1.1 Innledning

Inneværende reindriftsavtale har en bevilgning på 75,0 mill. kroner over statsbudsjettets kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen.

Regjeringen legger i proposisjonen fram reindriftsavtalen for 1999/2000 og dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt, med forslag om endrede bevilgninger over statsbudsjettet for 1999.

Den inngåtte avtalen har en ordinær ramme på 80,0 mill. kroner. I tillegg avsettes en disposisjonsbevilgning på 4,5 mill. kroner til dekning av kostnader ved-rørende radioaktivitet.

I tillegg til selve avtalen er det avtalt oppfølging på 3 punkter:

• 1. rammer for gjennomføring av reintallstilpasning i tiltaksdistrikter i Finnmark,

• 2. om innføring av en tidligpensjonsordning i reindriften og

• 3. finansiering av tiltak mot radioaktivitet i reinkjøtt.

1.2 Grunnlaget for reindriftsforhandlingene 1999

De mål og retningslinjer som ligger til grunn for reindriftspolitikken er trukket opp av Regjeringen i St.meld. nr. 28 (1991-92), - En bærekraftig reindrift, og av Stortinget i Innst. S. nr. 167 (1991-92). I innstillingen konkretiseres "En bærekraftig reindrift" gjennom følgende tre punkt (mål):

• 1. Økologisk bærekraft.

• 2. Økonomisk bærekraft.

• 3. Kulturell bærekraft.

Disse tre målene står i en innbyrdes sammenheng: Økologisk bærekraft gir grunnlag for økonomisk bærekraft, og sammen gir økologisk og økonomisk bærekraft mulighet for å utvikle kulturell bærekraft.

Økologisk bærekraft forutsetter at det legges avgjørende vekt på å forvalte beitegrunnlag. Økonomisk bærekraft forutsetter at det stilles krav om produktivitet, inntjeningsevne, kostnadseffektivitet, inntektsnivå og inntektsfordeling. Kulturell bærekraft innebærer at man må sikre en stabil sysselsetting og inntekt i næringen.

Reindrift er en liten næring i nasjonal målestokk, men både i samisk og lokal sammenheng har den stor betydning - økonomisk, sysselsettingsmessig og kulturelt. Reindriften er derfor en viktig del av det materielle grunnlag for samisk kultur.

Reindriftsavtalen er - ved siden av reindriftsloven - det viktigste operative redskap for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken. Her bestemmer en bruken av de økonomiske virkemidler, bl.a. ut fra reindriftslovens intensjon og bestemmelser.

Det legges i årets reindriftsavtale opp til at sanksjonshjemlene i reindriftsloven og stimuleringstiltakene over reindriftsavtalen skal kunne brukes sammen for å nå fram til større måloppnåelse i reindriftspolitikken.

1.3 Nærmere om utviklingen i næringen

I 1997 ble det slaktet 59 500 dyr. Dette er en nedgang på 8 800 dyr (12,9 pst.) fra 1996. Vest-Finnmark og Karasjok har den sterkeste nedgangen i slakteuttaket.

Det totale slaktekvantum var i 1997 på 1 599 tonn, som er en nedgang på 230 tonn (12,6 pst.) i forhold til året før.

Nedgangen i antall slaktedyr og samlet slaktekvantum sammen med endringen i utbetalingspris, ga en nedgang i de totale inntekter fra kjøtt og biprodukter fra 81,6 mill. kroner i 1996 til 69,0 mill. kroner i 1997.

Erstatningene for tap av rein økte fra 14,7 mill. kroner i 1996 til 18,4 mill. kroner i 1997. Årsaken til denne betydelige økningen er økte erstatningsutbetalinger for tap på grunn av rovdyr.

Det totale økonomiske resultatet for næringen samlet sett må fortsatt karakteriseres som svakt. Det er fortsatt store skjevheter i inntektsfordelingen internt i næringen. Som tidligere er lønnsomheten best i de sydligste reindriftsområdene.

Situasjonen krever at omleggingene som er iverksatt i næringen fortsetter gjennom de økonomiske virkemidlene. Dette er helt nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling i reindriftsnæringen.

I likhet med de fire foregående årene er det også det siste året blitt importert en god del reinkjøtt og levende rein for slakting. Hovedhensikten med importen har vært å dekke etterspørselen i det norske markedet og unngå de negative konsekvenser som ville følge av at reinkjøttet var borte fra markedet i en lengre periode av året.

1.4 Nærmere om reindriftsavtalen

Den reindriftsavtalen som nå er framforhandlet vil tre i kraft 1. juli 1999 og gjelde til 30. juni 2000. De bevilgningsendringer som avtalen medfører foreslås innarbeidet med halvt utslag i statsbudsjettet for 1999.

Målprisen på reinkjøtt ble økt med 0,50 kroner pr. kg fra 54,00 til 54,50 kroner pr. kg for slaktesesongen 1998/99. Avtalepartene skal innen 20. august 1999 fastsette målpris for reinkjøtt for slaktesesongen 1999/2000.

Markedssituasjonen for reinkjøtt har også det siste året vært meget lett, og de markedsfremmende tiltak bør utformes og dimensjoneres ut fra dette.

Fra Reindriftens Utviklingsfond er partene videre enige om å avsette 5,0 mill. kroner til forskning og veiledning i 1999. Det foreslås avsatt 5,0 mill. kroner over Reindriftens Utviklingsfond til ressursforvaltning.

Partene er enige om å innføre en tidligpensjonsordning for reindriften fra 1. januar 2000. Utgifter i forbindelse med gjennomføringen av en tidligpensjonsordning for reindriften i avtaleåret 1999/2000 forutsettes dekket over RUF. For å støtte opp under kombinasjonsnæringer hvor reindrift inngår som en komponent avsettes det også i år 2,0 mill. kroner over RUF til dette formålet.

Tilskuddet til organisasjonsarbeid foreslås opprettholdt med 4,0 mill. kroner for kommende avtaleperiode. Bevilgningen til sykepengeordningen foreslås videreført uendret med 0,6 mill. kroner i avtaleperioden 1999/2000.

Avsetningen til distriktstilskudd videreføres med 9,5 mill. kroner. Avsetningen til produksjonstilskudd settes til 17,6 mill. kroner, og satsen for tilskuddet økes med 5 000 kroner fra 45 000 kroner til 50 000 kroner pr. driftsenhet. Til kalveslaktetilskudd i Finnmark avsettes 4,5 mill. kroner for kommende avtaleperiode. Det avsettes 5,0 mill. kroner til flatt driftstilskudd for kommende avtaleperiode. Bevilgningen frakttilskudd videreføres med 1,7 mill. kroner for kommende avtaleperiode.

1.5 Virkemiddelsystemet for reintallstilpasningen i Finnmark

Ensidig bruk av reindriftsavtalens virkemidler, - uten bruk av reindriftslovens regulerings- og sanksjonshjemler, ledet til at de som har vært helt avhengig av tilskuddene over reindriftsavtalen bygger reinflokken ned, mens andre holder stillingen eller bygger opp.

Det er et spesielt trekk ved reindriften at antall personer med tilknytning til næringen har økt etter krigen, mens utviklingen har gått i motsatt retning i andre primærnæringer.

Behovet for en styrt og regulert tilgang til reindriften må vektlegges parallelt og med samme styrke som ønsket om å legge til rett for avgang fra næringen. Ved inngåelse av årets reindriftsavtale (1999-2000) kom partene til enighet om en ny strategi for reduksjon av reintallet i de distrikter i Finnmark der misforholdet mellom reintall og beiteressurser er størst. I enkelte distrikter skal det stilles krav om slakting ut fra andelen simler som ikke oppnår et nærmere fastsatt vektkrav i løpet av sommeren 1999. Avtalepartene forutsetter da at Reindriftsstyret fastsetter dette med hjemmel i reindriftslovens § 2. I tiltaksdistrikter hvor det ikke oppnås enighet om en gjennomføringsplan, eller hvor denne ikke følges opp, vil driftsenhetene bli pålagt utslakting med hjemmel i reindriftsloven.

Under årets avtaleforhandlinger ble det også besluttet å innføre en tidligpensjonsordning. Denne skal bidra til å gjøre det mulig for reindriftsutøverne å gå ut av næringen før de har rett til alderspensjon etter Folketrygden, og stimulere til tidligere generasjonsoverganger, og ved dette til bedre tilpasning mellom sysselsetting og inntektsgrunnlag.

Disse nye tiltakene er en videreføring av prosessene med å gjøre reindriftsavtalens direkte overføringer tyngre og mer styrende ved at de kobles sammen med juridiske virkemidler.

1.6 Radioaktivitet

Statens dekning av kostnader som følge av radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulykken har som prinsipielt utgangspunkt det vedtak som Regjeringen fattet om økonomisk skadesløshet 31. juli 1986. Den endelige dekningen av disse kostnadene har vært gjort etterskuddsvis, men det har de siste årene vært gitt en disposisjonsbevilgning for å gi en foreløpig dekning av kostnadene ved gjennomføringen av tiltakene, inntil den endelige finansieringen kan avklares.

Prognosen for slaktesesongen 1998/1999 viser et behov på om lag 4,3 mill. kroner til dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet.

Departementet vil, i tråd med tidligere praksis, foreslå at det avsettes en disposisjonsbevilgning på 4,5 mill. kroner for å finansiere iverksetting av en tiltakspakke for slaktesesongen 1999/2000.

1.7 Endringer i statsbudsjettet for 1999

Endringene i avtalen innebærer et økt behov for midler på statsbudsjettet for 1999 med 2,5 mill. kroner. Avtalen innebærer en økning av post 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, og post 51 Tilskudd til Reindriftens Utviklingsfond. Det fremmes forslag til vedtak om endringer i statsbudsjettet for 1999 i samsvar med dette. I tillegg foreslås en disposisjonsbevilgning på 4,5 mill. kroner til dekning av tiltak mot radioaktivitet. Fordelingen av reindriftsavtalens ramme, utenom engangsbevilgningen, på de ulike poster for 2000 vil bli innarbeidet ved den ordinære framlegging av statsbudsjettet for 2000 (St.prp. nr. 1 (1999-2000)).