3.1 Sammendrag

3.1.1 Generelt om 2000

Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 1G prosent fra 1999 til 2000. Dette svarer til en reell inntektsvekst på om lag 2,5 mrd. kroner. Veksten er regnet fra det nivået på kommunesektorens inntekter i 1999 som er lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett, inkludert forslag til bevilgningsendringer i St.prp. nr. 67 (1998-99).

Innenfor rammen av et stramt finanspolitisk opplegg har Regjeringen funnet rom for å øke kommunesektorens samlede inntekter fra 1999 til 2000. Opplegget må ses i lys av at Regjeringen trapper opp innsatsen på høyt prioriterte områder innenfor helsesektoren og eldreomsorgen, i tråd med de vedtatte handlingsplanene. Det meste av inntektsveksten for 2000 vil derfor komme gjennom øremerkede ordninger. Det legges også opp til en viss vekst i de frie inntektene. For å løse de prioriterte oppgavene innenfor helsesektoren og eldreomsorgen, er det nødvendig at kommuner og fylkeskommuner omprioriterer og effektiviserer ressursbruken.

Regjeringen legger til grunn at handlingsplanen for eldreomsorgen gjennomføres som opprinnelig vedtatt av Stortinget, fra 1998 til og med 2001. I statsbudsjettet for 2000 vil det i tråd med dette bli foreslått at driftstilskuddet trappes opp med 800 mill. kroner, og at til-sagnsrammen for oppstartingstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem settes til 5 800 enheter.

Regjeringen legger opp til opptrapping av satsingen innenfor helsesektoren i 2000. Grunnlaget for denne satsingen er handlingsplaner for investeringer i medisinsk teknisk utstyr i sykehus, styrking av psykisk helsevern og kreftomsorg, som ble behandlet i Stortinget våren 1998.

3.1.2 Frie inntekter. Fastsettelse av de kommunale og fylkeskommunale skattørene

Regjeringen legger opp til en reell vekst i de frie inntektene på om lag G pst.

Regjeringen legger til grunn om lag samme reelle nivå på kommunenes og fylkeskommunenes skatteinntekter i 2000 som i 1999, basert på anslaget for kommunenes og fylkeskommunenes skatteinntekter i 1999 i Revidert nasjonalbudsjett. Dette innebærer at nedjusteringen av kommunesektorens skatteinntekter i 1999 med i alt 450 mill. kroner vil bli videreført til 2000.

Det presiseres at dersom anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 1999 blir endret i forhold til forutsetningene i Revidert nasjonalbudsjett, kan vekstforutsetningene for kommunesektorens inntekter for 2000 bli endret når statsbudsjettet legges fram i oktober.

Regjeringen tilrår at en i likhet med tidligere år fastsetter de kommunale og fylkeskommunale skattørene ved behandlingen av statsbudsjettet til høsten. Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til anslaget for kommunesektorens skatteinntekter for inneværende år, og at anslaget for skatteinntekter for 2000 vil avhenge av anslag for lønnsutvikling, sysselsettingsanslag og eventuelle endringer i skattereglene.

Regjeringen foreslår at tapskompensasjonen for kommuner og fylkeskommuner som følge av omleggingen av inntektssystemet i 1997, blir videreført i 2000 etter de samme prinsipper som i de foregående år. Økningen i tapskompensasjonen er anslått til om lag 470 mill. kroner.

Gjennom inntektssystemet gis det et særskilt tilskudd til kommunene og fylkeskommunene i Nord-Norge. Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2000 foreslå at tilskuddet for 2000 skal være reelt uendret i forhold til nivået på tilskuddet i 1999.

Regjeringen foreslår at Kommunal- og regionaldepartementet får fullmakt til å fordele 4 310 mill. kroner i skjønn i 2000. En nærmere omtale av skjønnsrammen for 2000 er gitt i pkt. 3.5 i proposisjonen.

En vesentlig del av inntektsveksten til kommunene er knyttet til øremerkede tilskudd til gjennomføring av handlingsplanene innenfor helsesektoren og eldreomsorgen. Dette legger begrensninger på veksten i de frie inntektene. I Kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 tar Regjeringen sikte på å legge fram forslag om innlemming av øremerkede tilskudd i inntektssystemet, slik at kommunesektoren kan få større rom til å anvende inntektene i tråd med lokale prioriteringer.

3.1.3 Om konsultasjoner med kommunesektoren om kommuneopplegget

Regjeringen vil fram til Kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 vurdere en utvidelse av dagens ordning med drøftingsmøter mellom Kommunal- og regionaldepartementet og Kommunenes Sentralforbund (KS) i retning av en konsultasjonsordning. Denne vurderingen gjøres i samarbeid med KS. Regjeringen vil ta initiativ overfor KS til et opplegg for hvordan dette arbeidet skal legges opp.

3.1.4 Inntektssystemet

Inntektssystemet er et system for fordeling av statlige rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner.

For kommunene foreslår Regjeringen for år 2000 at det bevilges følgende tilskudd over kap. 571:

• – Post 60 Innbyggertilskudd med utgifts- og inntektsutjevning (endret)

• – Post 62 Nord-Norgetilskudd

• – Post 63 Regionaltilskudd

• – Post 64 Skjønnstilskudd

• – Post 65 Hovedstadstilskudd

For fylkeskommunene foreslår Regjeringen at det for år 2000 bevilges følgende tilskudd over kap. 572:

• – Post 60 Innbyggertilskudd med utgifts- og inntektsutjevning (endret)

• – Post 62 Nord-Norgetilskudd

• – Post 64 Skjønnstilskudd

• – Post 65 Hovedstadstilskudd

Innføringen av løpende inntektsutjevning medfører at tidligere post 61 Inntektsutjevnende tilskudd faller bort. Løpende inntektsutjevning er foreslått utformet som en ren omfordeling mellom kommuner og mellom fylkeskommuner. For hele landet samlet vil netto inntektsutjevning summere seg til null og ikke lenger være et tilskudd over statsbudsjettet. Beløpet som tidligere ble bevilget til inntektsutjevnende tilskudd, vil bli overført til innbyggertilskuddet, post 60. Post 60 vil derfor fra år 2000 omfatte Innbyggertilskudd, utgifts- og inntektsutjevning.

Det den enkelte kommune vil få i rammetilskudd i år 2000 vil være avhengig av størrelsen på følgende elementer:

• – Innbyggertilskuddet med fratrekk/tillegg i utgiftsutjevning og fratrekk/tillegg i inntektsutjevning.

• – Nord-Norgetilskuddet.

• – Regionaltilskuddet.

• – Hovedstadstilskuddet.

• – Skjønnstilskuddet.

De ulike elementene i inntektssystemet er nærmere omtalt i proposisjonen.

3.1.5 Skjønnsrammen for 2000

For 2000 foreslår Regjeringen at Kommunal- og regionaldepartementet får fullmakt til å fordele 4 310 mill. kroner i skjønnstilskudd, hvorav om lag 1 660 mill. kroner er ekstraordinært skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet, jf. kapittel 3.4 i proposisjonen. Ordinær skjønnsramme for 2000 blir således 2 650 mill. kroner. Dette er en nominell økning på 275 mill. kroner i forhold til sammenlignbar ramme for 1991. Økningen er forårsaket av at det ordinære skjønnet er prisjustert og at innsatsmidlene til særskilt ressurskrevende psykisk utviklingshemmede foreslås overført fra Sosial- og helsedepartementet til det ordinære skjønnet. Økningen har sammenheng med at det foreslås satt av til sammen 310 mill. kroner av det ordinære skjønnstilskuddet til dette formålet. Dette finansieres gjennom at innsatsmidlene til særskilt ressurskrevende psykisk utviklingshemmede på 210 mill. kroner er foreslått overført fra Sosial- og helsedepartementet til det ordinære skjønnet. Resterende 100 mill. kroner foreslås finansiert innenfor den ordinære skjønnsrammen.

Løpende inntektsutjevning vil bli innført fra og med år 2000. Overgangsordningen vil beløpe seg til om lag 251 mill. kroner for kommunene og 10,4 mill. kroner for fylkeskommunene. Det foreslås at overgangsordningen blir finansiert innenfor den ordinære skjønnsrammen.

Ved innlemmingen av Reform 97 i inntektssystemet i 1999 benyttet departementet hele kostnadsnøkkelen i stedet for bare grunnskolenøkkelen i beregningen av overgangsordningen, jf. kapittel 3.4 i proposisjonen. Dette betyr at noen kommuner har fått for lite og andre for mye i forhold til en mer korrekt beregning. Det foreslås at det gis kompensasjon innenfor den ordinære skjønnsrammen på til sammen 41,5 mill. kroner til kommuner som i 1999 har tapt på departementets beregning av overgangsordningen.

Det har siden 1996 blitt gitt tilskudd over skjønnet til kommuner som har store utgifter som følge av regelen om språkdeling i grunnskoleloven § 40. Det foreslås at denne ordningen videreføres i 2000 basert på de samme fordelingsprinsippene som i inneværende år, jf. kapittel 3.5 i St.prp. nr. 60 (1997-98). Dette innebærer en foreløpig totalramme for 2000 på 29 mill. kroner, som er en økning på 8,4 mill. kroner fra 1999.

Ordningen med tilskudd over ordinært skjønn til utviklings- og utredningsprosjekter i kommuneforvaltningen foreslås videreført i 2000.

Etter anmodning fra Stortinget redegjør departementet i proposisjonen nærmere for retningslinjene for det ordinære skjønnstilskuddet.

I retningslinjene presiseres det at skjønnsmidler som hovedregel kun skal tildeles på grunnlag av forhold som kommunene selv ikke har herredømme over. På bestemte vilkår kan det gis tilskudd til en kommune som ber om hjelp til å komme ut av en vanskelig økonomisk situasjon som det er grunn til å anta den selv har brakt seg i. En nødvendig forutsetning for slik hjelp er at kommunen ikke på kort sikt kan løse problemene selv uten at det går klart urimelig ut over innbyggerne i kommunen. Et eventuelt skjønnstilskudd må være koblet til en forpliktende og tidsavgrenset handlingsplan for hvordan kommunen skal løse de problemer den er kommet opp i. En slik plan må inneholde kommunens egne klare bidrag som står i forhold til at staten yter bidrag på bakgrunn av selvforskyldte problemer. Et element i en slik plan vil kunne være å utnytte avgiftsgrunnlaget i kommunen.

3.1.6 Innføring av løpende inntektsutjevning

Ved behandlingen av St.prp. nr. 61 (1997-98) Om kommuneøkonomien m.v. våren 1998 ba Stortinget Regjeringen om å fremskynde iverksettingen av løpende inntektsutjevning med sikte på ikrafttredelse fra 1. januar 2000.

I proposisjonen er det nærmere redegjort for systemet med løpende inntektsutjevning som innføres fra og med 1. januar 2000.

Departementet foreslår at det etableres en overgangsordning for å kompensere de kommuner og fylkeskommuner som taper mest på at 1998 bortfaller som grunnlag for inntektsutjevning. Overgangsordningen kompenserer noen minsteinntektskommuner og -fylkeskommuner som opplevde stor nedgang i skatteinntektene i 1998 sammenlignet med et normalår basert på gjennomsnittlig skatteinngang for årene 1993-97. Overgangsordningen finansieres innenfor det ordinære skjønnstilskuddet for 2000.

Det etableres ikke en overgangsordning for å kompensere kommuner og fylkeskommuner som taper på at 1999 bortfaller som grunnlag for inntektsutjevning. Kommuner/fylkeskommuner som eventuelt kommer spesielt dårlig ut vurderes i forhold til skjønnstildelingen i 2002.

Kommunene og fylkeskommunene får en større andel av innbyggertilskuddet for 2000 utbetalt i januar- og februarterminene enn i de øvrige terminene for å delkompensere for eventuelle likviditetsproblemer.

Augustterminen for utbetaling av rammetilskudd inkludert inntektsutjevning flyttes frem til juli.

Kommunene legger anordningsprinsippet til grunn for føring av det inntektsutjevnende tilskuddet.

3.1.7 Handlingsplaner for eldre og psykisk helse

3.1.7.1 Handlingsplanen for eldreomsorgen

Stortinget vedtok våren 1997 en 4-årig handlingsplan for eldreomsorgen for perioden 1998-2001, med i alt 24 400 sykehjemsplasser/omsorgsboliger og 12 030 årsverk. I tråd med dette er det i 1999 lagt opp til 3 000 nye årsverk og i Revidert nasjonalbudsjett for 1999 legges det nå opp til tilsagn for 5 800 nye sykehjemsplasser/omsorgsboliger i 1999.

Regjeringen vil følge opp Stortingets vedtak om å finansiere byggingen av 24 400 boenheter. Regjeringen legger til grunn at investeringene gjennomføres innenfor den opprinnelige tidsplanen for eldreplanen. Dette medfører at det for år 2000 vil bli gitt tilsagn for 5 800 boligenheter. Stortingets budsjettvedtak for 1999 innebærer imidlertid også at de kommuner som har behov for noe lengre tid til å planlegge og iverksette byggeprosjekter, skal få anledning til å bruke ytterligere 2 år (til 2003). Regjeringen vil følge opp dette innenfor de vedtatte måltall for samlet antall boenheter i eldreplanen.

Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2000 foreslå en opptrapping av driftstilskuddet knyttet til gjennomføringen av handlingsplanen for eldreomsorgen med 800 mill. kroner. Det generelle driftstilskuddet vil bli fordelt etter samme fordelingsnøkkel som i 1999.

Regjeringen vil i tråd med Stortingets vedtak ved behandlingen av St.meld. nr. 50 (1996-97), komme tilbake til Stortinget med en ny gjennomgang av behovsanslagene og en justering av virkemidlene etter to år.

3.1.7.2 Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006

Stortinget vedtok våren 1998 en forpliktende opptrappingsplan over 8 år. Planen innebærer at det skal investeres for ca. 6,3 mrd. kroner i løpet av planperioden, og at driftsutgiftene gradvis økes til et nivå som ligger reelt ca. 4,6 mrd. kroner over utgiftsnivået i 1998. Det legges til rette for statlig styring gjennom bruken av øremerkede tilskudd. Planleggingen av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser står sentralt i gjennomføringen av tiltak og for at de statlige øremerkede tilskuddene skal nyttes på en optimal måte i tråd med forutsetningene. Det stilles krav om kommunale og fylkeskommunale planer før øremerkede midler kommer til utbetaling.

Regjeringen vil følge opp opptrappingsplanen i budsjettframlegget for år 2000.

3.2 Komiteens merknader

3.2.1 Generelt om det økonomiske opplegget for 2000 m.v.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, vil vise til at situasjonen i nasjonaløkonomien tilsier at det er nødvendig å føre en stram finanspolitikk. Flertallet har merket seg at det legges opp til en inntektsvekst for kommunesektoren på om lag 2,5 mrd. kroner for 2000. Flertallet har merket seg at størstedelen av veksten vil komme som vekst i øremerkede tilskudd i forbindelse med oppfølgingen av de vedtatte handlingsplanene innenfor helse- og eldreomsorg. Det legges i tillegg opp til en viss vekst i de frie inntektene på om lag G pst.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at det i neste kommuneøkonomiproposisjon vil bli vurdert en utvidelse av den nåværende ordningen med drøftingsmøter med Kommunenes Sentralforbund (KS) i retning av en konsultasjonsordning. Dette flertallet mener dette er positivt.

Komiteen sine medlemer frå Framstegs-partiet viser til sine generelle merknader i denne innstillinga, samt merknadene under kap. 2.2.4. Desse medlemene viser elles til sine merknader om kommuneøkonomien generelt i Innst. S. nr. 250 (1997-98).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil ved behandlingen av statsbudsjettet for 2000 fremme forslag om en økning av kommunesektorens inntekter utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 69 (1998-99), om lag i tråd med Arbeiderpartiets forslag i statsbudsjettet for 1999.

Disse medlemmer vil fremme forslag om økte frie midler til kommunene i forbindelse med statsbudsjettet for 2000, slik at kommunene kan benytte seg av de øremerkede tilskudd til for eksempel eldre- og helsesektoren og slik at de får økt den økonomiske handlefriheten noe. Arbeiderpartiet vil i tråd med våre prioriteringer i statsbudsjettet for 1999 også i statsbudsjettet for 2000 satse ytterligere på blant annet helse, SFO, barnehager og skole.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til en ny rapport fra SINTEF som gir en urovekkende beskrivelse av situasjonen i mange asylmottak her i landet.

Flertallet mener at Regjeringen må ta tak i problemene. Dette gjelder behandlingstiden for søknadene som fortsatt er for lang. Det gjelder at det tar for lang tid før arbeidstillatelse gis. Det gjelder at det fortsatt er for mange hindringer i veien for å få asylsøkere og innvandrere raskt ut i arbeid istedenfor å sitte passive i mottak. Det gjelder tiltak for å kvalifisere seg til arbeid i Norge. Det må for innvandrere og flyktninger som for alle andre også lønne seg å arbeide.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag som vil lette asylsøkeres og flyktningers mulighet til å komme raskt i arbeid og muliggjøre raskere bosetting utenfor asylmottak.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til sine merknader og forslag under de ulike kapitler og til at Sosialistisk Venstreparti ved budsjett for 2000 vil legge inn en økning på kommunesektoren på ca. 9 mrd. kroner. Dette vil kunne gi en framtidsrettet satsing på barn og unge, mindre egenbetaling og god eldreomsorg. Økt egenbetaling rammer folk med dårlig råd og behov for tjenester på en urimelig måte. I tillegg øker det de økonomiske og sosiale forskjellene i samfunnet.

For å stoppe denne utviklingen fremme dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen i neste års budsjett legge fram forslag som kan redusere skatt på sjukdom og egenbetalingssatsene for barnehage og skolefritidsordning.»

Dette medlem vil vise til at tilskudd ikke alltid prisjusteres. Eksempler på dette er vertskommunetilskuddet og integreringstilskuddet. Dette medlem vil hevde at slike tilskudd som prinsipp skal prisjusteres og at det må foreligge særskilt grunn som Regjeringene må redegjøre for dersom dette ikke skal skje.

3.2.2 Handlingsplan innenfor eldreomsorg og helsesektoren

Eldreomsorg

Komiteen støtter Regjeringen i at handlingsplanen for eldreomsorgen gjennomføres som opprinnelig vedtatt av Stortinget, det vil si fra 1998 til og med 2001. Tilsagnsrammen for oppstartingstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem settes dermed til 5 800 for 2000 og driftstilskuddet vil trappes opp med 800 mill. kroner. Komiteen støtter at driftstilskuddet fordeles etter samme fordelingsnøkkel som for 1999. Komiteen har merket seg at kommuner som har behov for lengre tid til å planlegge og iverksette prosjektene får anledning til å bruke ytterligere to år, slik det har vært adgang til siden behandlingsplanen ble vedtatt av Stortinget.

Komiteen ser det som en fordel at Sosial- og helsedepartementet før sommeren vil gi kommunene en samlet fremstilling av hvilke plan- og resultatdata kommunene må rapportere i forbindelse med handlingsplan for eldreomsorgen, psykisk helse, og helse- og sosialpersonell. Komiteen merker seg at kommuner med et tilfredsstillende rullerende plansystem kan benytte dette som dokumentasjon i forhold til handlingsplanen for eldreomsorg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet hele tiden har lagt opp til at planen skulle gjennomføres i løpet av fireårsperioden og har foreslått bevilgninger som ville gjort det mulig. Det er positivt at Regjeringen nå innser at det var galt av den å legge opp til å redusere tempoet i utbyggingen av eldreomsorgen, men disse medlemmer er likevel noe usikre på om kommunene kan gjøre seg nytte av midlene til eldresatsingen når Regjeringen ikke legger opp til mer frie midler. Disse medlemmer vil øke de frie midlene også for år 2000.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under pkt. 2.2.5.

Helsesektoren

Komiteen merker seg at Regjeringen legger opp til en opptrapping av satsingen innenfor helsesektoren i 2000 basert på handlingsplaner for investeringer i medisinsk teknisk utstyr i sykehus, styrking av psykisk helsevern og kreftomsorg, og støtter dette.

3.2.3 Frie inntekter og øremerkede tilskudd. Fastsettelse av det kommunale og fylkeskommunale skattøret

Komiteens medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at 70 pst. av kommunesektorens inntekter består av skatteinntekter og rammeoverføringer og således er frie inntekter. Det legges for 2000 opp til en økning av disse på G pst. av en total økning på 1G pst. Disse medlemmer merker seg at det for 2000 anslås det samme reelle nivå på kommunenes og fylkeskommunenes skatteinntekter som i Revidert nasjonalbudsjett for 1999. Dette innebærer at nedjusteringen for 1999 på 450 mill. kroner også antas å gjelde for 2000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter at skattøret fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet til høsten. Dette er en følge av den usikkerhet som er knyttet til sektorens skatteinntekter for 1999 og 2000. Flertallet mener det må legges stor vekt på fordelingshensyn ved fastsettelser av skattøret.

Flertallet har merket seg at Regjeringen i neste kommuneøkonomiproposisjon tar sikte på å legge fram forslag om innlemming av øremerkede tilskudd i inntektssystemet og flertallet vil da ta stilling til de enkelte forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, vil understreke at dette vil være et vesentlig bidrag for at kommunene skal få mulighet til å realisere lokale prioriteringer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, vil understreke viktigheten av at kommunenes skatteinntekter har en lokal forankring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil allerede nå signalisere at vi ønsker en sterkere omfordeling av skatteinntekter fra skattesterke til skattesvake kommuner. Dette kan innebære å redusere de kommunale skattørene og å øke rammetilskuddene tilsvarende, men disse problemstillingene vil en komme tilbake til høsten 1999. I statsbudsjettet for 1999 foreslo Arbeiderpartiet, men fikk ikke flertall for, å omfordele om lag 1 mrd. kroner ekstra av kommunesektorens skatteinntekter på denne måten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at ordningen en har nå med at skattøret blir endret/fastsatt hvert år, gjør det vanskelig for kommunene å drive langtidsplanlegging.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at kommunene vet hvilke økonomiske betingelser som kan legges til grunn for arbeidet med de kommunale budsjetter i 2000. Disse medlemmer vil derfor at skattøre for 1999 blir videreført i 2000.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteen sine medlemer frå Framstegs-partiet viser til sine merknader i Innst. S. nr. 250 (1997-98) der desse medlemene meiner at det er uforsvarleg at skattøyret ikkje ligg fast frå år til år. Desse medlemene meiner at skattøyret må ligge fast så lenge som ein ikkje gjer andre reformer samstundes.

Komiteen har merket seg at en betydelig del av økningen i øremerkede tilskudd for årene 1998 og 1999 er knyttet til satsingen på eldreomsorgen og innsatsstyrt finansiering.

Komiteen viser til at Regjeringen i neste kommuneøkonomiproposisjonen vil fremme forslag til hvilke øremerkede tilskudd som kan legges inn i inntekts-systemet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at det ofte er krav eller forventninger om at kommunen skal bidra med egne ressurser til det formålet øremerkingen er opprettet for. Som følge av at relativt få øremerkede tilskudd er ledsaget av eksplisitte krav om medfinansiering og kommuneregnskapets inndeling i liten grad svarer til de øremerkede tilskuddene, er det vanskelig å fastsette omfanget av kommunal medfinansiering som følger av øremerkede tilskudd.

Komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet meiner at øyremerka tilskot må reduserast og på sikt fjernast. Dette gjeld berre øyremerka tilskot som er av generell karakter og som blei laga for å påverke prioriteringar mellom ulike oppgåver. Desse medlemene meiner at øyremerka tilskot som i praksis er stykkprisfinansiering av tenester ikkje er av den typen øyremerka tilskot som må reduserast eller fjernast.

Desse medlemene viser elles til sine merknader i Innst. S. nr. 250 (1997-98) for det som gjeld rammefinansiering og øyremerka tilskot.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at en økende mengde øremerkede tiltak også fra et nasjonalt ståsted er et problem, fordi mengden av øremerkede tiltak gjør at de enkelte kan slå hverandre i hjel. Når kommunene pålegges eller gis incitamenter til for mange satsinger på en gang, vil gjennomføringskapasiteten bli dårligere i kommunene i forhold til de ønskemål storting og regjering har.

Disse medlemmer viser til at det legges opp til fra Regjeringen at de såkalte frie inntektene også i år 2000 skal vokse mindre enn kommuneøkonomien totalt. Disse medlemmer viser til tabell 6.8 i proposisjonen (gjengis under) som viser at dette er en langsiktig trend, dokumentert over de siste 10 år, der de øremerkede overføringene vokser langt mer enn kommunenes frie inntekter. Disse medlemmer mener det bør være et mål at de øremerkede tilskuddene ikke skal vokse mer enn de frie inntekter i årene fremover.

Tabell 6.8 Endringer i kommunesektorens inntekter 1988-98

1 Årlig gjennomsnittlig vekst

2 Skatteinntektene (skatter i alt) er korrigert for tilskudd til folketrygden

3 Overføringer fra staten er korrigert for øremerkede overføringer utenfor kommuneopplegget

* Foreløpige tall

Disse medlemmer noterer seg at Regjeringen tar sikte på å innlemme øremerkede tilskudd i inntektssystemet fra 2001. Høyre mener dette er en unødvendig utsettelse, og viser til at en rekke mindre tilskudd kan innlemmes allerede med virkning for neste budsjettår.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag i tråd med dette:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i forslaget til statsbudsjett til høsten med forslag om å innlemme følgende øremerkede tilskudd til kommunene i rammetilskuddet:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til noen av de negative virkningene som kan følge av at øremerkede midler krever kommunal/fylkeskommunal medfinansiering. For det første vil de kunne tvinge fram kutt på områder som er av like vital nasjonal viktighet som de tjenestene en ønsker å få styrket gjennom øremerkingen. Som eksempel kan nevnes kuttene i skolesektoren og på andre tiltak for barn og unge som følge av eldrepakka. En annen negativ virkning er at ordningen forsterker forskjellen mellom kommunene. Kommuner med god økonomi kan nyttiggjøre seg slike midler, mens fattige kommuner som mest trenger til styrking ofte mangler penger til egenfinansiering som må til.

Dette medlem vil vise til de prinsippene for bruk av øremerkede midler som Sosialistisk Venstreparti la fram i innstillingen om kommuneøkonomien for 1999.

Dette medlem mener Regjeringen må finne fram til egnede prinsipper ved øremerking som gjør at alle tilskudd kan komme kommunene likt til gode og som synliggjør en eventuell kommunal egenfinansiering slik at det blir mulig for Storting og Regjering å ha oversikt over totalvirkningen inn i kommuneøkonomien.

Dette medlem mener at frie inntekter må utgjøre en større andel av kommunenes inntekter enn i dag. Nå bruker staten kommuneøkonomien som et viktig makroøkonomisk styringsmiddel. Dette fører til at vedtatte reformer ikke blir finansiert tilstrekkelig fordi totalrammene reduseres utfra makroøkonomiske betraktninger og/eller salderes bort i ulike budsjettforlik.

Dette medlem mener at staten heller skulle bruke statlig investeringspolitikk og skatte- og avgiftspolitikken mer aktivt som de viktigste styringsredskap i finanspolitikken. Det ville gi kommunesektoren mer forutsigbarhet i sin økonomi og finansieringen av de ulike reformene kunne gjennomføres på en helhetlig og mer påregnelig måte.

Dette medlem vil vise til at Regjeringen før har tatt til ordet for at kommuner kunne få gjøre forsøk med friere skattøre. Dette kunne gi det lokale sjølstyret noe å gå til valg på. For eksempel kan det tenkes at befolkningen i en kommune kunne velge mellom partier som gikk inn for å finansiere større deler av egenbetaling både ved sykdom, i barnehager og eldreomsorg solidarisk over skattesystemet, og partier som heller vil øke skatten på behov og sjukdom framfor skatt etter evne.

Dette medlem vil vise til at Regjeringen sjøl sier i proposisjonen at det er inntektsforskjellene mellom kommunene som er hovedårsaken til forskjellene i tjenestetilbudet til befolkningen. Derfor må inntektsutjamningen etter dette medlems mening øke.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme endringer i inntektssystemet som øker inntektsutjamninga mellom kommunene slik at befolkningen kan få et mer likeverdig tilbud uavhengig av hvilken kommune eller fylkeskommune de bor i.»

3.2.4 Inntektssystemet

Komiteen vil understreke at en sentral målsetning med inntektssystemet er at det skal bidra til størst mulig forutsigbarhet for kommunene i forhold til endringer i statlige rammeoverføringer. Komiteen merker seg at innføringen av løpende inntektsutjevning medfører at post 61 Inntektsutjevnende tilskudd faller bort.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til merknadene om stykkprisfinansiering og ansvarsfordeling for velferdsoppgaver. Flertallet kan vanskelig forstå hvordan økt lokalt selvstyre skal kombineres med at staten skal ta det økonomiske ansvaret for helse, omsorg og skole. På samme måte kan flertallet ikke se at tilbudet av velferdstjenester vil kunne bli likeverdig over hele landet med et stykkprissystem. Flertallet vil påpeke at et slikt system lett vil kunne føre til vanskeligheter blant annet for kostnadskrevende brukergrupper. Flertallet vil derfor imøtese et mer helhetlig opplegg som ivaretar viktige fordelingshensyn og ikke bare framstår som lettvinte løsninger på svært sammensatte utfordringer.

Komiteen sine medlemer frå Framstegs-partiet vil vise til sine merknader i Innst. S. nr. 250 (1997-98) der det vert fastslått at Framstegspartiet prinsipielt ønskjer ei anna deling av ansvaret for ein del grunnleggjande velferdsoppgåver. Der staten har det økonomiske ansvaret for helse, omsorg og skule, og at dette skal gjennomførast via eit stykkprissystem. Dette vil føre til at alle får eit likeverdig tilbod av desse basistenester utan omsyn til kvar ein bur i landet. Desse medlemene innser sjølvsagt at det vil ta tid å endre inntektssystemet slik Framstegspartiet vil, og vil derfor sjå opplegget for år 2000 med grunnlag i det eksisterande systemet og utifrå det legge inn Framstegspartiet sine prioriteringar.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil hevde at tilstrekkelig rammefinansiering og bedre organisering gir et bedre tilbud og ivaretar økonomisk forutsigbarhet, fordeling og høy kvalitet på alle offentlige tjenester på en bedre måte.

3.2.5 Innbyggertilskuddet

Komiteen støtter at inntektsutjevningen legges om til løpende utjevning slik Stortinget tidligere har vedtatt. Dette innebærer at beløp som tidligere har blitt brukt til inntektsutjevning legges inn i innbyggertilskuddet. Komiteen merker seg at beregningen av innbyggertilskuddet fra 2000, ut over dette, vil følge de samme prinsipper som for 1999.

Komiteen sine medlemer frå Framstegs-partiet viser til sine merknader i Innst. S. nr. 250 (1997-98) der desse medlemene meiner at innbyggjar-tilskotet er kronjuvelen i Ratsøutvalet sitt opplegg, med objektive kostnadsnøklar lagt til grunn for deling av midla. Desse medlemene meiner at ein større del av inntekts- og utgiftsutjamninga mellom kommunane bør gjerast gjennom innbyggjartilskotet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad og forslag under pkt. 3.2.13.

3.2.6 Tapskompensasjonen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er enig i at tapskompensasjonen for kommuner og fylkeskommuner, som ble innført i forbindelse med omleggingen av inntektssystemet i 1997, videreføres for 2000 etter de samme prinsipper som de foregående år. Flertallet har merket seg at dette medfører en økning i tapskompensasjonen på om lag 470 mill. kroner. Flertallet merker seg at dersom en kommune mister regionaltilskuddet for 2000 eller 2001 som følge av endringer i innbyggertall, skatteinntekt eller inndelingsendringer i det distriktspolitiske området, kan beregningen av det ekstraordinære skjønnstilskuddet bli endret. Flertallet merker seg videre at regionaltilskuddet vil bli beregnet i statsbudsjettet til høsten og vil følge vedtatt opptrappingsplan. For 2000 vil dette innebære om lag 95 mill. kroner. Kombinert med økning i det ekstraordinære skjønnet vil dette dekke beregnet tap på omleggingen av inntektssystemet.

Komiteen viser til at Regjeringen i proposisjonen ikke redegjør for hvordan tapskompensasjonsordningen er tenkt håndtert etter at overgangsperioden slutter i 2001.

Komiteen vil derfor etterlyse Regjeringens forslag på dette feltet. Dette er en ordning som påvirker de økonomiske rammene for alle kommuner og det er viktig at disse har størst mulig grad av forutsigbarhet og muligheter til å omstille seg i forhold til regimeendringer.

Komiteen vil be Regjeringen komme tilbake med utredning og forslag så snart som mulig, og aller senest i kommuneøkonomiproposisjonen for 2001.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen utrede og senest i kommuneøkonomiproposisjonen for 2001, komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan tapskompen-sasjonsordningen skal håndteres etter at overgangs-perioden er slutt i 2001.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til at Fremskrittspartiet og Høyre i Innst. S. nr. 250 (1997-98) etterlyste Regjeringens forslag til omlegging eller avvikling av tapskompensasjonsordningen etter utløpet av overgangsperioden. Disse medlemmer vil beklage at Regje-ringen har utsatt dette spørsmålet.

Disse medlemmer vil peke på at tapskompensasjonen var ment å være en 5-årlig kompensasjon, og at den finansieres med et trekk som vil være på drøyt 350 kroner pr. innbygger i innbyggertilskuddet for alle kommuner når den har nådd sitt fulle nivå i 2001. I praksis medfører tapskompensasjonsordningen at de kommuner som kom bedre ut av inntektssystemet etter at de urettferdige skjevhetene som tidligere var i systemet ble rettet opp, faktisk mister en del av gevinsten ved omleggingen. Disse medlemmer viser til at Stortinget tidligere har uttalt at denne formen for tapskompensasjon kun skal vare ut opptrappingsperioden for omleggingene etter Rattsø I, til 2001. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt å fortsette en kompensasjonsordning som finansieres av de andre kommunene etter 2001. Det vil i så fall svekke forutsetningen om at inntektssystemet for kommunene må baseres på mest mulig objektive kriterier, slik at innbyggerne i landets ulike kommuner skal ha samme mulighet til ulike offentlige tjenester innenfor rammen av et reelt lokalt demokrati.

Komiteen sine medlemer frå Framstegs-partiet vil vise til sine merknader i Innst. S. nr. 250 (1997-98), der ein argumenterer for å fjerne heile tapskompensjonsordninga.

3.2.7 Nord-Norge-tilskuddet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil ta stilling til eventuell prisjustering av Nord-Norge-tilskuddet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2000.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter at det særskilte tilskuddet til kommuner og fylkeskommuner i Nord-Norge prisjusteres også for 2000.

Komiteen sine medlemer frå Framstegs-partiet viser til sine merknader i Innst. S. nr. 250 (1997-98) og er framleis imot dette tilskotet.

Desse medlemene vil fremme følgjande forslag:

«Stortinget ber Regjeringa om å oppheve Nord-Norge-tilskotet.»

3.2.8 Inndelingstilskudd

Komiteen viser til Dokument nr. 8:53 (1998-99) fra Sylvia Brustad og Kjell Opseth, jf. Innst. S. nr. 222 (1998-99).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at kommuner som slår seg sammen i dag vil beholde basistilskuddene i 5 år etter sammenslåingen. Deretter vil den nye kommunen motta basistilskudd som én kommune. Dette medfører at kommuner som frivillig slår seg sammen risikerer et økonomisk tap som følge av reglene i inntektssystemet. Kommunesammenslutning medfører mindre rammetilskudd til det aktuelle området. Flertallet ønsker at kommuner som etter lokal avgjørelse frivillig slår seg sammen, skal få beholde tilskuddene som om den var to eller flere kommuner i en periode. Flertallet mener det er riktig at en eventuell gevinst ved en kommunesammenslåing først og fremst tas ut lokalt og dermed kommer innbyggerne til gode. Flertallet ber derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som gjør at kommuner som frivillig slår seg sammen får beholde de tilskudd de hadde før kommunesammenslåingen, herunder må Regjeringen også vurdere for hvor lang tid dette skal gjelde.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at kommuner som frivillig slås sammen, ikke skal få reduserte statlige overføringer som følge av kommunesammenslåingen. Regjeringen må også vurdere for hvor lang tid dette skal gjelde.»

Komiteen sine medlemer frå Framstegs-partiet ser positivt på at kommunar frivillig slår seg saman og på at tilhøva vert lagt til rette for det. Desse medlemene meiner at å utvide ordninga med at basistilskotet kan oppretthaldast utover dei fem år som er gjeldande no ikkje er vegen å gå. Desse medlemene viser til at eit likt basistilskot til alle kommunar verkar som ei sperre mot samanslåing av kommunar fordi ei samanslåing fører til at ein etter ei tid berre vil ha eitt basistilskot i staden for to som det var før samanslåinga. Ei samanslåing som i seg sjølv kan vere kostnadssparande og fornuftig kan slik stoppast som ein følgje av denne ordninga.

Desse medlemene vil derfor hevde at det naturlege vil vere å avvikle basistilskotet slik at det vert dei kommunane som sjølv gjer eit val om ikkje å slå saman som må bere kostnadene ved sitt val, og slik at dei kommunar som gjer eit val om samanslåing får halde på dei fordelar dette medfører. Innsparinga vert å inkludere i totalramma for overføringar til kommunesektoren. Desse medlemene vil på denne bakgrunn fremme følgjande forslag:

«Stortinget ber Regjeringen basere statsbudsjettet for 2000 på at basistilskotet vert redusert med ein tredjedel og at innsparinga ved dette vert inkludert i totalramma for overføringa til kommunesektoren. Basistilskotet vert å redusere med nye tredjedelar av dagen sitt nivå i 2001 og 2002, slik at det er heilt avvikla i 2003.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at et alternativ til kommunesammenslåing kan være interkommunalt samarbeid. Å få slikt samarbeid i gang, kan medføre noen ekstrakostnader i oppstartfasen, til investeringer, utredninger og tilrettelegging. Med så trang kommuneøkonomi som mange nå sliter med, kan det være vanskelig å prioritere slike ekstrakostnader sjøl i en kort periode. I tillegg kan skepsis til samarbeidsløsninger forsterkes ved at ordningen krever ekstrabevilgninger for å komme i gang. Dette medlem vil derfor be Regjeringen utrede en finansieringsordning for oppstart av interkommunale tiltak.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen etablere en finansieringsordning for etableringskostnader knyttet til interkommunale tiltak.»

3.2.9 Justering av kostnadsnøkler

Endringer for fylkeskommunene

Komiteen har merket seg at refusjonsandelen innenfor innsatsstyrt finansiering (ISF) økte fra 40 til 45 pst. i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1998. Dette medførte nye uttrekk som har medført behov for å justere kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene. Komiteen har videre merket seg at refusjonsandelen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1999 ble øket fra 45 til 50 pst. Dette har medført at hele kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene må justeres på nytt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, støtter de endringer som er foretatt i kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene, og har merket seg at vektene for sykehus isolert sett blir redusert, mens vektene til de øvrige kriteriene økes.

Flertallet merker seg at endringene i kriteriene ikke fører til endring i den faktiske tildelingen av midler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at stortingsflertallet vedtok å øke statens refusjonsandel for ISF med 5 pst. både i budsjettet for 1998 og 1999 slik at denne andelen nå er økt med 10 pst. på 2 år. Disse medlemmer har videre merket seg at departementet justerer kostnadsnøklene i samsvar med dette.

Erfaringene med ISF med så høy andel statlig finansiering synes å være en lite kontrollerbar kostnadsvekst. Disse medlemmer vil derfor understreke at det ved flere anledninger er blitt bedt om at ordningen med ISF burde evalueres før en eventuelt justerte statens andel, for dermed i tide å fange opp utilsiktede virkninger av ISF-ordningen.

Disse medlemmer har merket seg de problemer som har oppstått mellom fylkeskommunene og departementet når nå staten regulerer ned verdien av DRG-vektene, noe som betyr at fylkeskommunene får langt mindre refundert fra staten enn det de ut fra ISF-systemet hadde regnet med og budsjettert med i 1999-budsjettene. Disse medlemmer mener at Regjeringen må rydde opp i de uoverensstemmelsene som her er oppstått.

På denne bakgrunn legger disse medlemmer til grunn at Regjeringen har ansvaret for å komme frem til en forståelse mellom staten og fylkeskommunene om praktiseringen av regelverket for ISF. Dersom Regjeringen kommer frem til at det er behov for økte ressurser til pasientbehandling i 2000 forutsetter disse medlemmer at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget om dette.

Endringer for kommunene

Komiteen støtter den foreslåtte endringen i kostnadsnøkkelen i kommunene som følge av at det øremerkede tilskuddet til premie i Statens Pensjonskasse for lærere i grunnskolen fra 2000 innlemmes i overgangsordningen i inntektssystemet. Komiteen har merket seg at beløpet vil innlemmes i overgangsordningen etter grunnskolenøkkelen og bli fordelt etter samlet kostnadsnøkkel etter en overgangsperiode på 5 år.

Komiteen sine medlemer frå Framstegs-partiet og Høgre vil peike på at kostnadsnøklar utgjer basisen i innbyggjartilskotet og som er hovudbiten i inntektssystemet. Desse medlemene konstaterer at kostnadsnøklane er endra som følgje av auken i ISF og støttar det. Desse medlemene vil likevel peike på at det er naudsynt for at ISF skal fungere etter føresetnadene at desse løyvingane vert gjort om til overslagsløyvingar. Desse medlemene vil derfor vise til handsaminga av St.prp. nr. 67 (1998-99) der Framstegspartiet vil fremme forslag om det.

3.2.10 Videre arbeid med inntektssystemet

Komiteen har merket seg at departementet i løpet av våren 2000 regner med å avslutte behandlingen av flere utredningsprosjekter knyttet til inntektssystemet. Komiteen støtter departementets vurdering om at det er en fordel at store endringer i kostnadsnøklene, av hensyn til forutsigbarheten for kommunesektoren, i størst mulig grad gjennomføres samlet. Dette gjelder bl.a. gjennomgangen av vektingen av kriteriene for rus, psykiatri, spredt bosetting m.v. Komiteen vil også minne om at komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, i Innst. S. nr. 250 (1997-98) påla Regjeringen å forsere arbeidet med kriteriene rus, psykiatri og klima og presentere endringer i kostnads-nøklene og beregningsgrunnlaget samlet for alle oppfølgingsområdene fra Rattsø I.

Komiteen ber Regjeringen gjennomgå hvordan endringene i forhold til Rattsø I og Rattsø II har slått ut for kommunene. Komiteen mener det nå er viktig at vi får en samlet fremstilling av hvordan totalbildet nå ser ut, og vil be om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en slik oversikt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke at hensynet til en samordnet endring i kostnadsnøklene betyr at arbeidet med å skaffe underlag for å ta med rusvern som et av kriteriene, må forseres.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til sine merknader under flere andre kapitler som omhandler endringer som Sosialistisk Venstreparti mener er nødvendig for å få en mer rettferdig fordeling.

Dette medlem viser til sitt forslag under pkt. 3.2.3 og forutsetter at det forslag som fremmes om å øke inntektsutjamninga i inntektssystemet, kan legges fram sammen med resultatet av utredningsprosjektene.

3.2.11 Skjønnsrammen for 2000

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, støtter at Regjeringen gis fullmakt til å fordele 4 310 mill. kroner i skjønnstilskudd for 2000, hvorav om lag 260 mill. kroner avsettes på egne poster under kap. 571 og 572, jf. merknad og forslag under pkt. 3.2.13. Av dette er om lag 1 660 mill. kroner ekstraordinært skjønn.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, merker seg at dette er en økning fra 1999 på 689 mill. kroner som en følge av at det ordinære skjønnet er prisjustert og at innsatsmidlene til særskilt ressurskrevende brukere overføres fra Sosial- og helsedepartementet til det ordinære skjønnet.

Disse medlemmer støtter også at overgangsordningen i forbindelse med omleggingen av inntektsutjevningen finansieres innenfor den ordinære skjønnsrammen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil ved behandlingen av statsbudsjettet for 2000 fremme forslag om å øke skjønnsrammen noe utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 69 (1998-99). Årsaken til dette er blant annet at det er lagt inn mange poster i den ordinære skjønnsposten, uten at den er økt tilsvarende.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter at det gis kompensasjon innenfor den ordinære skjønnsrammen til kommuner som har tapt på departementets beregning i forbindelse med innlemmingen av Reform 97 i inntektssystemet for 1999.

Komiteen har merket seg den redegjørelse Regjeringen gir for kriteriene for tildeling av skjønnstilskudd.

Komiteen vil understreke prinsippet om at skjønn skal være skjønn, dvs. at skjønnstilskudd til kommuner skal gjennomgå en reell vurdering fra år til år og ikke fungere som vanlig øremerkede tilskudd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil påpeke at det store omfanget av ordinære og ekstraordinære skjønnsmiddel bidrar til å svekke virkningen av reformene som er gjennomført i kjølvannet av Rattsø-utvalgene.

Disse medlemmer finner dette uheldig og vil be om at Regjeringen i kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 foretar en nærmere drøfting av omfanget av skjønnsmidlene.

Disse medlemmer går imot at nivået på avgifter og eiendomsskatt skal påvirke tildelingen av skjønnsmidler og forventer at Regjeringen instruerer fylkesmennene i henhold til dette standpunkt. Å skulle tildele skjønnsmidler etter slike kriterier vil representere en alvorlig innskrenkning av det lokale selvstyre, som fra før er sterkt begrenset.

Komiteen sine medlemer frå Framstegs-partiet vil vise til sine merknader i Innst. S. nr. 250 (1997-98) og vil framleis hevde at skjønsposten gradvis må fjernast og ikkje aukast. Desse medlemene meiner at kommunane må få større økonomisk ansvar ved at ein reduserer den statlege økonomiske overføringa mellom kommunane og baserer den på objektive kriterier som ligg i Ratsø I og II med innbyggjartilskot.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under ulike kapitler og til fellesmerknad fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet Høyre og Sosialistisk Venstreparti under pkt. 3.2.6.

3.2.12 Innføring av løpende inntektsutjevning

Komiteen støtter en innføring av inntektsutjevning basert på den løpende skatteinngangen gjennom året. En slik ordning vil føre til en bedre situasjon for kommunesektoren enn dagens ordning som er basert på to år gamle skattetall. Komiteen har merket seg at inntektsutjevningen vil utbetales i overkant av 1 måned etter skatteinntektsmåneden. Komiteen har videre merket seg at den løpende inntektsutjevningen er utformet som et rent omfordelingssystem mellom kommunene.

Komiteen sine medlemer frå Framstegs-partiet vil vise til sine merknader i Innst. S. nr. 250 (1997-98).

3.2.13 Overgangsordning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kris-telig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, støtter Regjeringens forslag til overgangsordning. Det innebærer at kommuner som taper mer enn 100 kroner pr. innbygger som følge av at skatteinngangen i 1998 bortfaller som beregningsgrunnlag kompenseres med 50 pst. Flertallet har merket seg at kompensasjonen totalt ser ut til å ville beløpe seg til om lag 251 mill. kroner for kommunene og om lag 10,4 mill. kroner for fylkeskommunene.

Flertallet har merket seg at Regjeringen mener at det vil være vanskelig å utforme en tilsvarende overgangsordning for 2001. Hovedgrunnen er overføringen av selskapsskatten til staten i 1999. Flertallet støtter dermed at det ikke lages en egen overgangsordning for 2001, men at kommuner og fylkeskommuner som kommer spesielt dårlig ut skal tilgodeses i forhold til skjønnstildelingen i 2002.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at løpende inntektsutjevning vil bli innført fra og med år 2000, og at det legges opp til en overgangsordning for 2000 for å kompensere kommuner en på forhånd anslår taper mye på at 1998 bortfaller som grunnlag for inntektsutjevningen. Dette flertallet viser til at overgangsordningen etter Regjeringens forslag vil beløpe seg til om lag 251 mill. kroner for kommunene og om lag 10,4 mill. kroner for fylkeskommunene. Dette flertallet viser videre til at Regjeringen har foreslått at overgangsordningen blir finansiert innenfor den ordinære skjønnsrammen.

Dette flertallet er ikke enig i at overgangsordningen skal finansieres innenfor den ordinære skjønnsrammen, slik Regjeringen har foreslått. Dette flertallet foreslår derfor at beløpet på om lag 260 mill. kroner som skal dekke overgangsordningen, løftes ut av skjønnspotten og legges inn i egne tilskuddsposter, jf. forslaget nedenunder. Dette flertallet fremmer følgende forslag:

«Det opprettes egne poster vedrørende overgangsordningen i forbindelse med løpende inntektsutjevning under kap. 571 Rammetilskudd til kommunene og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommunene for budsjettterminen 2000.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, vil peke på at det er usikkerhet knyttet til tallene i forbindelse med overgangsordningen, noe departementet selv også bekrefter i sitt svarbrev til kommunalkomiteen av 7. juni 1999. Flertallet er derfor noe usikker på hvordan dette vil slå ut i forhold til minsteinntektskommunene. Flertallet mener at dersom det viser seg at dette ikke er tilfredsstillende, så må dette tas hensyn til i forbindelse med de ordinære skjønnsmidlene der det er behov for det.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at kompensasjonen for kommuner som taper inntekter i årene 1998 og 1999 som følge av omleggingen må få større kompensasjon enn det Regjeringen legger opp til. Å unnlate å kompensere for slik inntektssvikt gjør situasjonen lite forutsigbar og skaper flere skeivheter. Dette medlem vil vise til Regjeringens svar til komiteen angående slik kompensasjon, der det ikke angis noen grunn for å ikke gi de aktuelle kommunene dette. At slik kompensasjon ikke kan komme til utbetaling før år 2002, kan ikke være til hinder dersom en mener det er rimelig å gi slik kompensasjon.

Dette medlem mener at det bør gis full kompensasjon både for 1998 og for 1999, og at dette må komme til utbetaling når nødvendige regnskapstall foreligger.

Dette medlem vil hevde at det ikke finnes en saklig god grunn til at kommuner som var så uheldige å rammes av inntektssvikt i disse to årene, ikke skal få kompensert dette tapet.

Dette medlem vil vise til sine merknader under pkt. 3.2.3 og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen innrette overgangsordningen som følger av innføring av løpende inntektsutjamning, slik at kommuner får kompensert manglende inntekt eller trekkes for økninger i inntekt for 1998 og 1999 på nivå med utjevningen etter gammel ordning.»

3.2.14 Endringer i oppgavefordeling, regelverk og øremerkede tilskudd

Kommunal- og regionaldepartementet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kris-telig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, støtter forslaget om at det fra 2000 gis støtte til særlig kostnadskrevende brukere av kommunale tjenester over Kommunal- og regionaldepartementets skjønnstilskudd. Flertallet har merket seg at hensikten bl.a. er å unngå at enkeltpersoner blir kasteballer mellom forvaltningsnivåene eller fylkeskommunene.

Flertallet mener tilskuddet til særlig ressurskrevende brukere i kommunene ikke kan omfatte eldre med fysisk og/eller mental svikt (aldersdemens). Flertallet ber departementet vurdere en klarere avgrensning og klargjøring av hvilke brukere tilskuddet skal gis for.

Flertallet mener at det er rimelig at det diskuteres en folketallsgrense for hvilke kommuner som skal komme inn under tilskuddet og også spørsmålet om når Statens delfinansiering skal tre inn. Flertallet ber Regjeringen komme tilbake med forslag om dette i statsbudsjettet til høsten.

Komiteen sine medlemmer frå Framstegspartiet vil hevde at for dei tunge brukarane med dei største skadene må det vurderast om ikkje eit institusjonstilbod vil gje betre livskvalitet, fellesskap og omsorg. For mange kommunar vil eit samarbeid på tvers av kommunegrensene, interkommunale små institusjonar, vere eit betre alternativ både økonomisk og når det gjeld høve til å yte gode tenester overfor brukarane. Desse medlemene vil hevde at visse sider ved institusjonane som var bra og som fungerte betre enn det det gjer i dag for enkelte tunge brukarar, bør kunne takast i bruk igjen. Desse medlemene vil vise til at nokre kommunar har, basert på eigne erfaringar, gjennomført eller gjort framlegg om å gjennomføre etablering av mindre institusjonar for enkelte tunge brukarar særleg innafor psykisk utviklingshemming. Dette vil vere særleg aktuelt for dei tyngste brukarane og for mange av dei vil dette verte eit betre tilbod enn tilbodet om eiga buform. Desse medlemene vil dessutan peike på at dette samstundes vert ei rimelegare ordning for kommunane.

Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99) der eit fleirtal i sosial-komiteen, Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, seier følgjande:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at noen kommuner har ansvaret for å gi hjelp til funksjonshemmede med meget store hjelpebehov. Flertallet mener at det må vurderes å gi ekstraordinære tilskudd til kommunene i de tilfeller hvor innsatsen for enkeltbrukere overstiger et bestemt nivå. Flertallet ser en slik ordning som nødvendig for å sikre at for å sikre at det ikke oppstår ulikheter for disse menneskene i forhold til hvilken kommune de er bosatt i. Spesielt for mindre kommuner kan slike oppgaver være meget vanskelige å ivareta på en tilfredsstillende måte. Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til ordninger som sikrer at funksjonshemmede med store hjelpebehov får de samme tilbud uavhengig av hvilken kommune de er bosatt i. Det bør vurderes å innføre en ordning med ekstraordinære tilskudd til de kommuner som har ansvaret for brukere med et dokumentert stort hjelpebehov når dette for enkeltbrukere overstiger et bestemt nivå."»

Komiteen sine medlemer frå Framstegs-partiet viser elles til Budsjett-innst. S. nr. 11 (1993-94) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (1996-97) og Fram-stegspartiet sine merknader og forslag andsynes denne saka.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under pkt. 3.2.11 og mener at Regjeringens forslag om å legge kompensasjonsordningen for særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester inn i skjønnsramma, ikke er en tilfredsstillende ordning. Det ville medføre at kompensasjonen vil variere mye fra år til år, avhengig av skjønnsrammas størrelse, andre områder som skal tas hensyn til innafor ramma og hvor mange brukere det er som trenger slik hjelp. Dette sikrer ikke forutsigbarhet for kommunene slik Regjeringen hevder.

Dette dreier seg om identifiserte personer med helt spesielle behov. Ordningen må finansieres som en statlig toppfinansiering slik at kommunene får et øvre tak på sine utgifter og at tilbudet til den enkelte bruker blir stabilt og påregnelig. Dette er ikke trygderettigheter for enkeltpersoner, men et område som egner seg svært dårlig til skjønn og store variasjoner fra år til år.

Dette medlem mener at den finansieringsordningen Regjeringen legger opp til er uklar i forhold til kommunenes andel av utgiftene, i og med at de legger opp til at også kommunenes egenfinansiering skal kunne variere basert på skjønn. Dette medlem viser til behov for å få klarere retningslinjer og avgrensninger for tildeling av midler, slik flertallet påpeker.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen i budsjettproposisjonen for 2000, foreslå en statlig toppfinansieringsordning for særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester.

Ordningen skal forutsette en fastsatt kommunal egenandel og en statlig fullfinansiering av behov utover dette.»