonomisk utvikling i norsk økonomi, der pris- og kostnadsveksten kjem raskt ned på same nivå som hos våre handelspartnerar. Dei positive utviklingstrekka så langt i år må førast vidare. Dette er ein føresetnad for at norske renter skal verta ytterlegare redusert. For å få til ei slik utvikling, er det viktig å føre vidare eit stramt finanspolitisk opplegg. Dette vil også gjere økonomien mindre sårbar overfor skiftande forhold i internasjonal økonomi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Regjeringens finanspolitikk ikke er tilpasset den faktiske situasjonen. Regjeringen har friskmeldt norsk økonomi, til tross for at utviklingen på arbeidsmarkedet er mer usikker enn på svært lenge, rentenivået fortsatt er betydelig høyere enn for andre europeiske land og mange næringer sliter i motbakke. Det mest oppsiktsvekkende med det fremlagte reviderte budsjett er derfor at Regjeringen ikke foreslår tiltak som er tilpasset den faktiske situasjonen, men velger å skyve utfordringene foran seg. Etter disse medlemmers oppfatning er dette en farlig vei å gå fordi problemene vil være langt vanskeligere å løse hvis de får sterkere grobunn i tiden fremover.
Disse medlemmer mener generelt at behandlingen av revidert budsjett bør reflektere at hensikten med budsjettrevidering er å justere det vedtatte stats- og nasjonalbudsjett i forhold til endringer i de økonomiske rammebetingelser eller ved særskilte behov for endringer i bevilgningsvedtak som har oppstått etter at det ordinære budsjett ble vedtatt. Disse medlemmer viser til at utvalget for vurdering av reformer av Stortingets behandling av stats- og nasjonalbudsjettet i sin innstilling blant annet konkluderer med:
"Revidert nasjonalbudsjett forenkles og konsentreres om justeringer i årets budsjett."
Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett er innenfor rammen av denne målsettingen, fordi det både foreslås bevilgninger til nye tiltak uten at dette skyldes en ekstraordinær situasjon, og fordi det ikke foreslås å løse de akutte problemer norsk økonomi står ovenfor. Disse medlemmer oppfatter situasjonen slik at Regjeringen har overlatt til Stortinget å løse disse problemene.
Disse medlemmer vil videre hevde at det er bekymringsfullt at Regjeringen ikke viser vilje til klarere å prioritere hva som skal være det offentliges finansieringsansvar. Disse medlemmer vil understreke behovet for større strukturelle reformer som i langt større grad bidrar til å effektivisere den offentlige sektor og økonomiens virkemåte som helhet. Stortinget og Regjeringen må legge til grunn klarere prioriteringer og et ønske om en nasjonal rasjonell ressursanvendelse. Disse medlemmer mener videre det er nødvendig at det allerede nå gis signaler for 2000-budsjettet for å styrke markedets tiltro til styringen av norsk økonomi og ulike næringers trygghet for at det politiske miljø tar den faktiske situasjonen på alvor.
Disse medlemmer viser til budsjettbehandlingen for 1999, hvor det ble subsidiær enighet mellom Fremskrittspartiet, Høyre og regjeringspartiene. Her ble det blant annet kjempet hardt for tiltrengte midler til forsvaret, som Regjeringen nå har klart å foreslå kuttet med 100 mill. kroner, til tross for at dette altså var et sentralt moment i høstens budsjettbehandling.
Videre var det sentralt for Fremskrittspartiet at prosentsatsen for den innsatsbaserte finansiering av sykehusene ble økt. Ved begge budsjettforhandlingene i inneværende periode har dette vært et sentralt tema, og disse medlemmer er overrasket og skuffet over den manglende forståelsen som Regjeringen synes å vise i sakens anledning. Det må være opplagt at en økning av prosentsatsen også fører til økt pasientbehandling og dermed økte utgifter for staten. Det er derfor lite tilfredsstillende at det eksisterer et gap mellom den tilleggsbevilgning Regjeringen har foreslått og det fylkeskommunene faktisk hevder å ha krav på. Dette illustrerer med all tydelighet behovet for at denne bevilgningen må gjøres om til en overslagsbevilgning, og disse medlemmer vil fremme forslag om at dette gjøres i forbindelse med budsjettet for 2000. Disse medlemmer vil videre påpeke at også justisbudsjettet var gjenstand for omfattende forhandlinger i forbindelse med statsbudsjettet for 1999. Særlig var det viktig at politiets driftsbudsjett ble styrket. Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringen har fulgt opp denne delen av budsjettavtalen og ser seg derfor nødt til, av hensyn til politiets arbeidssituasjon og av hensyn til sikkerheten for liv og eiendom, å foreslå en økning i driftsmidlene til politiet. Videre vil disse medlemmer påpeke at situasjonen for norske barnehager var et tema i forbindelse med budsjettbehandlingen og i forhold til sak om kontantstøtte. En forutsetning var at Regjeringen skulle tilrettelegge for større grad av likebehandling mellom private og offentlige barnehager og disse medlemmer kan ikke se at Regjeringen har fulgt dette opp på en tilfredsstillende måte.
Disse medlemmer vil understreke behovet for en finanspolitikk som er innrettet slik at konkurranseevnen ikke svekkes, og slik at skatte- og avgiftsnivået ikke er vesentlig høyere enn i andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Disse medlemmer er svært fristet til å foreslå en rekke avgiftsreduksjoner og endringsforslag i tilknytning til det reviderte budsjettet, men vil igjen vise til at hensikten med revidert budsjett primært er å revidere budsjettet og ikke kjøre omkamp på utallige politiske spørsmål. Videre vil en slik praksis føre til svært uforutsigbare forhold for alle dem som forventer at politikken i hvert fall ligger fast et år av gangen. Disse medlemmer har derfor begrenset seg til å fremme bevilgningsforslag på de områder problemene er mest akutt og forslag som legger premisser foran høstens budsjettbehandling.
Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. II (1998-99).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under avsnitt 2.2 i Budsjett-innst. S. II (1998-99), med Høyres syn på hovedtrekkene i den økonomiske politikken. I denne innstillingen fremmer disse medlemmer forslag til et revidert budsjett der de vedtatte utgiftsøkningene hittil i år dekkes inn, i motsetning til Regjeringens forslag til revidert budsjett. For disse medlemmer er det viktig at denne revisjonen av budsjettet retter opp de budsjettsvekkelser som er oppstått hittil i år.
Samtidig fremmer disse medlemmer forslag til enkelte satsinger som det er viktig blir gjennomført nå. Dette gjelder blant annet forslag om avgiftslettelser for petroleumsnæringen og avgiftslettelser for å motvirke den stadige økningen i grensehandelen. Som et lite, men viktig signal til næringslivet generelt foreslås også en viss reduksjon i formuesskatten. Stortingsflertallets manglende bevilgninger til veiutbygging har ført til ineffektiv drift ved en rekke av de allerede igangsatte prosjekter, med den følge at prosjektene blir dyrere enn nødvendig. Derfor fremmer disse medlemmer helt nødvendige forslag om tilleggsbevilgninger til veiinvesteringer og rassikring, for å bidra til en mer effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser.
For å bidra til økt kvalitet i den utdanning som samfunnet tilbyr, foreslår disse medlemmer økte bevilgninger til etterutdanning av lærere, tilskudd til høyere utdanning og økt lærlingetilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger.
På enkelte områder fremmer Regjeringen forslag som går i riktig retning, men ikke langt nok. Derfor foreslås blant annet økte bevilgninger til blant annet innsatsstyrt finansiering, politi og ekspressbusser.
For å dekke inn Regjeringens svekkelse på 1,7 mrd. kroner av det budsjettet som ble vedtatt sist høst og finansiere disse medlemmers forslag til satsing på enkelte andre områder, foreslås å redusere bruken av offentlige midler på en rekke mindre prioriterte områder. Det vises i denne sammenheng til forslag under de enkelte kapitler og poster.
En rekke av forslagene til reduserte bevilgninger kan ses i sammenheng med at pris- og lønnsveksten nå anslås til å bli lavere enn det som ble lagt til grunn da statsbudsjettet ble vedtatt. Finansdepartementet opplyser at reduserte anslag siden budsjettet ble vedtatt har ført til 1,8 mrd. kroner i økt realverdi.
Disse medlemmer har lagt merke til at enkelte, blant annet fra sentrumspartiene, mener Høyres forslag i forbindelse med revidert budsjett for 1999 er for omfattende. Dette til tross for at de forslag til satsinger som disse medlemmer fremmer i denne innstilling er av et meget beskjedent omfang. Disse medlemmer vil peke på at Regjeringens manglende evne til å finne inndekning for økte utgifter har ført til en betydelig svekkelse av budsjettet i forhold til det budsjettet det ble inngått forlik om sist høst. Det er oppsiktsvekkende at talsmenn for sentrumspartiene angriper Høyre for å foreslå tiltak som bidrar til å opprettholde hovedlinjene fra budsjettforliket sist høst. Det er ikke disse medlemmers forslag som er problemet, men Regjeringens manglende evne til å opprettholde stramheten i budsjettet for 1999.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. II (1998-99).
Dette medlem legger fram et finanspolitisk opplegg med om lag samme balanse som Regjeringen, som var det nivå dette medlem foreslo i sitt alternative statsbudsjett. Hovedgrepene i dette medlems opplegg er å styrke innsatsen for barn og unge, legge fram tiltak mot økt ledighet og for kompetanseoppbygging, samt styrke budsjettets miljøprofil. Viktige elementer for å få til dette er sterk satsing på flere og billigere barnehageplasser, bedre kommuneøkonomi, tøffere miljøavgifter og styrking av forskning, utdannelse og tiltaksplasser.