6. Habilitering av barn og unge
Habilitering er eit målretta arbeid for å byggje opp og støtte fysiske, psykologiske og sosiale funksjonar hos barn og unge med funksjonshemmingar som er medfødde, eller som dei er blitt påførde seinare i livet. Habilitering skal medverke til ein mest mogeleg sjølvstendig livssituasjon for den enkelte gjennom tilrettelegging og opptrening av den enkelte sin dugleik til å meistre aktivitetar i dagleglivet.
Kvar femte kommune har utarbeidd eigne planar for habilitering, eller planar der habilitering inngår. Fire av ti kommunar vurderer situasjonen som lite tilfredsstillande. Etter departementet si vurdering kan det lokale habiliteringsarbeidet betrast vesentleg, særleg i små kommunar.
Sosial- og helsedepartementet vil
– presisere det ansvaret kommunane har for habilitering av barn og unge, gjennom ei ny forskrift som vil omfatte både habilitering og rehabilitering,
– prioritere barn i samband med søknader om hjelpemiddel,
– be Rikstrygdeverket intensivere opplæringa og kompetansetiltaka om barnehjelpemiddel i kommunane og ved hjelpemiddelsentralane,
– betre vilkåra for habilitering gjennom sterkare fokus på sorgarbeid og førebygging av psykiske problem hos barn og unge med funksjonshemmingar og deira pårørande.
Når det gjeld habilitering i spesialisthelsetenesta, vil departementet
– vidareføre det nasjonale kompetanseutviklingsprogrammet innanfor autisme på permanent basis,
– vurdere å etablere nasjonale kompetansesenterfunksjonar for habilitering ved Rikshospitalet/Berg Gård,
– vurdere å støtte oppretting av akademiske stillingar på habiliteringsfeltet ved universitetssjukehusa.
Departementet føreset at den fylkeskommunale habiliteringstenesta for barn og unge også orienterer seg mot kreftramma barn og unge, og om nødvendig etablerer samarbeid med onkologiske miljø og utviklar den nødvendige kompetansen. Gjennom arbeidet med Nasjonal kreftplan vil departementet styrkje dei regionale og fylkeskommunale tenestene og ta stilling til korleis oppfølgingsarbeidet av barn og unge som har hatt kreft, skal leggjast opp.
Sosial- og helsedepartementet vil i samarbeid med Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet oppnemne ei arbeidsgruppe for å utarbeide forslag til klarare ansvarsfordeling og betre ressursutnytting, samordning og samarbeid mellom tenestene for barn, unge og vaksne med samansette lærevanskar og funksjonshemmingar.
Komiteen har merket seg at habiliteringsfeltet har lav prestisje innenfor legeprofesjonen og blant andre helsearbeidere, og komiteen mener at dette er den største grunnen til rekrutteringsproblemene på området. Komiteen ser det som viktig å heve statusen for slik virksomhet, bl.a. gjennom utdanningstilbudene. Komiteen mener også at det må vurderes andre rekrutteringstiltak for å sikre at habiliteringstilbudene kan holde en nødvendig standard, og at brukerne får de tilbud og tjenester de har krav på.
Komiteen oppfatter PP-tjenesten i kommunene som meget viktig i habiliteringsarbeidet, men komiteen har registrert at i flere kommuner og interkommunale PP-tjenester har mangelen på økonomiske ressurser medført at tjenesten er svekket. Komiteen ber om at denne viktige delen av habiliteringstjenesten blir undersøkt, og at det om nødvendig blir iverksatt tiltak som sikrer at brukerne får den hjelp de har krav på, uavhengig av bosted.
Komiteen støtter at det blir utarbeidet forslag til klarere ansvarsfordeling og bedre ressursutnytting, samordning og samarbeid mellom tjenestene for barn, unge og voksne med sammensatte lærevansker og funksjonshemninger.
Komiteen er enig i at kronisk sykdom og funksjonshemning hos barn kan gi store belastninger for familien, og at det må legges vekt på å frita foreldrene fra skyldfølelse og gi støtte til mobilisering av egne ressurser hos barnet.
Komiteen mener derfor at tilbudet til familier med funksjonshemmede barn bør samordnes og styrkes, og komiteen ber om at det blir vurdert en prøveordning med regionale kurssenter hvor bl.a. tjenesteytere kan delta sammen med bruker og familie.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til Stortingets vedtak i forbindelse med behandling av Handlingsplan for funksjonshemma 1998-2001 (St.meld. nr. 8 (1998-99)) hvor det heter:
«Stortinget ber Regjeringen igangsette tiltak for å skaffe kvalifisert personell som kan sikre en videreutvikling av Petø-metodikk, (konduktiv opplæring) , som et tilbud i habiliteringstjenesten, herunder fremlegge forslag til finansieringsmåte av tiltakene.»
Flertallet viser til det omfattende arbeid som er lagt ned også i Norge for å utvikle Petø-metodikk, og flertallet forutsetter at en videreutvikling må bygge på de erfaringer som allerede foreligger.
Flertallet har fått opplysninger som kan tyde på at det skal igangsettes nye utredninger på områder som allerede er godt belyst.
Flertallet vil presisere at Stortingets vedtak peker mot konkrete tiltak og ikke en ny runde med utredninger.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til brev fra Sosialministeren av 10.mai 1999 når det gjelder det videre arbeidet med Petø-metodikken og samarbeidet med Regionsykehuset i Tromsø. Disse medlemmer mener Stortingets intensjoner i denne saken er ivaretatt i og med at det er igangsatt arbeid med å se på hvor tilbudet skal organiseres, og mulighetene for å skaffe kvalifisert personell.