Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Vedlegg 3: Pressemelding nr. 64/98 fra Justisdepartementet, datert 17. desember 1998.

Fida Hussain, også kjent her i landet som Gholam, får med sin familie bli i Norge. Regjeringen gir et betinget amnesti, som også omfatter andre utlendinger som er berørt av de såkalte Quetta- og Laos-prosjektene. Det vil si pakistanske borgere som hevder å være fra Afghanistan (Quetta-området) og thailandske borgere som hevder å være fra Laos. - Jeg presiserer at amnestiet er en engangsforeteelse og besluttet under sterk tvil, sier justisminister Aud-Inger Aure.

De utlendingene som bor i Norge og omfattes av Quetta- og Laos-prosjektene, kan dermed bli innvilget opphold etter nærmere bestemte retningslinjer. Begrunnelsen er den lange faktiske botiden og tilknytningen de aller fleste har i Norge, uten at tillatelsen er trukket tilbake eller at hjemsendelse er iverksatt. Det er også lagt stor vekt på hensynet til barna.

Amnestiet gjelder ikke personer som er hjemsendt, har reist frivillig eller kan utvises på grunn av andre straffbare handlinger enn brudd på utlendingsloven. Ved eventuelle straffbare forhold i fremtiden vil de vanlige reglene for utvisning også gjelde for denne gruppen.

- Det er en forutsetning at norske myndigheter kjenner nasjonaliteten og identiteten til de utlendinger som bor i Norge. Det er på det rene at alle de personer som er knyttet til Quetta- og Laos-prosjektene, skaffet seg opphold i Norge ved hjelp av falsk nasjonalitet, identitet og forklaring. Arbeidet med å avdekke deres rette nasjonalitet og identitet har derfor vært riktig og nødvendig, sier justisminister Aure.

- Når jeg likevel har tatt beslutningen om amnesti, skyldes det at disse sakene er spesielle. Jeg har lagt særlig vekt på den lange botiden og tilknytningen de aller fleste har i Norge. Noen av familiene har bodd opp til 12 år her i landet uten at endelig vedtak er fattet eller at negative vedtak har latt seg gjennomføre. Disse tilbakekalles- og utvisningssakene ble i stor grad først påbegynt for fire år siden.

Jeg har også lagt vekt på at gruppene omfatter mange barn. Det er dessuten et begrenset antall saker og personer det dreier seg om - i alt rundt 250 personer - og nå må det være riktig å få avsluttet disse sakene.

Vi regner imidlertid med at disse personene nå medvirker til å avklare sin rette identitet. Andre enkeltsaker vil bli konkret og individuelt vurdert som før, sier statsråden.