Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arnesen, Gravdahl, Hildeng, Kristoffersen, Skogholt og Øyangen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, lederen og Nesvik, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Næss og Woie Duesund, medlemmene fra Høyre, Høegh og Sjøli, medlemmet fra Senterpartiet, Gløtvold, og medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Ballo, viser til at i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 243 (1997-98) om trygdeoppgjøret 1998 fattet Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen sammen med organisasjonene drøfte prosedyrer for regulering av grunnbeløpet i folketrygden. Det er særlig viktig å få avklart hvilken rolle Det tekniske beregningsutvalget skal ha, og hvordan avviket mellom forventet og faktisk inntektsutvikling for yrkesaktive skal forstås og brukes i arbeidet med å regulere folketrygdens grunnbeløp.»

Komiteen viser til at disse drøftingene er gjennomført i møter 27. januar, 11. februar og 9. mars 1999. Komiteen har merket seg at i henhold til protokollen fra disse drøftingene er man kommet til enighet om at:

• «– i forkant av trygdeoppgjøret går partene gjennom utviklingen foregående år i lønninger og grunnbeløp. Vurderingen av lønnsutviklingen foregående år baseres blant annet på Det tekniske beregningsutvalgets tall for "gjennomsnittlig årslønnsvekst for alle grupper under ett".

• – tall for ventet lønnsvekst i reguleringsåret til bruk under drøftelsene om trygdeoppgjøret baseres på anslag for lønnsveksten i LO/NHO-området og i stat og kommune. Anslagene bygger på Beregningsutvalgets tall for overhenget i lønninger inn i reguleringsåret.

Retningslinjene for regulering av grunnbeløpet av 23. mai 1991 legges til grunn for drøftingene om trygdeoppgjøret.»

Komiteen viser videre til at drøftingsmøta om regulering av selve grunnbeløpet foregikk 11. og 12. mai i år. Komiteen er kjent med at det var for stor avstand mellom kravet fra organisasjonene og det tilbud som ble gitt fra staten. Det tilbud som ble gitt fra staten, var at grunnbeløpet ble økt med kr 1 580 fra kr 45 370 til kr 46 950 fra 1. mai 1999, mens kravet fra organisasjonene var en økning i grunnbeløpet på kr 2 200 fra kr 45 370 til kr 47 570 fra 1. mai 1999. Dette medførte at det ikke ble oppnådd enighet mellom partene, og et brudd var et faktum. Komiteen er kjent med at organisasjonenes krav innbefattet et ønske om at de etterslep som er blitt grunnbeløpet til del fra 1996, nå må bli fanget opp ved dette oppgjøret slik at det ikke blir et for stort gap mellom lønnsutviklingen for yrkesaktive og reguleringen av grunnbeløpet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil vise til at grunnbeløpet i 1990-årene har vært svakere enn lønnsveksten for sammenliknbare grupper.

Flertallet vil peke på at kombinasjonen av en underregulering av G med store økninger av særtillegget fører oss nærmere en flat pensjonsstruktur.

Flertalletser det som viktig å verne om folketrygdens målsetting om både å sikre tilvant levestandard og å være omfordelende.

Flertallet vil peke på at det har vært og er en målsetting at pensjonene om lag skal følge lønnsutviklingen ellers i samfunnet. Flertallet vil peke på at denne forståelsen er lagt til grunn for de retningslinjer som ble vedtatt for trygdeoppgjørene i 1991, og som ble fulgt i årene etter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringer ved tidligere trygdeoppgjør på 90-tallet har vist forståelse for at både den historiske og den forventede lønnsutvikling må ha en innvirkning på grunnbeløpet og reguleringen av det. Som eksempel viser disse medlemmene til Vedlegg 1 til forhandlingsprotokollen for trygdeoppgjøret 1997.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det for andre år på rad er blitt brudd i drøftingene om trygdeoppgjøret.

Flertalletviser til at det gjennom komitéhøringen med organisasjonene i fjor kom fram at Regjeringen ikke hadde vært villig til å diskutere hvilke konsekvenser avviket mellom forventet og faktisk lønnsutvikling skulle ha for fastsettelse av grunnbeløpet, og at denne manglende forståelse og imøtekommelse fra Regjeringens side var årsak til bruddet. I denne forbindelse uttalte flertallet i komiteen:

«Flertallet viser til at det i komitéhøringen med organisasjonene fremkom at partene ikke syntes å være enige om hvordan retningslinjene for regulering av grunnbeløpet skulle forstås. Flertallet mener det er viktig at det regelverk og prosedyrer som brukes ved forhandlingene, bygger på en felles forståelse slik at man er enige om hva spillereglene er.»

På denne bakgrunn ble følgende forslag fremmet og enstemmig vedtatt av Stortinget:

«Stortinget ber Regjeringen sammen med organisasjonene drøfte prosedyrer for regulering av grunnbeløpet i folketrygden. Det er særlig viktig å få avklart hvilken rolle Det tekniske beregningsutvalget skal ha, og hvordan avviket mellom forventet og faktisk inntektsutvikling for yrkesaktive skal forstås og brukes i arbeidet med å regulere folketrygdens grunnbeløp.»

Flertallet viser til at komiteens flertall (alle uten Kristelig Folkeparti og Senterpartiet) i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99) påpekte at det da ennå ikke var avholdt noe drøftingsmøte, og minnet Regjeringen på betydningen av å komme fram til en omforent forståelse.

Flertallet konstaterer at Regjeringen bare delvis har fulgt opp Stortingets vedtak.

Flertalletanser ikke at siste del av vedtaket om hvordan avviket skal brukes i arbeidet med å regulere folketrygdens grunnbeløp, er fulgt opp.

Flertallet anser at Regjeringens forslag til trygdeoppgjør kun er basert på forventet lønnsvekst, mens den historiske lønnsutvikling ikke er hensyntatt.

Flertallet vil understreke at trygdeoppgjøret baserer seg på drøftinger mellom organisasjonene og Regjeringen, og at ansvaret fra statens side hviler på Regjeringen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, finner det vanskelig å skulle diktere et forhandlingsoppgjør fra Stortingets side og således overta Regjeringens oppgave. Flertallet vil derfor stemme for det fremlagte forslag til trygdeoppgjør.

Flertallet er imidlertid bekymret over grunnbeløpets underregulering over tid.

Flertallet vil også uttrykke bekymring over Regjeringens holdning til enkelte sider ved trygdeoppgjørene. Flertallet viser i så måte til at Regjeringen i forbindelse med budsjettfremlegget for 1999 forutsatte en underregulering av Grunnbeløpet på 0,3 pst. Dette var knyttet opp til inndragning av en feriedag for lønnstakere. Selv om feriedagen ble beholdt, ble budsjettforutsetningen ikke endret. På denne måten syntes Regjeringen å være beredt til å forskuttere resultatet av et fremtidig trygdeoppgjør.

Flertallet viser også til Regjeringens manglende vilje og forståelse når det gjelder å hensynta avviket mellom forventet og faktisk lønnsutvikling i sine drøftinger med organisasjonene.

På denne bakgrunn og for å sikre en mer forutsigbar utvikling av grunnbeløpet fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til nye retningslinjer for regulering av grunnbeløpet slik at de trygdede får en inntektsutvikling om lag på linje med de lønnstakere det er naturlig å sammenlikne med.

Regjeringen bes i den sammenheng vurdere mulighetene for å indeksregulere grunnbeløpet.

Stortinget forutsetter at forslaget blir lagt fram for Stortinget i god tid før neste trygdeoppgjør starter.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil vise til at forslaget til grunnbeløpsregulering er basert på en forventet lønnutvikling fra 1998 til 1999 på om lag 4,5 pst. Dette er i samsvar med opplegget i "Arntsenutvalget", som partene i inntektsoppgjøret har lagt til grunn i år.

Disse medlemmer vil også vise til at det har vært gjennomført drøftinger mellom Regjeringen og pensjonistorganisasjonene om prosedyrene ved trygdeoppgjørene, og at resultatet av dette er nedfelt i protokoll som det er enighet om.

Videre vil disse medlemmer vise til at Regjeringen er innstilt på å la lønnsutviklingen i året før inngå i vurderingsgrunnlaget for reguleringen av grunnbeløpet det enkelte år.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, vil vise til at økningen i 1993–1997 var noe lavere enn lønnsutviklingen (henholdsvis 3,2 pst. og 3,6 pst. i gjennomsnitt per år). Flertallet vil imidlertid peke på at det var Arbeiderpartiregjeringen som i disse årene la fram forslag til regulering av grunnbeløpet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil peke på at Regjeringen ved fjorårets oppgjør prioriterte et stort løft for å heve minstepensjonene. Dette førte til at minstepensjonene økte langt mer enn lønnsøkningen fra 1997 til 1998. Minstepensjonen økte med. 13,2 pst. for enslige og 14,2 pst. for ektepar, men lønnsøkningen var på 6,2 pst. Disse medlemmer vil understreke at dette har gitt en god fordelingsprofil ved at det har gitt størst økning for pensjonister med lavest inntekt.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn slutte seg til Regjeringens forslag om å heve grunnbeløpet med kr 1 580 til kr 46 950 fra 1. mai i år.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere behovet for nye retningslinjer for regulering av grunnbeløpet for å oppnå bedre samsvar mellom utviklingen av grunnbeløpet og inntektsutviklingen for lønnstakere det er naturlig å sammenlikne med.

Stortinget forutsetter at et eventuelt forslag blir lagt fram for Stortinget i god tid før neste trygdeoppgjør starter.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at det har vært en underregulering av grunnbeløpet over flere år, og disse medlemmer er enig med organisasjonene i at dette ikke er en ønsket utvikling. Disse medlemmer er enig i at det i årets trygdeoppgjør må sørges for at noe av denne underreguleringen nå blir fanget opp slik at en i fremtiden kan få en mer lik utvikling mellom lønnsutviklingen for yrkesaktive og grunnbeløpet i folketrygden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil på bakgrunn av det foranstående foreslå at grunnbeløpet i folketrygden settes til kr 47 570, noe som vil si en økning på kr 2 200.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

«I.

Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til kr 47 570 med virkning fra 1. mai 1999.

II.

På statsbudsjettet for 1999 gjøres følgende endringer:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti vil videre vise til brev av 4. juni 1999 fra organisasjonene som er involvert i forhandlingene om trygdeoppgjøret, hvor følgende blir påpekt:

«I trygdeoppgjøret 1999 må organisasjonene konstatere at selv en protokollert enighet mellom partene, basert på tall fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsgruppene, om forståelsen av og størrelsen på underreguleringen av grunnbeløpet året før, ikke er tilstrekkelig til at regjeringen ser seg nødt til å bruke dette i sitt forslag overfor Stortinget for å gjenopprette grunnbeløpets verdi i forhold til lønningene.»

Slik disse medlemmer ser det, er det bare én mulighet til å kunne sikre at reguleringen av grunnbeløpet blir i samsvar med utviklingen for yrkesaktive i fremtiden, og det er ved å endre de retningslinjene som Stortinget har vedtatt for regulering av pensjonistenes inntekter. Disse medlemmer vil vise til at det i dagens retningslinjer bl.a. står følgende:

«Siktemålet for reguleringa skal vera å gi pensjonistar med folketrygdpensjon ei inntektutvikling om lag på linje med venta utvikling for yrkesaktive og i tråd med dei prinsipp og mål som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiske opplegget elles.

Venta inntektsutvikling for yrkesaktive blir fastsett med utgangspunkt i inntektoppgjera for offentleg tilsette og LO/NHO-oppgjeret. Det skal følgje med eit bakgrunnsmateriale som viser kva tala for venta inntektsutvikling for yrkesaktive er basert på og andre tilhøve som har hatt innverknad på fastlegginga av grunnbeløpet. Materialet skal også vise korleis inntektsutviklinga har vore for yrkesaktive og pensjonistar dei seinare åra.»

Disse medlemmer vil fremme forslag om endringer i retningslinjene slik at disse blir i tråd med ønsket om å sikre at utviklingen i grunnbeløpet blir lik utviklingen for yrkesaktive, og ikke bare "om lag", slik dagens retningslinjer tilsier. Disse medlemmer vil videre presisere at dersom lønnsutviklingen viser seg å bli en annen enn den som ble lagt til grunn ved forrige regulering av grunnbeløpet, så ønsker man at dette reguleres før årets regulering starter. Disse medlemmer vil med henblikk på det foranstående fremme forslag om endringer i retningslinjene for regulering av pensjonistenes inntekter slik at tredje avsnitt i retningslinjene endres til å lyde: "Siktemålet for reguleringa skal vere å gi grunnbeløpet ei inntektsutvikling på linje med inntektsutviklinga for yrkesaktive og i tråd med prinsipp og mål som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiske opplegget elles.»

Videre vil disse medlemmer fremme forslag om at det til fjerde avsnitt i retningslinjene føyes til følgende etter siste setning: "Dersom lønnsutviklingen for yrkesaktive viser seg å ha blitt en annen enn den som ble lagt til grunn og protokollert ved forrige regulering av grunnbeløpet, skal grunnbeløpet justeres for dette avviket før årets regulering tar til.»

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Retningslinjer for årleg regulering av grunnbeløpet i folketrygda endres til:

Etter drøftingar på førehand med organisasjonar for pensjonistane gjer Regjeringa framlegg for Stortinget om regulering av grunnbeløpet i folketrygda.

Reguleringa av grunnbeløpet skjer normalt 1. mai kvart år.

Siktemålet for reguleringa skal vere å gi grunnbeløpet ei inntektsutvikling på linje med inntektsutviklinga for yrkesaktive og i tråd med prinsipp og mål som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiske opplegget elles.

Venta inntektsuvikling for yrkesaktive blir fastsett med utgangspunkt i inntektsoppgjera for offentleg tilsette og LO/NHO-oppgjeret. Det skal følgje med eit bakgrunnsmateriale som viser kva tala for venta inntektsutvikling for yrkesaktive er baserte på, og andre tilhøve som har hatt innverknad på fastlegginga av grunnbeløpet. Materialet skal også vise korleis inntektsutviklinga har vore for yrkesaktive og pensjonistar i dei seinare åra. Dersom lønnsutviklingen for yrkesaktive viser seg å ha blitt en annen enn den som ble lagt til grunn og protokollert ved forrige regulering av grunnbeløpet, skal grunnbeløpet justeres for dette avviket før årets regulering tar til.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser det som uheldig at trygdeoppgjøret i en årrekke har ført til en underregulering av veksten i folketrygdens grunnbeløp sammenholdt med lønnsutviklingen for de gruppene som omfattes av retningslinjene.

Det bør etter dette medlems syn være en klar målsetning at reguleringen av grunnbeløpet følger lønnsutviklingen som beskrevet, og at en eventuell underregulering etterreguleres påfølgende år før forhandlingene tar til. Dette medlem registrerer at Regjeringens tilbud kun innebærer en oppjustering svarende til forventet lønnsvekst for 1999, men uten at det er tatt hensyn til at fjorårets oppjustering ble lavere enn lønnsveksten.

Når det gjelder underregulering for forutgående år, bør dette etter dette medlems syn være et tema mellom partene i kommende forhandlinger.

Dette medlem vil fremme forslag om at grunnbeløpet i folketrygden oppjusteres svarende til forventet lønnsvekst i år, med tillegg for angitte underregulering for 1998, som svarer til en samlet økning av grunnbeløpet på 1 920 kroner (1 580 kroner pluss underregulering for 1998; 340 kroner).

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I.

Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til kr 47 290 med virkning fra 1. mai 1999.

II.

På statsbudsjettet gjøres følgende endringer: