1. Sammendrag
- 1.1 Innledning
- 1.2 Mottak
- 1.3 Bosetting/integreringstilskudd
- 1.4 Transport av flyktninger til Norge
- 1.5 Administrative ressurser
- 1.6 Undervisning
- 1.7 Arbeidsmarkedstiltak
- 1.8 Helse
- 1.9 Andre flyktningrelaterte utgifter
- 1.10 Forholdet mellom utgifter til mottak av flyktninger i Norge og utgifter til nødhjelp og flyktningbistand utenfor Norge
I proposisjonen vises det til at det 2. april i år ble besluttet at Norge etter anmodning fra og i samarbeid med FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) kan ta imot inntil 6 000 flyktninger fra Kosovo. Dette kommer i tillegg til den ordinære kvoten for overføringsflyktninger, som for inneværende treårsperiode er satt til 4 250 personer. Mottak av flyktninger på en slik ekstraordinær kvote vil innebære merutgifter for staten på en rekke områder. I proposisjonen er det gjort nærmere rede for dette.
UNHCR ønsker at Norge skal opprettholde høy beredskap og ha kapasitet til på kort varsel å kunne ta imot flyktninger fra Kosovo innenfor den kvoten vi har avsatt.
UNHCR arbeider for at tilbakevending til Kosovo skal bli den varige løsningen på flyktningsituasjonen. NATO og det internasjonale samfunn har som mål å etablere en sikkerhetsordning for Kosovo som fører til at flyktningene kan vende tilbake dit i trygghet.
I proposisjonen gis det en kort redegjørelse for de prinsipper som legges til grunn for uttak av flyktninger.
Det organiserte mottaket av flyktninger fra Kosovo, kommer i tillegg til en relativt stor tilstrømning av asylsøkere fra andre land og uttak av flyktninger på den ordinære kvoten. Det innebærer merutgifter for staten på flere områder.
Regjeringen går inn for å videreføre politikken med å legge til rette for at flyktningene skal kunne delta aktivt og få brukt sine ressurser i samfunns- og arbeidsliv. Samtidig skal det satses på å legge til rette for en vellykket tilbakevending til hjemlandet den dagen det blir mulig. Det er i den forbindelse nyttig å kunne bygge videre på erfaringene fra politikken i forhold til flyktninger fra Bosnia-Hercegovina.
Regjeringen legger til grunn at hovedtyngden av de 6 000 kosovoalbanske flyktningene ankommer Norge innen 1. juli 1999 og at de får en gjennomsnittlig ventetid for bosetting på 6-7 måneder beregnet fra ankomst. Beregninger basert på disse hovedforutsetningene gir et økt bevilgningsbehov til drift av statlige mottak for asylsøkere og flyktninger på 310 mill. kroner i 1999.
For å kunne utnytte det store engasjementet og velviljen som har kommet til uttrykk i forbindelse med mottaket av flyktninger fra Kosovo, foreslår Regjeringen at det bevilges 15 mill. kroner til kjøp av tjenester fra frivillige organisasjoner og andre, med sikte på å gi et best mulig tilbud til flyktningene i mottak.
På denne bakgrunn foreslår Regjeringen å øke bevilgningen på kap. 520 Utlendingsdirektoratet post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak med 325 mill. kroner i budsjettet for 1999.
Tilstrømmingen av asylsøkere i siste halvår i 1998 og de første månedene i 1999 har vært større enn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet for inneværende år. Regjeringen vil komme tilbake til endringene i bevilgningsbehovet til drift av statlige mottak som følge av den generelle økningen i tilstrømningen av asylsøkere i den ordinære behandling av omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet i 1999.
Regjeringen ser det som ønskelig at flyktningene som kommer fra Kosovo blir bosatt i kommunene så raskt som mulig etter at den nødvendige registrering, helsesjekk m.v. er foretatt. Det er samtidig viktig å sikre en raskest mulig bosetting av de om lag 1 800 flyktningene som allerede oppholder seg i mottak og som har fått innvilget oppholdstillatelse, og av de om lag 2 000 kosovoalbanske asylsøkerne som har kommet til Norge før mars 1999, slik at det frigjøres plasser i mottakene. Kommunene er derfor anmodet om å stille flere bosettingsplasser til rådighet.
I den forbindelse ser Regjeringen et behov for å styrke kommunenes boligpolitiske virkemidler.
Regjeringen legger til grunn at boligtilskuddsordningen er et godt egnet virkemiddel for å hjelpe kommunene med å bosette flyktninger. Siden store deler av årets tilskuddsramme allerede er fordelt, foreslår Regjeringen å øke bevilgningen på kap. 581 Bolig og bomiljøtiltak post 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger med 75 mill. kroner. Dette vil være med på å finansiere 500-750 boliger, og dermed gi boligløsninger for 1 000-1 500 flyktninger avhengig av familiestørrelse og tilskuddsutmåling.
Regjeringen legger til grunn at det i 1999 vil bli bosatt 6 000 personer fra mottak som er flyktninger som følge av situasjonen i Kosovo. I tillegg antas det at det i tilknytning til flyktningene fra Kosovo vil ankomme 1 000 familiegjenforente som vil utløse integreringstilskudd i 1999.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere post 60 Integreringstilskudd med 525 mill. kroner.
I forbindelse med uttak, transitt og transport for de 6 000 flyktningene og 1 000 familiegjenforente som skal til Norge, vil det være behov for å øke bevilgningen under kap. 192 Fred, forsoning og demokrati post 71 Tilskudd til det tidligere Jugoslavia og ODA-godkjente OSSE-land med 48 mill. kroner.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på kap. 520 Utlendingsdirektoratet post 01 Driftsutgifter med 20 mill. kroner.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 440 Politi- og lensmannsetaten med 18,95 mill. kroner, fordelt med 14,7 mill. kroner under post 01 Driftsutgifter og 4,25 mill. kroner under post 21 Spesielle driftsutgifter. Merutgiftene er knyttet til ledsagelse, registrering, diverse utstyr, lokalleie, transportutgifter, vakthold, livvakttjeneste, tolkeutgifter m.v.
Regjeringen foreslår at bevilgningen på kap. 400 Justisdepartementet post 01 Driftsutgifter økes med 0,8 mill. kroner til overtid og ekstrahjelp for å kompensere for merarbeidet og dermed bidra til at saksbehandlingstiden for andre asyl- og utlendingssaker ikke økes ytterligere.
Regjeringen foreslår at bevilgningen på kap. 500 Kommunal- og regionaldepartementet post 01 Driftsutgifter økes med 1 mill. kroner.
Det vil både være nødvendig å styrke bemanningen i forhold til departementets oppgaver som følge av det generelle samordningsansvaret som departementet har for norsk flyktningpolitikk og det særskilte ansvar for uttak, mottak og bosetting av flyktninger i kommunene.
I forbindelse med mottak av flyktninger fra Kosovo foreslår Regjeringen at bevilgningene på kap. 221 Tilskudd til grunnskolen post 65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen økes med 20 mill. kroner. Bevilgningen er knyttet til kommunenes utgifter til opplæring av barn i asylmottak for skoleåret 1998-99. Tilleggsbevilgningen omfatter også tilskudd til opplæring av barn som er omfattet av integreringstilskuddsordningen.
Regjeringen foreslår en økning av kap. 250 Statens ressurs- og voksenopplæringssenter og opplæring for fremmedspråklige voksne post 62 Grunnskoleopplæring for innvandrere med 12,8 mill. kroner. Formålet med tilskuddsordningen er at innvandrere i alderen 16-20 år skal få et tilbud om grunnskoleopplæring slik at de kan få eksamen på grunnskolens nivå og rett til videregående opplæring.
Regjeringen foreslår å øke kap. 250 Statens ressurs- og voksenopplæringssenter og opplæring for fremmedspråklige voksne post 60 Norskopplæring for innvandrere med 45 mill. kroner. Norskopplæringen skal starte så raskt som mulig etter at flyktningene er ankommet landet.
For å avklare behovet for kvalifisering og for at flyktningene raskt skal kunne komme inn på det norske arbeidsmarkedet vil det være behov for at arbeidsmarkedsetaten foretar klarlegging av flyktningenes tidligere utdanning og arbeidserfaring. Det vil også være behov for formidlingsbistand.
Regjeringen ønsker å legge til rette for at det gjennomføres en kombinasjonsløsning av norskopplæring og arbeidsmarkedstiltak umiddelbart etter bosetting i kommunene.
På denne bakgrunn foreslår Regjeringen å øke bevilgningen på arbeidsmarkedsetaten med 6,8 mill. kroner på kap. 1590 Arbeidsmarkedsetaten post 01 Driftsutgifter og 54 mill. kroner på kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak post 71 Opplæring, drift.
For å møte behovet for somatiske sykehustjenester og ivaretakelse av smitteforhold foreslår Regjeringen en tilleggsbevilgning på i alt 26,3 mill. kroner gitt over kap. 730 Fylkeskommunenes helsetjeneste post 67 Andre tilskudd. Det legges til grunn at bevilgningen også kan benyttes til smitteverntiltak i kommunene for å avlaste annenlinjetjenesten. I beregningen er det forutsatt at 10 pst. av flyktningene trenger sykehusbehandling. Dersom denne forutsetningen ikke holder må bevilgningsbehovet vurderes på nytt.
Det er grunn til å anta at flyktningene fra Kosovo også vil ha et stort behov for psykososiale tjenester. Hovedtyngden av behandlingstilbudet forutsettes gitt av den ordinære fylkeskommunale psykiatriske helsetjenesten. For å kunne gi et tilfredsstillende psykososialt tilbud foreslår Regjeringen en tilleggsbevilgning på 39 mill. kroner på kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern post 61 Tilskudd til psykososialt arbeid for flyktninger.
For øvrig viser Regjeringen til St.prp. nr. 56 (1998-99) Humanitær bistand i forbindelse med krisen i Kosovo der Regjeringen foreslo å bevilge totalt 225 mill. korner for å avhjelpe den akutte humanitære situasjonen i Albania, Makedonia og internt i Den Føderale Republikken. Det vises også til stortingsproposisjon fra Forsvarsdepartementet vedrørende tilleggsbevilgninger til humanitær bistand i forbindelse med krisen i Kosovo.
Dersom utgiftene til mottak av flyktninger fra Kosovo skulle bli lavere som følge av at det kommer færre flyktninger til Norge enn forslagene her bygger på eller som følge av at det viser seg mulig å redusere utgiftsnivået per flyktning, vil Regjeringen foreslå at mindrebehovet innenlands omdisponeres til økt innsats for flyktninger i nærområdet.