12. Kommunal og fylkeskommunal ressursbruk
Kommunesektoren er ansvarlig for størstedelen av de offentlige velferdstjenestene. Nesten hver fjerde arbeidstaker er i dag sysselsatt i kommunesektoren, mens hvert femte timeverk produseres der.
Det er foretatt ulike utredninger om effektivitet og ressursbruk i kommunesektoren. Imidlertid er det ikke tidligere foretatt noen systematisk gjennomgang av kvaliteten på denne type studier. Generelt innebærer studier av effektiviseringsmuligheter store metodeproblemer. På bakgrunn av dette har Finansdepartementet, i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet, fått gjennomført et utredningsprosjekt der hensikten har vært å få en oversikt over og til en viss grad kvalitetskontrollere, relevante forsknings- og utrednings-arbeider som foreligger på feltet.
I denne gjennomgangen er også relevante studier om konkurranseutsetting av kommunale tjenester kartlagt. Selv om kommuner og fylkeskommuner har ansvaret for at det finnes et tjenestetilbud på de ulike områdene, er det ikke uten videre gitt at det er den enkelte kommune og fylkeskommune som selv skal produsere tjenesten. Konkurranseutsetting og eventuell privat tjenesteproduksjon kan på flere områder være et alternativ til å utføre oppgaver i kommunal regi. Spørsmålet om konkurranseutsetting av kommunale tjenester er opp til den enkelte kommune og fylkeskommune å avgjøre. Det er bare unntaksvis lovverket begrenser adgangen til konkurranseutsetting. Grunnskolen er det viktigste eksemplet på tjenester som ikke kan konkurranseutsettes i sin helhet.
Utredningen om effektivitet og ressursbruk omtales i proposisjonen hvor det også redegjøres kort for erfaringer fra kommersialisering av omsorgstjenester i Sverige og Danmark.
Det planlegges å gjøre en nærmere undersøkelse av effektivitetsforskjeller knyttet til pleie- og omsorgssektoren. Aktuelle forskningsmiljøer inviteres til å delta i prosjektet. Det tas sikte på å presentere resultater fra prosjektet i kommuneøkonomiproposisjonen 2001.
Regjeringen vil komme tilbake med en nærmere utdyping og drøfting av konkurranseutsetting av pleie- og omsorgstjenester i den varslede stortingsmelding "Omsorg år 2000", som etter planen legges fram høsten 1999.
Komiteen viser til at kommunesektoren er ansvarlig for størstedelen av de offentlige velferdstjenestene og sysselsetter nær hver fjerde arbeidstaker. Tjenesteproduksjonen innenfor helse, skole, pleie og omsorg og barnehager har samlet sett økt det siste tiåret.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil imidlertid påpeke at sektorer som skole, barnehage og SFO i 1998 og 1999 har blitt rammet av en stram kommuneøkonomi. Både innenfor barnehagesektoren og SFO blir det nå reduksjoner i tjenestetilbudet. I tillegg er disse to sektorene blitt gjort til gjenstand for en betydelig prisøkning etter at regjeringen Bondevik tiltrådte.
Komiteen viser til at Regjeringen mener at dersom det legges til grunn uendret effektivitet, vil kommunesektorens andel av sysselsettingen øke med 2 pst. fram til 2010 dersom dagens nivå på tjenestene skal opprettholdes og de vedtatte reformer iverksettes. Dette tilsvarer 85 000 årsverk. Komiteen merker seg at dette medfører betydelige langsiktige utfordringer når det gjelder offentlig ressursbruk. Komiteen støtter derfor de utredninger og forskningsprosjekter som er på gang i forhold til effektivitet og resursbruk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil påpeke at Regjeringen i proposisjonen viser til at det er mulighet for innsparinger i kommunesektoren. Proposisjonen antyder også interessante erfaringer med konkurranseutsetting fra Sverige og Danmark med hensyn til de ansattes trivsel, kostnadsbesparelser og kvalitet. Disse medlemmer viser forøvrig til sine generelle merknader.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartivil vise til sine generelle merknader.
Dette medlem hevder at Regjeringens opplegg til kommuneøkonomi vil øke presset på privatisering. Fortsatt stort sprik mellom oppgaver og økonomi vil føre til at befolkningens forventninger til kvalitet og kvantitet på kommunale tjenester ikke blir innfridd. Folk med god økonomi vil etterspørre og ha råd til private løsninger og viljen til å betale for fellesskapsløsninger for alle gjennom skatte- og avgiftssystemet vil svekkes. Dette er et enormt marked som private bedrifter sjølsagt er interessert i å høste gevinst i.
Dette medlem vil vise til at de praktiske erfaringene med dette fra andre land, er svært blandet. Det viktigste er imidlertid at offentlig sektor gjennom bruk av konkurranseutsetting, mister styring over virksomhet de har det fulle ansvar for. I tillegg kommer velferdstapet ved at penger som kunne blitt brukt til bedre tjenester eller lavere egenbetaling, vil gå til fortjeneste til de private driftsoperatørene.
Dette medlem mener det er stort potensiale for forbedringer i offentlig sektor og at både offentlig og privat sektor har mye å lære av hverandre. Dette kan oppnås uten mer bruk av konkurranseutsetting og privatisering.
Dette medlem viser til at Regjeringen i proposisjonen avdekker at innsparing i utgifter har sin bakside i at arbeidsforhold for de ansatte ved privat drift vil bli enda mer preget av mer helg- og nattarbeid, færre hele stillinger og høyt tempo. Dette er en utvikling som vil gi mer helseskader, større utrygghet, vanskeligere å kombinere jobb og familie. For brukerne kan det bli enda flere å forholde seg til, flere slitne hjelpere, større utskifting og ustabilitet. Dette er en utvikling som verken brukere, samfunn eller den enkelte er tjent med.
Dette medlem vil vise til at det store behovet for arbeidskraft som framlegges i proposisjonen, krever en langt større innsats for bedre lønns- og arbeidsforhold i offentlig sektor for å gjøre det mulig å rekruttere og beholde tilstrekkelig med kvalifiserte fagfolk.