Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

Vedlegg: Brev fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet v/statsråden til kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, datert 12. mai 1999.

Det vises til brev av 20. april 1999, der kirke-, utdannings- og forskningskomiteen stiller en rekke spørsmål om St meld nr 28 (1998-99) Mot rikare mål. I svarbrevet er noen av spørsmålene slått sammen og besvart under ett. Spørsmålene i brevet fra komiteen er sitert i kursiv i svarbrevet.

Vi viser til at den fremlagte meldingen er svar på en rekke vedtak fattet av Stortinget, som også meldingen i sin innledning viser til.

Ved fremleggelsen av ovennevnte stortingsmelding ble det imidlertid annonsert at meldingen representerte et brudd med tidligere sentraldirigerte skolereformer. Det fremgår ikke av meldingen hvilke lovverk som vil bli endret som følge av dette. På side 11 i meldingen sier Regjeringen imidlertid at "Gjeldande lov- og forskriftsverk for opplæringssystemet er utforma med sikte på å finne ein naturleg balanse mellom ønsket om nasjonal einskap og behova for individuell tilpassing og lokal handlefridom." Kan Regjeringen oppklare dette som synes å være to helt motsatte oppfatninger?

Meldingen understreker at skolen alltid må virke i spenningsfeltet mellom enhet og mangfold. På den ene side skal arbeidet med å vurdere kvalitet forankres i gjeldende mål og rammer i lov, forskrifter og planverk. Samtidig vektlegges at kvalitetsutvikling først og fremst skjer i den enkelte skole og lærebedrift. Meldingen signaliserer en forskyvning av fokus over mot det lokale handlingsrom og utnyttelse av dette. Resultatene avhenger av den samlede innsatsen på skolenivå, kommunenivå og nasjonalt nivå.

Meldingen annonserer ikke konkrete endringer i gjeldende lov- og forskriftsverk. Det utfordres til lokalt utviklingsarbeid gjennom aktiv utnyttelse av eksisterende handlingsrom innenfor dagens regelverk, samt til forsøk som går ut over rammene i lov og forskrifter, hjemlet i ny opplæringslov. Departementet vil bl.a. på grunnlag av erfaringer med lokalt utviklings- og forsøksarbeid vurdere behovet for eventuelle endringer i lovverket de nærmeste årene.

Flere spørsmål tar opp økonomien knyttet til ulike forslag i meldingen. Generelt vil departementet vise til at forslagene skal realiseres ved prioriteringer innenfor dagens budsjettrammer og innenfor det ordinære økonomiske overføringssystemet. En vil bruke FoU-midler, utviklingsmidler og etterutdanningsmidler. Programmene for forsøks- og utviklingsarbeid i grunnskolen og i videregående opplæring skal finansieres over hhv kapittel 0228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen og kapittel 0238 Kvalitetsutvikling i videregående opplæring. Det settes også i gang et felles IKT-prosjekt for grunnskole og videregående opplæring som i 1999 er finansiert over kapittel 0238 og kapittel 0249 IT i utdanningen. Jf også spørsmål 35.

Den statlige satsing vil på ordinær måte måtte vurderes i forbindelse med de årlige budsjettprosessene.

Økonomiske forhold vil bli kommentert ytterligere i svarene på de enkelte spørsmålene.

På side 60 går departementet på en side gjennom de administrative og økonomiske konsekvensene for en reform som den selv mener er fornyende, fleksibel, et oppgjør med det gamle m.m. Slik denne siden leses fremgår det at utviklingssenteret skal få overført sine stillingshjemler og driftsmidler fra departementet, at den nasjonale strategiene for vurdering og kvalitetsutvikling skal skje innenfor dagens økonomiske rammer, og at det som kan være aktuelt er fra 3-5 millioner kroner til dekning av overgangskostnader. En ber om å få bekreftet dette.

Ved å samordne de ressurser som i dag ligger i Eksamenssekretariatet, Nasjonalt læremiddelsenter og departementet, vil en oppnå en effektiviseringsgevinst som gjør det mulig å dekke oppgavene innenfor dagens budsjettrammer, jf også spørsmål 6.

  • – Alle ansatte i Nasjonalt læremiddelsenter og Eksamenssekretariatet blir overført til utviklingssenteret.

  • – For å ivareta oppgaver som blir overført fra departementet til utviklingssenteret, vil dessuten et nødvendig antall stillinger bli overført fra departementet til utviklingssenteret.

  • – De driftsmidler som er nødvendige for å ivareta oppgavene i utviklingssenteret, vil bli overført fra departementets ulike budsjettkapitler.

  • – Ut fra foreliggende anslag beregnes overgangskostnadene ved å flytte personale og utstyr til nye lokaliteter og etablering av utviklingssenteret til mellom 3 – 5 mill kroner.

  • Departementet vil komme tilbake med forslag til håndtering av de budsjettmessige konsekvenser i forbindelse med budsjettet for 2000.

Utviklingssenterets oppgaver er omtalt under spørsmål 12.

Meldingen refererer ved flere høve til Moeutvalgets innstilling, som også legges ved som vedlegg. Hvilke av premissene fra dette utvalget har meldingen tenkt å ta til følge, og hvilke forslag fra utvalget støtter Regjeringen, eventuelt forkaster?

Det er i meldingen bred tilslutning til de premisser som Moe-utvalget legger til grunn.

Det vises bl.a. til at

  • – grunnskole og videregående opplæring ses i sammenheng

  • – strategien for nasjonal vurdering og kvalitetsutvikling omfatter alle nivåer

  • – ansvarsdelingen mellom stat, kommune/fylkeskommune og skolenivå videreføres

  • – utvikling av redskaper til bruk i vurderingsarbeidet lokalt er en viktig statlig oppgave

  • – oppfølgingen av kommunene/fylkeskommunene skal skje gjennom statlig veiledning og tilsyn

  • – elevenes læringsutbytte, arbeidsprosesser, læringsmiljø vektlegges

  • – eleven og lærlingen må trekkes aktivt med i egen læringsprosess

  • – diagnostiske kartleggingsprøver er et godt hjelpemiddel som grunnlag for tilpasset opplæring

  • – rektorenes kompetanse og pedagogiske ledelse er viktig

  • – økt skoleforskning trengs for å få et bedre kunnskapsgrunnlag for tiltak og praktisk-pedagogiske problemstillinger og klasseromsforskning står sentralt

  • – internasjonale undersøkelser bidrar til økt kompetanse på vurderingsfeltet

  • – den skolebaserte vurderingen har en sentral funksjon og kan også benyttes som ledd i ekstern vurdering av den enkelte skole på prioriterte områder

  • – veiledning og besøk av eksterne ressurspersoner ved den enkelte skole er et korrektiv som gir nye impulser og bidrar til økt innsikt som grunnlag for forbedringstiltak

  • – statlige organer og deres arbeid og organisering av vurderingsarbeidet må samordnes

  • – statens utdanningskontorer har en sentral rolle i det statlige arbeidet med vurdering, tilsyn og kvalitetsutvikling

Av utvalgets ulike forslag er det svært få forslag som ikke helt eller langt på vei følges opp i meldingen. Meldingen går ikke så langt som Moe-utvalget når det gjelder pålegg om datainnhenting og bruk av tester, prøver og indikatorer. Dette er i tråd med synspunktene fra en rekke av høringsinstansene. Konkrete forslag som ikke støttes, er:

  • – statlig utdanning av veilederkorps til bruk i tilsyn og veiledning

  • – bruk av karakter- og læringsstøttende prøver på barnetrinnet

  • – etablering av faglige kompetansesentra

  • – lovkrav om kommunal/fylkeskommunal pedagogisk veiledningstjeneste

Svarene på de enkelte spørsmålene følger systematisk under. Der spørsmål berører samme tema er spørsmålene sett i sammenheng, slik at en kan gi tilstrekkelig bredde i svarene uten at en behøver å basere seg på mye gjentakelser. Det er da henvist i teksten til hvor svaret er plassert.

Slik meldingen fremstår konkluderer Regjeringen med at det likeverdige skoletilbudet ikke er i fare og at forskjellene kommunene imellom ikke er for store. Hvilke virkemidler vil Regjeringen ta i bruk for å minske de forskjellene som en like fullt peker på er til stede?

Minstekravene til opplæringstilbudet er klargjort og presisert i den nye opplæringsloven. Når forskriftene til opplæringsloven er på plass til skolestart høsten 1999, vil det samlede regelverket for grunnskolen og den videregående opplæringen gi en god rettslig ramme rundt det likeverdige opplæringstilbudet.

Departementet vil understreke følgende:

  • – Lokale løsninger og forskjeller vil alltid finnes, som resultat av for eksempel geografiske, demografiske og strukturelle forhold, tilpasning til lokale behov eller ulike prioriteringer.

  • – Det er vanskelig å påvise klare og entydige sammenhenger mellom driftsutgifter pr elev og kvalitet på opplæringen. Meldingen peker likevel på det problematiske ved at enkelte kommuner over tid blir liggende i nederste sjikt når det gjelder ressursinnsats. Departementet vil via det statlige tilsynet ha særlig oppmerksomhet rettet mot slike kommuner.

Regjeringen peker på at det er kvaliteten på relasjonene mellom lærer og elever som er avgjørende både for læring og trivsel. Hva vil Regjeringen gjøre for å bedre grunnlaget for å bedre slike relasjoner?

Regjeringen vil sette skarpere lys på selve læringsprosessene i grunnskole og videregående skole[n]. Hva mener Regjeringen konkret med dette?

Regjeringen foreslår ingen nye økonomiske incitamenter og hevder at det ovenstående er mulig innenfor det samme økonomiske overføringssystemet som i dag eksisterer. Hvordan tenker Regjeringen seg både bedre relasjoner, mer fokus på læringsprosessen og heving av kvaliteten uten noen form for økonomiske virkemidler?

Spørsmålene refererer til ett av meldingens hovedfokus: å utvikle trygge læringsmiljø og gode læringsprosesser i klasserom og verksted. Meldingen slår fast at det ikke finnes entydige sammenhenger mellom økonomiske rammevilkår og læringsutbytte. Gode relasjoner må skapes, kanskje først og fremst gjennom fokus på bruken av tid; elevenes tid, foreldrenes tid og lærernes tid. Dette handler i hovedsak om et løpende og langsiktig arbeid for å fornye og endre holdninger og tradisjonelle organiserings- og arbeidsmåter. Gjennom lokalt forsøks- og utviklingsarbeid ønsker departementet å stimulere til alternativ organisering av opplæringen.

Meldingen skisserer flere statlige tiltak for å øke kunnskapen om hva som kjennetegner gode læringsmiljø:

  • – Didaktisk og fagdidaktisk forskning med vekt på klasseromsperspektivet, både som langsiktig programforskning i regi av Norges forskningsråd og som oppdragsforskning.

  • – Forsøks- og utviklingsarbeid som fokuserer på det daglige arbeidet i klasserom og verksted og som åpner for innsyn og samarbeid med foreldre og andre.

  • – Den forskningsmessige evaluering av Reform 97, som vil rette søkelys på læringsprosessene i grunnskolen

  • – Erfaringer fra forsøksprosjekt med å åpne klasserommet for eksterne ressurspersoner og samtalepartnere, jf meldingens kap 6.2.

Departementet er opptatt av å spre kunnskap og erfaring på ulike måter. Her nevnes spesielt:

  • – Prioritering av slike tema i etterutdanningsvirksomheten for lærere.

  • – Oppmerksomhet om system- og læringsmiljøperspektivet i det treårige praksisrettede kompetanseutviklingsprogrammet for tilsatte i PPT og skoleledere. Dette omfatter bl.a arbeid med sosiale og emosjonelle problemer, lese- og skrivevansker og sammensatte lærevansker, jf svar på spørsmål 7.

  • – Lærernes behov for metodiske arbeidsredskaper tenkes imøtekommet gjennom den foreslåtte nasjonale elektroniske ressursbanken som bl.a skal gi tilgang til hjelpemidler og gode ideer til bruk i lokalt vurderings- og utviklingsarbeid, jf svar på spørsmål 10.

Meldingen understreker også betydningen av at elever og foreldre trekkes aktivt inn i dette arbeidet. Her nevnes spesielt at det på dette området fra høsten 1999 settes i gang et treårig samarbeidsprosjekt mellom Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) og KUF.

Tiltakene vil bli satt i gang innenfor de ordinære budsjettrammer.

Det vises også til svar på spørsmål nr 9.

Regjeringen ønsker flere alternative og mer fleksible modeller for ressursbruk i grunnskolen, først og fremst på ungdomstrinnet. Hvilke modeller tenker Regjeringen seg, og hva vil dette bety i praksis?

Har departementet vurdert å øke lærer/voksentettheten spesielt på ungdomstrinnet?

Departementet lanserer i meldingen ikke en bestemt ressurstildelingsmodell som skal utprøves gjennom forsøket i 10-15 kommuner. Det er et hovedpoeng å få gjort erfaringer med ulike modeller. Kommunene som vil delta i prosjektet vil selv få muligheter til å påvirke modellvalget.

Målet med disse forsøkene er å oppnå både mer fleksibel bruk av timeressursene, og økt voksentetthet i de største klassene. Det er snakk om å knytte antall undervisningstimer pr klassetrinn pr skole nærmere opp mot antall elever på klassetrinnet, slik at antall delingstimer knyttes til antall elever på trinnet, ikke antall klasser. En slik tildelingsmodell vil

  • – gi muligheter for tettere lærerdekning i de store klassene

  • – gi skolen større frihet til å organisere elevene i grupper og muligheter for en mer fleksibel organisering av undervisningen, f.eks. bruk av små enheter

Departementet vil komme tilbake til nærmere rammer for forsøk for utprøving av ulike modeller for tildeling av timer på ungdomstrinnet i budsjettet for 2000. Spørsmålet om voksentetthet, inklusiv bruk av andre yrkesgrupper enn lærere, vil bli tatt opp i en egen melding om handlingsplan for lærerrekruttering.

På side 9 i meldingen lister Regjeringen opp den statlige medvirkningen. Hvordan skal en dekke de ulike strekpunktene som fremheves innenfor dagens økonomiske og personellmessige rammer?

Spørsmål nr 6 må ses i sammenheng med andre spørsmål som direkte berører hvert av de sju punktene, jf spørsmål 4, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 32, 33, 34, 35 og 37.

Som det fremgår av meldingen, mener departementet at den statlige innsats først og fremst skal stimulere, støtte opp under og utfylle det lokale vurderings- og kvalitetsutviklingsarbeidet. De foreslåtte tiltakene skal ha en slik funksjon.

Kompetanse og ressurser til å ta ansvar for disse oppgavene finnes langt på vei allerede i den statlige utdanningsadministrasjon og på ulike poster i budsjettet. Departementet vil i sine budsjettdisposisjoner prioritere området. Det vises her konkret først og fremst til departementet, de statlige utdanningskontorene, Eksamenssekretariatet og Nasjonalt læremiddelsenter. Departementet mener at det ligger et potensiale for videre utvikling og satsing på dette området gjennom å samordne de ressurser og oppgaver som i dag ligger på ulike steder, og at det derigjennom vil være mulig å løse oppgavene bedre enn i dag innenfor gjeldende personalmessige og økonomiske rammer.

Det vises til [at] det skal settes inn kompetanseutviklingstiltak - hvem skal tiltakene gjelde for, når skal de settes i gang? Hvem skal betale?

Arbeidsgiver, dvs kommunene og fylkeskommunene, har hovedansvar for etterutdanning av sine arbeidstakere i grunnskolen og videregående opplæring og for finansieringen. Planlegging og gjennomføringen av det treårige kompetanseutviklingsprogram-met for PP-tjeneste og skoleledelse finansieres dels gjennom statlige midler, dels kommunale/fylkeskommunale midler. For å kunne utnytte eksisterende statlige etterutdanningsressurser best mulig, vil departementet arbeide for å videreføre midlene til kom-petanseutvikling etter Reform 97 og til etterutdanning i den videregående opplæringen på dagens nivå, og at dagens ressurser til kompetanseutvikling for lærere og instruktører ses i sammenheng med den nasjonale strategien for utviklingsarbeid.

Tiltak knyttet til kompetanseutvikling i grunnskolen vil i ulik grad og på ulike områder omfatte skoleledere på kommune- og skolenivå, lærere i grunnskolen, lærere som gir grunnskoleopplæring til voksne, assistenter og annet personale - herunder PP-tjenesten og personalet i skolefritidsordningene. I forbindelse med innføringen av læreplanverkene er det gitt statstilskudd til kompetanseutvikling. Departementet tar sikte på å rette innsatsen mot praksisbasert etter- og videreutdanning på prioriterte områder som

  • – bruk av IKT i opplæringen

  • – faglig oppdatering – herunder organisering av innhold, arbeidsmåter og vurdering

  • – rådgivning

I tilknytning til innføringen av læreplanverkene for grunnskolen er det utviklet en struktur for gjennomføring av etterutdanningen som vil bli videreført. Statens utdanningskontorer har en sentral rolle. På initiativ fra departementet er det etablert nettverk mellom universiteter og høgskoler for etterutdanning av grunnskolelærere i fagene og for skoleledelsen. Nettverkene utarbeider opplegg for kompetanseutvikling fra 2000 som legger vekt på at etter- og videreutdanningen skal være praksisnær, stimulere til egenrefleksjon og erfaringsutveksling. Oppleggene er utarbeidet med sikte på bruk av fjernundervisning ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og at utviklingsarbeid ved egen skole vil inngå som del av etter- og videreutdanningen.

Hovedvekten i etterutdanningsarbeidet i den videregående opplæringen vil bli lagt på:

  • – kompetanse om skole- og bedriftsbasert vurdering

  • – utvikling av modeller for praksisbasert etterutdanning på prioriterte innsatsområder som

    • – differensiering av undervisningen

    • – yrkesretting av allmenne fag, bl.a. gjennom prosjektarbeid

    • – IKT som pedagogisk redskap

    • – vurdering av fag- og svenneprøver (etterutdanning av prøvenemndsmedlemmer)

    • – rådgiving og yrkesveiledning

    • – voksenpedagogisk utviklingsarbeid

Dette er i samsvar med utpekte områder for videre satsing i tilstandsrapportene fra de statlige utdanningskontorene.

Det vises også til at det legges opp til bred skolering av foreldre som ledd i det treårige samarbeidsprosjektet mellom Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) og KUF.

Ekstern deltaking i lokalt vurderingsarbeid. Hvordan skal dette organiseres? Skal dette skje innenfor dagens rammer?

Det skal gjennomføres et treårig nasjonalt forsøksprosjekt, og på s. 50 skisseres hvordan dette skal organiseres og gjennomføres, men det sies ingenting om økonomiske ressurser. Skal selve prosjektet gjennomføres innenfor eksisterende rammer, hvis ikke – hva vil det koste?

Hensikten med forsøket er å åpne klasserommet for eksterne ressurspersoner og bringe skolens personale i kontakt med grupper som observerer det som skjer ut fra sine ståsted og deltar i en vurdering av praksis med basis i sine forutsetninger. Forsøket vil både ha et vurderingsperspektiv og et veilednings- og utviklingsperspektiv.

Opplegget for forsøket vil drøftes mer konkret med bl.a. Kommunenes Sentralforbund og lærer-, foreldre- og elevorganisasjonene. Forsøket forutsettes lokalisert til 3-4 fylker, med organisatorisk forankring i de statlige utdanningskontorene. Et mindre antall skoler i et begrenset antall kommuner, i tillegg til fylkeskommunen, forutsettes å delta i hvert fylke. Både grunnskoler og videregående skoler vil bli involvert.

Erfaringene vil danne grunnlag for å vurdere oppfølging av forsøket, for eksempel gjennom mer permanente ordninger. Som nevnt i meldingen skal forsøket følges gjennom en uavhengig forskningsbasert evaluering. Rapporteringen vil inngå i den toårige utdan-ningspolitiske utviklingsmeldingen til Stortinget.

Forsøket med ekstern deltaking i lokalt vurderingsarbeid skal gjennomføres innenfor dagens budsjettrammer. De økonomiske kostnadene ved gjennomføringen av en framtidig permanent ordning med ekstern deltakelse i lokalt vurderingsarbeid vil avhenge av forhold som omfang og hyppighet. I evalueringen av forsøket vil en måtte ta stilling til bl.a. spørsmål om forholdet mellom effekt og kostnader. Dette vil en derfor komme tilbake til i de årlige budsjettproposisjonene.

Vurdering av læringsutbyttet - hvem skal vurdere, skal noen gis ekstra tid til dette arbeidet, i tilfelle hvordan skal det finansieres?

Forslagene til tiltak for å vurdere elevenes og lærlingenes utbytte av opplæringen er i hovedsak en videreføring av tiltak som gjennomføres allerede i dag, både på lokalt og nasjonalt nivå. Vurderingsoppgaver er forankret i forskrifter som omhandler vurdering, eksamen og fag- og svenneprøver og i læreplanene for de ulike fag. Utvikling av oppgaver til avgangsprøver, eksamener og fag-/svenneprøver i tråd med nytt læreplanverk for grunnskolen (L97) og videregående opplæring (Reform 94) har vært tillagt stor vekt.

Departementet forutsetter at de nasjonale oppgavene på dette området som hovedregel skal ivaretas av det foreslåtte nasjonale utviklingssenteret. I dag har Eksamenssekretariatet hovedansvaret. Senterets arbeid med avgangsprøver m.v. vil bli sett i sammenheng med de utviklingsfunksjoner som det også vil få ansvar for.

Meldingen gir en oversikt over dagens praksis på området og viser hva departementet legger opp til i fremtiden når det gjelder bruk av undersøkelser, prøver etc. Det gås derfor ikke nærmere inn på detaljer om dette her. Utfordringen for nasjonalt nivå vil være å tilbakeføre resultatene til skolene og kommunene på en slik måte at de kan brukes og følges opp i det lokale vurderings- og kvalitetsutviklingsarbeidet. Departementet ser på den elektroniske ressursbanken som et godt virkemiddel i denne sammenheng.

Innenfor dagens budsjettrammer er det rom for de tiltakene på området vurdering av læringsutbytte som er foreslått videreført og videreutviklet. For øvrig vises det til svar på spørsmålene 33 og 35.

Det skal utvikles nasjonal elektronisk ressursbank og møteplass – hva vil det koste?

Arbeidet med å utvikle en nasjonal elektronisk ressursbank og møteplass vil være en prioritert oppgave for det nye utviklingssenteret. Ressurser og kompetanse vil i hovedsak sikres gjennom prioritering av disponible utviklingsmidler og bruk av senterets samlede kompetanse. Arbeidet skal samordnes med eksisterende baser på Skolenettet.

I Danmark har utviklingskostnadene forbundet med et tilsvarende prosjekt beløpt seg til DKK 2-3 mill. I tillegg beregnes det oppfølgings- og driftskostnader på ca DKK 400 000 hvert år de første par årene.

Systematisk områdegjennomgang - skal dette skje fra departementet, via utdanningsdirektørene som jo fikk en nedgang i ressurser ved forrige budsjett, hva vil det koste?

I meldingen tar departementet til orde for å supplere eksisterende tilstandsvurderinger med mer systematisk gjennomgang av enkelte områder i utdanningssystemet. Data til slike gjennomganger kan hentes på ulike måter:

  • – Via rapporter fra statens utdanningsdirektører.

  • – Via forskingsarbeid og evalueringsrapporter.

  • – Via informasjon fra lokalbasert skolevurdering.

  • – Via innrapportering fra forsøket med eksterne ressursgrupper i vurderingssammenheng.

Dette er arbeid som allerede i stor utstrekning er ivaretatt i ordinær virksomhet. En forutsetter at det kan ivaretas innenfor de årlige budsjettrammer.

Det skal etableres et nasjonalt utviklingssenter for grunnskolen og videregående opplæring. Senteret skal ha eget styre. Kan departementet gjøre nærmere rede for senterets og styrets oppgaver og forholdet mellom departementet og styret, samt finansiering av ny-ordningen?

I meldingen legges det opp til at de oppgaver som i dag ligger i Nasjonalt læremiddelsenter og Eksamensekretariatet, vil bli overført til Nasjonalt utviklingssenter.

Nasjonalt læremiddelsenter har i dag:

  • A) Forvaltningsoppgaver som omfatter:

    • – Ansvar for godkjenning av lærebøker og forvaltning av tilskudd til utvikling og produksjon av læremidler. Godkjenningsoppgavene ivaretar Nasjonalt læremiddelsenter gjennom utstrakt bruk av eksterne konsulenter, men senteret står selv for den endelige godkjenningen.

  • B) Utviklingsoppgaver som omfatter:

    • – Ansvar for utvikling og kvalitetssikring av ulike læremidler og veiledningsmateriell. I dette arbeidet benyttes også eksterne fagmiljøer

    • – Utvikling og tilrettelegging av læremidler for elever med særskilte behov

    • – Ansvar for distribusjon av trykte og elektroniske læremidler

    • – Utvikling av Skolenettet med tilhørende baseområder

    • – Miljøprogrammer

    • – Bruk av skolebibliotek i undervisningen i grunnskolen

Både forvaltnings- og utviklingsoppgavene krever godt kjennskap til læreplanverkene og situasjonen på læremiddelsiden.

Nasjonalt læremiddelsenter er et forvaltningsorgan med eget styre.

Eksamenssekretariatet har i dag:

  • A) Forvaltningsoppgaver som omfatter:

    • – Ansvar for avvikling av avgangsprøver i grunnskolen og sentralgitte prøver i videregående opplæring, dvs både utarbeiding av oppgaver samt gjennomføring av prøvene

  • B) Utviklingsoppgaver som omfatter:

    • – Analyse av erfaringer fra avholdte eksamener

    • – Utarbeiding av kriterier for vurdering

    • – Utvikling av retningslinjer for nye prøveformer og skolering av sensorer

Eksamensekretariatet er organisert som en del av Statens utdanningskontor i Oslo og Akershus.

Primæroppgavene til det nasjonale utviklingssenteret vil i hovedsak være:

  • A) Utviklingsoppgaver som omfatter:

    • – Gjennomføring av oppdrag knyttet til evalueringer, forskning, forsøks- og utviklingsarbeid.

    • – Ansvar for utarbeiding av læreplaner og veiledninger ut fra mål og retningslinjer trukket opp av departementet. Departementet vil som nå stå for den endelige fastsettingen av læreplanene.

    • – Koordinering av arbeidet med innhenting av statistikk og andre styringsdata til bruk for både senteret, departementet og utdanningssektoren som helhet. Ansvaret for selve datainnhentingen, som utføres av Statistisk sentralbyrå, blir ikke endret.

    • – Utvikling av nye prøve- og vurderingsformer i elev- og lærlingvurderingen.

    • – Utvikling av læremidler, f. eks. materiell til språkopplæring, temahefter og annet hjelpemateriell.

    • – Ansvar for distribusjon av trykte og elektroniske hjelpemidler tilrettelagt for opplæringsbruk.

  • B) Forvaltningsoppgaver som omfatter:

    • – Godkjenning av lærebøker.

    • – Forvaltning av tilskudd til utvikling og produksjon av læremidler.

    • – Ansvar for avvikling av avgangsprøver i grunnskolen og sentralgitte prøver i videregående opplæring, dvs både utarbeiding av oppgaver samt gjennomføring av prøvene.

Dette innebærer at Nasjonalt utviklingssenter vil videreføre dagens ansvar for forvaltningsoppgaver som utføres av NLS og Eksamenssekretariatet. Både læremidler og prøver og eksamener er viktige ledd i kjeden som skal sikre gjennomføringen av de utdanningspoltiske mål.

Departementet har forutsatt at styret for Nasjonalt utviklingssenter skal ha et selvstendig ansvar innenfor de retningslinjer og fullmakter som departementet gir. Departementet vil utarbeide et eget reglement for styret og hovedinstruks for økonomiforvaltningen. De årlige tildelingsbrevene vil være viktige i styringsdialogen mellom departementet og styret. Styret skal ha et samlet ansvar for virksomheten. Styret skal ha ansvaret for resultatoppfølging og skal rapportere til departementet.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag som gjør det mulig å fatte de nødvendige budsjettvedtakene for Nasjonalt utviklingssenter. Departementet tar sikte på at Nasjonalt utviklingssenter etableres fra 1.8.2000.

Departementet er opptatt av å finne en fornuftig balanse mellom utviklingsoppgaver og forvaltningsoppgaver. En tar i denne omgang ikke sikte på å overføre forvaltningsoppgaver til Nasjonalt utviklingssenter ut over det som tilligger NLS og Eksamens-sekretariatet, men vil komme tilbake til Stortinget med nærmere vurdering av forvaltningsoppgavenes karakter, slik at en ikke kommer i skade for å svekke den utviklings- og evalueringsfunksjon som skal være senterets primære oppgave.

Når det gjelder finansieringen av Nasjonalt utviklingssenter vises det til punkt III.

På side 13 i meldingen går det frem at spesialundervisningen og det statlige støttesystemet ble drøftet i St meld nr 23. Mener Regjeringen at den nevnte melding i tilfredsstillende grad drøftet hvordan en på den enkelte skole organiserer undervisningen for de elevene som trenger ekstra ressurser og at Stortinget gjennom den meldingen ble gitt bred informasjon om forholdene ved den norske grunnskole for elever med særskilte behov?

St meld nr 23 (1997-98) drøfter i hovedsak spørsmål omkring omfang, ressurser og organisering av det spesialpedagogiske tilbudet til barn, unge og voksne med særskilte behov, særlig med tanke på det faglige hjelpe- og støtteapparatet (PP-tjenesten lokalt, statlige spesialpedagogiske kompetansesentre mv.). I meldingens vedlegg blir det i tillegg gitt viktig informasjon om praksis i skolen når det gjelder organisering av undervisningen for elever med særskilte opplæringsbehov, med grunnlag bl.a. i de foreløpige resultatene fra forskningsprogrammet ”Spesialpedagogisk kunnskaps- og tiltaksutvikling”.

Departementet mener likevel ikke at denne meldingen i bred forstand drøftet de spesialpedagogiske utfordringene i skolens hverdag. Tilpasset opplæring og differensiering er derfor blant de fire særskilt prioriterte utviklingsoppgavene som løftes fram i St meld nr 28. Disse spørsmålene vil bl.a. være sentrale i:

  • – Evalueringen av Reform 97.

  • – Forsøks- og utviklingsarbeid både i grunnskole og videregående opplæring.

  • – Videre forskning.

  • – Kompetanseutviklingsprogram for tilsatte i PP-tjenesten og for skoleledere.

Departementet vil på bakgrunn av ovennevnte komme tilbake til Stortinget med vurdering av disse spørsmålene, bl.a. i forbindelse med utdanningspolitiske redegjørelser og utviklingsmeldinger og i forbindelse med evaluering av Reform 97.

Det fremgår av meldingen at 5 % av lærerårsverkene i skoleåret 1997-98 ble utført av lærere uten godkjenning. Som kjent har Stortinget vedtatt at disse lærerne gis mulighet for desentralisert utdanning på bakgrunn av sin realkompetanse. Regjeringen redegjør bare i begrenset grad hva en vil gjøre med en så alvorlig situasjon og en ber om en nærmere redegjørelse.

Departementet ser disse tallene som en utfordring og er innstilt på å sette inn tiltak for å redusere antallet årsverk utført av lærere uten godkjenning. Når saken er lite omtalt i meldingen, er det fordi departementet om kort tid i en egen melding vil legge fram en handlingsplan om sentrale spørsmål når det gjelder lærerrekruttering.

Det vises til omtale av rektor-skoleledelse. Mange undersøkelser viser hvor avgjørende skoleledelsen er for læringsklimaet. Regjeringen har bare en meget kort omtale av et samarbeidstiltak med Kommunenes Sentralforbund. Men hva vil Regjeringen selv vektlegge når det gjelder skoleledelse? Her viser en også til Voksenåsen-erklæringen om mer tid til ledelse.

Departementet mener at en positiv utvikling på skolelederområdet forutsetter kontakt og samarbeid mellom stat og kommune. Det ble derfor i 1998 forhandlet frem en intensjonsavtale mellom KS og KUF om LUIS-programmet. Avtalen anbefaler at det opprettes samarbeidsforum på fylkesnivå som vurderer behov og tilrettelegging av skolelederopplæringen. Slike samarbeidsfora er nå etablert i de fleste fylkene.

Målet med LUIS-programmet er å bygge opp et tilbud som tilfredsstiller kommunenes og fylkeskommunenes krav til opplæring og utvikling av skoleledere. 23 universiteter og høgskoler deltar i utviklingsprogrammet som koordineres av Universitetet i Oslo. Arbeidet med det treårige kompetanseutviklingsprogrammet for PPT og skoleledere vil bli samordnet med LUIS-programmet. Som det fremgår i meldingen, vil departementet ta initiativ til en ny runde med Kommunenes Sentralforbund om innhold og opplegg for skolelederopplæring.

Ellers kan nevnes følgende:

  • – Etter forhandlinger med lærerorganisasjonene er minsteressursen til ledelse i grunnskolen fra 1. august 1998 økt med 6 prosentpoeng til hver skole, til en samlet kostnad på 53 mill kr. De sentrale avtalene på dette området angir minste ressursnivå. Kommuner/fylkeskommuner kan fritt øke ressursene ut over minstenivået.

  • – Lønn til skolelederne har vært prioritert ved lokale forhandlinger både i 1997 og 1998. Fra 1. mai 1998 er kommuner/fylkeskommuner også gitt anledning til på visse vilkår å gi rektorer inntil 10 pst mer lønn. Ved mellomoppgjøret i 1999 er dette utvidet til 20 pst og til å gjelde skoleledere generelt.

Meldingen opplyser at det ikke er gjennomført systematisk innhenting av informasjon om hvordan de enkelte kommunene oppfyller kravet til skolefaglig kompetanse i sin administrasjon. Vil departementet sikre at en slik systematisk innhenting vil skje? Vil departementet også i denne forbindelse finne ut hvorfor den kommunale pedagogiske rettledningstjenesten blir bygget ned?

Departementet vil kommende år få kartlagt bedre hvordan lovpålegget om skolefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen over skolenivå blir ivaretatt. Dette spørsmålet, sammen med spørsmål knyttet til organisering og omfang av pedagogisk veiledning i kommunene, vil bli tatt opp gjennom utdanningsdirektørenes tilsynsdialog med kommunene.

Meldingen har bare en kort omtale av skolebygg, og det kan virke som om det gis et inntrykk av at de fysiske forholdene rundt skolene er bra. Medfører dette riktighet?

Når det gjelder elevenes arbeidsmiljø, vises det kort til Barneombudets rapport og at det er etablert en interdepartemental gruppe. Når det gjelder de fysiske forholdene, inneklimaet og arbeidsvilkårene for elevene generelt, er dette viet stor oppmerksomhet i mediene over lang tid. Hva mener Regjeringen?

Barneombudets rapport er ikke lagt ved som vedlegg og heller ikke nevnt i oversikten over dokumentasjon. Er den ikke blitt tatt på alvor av Regjeringen?

Som det framgår av meldingen har departementet merket seg at kommunene har lagt ned mye arbeid for å tilrettelegge skolelokaler den siste tiden. Departementet er fornøyd med at mange kommuner har foretatt en tilfredsstillende opprustning av skolebygg i kommunene i forbindelse med Reform 97. Alle seksåringene har fått plass i godkjente lokaler, og kommuner som tidligere har hatt problemer med manglende vedlikehold og investeringer har bedret på dette.

Det framheves imidlertid også i meldingen at en del bygningsmessige problemstillinger ikke er løst, bl.a. er det alvorlig at en del kommuner fortsatt har mye igjen før kravene i forskrift om miljørettet helsevern er oppfylt. Det vises i den forbindelse til rapporten fra Barneombudet, og hovedinnholdet i rapporten er gjengitt i meldingen.

Departementet vil vise til følgende:

  • – Forskrift om miljørettet helsevern vil bli fulgt opp med tilsyn fra Statens helsetilsyn og fylkeslegene, og gjennomføring av forskriften skal evalueres i 1999.

  • – Departementet har tatt initiativ til å etablere et samarbeid med Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet, for å følge utviklingen på dette feltet.

Det går fram av meldingen at 7 % av elevene som får spesialundervisning etter enkeltvedtak, får denne undervisningen utenfor hjemmeskolen og/eller hjemmekomunen. En ber om nærmere orientering om slik opplæring har skjedd med basis i foreldre og elevs eget ønske, i det en også viser til opplæringslovens paragraf 8.1.

I årsrapportene fra utdanningskontorene har det kommet 187 klager med bakgrunn i nærhetsprinsippet, 31 fikk medhold. Kan departementet gi en orientering om det var fellestrekk ved de som fikk avslag, og hvilke typer spesialundervisning det her var snakk om?

Departementet har ikke informasjon om det foreligger tilfeller der det mangler samtykke til spesialundervisning utenfor hjemmeskolen.

Opplæringsloven trer ikraft 1.8.1999, men likevel slik at den skal gjelde for alle enkeltvedtak og forskrifter om elevenes rettigheter og plikter i skoleåret 1999/2000. De tallene det vises til i meldingen på dette punktet, gjelder vedtak forut for opplæringslovens ikrafttredelse, og vedtakene har således ikke vært regulert av opplæringsloven § 8-1.

I meldingen er det vist til årsrapportene fra utdanningskontorene for 1997. Klagesakene er knyttet til skoleplassering generelt og gjelder også elever som ikke skal ha spesialundervisning.

I en annen undersøkelse samlet departementet inn 43 klagesaker knyttet til nærhetsprinsippet fra utdanningskontorene. Sakene var fra høsten 1997, og var et ledd i departementets oppfølging av den nye bestemmelsen om nærhetsprinsippet som Stortinget vedtok sommeren 1997. Kun én av de innsamlede klagesakene var knyttet til en funksjonshemmets elevs særlige forhold.

I kapitlet 3.2.11 prinsippet om gratis skole oppgir 80 % av kommunene at når det gjelder ekskursjoner og leirskoler tas det egenbetaling, og 9 % opplyser at en tar egenbetaling når det gjelder lærebøker. Det går ikke frem hva som er Regjeringens mening, hva den vil gjøre og hva det vil bety rent økonomisk?

Departementet legger til grunn at gratis grunnskoleopplæring er kommunenes ansvar og må dekkes innenfor kommunenes økonomiske rammer. Undersøkelsen om egenbetaling i skolen ble gjennomført skoleåret 1996-97 og er fulgt opp i F-120-97. Utdannningsdirektørene er bedt om å føre tilsyn med at all obligatorisk opplæring er gratis, jf St prp nr 1 (1997-98).

Regelen om gratisprinsippet i § 2-1 i opplæringsloven er en videreføring av reglene i grunnskoleloven, jf for øvrig Ot prp nr 46 (1997-98) og komiteens innstilling, der flertallet legger vekt på at elevene ikke skal betale for ekskursjoner eller undervisning ved leirskoleopphold, men at en kan ta betaling for skoleturer og andre reelt frivillige tilbud. Det er viktig å følge denne utviklingen nøye og departementet vil følge opp eventuelle brudd på gratisprinsippet gjennom statlig tilsyn etter opplæringsloven § 14-1.

På side 18 vises det til at Stortinget har bevilget 100 millioner kroner i 97 og 98 til innføring av det nye læreplanverket, midlene skulle blant annet gå til elektroniske læremidler. Stortinget hadde forutsatt bevilgninger over tre år. Anser departementet behovet for dekket?

Departementet opplyser at undersøkelser fra SSB viser at utstyrssiden for informasjons- og kommunikasjonsteknologi er blitt bedre. På barnetrinnet er det 22 elever pr PC, på ungdomstrinnet 16 og i den videregående skole 6 elever pr PC. Her vises til Voksenåsen-erklæringen om å trappe opp innsatsen for å nå full PC-dekning. En ber om å få opplyst hva Regjeringen vil gjøre for å nå sine egne mål og innen hvilken tidsfrist da det ikke fremgår av meldingen?

Som en del av budsjettforliket i forbindelse med behandlingen av St prp nr 1 (1998-99) ble ekstraordinært tilskudd til læremidler avviklet ett år tidligere enn opprinnelig planlagt. Denne tilskuddsordningen skulle bidra til at kommunene anskaffet læremidler utover godkjente lærebøker i forbindelse med innføring av nye læreplanverk i grunnskolen. Tilskuddsordningen var mao et supplement til den kompensasjonen kommunene mottar via rammetilskuddet til dekning av merutgifter til lærebøker i forbindelse med de nye læreplanverkene. Disse to årene var det for øvrig ikke tilstrekkelig med søknader til at midlene ble utnyttet fullt ut.

I St meld 24 (1993-94) Om IT i norsk utdanning er det lagt opp til en klar ansvarsdeling mellom statlig nivå og kommunalt og fylkeskommunalt nivå når det gjelder ulike sider ved IKT i utdanningen. Det er for eksempel kommunenes og fylkeskommunenes ansvar å sørge for at skolene har nødvendig IKT-utstyr. I meldingen slås det fast:

  • – I videregående opplæring er utstyrssituasjonen i gjennomsnitt relativt god, selv om det fortsatt er lokale forskjeller.

  • – I grunnskolen er det betydelige forskjeller fra skole til skole og fra kommune til kommune. Utviklingen er imidlertid positiv på den måten at det i mange kommuner er utarbeidet planer for innkjøp av utstyr og etterutdanning av lærere. Meldinger fra utdanningskontorene viser at det skjer en bedring i maskintettheten. Det er imidlertid ikke fastsatt bestemte frister eller måltall for PC-dekningen i grunnskolen.

Regjeringen har tatt initiativ til en ordning for overføring av brukt utstyr fra næringslivet til skolen. Planen er at maskinene skal samles inn, kvalitetskontrolleres og evt oppgraderes og utstyres med standard programvare før de tilbys skolene til en rimelig pris. En operatør vil få ansvar for å drive ordningen etter en anbudsrunde.

Arbeidet med å integrere IKT som et pedagogisk hjelpemiddel i skolen er en viktig utviklingsoppgave. I løpet av 1999 vil departementet utarbeide en revidert handlingsplan for IKT i utdanningen, som skal erstatte den nåværende Handlingsplan for IT i utdanningen 1996-99. Denne planen vil beskrive regjeringens prioriteringer på dette området.

Regjeringen viser til at bare tilskuddene til skolefritidsordningene og til språklige minoriteter blir gitt som øremerkede tilskudd. Vil Regjeringen vurdere flere øremerkede tilskudd innenfor for eksempel skoleledelse, veiledningstjeneste, spesialundervisning, inneklima eller andre områder for å sikre at de sentrale mål som er satt kan bli fulgt opp og for å sikre likeverdige tilbud?

Meldingens henvisning til skolefritidsordninger og språklige minoriteter er bare eksempler på spesielle områder med egne øremerkede tilskudd. Det finnes flere enn disse i dag. Departementet har ikke planer om å innføre nye øremerkede ordninger, slik det bl.a. gis eksempel på i spørsmålet.

Regjeringen konkluderer med at det ikke er grunnlag for å legge frem endringer i finansieringssystemet for kommunesektoren. Regjeringen synes å mene at likeverdigheten mellom skoler og kommuner når det gjelder skoletilbud og undervisningens kvalitet, ikke er truet. I Voksenåsen-erklæringen bebudet Regjeringen gjennomgang av kriteriene som en viktig oppgave. Er det slik at de eksisterende ordningene faktisk har vært og er tilfredsstillende etter Regjeringens oppfatning?

Det foreslås ikke nye tiltak rettet mot finansieringen av kommunesektoren i meldingen. som følge av påviste forskjeller i ressursinnsats til skolen, jf også svar på spørsmål 1.

Departementet vil understreke at en har kontinuerlig oppmerksomhet rettet mot kriteriene i inntektssystemet. Kriteriene i inntektssystemet ble siste gang gjennomgått av Rattsøutvalget, jf NOU 1996: 1. Utvalgets forslag ble fulgt opp i St prp nr 55 (1995-96) Om kommuneøkonomien 1997 m v, jf Innst S nr 286 (1995-96). Rattsøutvalget behandlet finansieringen av kommunesektoren i sin helhet i NOU 1997: 8. Denne ble fulgt opp i St prp nr 60 (1997-98) Om kommuneøkonomien 1999 m v, jf Innst S nr 250 (1997-98).

Kommunal- og regionaldepartementet har bl a nylig sendt en rapport som vurderer nye bosettingskriterier i kostnadsnøkkelen på høring. Departementet vil følge dette arbeidet nøye også med oppmerksomhet på grendeskolenes situasjon. Regjeringen varsler i St prp nr 69 (1998-99) Om kommuneøkonomien 2000 m v at en vurdering av behovet for å foreta endringer i kostnadsnøkkelen som følge av arbeidet med nye bosettingskriterier vil bli lagt fram i kommuneøkonomiproposisjonen for 2001. Regjeringen følger også opp de vedtak som ble fattet ved Stortingets behandling av Rattsøutvalgets utredninger, bl a trappes inntektsutjevningen opp fram til 2001 og selskapsskatten bortfaller som kommunal skatt fra 1999, slik at forskjellene mellom kommunene i skatteinntekt pr innbygger reduseres sammenliknet med det som er grunnlaget for analysen i meldingen.

Regjeringen understreker at for å forklare forskjellene i læringsutbyttet må oppmerksomheten rettes mot det som skjer i møte mellom elev-lærer og mellom elevene i klasserommet. Materialet viser også mer av negative holdninger på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet. Dette er forhold som departementet vil sette i fokus. Men hva vil konkret bli foretatt, og da tenker en ikke på diagnostiske prøver som det er vist til, men nettopp relasjoner og læringsprosesser?

Det er behov for å fornye praksis når det gjelder organisering og arbeidsmåter som kan gi trygghet og trivsel i klasserommet. Handlingsrommet innenfor gjeldende lov- og regelverk må utnyttes aktivt. Der handlingsrommet blir for trangt, kan det åpnes for forsøk i samsvar med den nye forsøkshjemlen i opplæringsloven (jf § 1 – 4) for å bryte gamle grenser og erstatte tradisjonelle mønstre og opplegg.

Departementet ser et spesielt behov for å gå nærmere inn på situasjonen på ungdomstrinnet og vil komme tilbake til Stortinget med en omhandling av dette neste år. Departementet er opptatt av at mange forsøks- og utviklingstiltak bør være rettet inn mot å fornye praksis på ungdomstrinnet. Samarbeid med foreldre, andre etater og organisasjoner skal medvirke for å sikre bredden i tiltakene. I de ungdomsskolehøringene som Barneombudet har gjennomført har ungdomsskoleelever gitt uttrykk for at opplæringen er for ensformig med for lite variasjon i arbeidsmåter. Det må være mer prosjektarbeid og mange ønsker å få være med å bestemme mer og bli tatt mer på alvor av de voksne, f.eks. ved å være med å planlegge undervisningen sammen med lærerne. Elevene skal trekkes aktivt med i det lokale utviklingsarbeidet for å være med å realisere viktige føringer i L97:

  • – Elevene skal være med å planlegge og ta ansvar for egen læring.

  • – Elevene skal få oppgaver som er knyttet til interesser, og som er aktuelle for det alderstrinnet elevene er på.

  • – Det skal være et stort innslag av praktiske aktiviteter og arbeidsmåter.

  • – Elevene skal få bred erfaring med prosjektarbeid.

Departementet viser her til prosjektet "Entreprenørskap på timeplanen". Det er viktig at skolene motiverer barn og ungdom til å bli kjent med og ta i bruk lokale ressurser. Det nevnes også at en målrettet og offensiv satsning på IKT som redskap til å fornye arbeids- og læringsprosessene er spesielt viktig på ungdomstrinnet.

For øvrig vil departementet vise til at det skal settes i gang forsøk med å prøve ut ulike modeller for tildeling av timer til ungdomstrinnet, jf svar på spørsmål 5, for å stimulere til større fleksibilitet i opplæringa. En kan dermed lettere veksle mellom større og mindre enheter, blant annet mellom arbeid individuelt, i grupper, klasser og storklasser.

Det vises også til svar på spørsmål 2, 3 og 4.

På side 32 viser meldingen til undersøkelse av Nordahl og Sørlie som peker på at de lærerne som viser engasjement og interesse også opplever minst problematferd blant elevene. Er dette en oppfatning departementet deler? Hvis ja, hva kan da bli gjort innen klassens egne opplegg, istedenfor å sende elevene til alternative opplegg på bakgrunn av at lærerne ikke makter oppgaven?

Departementet har i meldingen understreket lærerens betydning for et godt læringsmiljø.

Problematferd i skolen er et sammensatt problem, som skolen først og fremst må arbeide målrettet med som ledd i innsatsen for et bedre klasse- og læringsmiljø. Dette er også i tråd med de forskingsresultater som det vises til i spørsmålet. Det vises ellers bl.a. til svaret på spørsmålene 2, 3 og 4.

Departementet peker i meldingen på området negativ atferd i form av bl.a. mobbing og vold som ett prioritert utviklingsområde. Temaet vil bl.a. ha en sentral plass i det treårige kompetanseutviklingsprogrammet for PP-tjenesten og skoleledere. Utvikling av sosial kompetanse hos elevene er en viktig del av dette. Sosial kompetanse er et vidt begrep som inkluderer ferdigheter, holdninger og evne og vilje til å mestre samspill med andre. Dette er en viktig forutsetning for læring og trivsel i skolen.

Regjeringen setter i 1999 i gang et bredt forsøksprogram i 10 kommuner for å bidra til offensiv satsing på oppvekstmiljøet. Ansvarliggjøring av foreldre blir vektlagt. Det vises konkret til program som "Steg for steg" og "Skolemeglings-programmet". Det siste er et samarbeid mellom Justisdepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Alle landets grunnskoler vil fra i år få tilbud om kompetanse i skolemegling, og vil deretter kunne ta i bruk megling som metode for konfliktløsing. Videregående opplæring knyttes til prosjektet høsten 1999.

Det vises til svar under spørsmål 5.

Når det gjelder forskjellene imellom skoler som bruker inkluderende og ekskluderende tiltak ved tilpasset opplæring, ber en om departementets syn. En ber også om departementets syn på de ulike tiltak som tar sikte på å single ut elevenes problemer og svakheter, enten det gjelder skrive- og lesevansker, emosjonelle vansker m.v. og hvordan dette står i forhold til en metode som mer skal vektlegge selve læringsprosessen, altså en mer positiv tilnærming. Vil Regjeringen gå kritisk gjennom de utviklingstiltakene som skal settes i gang, med sikte på å sikre at de gjenspeiler det samme, nemlig vektleggingen av hvordan barn og unge positivt lærer, enn hva som negativt ”feiler” dem?

Departementet ga i St meld nr 23 (1997-98) uttrykk for at tilpasset opplæring, så langt det er mulig, bør gis gjennom differensiert opplæring, fleksibel organisering og bruk av pedagogiske styrkingsressurser. Spesialundervisning etter enkeltvedtak bør ikke bli en løsning en baserer seg på for en stor del av elevene, men først og fremst en løsning for de få med store lærevansker. Differensiering og tilpassing av opplæringa skal være et sentralt utviklingsområde i det videre arbeid med en nasjonal strategi for skolevurdering og kvalitetsutvikling.

Departementet er opptatt av at utviklingstiltakene på dette området skal ha som mål å utvikle praksis i skolen. Best mulig læring hos elevene, i vid forstand, forutsetter tilrettelegging av opplæringen som bygger på innsikt i og kunnskap om hvordan barn og unge positivt lærer. Derfor må tilretteleggingen for opplæringen i forhold til den enkelte elevs behov bygge på elevens sterke sider og mestringsmuligheter. Det forutsetter et kritisk og kreativt blikk på skolens organisering av opplæringen med sikte på fornyelse og forbedring.

Tilrettelegging av opplæring for barn og unge med særskilte behov er et samlet ansvar for skolen. Det handler ikke bare om å tilpasse opplegget for det faglige arbeidet, men om å bygge et inkluderende og trygt lærings- og oppvekstmiljø i vid betydning. Bruken av IKT i denne sammenheng må videreutvikles. Det er planlagt tiltak både i form av utviklingsprosjekt og kompetansehevingstiltak med sikte på å bidra til realisering av den inkluderende skole:

  • – Det er i svaret til flere av spørsmålene vist til det 3-årige kompetanseutviklingsprogrammet som har som mål å oppkvalifisere skoleledere og tilsatte i PP-tjenesten for stadig mer krevende differensieringsoppgaver.

  • – Det vil bli iverksatt en rekke utviklingsprosjekter i grunnskolen der tilpassing av opplæringen vil stå sentralt.

  • – Det vil bli iverksatt et prosjekt i videregående opplæring for å realisere mål om tilrettelegging, differensiering og yrkesretting av allmennfag i opplæringen.

Med utgangspunkt i § 2-3 i loven vil en legge opp til større mangfold og fleksibilitet. Det nevnes at dette muligens kan bli hindret av forskriftene. En ber om nærmere klargjøring, da Stortinget som kjent bare legger til rette lovsiden, og forutsetter at forskriftene gjenspeiler loven.

Departementet er opptatt av å tilpasse forskriftene om læreplanverket til de rammer som Stortinget har vedtatt i den nye opplæringsloven § 2-3. Disse forskriftene vil bl.a. løse noe på bindingene ved å gi frihet til å flytte lærestoffet innenfor hovedtrinnene i grunnskolen. Departementet vil bl.a. aktivt innhente tilbakemelding på hvordan praksis i hverdagen påvirkes av at hele læreplanen for grunnskolen er gitt status som forskrift, jf side 36 i meldingen, og eventuelt foreta en oppmykning på dette feltet.

For øvrig vises her til generell omtale under punkt I .

Det fremgår at utdanningskontorene nå skal få et mer aktivt og målrettet tilsynsansvar. Vil ikke dette føre til noen økonomiske uttellinger, slik departementet ser det?

Tilsynsrollen til utdanningskontorene skal prioriteres innenfor eksisterende økonomiske rammer. Samordning og forenkling mht rapporteringsrutiner er ment å skulle frigi ressurser til mer aktivt og målrettet tilsyn, jf kap 6.3 i meldingen. Det vises for øvrig til meldingens utredning av økonomiske konsekvenser på side 60.

Departementet legger opp til at skole, lærebedrift, kommune, fylkeskommune og stat i fellesskap skal legge en nasjonal plan for vurdering og kvalitetsutvikling. Det vil dreie seg om virkemidler som kompetansetiltak, kollegabasert rettleiing, kjennetegn på kvalitet, hjelpemidler, opplegg for bedre elev og foreldredeltaking, brukerundersøkelser, klasseromsforskning, forsøk, bruk av eksamen m.m. Hvem skal ha det overordnete ansvaret for tilrettelegging, og siden meldingen ikke går inn for noen økte ressurser - hvilke tiltak skal nedprioriteres innenfor de eksisterende rammene?

På side 45 og 46 hevder Regjeringen at arbeidet med en nasjonal strategi for vurdering og kvalitetsutvikling kan bygge på de opplegg som allerede er utviklet i dag. Det trengs imidlertid nye samordningsgrep ved at det utarbeides målrettet arbeid i den enkelte læresituasjon. Hvordan er dette tenkt gjort og av hvem, skal det settes av tid til et slikt arbeid, og i tilfelle hva er det beregnet å koste?

Departementet legger til grunn at det i spørsmål 36 ved en inkurie er skrevet læresituasjon og ikke læreinstitusjon, jf side 45 og 46 i meldingen.

Departementet vil vise til omtalen av den nasjonale strategien for vurdering og kvalitetsutvikling på side 44-45 i meldingen:

«I tidlegare dokument om systematisk vurdering i grunnskole og vidaregåande opplæring har omgrepet "nasjonalt vurderingssystem" vore brukt. Departementet bruker i denne meldinga i staden nemninga "ein samla nasjonal strategi for vurdering og kvalitetsutvikling". Det handlar ikkje om å byggje opp eit felles nasjonalt system for vurdering og kvalitetsutvikling som skal nyttas på alle nivå, men om å vidareutvikle og sjå i samanheng forskjellige former for tiltak på området – i regi av den enkelte skole og lærebedrift, den enkelte kommune og fylkeskommune som lokalt driftsanvarleg eller staten – som nasjonalt ansvarleg for all offentleg opplæring.»

Departementet ønsker en helhetlig satsing på tiltak for kvalitetsutvikling i skole og lærebedrift. Skole og lærebedrift, kommune og fylkeskommune og stat i fellesskap kan, med en hensiktsmessig arbeidsdeling, heve kvaliteten på opplæringen. Tiltakene som er nevnt er knyttet til ulike nivåer i opplæringen og utgjør elementer i en helhetlig strategi for kvalitetsutvikling. Det overordnede ansvaret må ligge i departementet.

Departementet mener at statens fremste oppgave og overordnede ansvar her er å være pådriver og tilrettelegger for det lokale fornyings- og utviklingsarbeidet. Kjernen i dette er at lokalt nivå ikke skal pålegges en fast metodikk, men gis et tilbud gjennom statlige tiltak som ved bruk kan bidra til å fremme det vurderings- og utviklingsarbeidet som er påkrevet. F.eks. satses det på elektronisk basert støttemateriell og informasjonsflyt. En nasjonal elektronisk ressursbank vil gi helt nye muligheter for å tilby hjelpemidler, spre informasjon og drive erfaringsutveksling. Ikke minst viktig er mulighetene til å velge ut og sette sammen informasjon og hjelpemidler etter lokale behov og prioriteringer.

På skolenivå er skole- og bedriftsbasert vurdering forskriftsfestet. Den nye opplæringslovens § 14-1 gir hjemmel for å forskriftsfeste evaluering av opplæringsvirksomhet som er omfattet av loven. I de nye forskriftene er det foreslått å videreføre gjeldende ordning. Det vil bli slått fast at det er kommunenes og fylkeskommunenes ansvar å påse at skolene driver skole- og bedriftsbasert vurdering. Dette er en sentral oppgave for skoleledelsen.

Det arbeidet som er gjort og som gjøres på lokalt plan, skal danne utgangspunktet for fortsatt kvalitetsutviklingsarbeid. Departementet ønsker å stimulere til forsøk med alternative organiseringsformer i skolen, både innenfor eksisterende rammer og handlingsrom og med grunnlag i egen forsøkshjemmel, jf § 1-4 i den nye opplæringsloven.

Gjennomføringen av den nasjonale strategien for vurdering og kvalitetsutvikling innebærer ikke en nedprioritering av eksisterende tiltak, men omprioriteringer og en bedre samordnet bruk av ressurser inn mot arbeids- og læringsprosessene i opplæringen og en delvis fornying av virkemiddelbruken.

Departementet understreker viktigheten av å ta i bruk læringsarenaene utenfor skolen, i naturen, i arbeidslivet, i lokalsamfunnet. Departementet vil også på s. 38 ha en offensiv satsing på informasjonsteknologi som virkemiddel for å fornye læringsprosessene. Hva skal nedprioriteres, hvis en ikke angir finansiering?

Når departementet understreker bruk av læringsarenaer utenfor skolen, i naturen, i arbeidslivet og i lokalsamfunnet, innebærer dette en understreking av hvor viktig det er å bruke de ressurser som er til rådighet i lokalsamfunnet, samtidig som skolen utvikles til et ressurssenter i nærmiljøet. Særlig er dette aktuelt i forbindelse med prosjektarbeid og ulike former for entreprenørskap. L97 legger klare føringer for en elevaktig skole både i de obligatoriske fagene og i arbeid på tvers av fagene i form av tema og prosjektarbeid. Både i praktisk prosjektarbeid som tilvalgsfag og i "elevenes valg" legges det opp til aktiv bruk av lokalsamfunnet som læringsarena. Dette skal ikke medføre ekstra utgifter for skolene.

I forbindelse med satsing på IKT som et middel for å fornye læringsprosessene, handler dette i stor grad om å bruke utviklingsprosjekter og kompetansehevingstiltak for å sette skolene og det pedagogiske personalet i stand til å utnytte eksisterende ressurser effektivt. Pedagogisk bruk av IKT i fagene er en vesentlig del av mange av etterutdanningstilbudene både innenfor Reform 94 og Reform 97. Innenfor Handlingsplanen for IT i utdanningen 1996-99 disponerer alle utdanningskontorene midler til utviklingsprosjekter og kompetansehevingstiltak i grunnskole og videregående opplæring. I tillegg har departementet etablert et forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanningen som koordinerer forskningsrelaterte utviklingsprosjekter med sikte på å øke kompetansen på dette området.

Det settes i 1999 i gang et utviklingsprosjekt som dekker både grunnskole og videregående opplæring og tar utgangspunkt i IKT. Målet er å få deltakende skoler til å ta i bruk de pedagogiske og organisatoriske muligheter bruk av IKT i opplæringen åpner for, og utvikle og spre kunnskap om dette. Prosjektet skal forankres i kommuner og fylkeskommuner. Forsknings- og kompetansenettverket for IT i utdanningen skal ha ansvar for faglig veiledning i prosjektet.

Bruk av læringsarenaer utenfor skolen er sterkt anbefalt i læreplanverket for grunnskolen og forutsettes å kunne gjennomføres innenfor de årlige budsjettrammer. Den statlige prioriteringen på IKT-feltet vil måtte tas opp i forbindelse med de årlige budsjetter. Det vises for øvrig til svar på spørsmål 10, 24 og 33.

Departementet vil ta initiativ til forpliktende samarbeid om et program for forsøks- og utviklingsarbeid. Hvordan skal det organiseres, hva vil det koste og hvordan skal det finansieres?

Mangfold i utfordringer må møtes med fleksibilitet i planlegging, organisering og tilrettelegging av opplæringen. Departementet ønsker å stimulere en slik utvikling gjennom det forsøks- og utviklingsarbeidet som settes i gang innenfor grunnskole og videregående opplæring de kommende år.

  • – I grunnskolen vil det bli tatt initiativ til et eget handlingsprogram for forsøks- og utviklingsarbeid igangsatt fra år 2000. Innhold, innretning og organisering av handlingsprogrammet vil bli drøftet nærmere med samarbeidspartene: Kommunenes Sentralforbund, lærerorganisasjonene og Foreldreutvalget for grunnskolen. Programmet skal være åpent og det skal gis stort rom for lokal utforming og gjennomføring. Det vil være ønskelig med prosjekt rettet inn mot de innsatsområdene som meldingen løfter frem. Det tas sikte på at programmet skal organiseres med Statens utdanningskontorer som sentrale samarbeidspartnere, og at det skal søke å aktivisere kommuner og skoler i kreativ innsats for å fornye og forbedre opplæringen innenfor de aktuelle områder. Det vil bli lagt vekt på at forsøks- og utviklingsarbeidet fokuserer på det som foregår i skole og klasserom.

  • – I videregående opplæring settes prosjektet "Differensiering og tilrettelegging i videregående opplæring" i gang i 1999. Prosjektet er spesielt rettet inn mot differensiering og yrkesretting av allmennfagene og skolebasert vurdering som utviklingsredskap. Prosjektets organisering drøftes for tiden med fylkeskommunene, lærer- og elevorganisasjonene, Skolelederforbundet og Kommunenes Sentralforbund. Prosjektet skal forankres i fylkeskommunene og målet er å få med alle fylkeskommuner og samtlige videregående skoler.

  • – I tillegg vil det som ledd i oppfølging av Kompetansereformen bli iverksatt et program for utvikling av fleksible, tilpassede opplæringstilbud for voksne og omstilling av videregående skoler til ressurssentre for lokalt arbeidsliv.

Programmene for forsøks- og utviklingsarbeid i grunnskolen og videregående opplæring vil bli finansiert over henholdsvis kap 0228, kap 0238 og kap 0249 (IKT). Det vises for øvrig til omtale under punkt II.

Det vises til svar under spørsmål 33.

Det vises til svar under spørsmål 8.

Forrige kapittel